Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
Multi-Layer Latency Aware Workload Assignment of E-Transport IoT Applications in Mobile Sensors Cloudlet Cloud Networks
Get PDFThese days, with the emerging developments in wireless communication technologies, such as 6G and 5G and the Internet of Things (IoT) sensors, the usage of E-Transport applications has been increasing progressively. These applications are E-Bus, E-Taxi, self-autonomous car, E-Train and E-Ambulance, and latency-sensitive workloads executed in the distributed cloud network. Nonetheless, many delays present in cloudlet-based cloud networks, such as communication delay, round-trip delay and migration during the workload in the cloudlet-based cloud network. However, the distributed execution of workloads at different computing nodes during the assignment is a challenging task. This paper proposes a novel Multi-layer Latency (e.g., communication delay, round-trip delay and migration delay) Aware Workload Assignment Strategy (MLAWAS) to allocate the workload of E-Transport applications into optimal computing nodes. MLAWAS consists of different components, such as the Q-Learning aware assignment and the Iterative method, which distribute workload in a dynamic environment where runtime changes of overloading and overheating remain controlled. The migration of workload and VM migration are also part of MLAWAS. The goal is to minimize the average response time of applications. Simulation results demonstrate that MLAWAS earns the minimum average response time as compared with the two other existing strategies.Multi-Layer Latency Aware Workload Assignment of E-Transport IoT Applications in Mobile Sensors Cloudlet Cloud NetworkspublishedVersio
A Comparison of Multiple Selections Using Multiple Checkbox Selections and List Boxes
Get PDFacceptedVersio
Alder er bare et tall... Eller? Betydningen av alder i rekrutteringsprosesser
Get PDFJeg har i flere år vært interessert i ansettelsesprosesser og feilansettelser, etter en jeg kjenner fikk beskjed at hun fikk nei til en jobb fordi hun var «for gammel» i en alder av 30 ble jeg veldig nysgjerrig på betydningen av alder i en ansettelsesprosess. Når jeg undersøkte litt fant jeg mange ulike syn på hva som regnes som «gammelt» på arbeidsmarkedet, men mye pekte på at man begynner å regnes som en eldre arbeidssøker allerede etter man har fylt 40 år. Med denne oppgaven ønsker jeg å finne ut betydningen alder har for rekrutteringsansvarlige i en ansettelsesprosess, og undersøke holdningene til alder og betydningen av sosial persepsjon i prosessen. Dette førte meg til problemstillingen som jeg ville besvare med en kvalitativ undersøkelse:
Hvilken betydning har alder over 45 for rekrutteringsansvarlige i en ansettelsesprosess?
For å besvare problemstillingen har jeg utført seks dybdeintervjuer med to ulike bedrifter, to ulike rekrutteringsfirmaer og to som har vært/er arbeidssøkere over 45 år. Jeg har sett på hvordan rekrutteringsprosessen og jobbsøkerprosessen til de ulike informantene for å forstå hvor i prosessen alder eventuelt har en betydning. Videre har jeg undersøkt informantene sine syn og holdninger ovenfor alder og hva som påvirker deres holdninger (sosial persepsjon) for å finne ut hvilken betydning alder har i rekrutteringsprosessen.
Undersøkelsen har avdekket at det er ulike elementer man bør se på for å forstå hvilken betydning alder har i rekrutteringsprosesser. Undersøkelsen har også avdekket at diskriminering foregår i stor grad i et skjult farvann, at holdning og handling ikke alltid samsvarer og at stereotypiske tanker kan forekomme selv om man har positive holdninger til alder. En kompetansebasert tilnærming til rekruttering avdekkes som å spille en stor rolle for hvilken betydning alder har i prosessen.
Den fremste svakheten med dette prosjektet er at jeg ikke har noen erfaring med å utføre kvalitative undersøkelser, dette kan ha påvirket prosessen min, intervjuene mine og resultatene mine. Styrken med denne oppgaven er at formålet er å belyse et samfunnsviktig og aktuelt problem som i økende grad blir aktuelt fremover, spesielt siden det er et tema som er lite forsket på
Machine Learning for Identifying Group Trajectory Outliers
Get PDFPrior works on the trajectory outlier detection problem solely consider individual outliers. However, in real-world scenarios, trajectory outliers can often appear in groups, e.g., a group of bikes that deviates to the usual trajectory due to the maintenance of streets in the context of intelligent transportation. The current paper considers the Group Trajectory Outlier (GTO) problem and proposes three algorithms. The first and the second algorithms are extensions of the well-known DBSCAN and kNN algorithms, while the third one models the GTO problem as a feature selection problem. Furthermore, two different enhancements for the proposed algorithms are proposed. The first one is based on ensemble learning and computational intelligence, which allows for merging algorithms’ outputs to possibly improve the final result. The second is a general high-performance computing framework that deals with big trajectory databases, which we used for a GPU-based implementation. Experimental results on different real trajectory databases show the scalability of the proposed approaches.submittedVersio
Unlocking the potential for achievement of the UN Sustainable Development Goal 2 – “Zero Hunger” - in Africa: Targets, strategies, synergies and challenges
Get PDFBackground: The UN Sustainable Development Goal (SDG) 2 (‘Zero Hunger’) aims to end all forms of hunger and malnutrition by 2030. Thus, a range of different strategies are needed to facilitate the achievement of SDG 2 to overcome challenges and enable synergies between various SDG targets.
Objective: The aim of this review is to highlight Africa’s progress toward SDG 2, including targets, strategies, synergies and challenges.
Methods: We scrutinized published research articles in peer-reviewed journals, UN reports and in-country Africa reports (between 2015 and 2020) that were relevant to the current topic.
Results: Several hunger indicators are showing slow progress or even deterioration in Africa. The prevalence of undernourishment in the general population was 19.1% in 2019 and is expected to increase to 25.7% by 2030. Improvements in child stunting in several regions in Africa are slow, especially in sub-Saharan Africa where about 34% of under-fives were stunted in 2012 and 31% in 2019. In Eastern Africa, stunting prevalence decreased from 38% in 2012 to 34% in 2019. Major drivers of hunger are poor governance and state fragility, war and conflicts, increasing inequality, weak economic development, climate change, biodegradation – and now lately the Covid 19 pandemic – factors that all increase food insecurity.
Conclusion: Africa is off track to reach SDG – ‘Zero Hunger’ – by 2030. Current efforts and progress are insufficient. Africa must champion the SDG agenda on a national, regional and global level to facilitate synergies to unlock the potential for reaching ‘Zero Hunger’ throughout the continent.publishedVersio
Exploring Feedback and Gamification in a Data Modeling Learning Tool
Get PDFData modeling is an essential part of IT studies. Learning how to design and structure a database is important when storing data in a relational database and is common practice in the IT industry. Most students need much practice and tutoring to master the skill of data modeling and database design. When a student is in a learning process, feedback is important. As class sizes grow and teaching is no longer campus based only, providing feedback to each individual student may be difficult. Our study proposes a tool to use when introducing database modeling to students. We have developed a web-based tool named LearnER to teach basic data modeling skills, in a collaborative project between the University of South-Eastern Norway (USN) and Kristiania University College (KUC). The tool has been used in six different courses over a period of four academic years. In LearnER, the student solves modeling assignments with different levels of difficulty. When they are done, or they need help, they receive automated feedback including visual cues. To increase the motivation for solving many assignments, LearnER also includes gamifying elements. Each assignment has a maximum score. When students ask for help, points are deducted from the score. When students manage to solve many assignments with little help, they may end up at a leaderboard. This paper tries to summarize how the students use and experience LearnER. We look to see if the students find the exercises interesting, useful and of reasonable difficulty. Further, we investigate if the automated feedback is valuable, and if the gamifying elements contribute to their learning. As we have made additions and refinements to LearnER over several years, we also compare student responses on surveys and interviews during these years. In addition, we analyze usage data extracted from the application to learn more about student activity. The results are promising. We find that student activity increases in newer versions of LearnER. Most students report that the received feedback helps them to correct mistakes when solving modeling assignments. The gamifying elements are also well received. Based on LearnER usage data, we find and describe typical errors the students do and what types of assignments they prefer to solve.publishedVersio
Bruk av nettverk i kvinners karriereutvikling mot professor- og dosentstillinger i akademia
Get PDFI akademia har det vært tradisjon for å assosiere karriere og avansement med personlig talent og særlige kompetanser, og noe som gjerne har blitt forstått som den enkeltes ansvar. Karriereutvikling i Norge blir imidlertid, i stadig større grad, definert som et ansvar for universitetet som organisasjon, og noe som alle bør delta i. Siden kvinner utgjør 31 % (DBH, 2019) av professorer og dosenter, er organiserte kvinnenettverk et av de tiltak som blir brukt for å bidra til karriereutvikling. I denne artikkelen viser vi hva kvinnelige førsteamanuensiser og førstelektorer som deltok i et slikt nettverk selv la vekt på som betydningsfulle sider ved nettverksdeltakelsen, og hvordan det bidro til deres karriereutvikling. Vi analyserer refleksjonslogger som kvinnene skrev mens de deltok i et karrierenettverk. Resultatene viser at deltakelsen rommet både sosial og faglig støtte, noe som bidro til et stort engasjement og bevissthet om egne strategiske valg. Det går imidlertid også fram at støtte fra kvinnenes ledere ble opplevd som en viktig premiss i karriereutvikling. Ut fra ulike teoretiske perspektiver diskuterer vi hvordan meningsskaping blant kvinner i karrierenettverk har betydning for den enkelte, men vi tydeliggjør også spenninger mellom det individuelle ansvaret og organisasjonens ansvar for karriereutvikling.publishedVersio
Eureka: Identifying what it means to practice student-centered teaching in a hypermodern age
Get PDFContemporary professional reports and research suggest that in corporate communication and related programs, we are not creating environments for modern students to thrive nor are we meeting the industry’s expectations in a ‘hypermodern’ world. Using personal ethnography, this article to analyzes industry-articulated limitations in the knowledge and skill sets of new communication practitioners, reviews contemporary literature identifying the learning needs of today’s students, and proposes a set of best practices based on the literature and the author’s own journey as a higher education practitioner of 20 years. Best practices identified incorporate elements of entertainment, engagement, and an ‘open-world’ approach that places the student experience at the core of each class and overall course design.publishedVersio
Betraktning og vurdering som læringsmetode
Get PDFFormålet med denne undersøkelsen er å se på hvilke elementer som må ligge til grunn for at betraktning og vurdering skal fungere som læringsmetode. Jeg ser tilbake på egne erfaringer og tanker fra praksisperioden, og drøfter disse opp mot teori om temaet. I oppgaven fokuserer jeg på tre undertemaer jeg opplevde vesentlige for at betraktning og vurdering skal fungere som læringsmetode. Elevenes forutsetninger for å observere, lærerens betydning, og rammene rund betraktningen.
I praksisperioden opplevde jeg at det skulle mer til for å gjennomføre en betraktning – og vurderingsoppgave enn det jeg hadde sett for meg. Dette satt i gang en prosess hvor jeg måtte gå dypere inn i temaet for å finne ut av hva som egentlig må til for at en slik læringsmetode skal fungere. Problemstillingen er derfor «Hvilke elementer må ligge til grunn for at betraktning og vurdering av medelever skal fungere som læringsmetode?».
For å innhente informasjon til denne oppgaven har jeg benytter ulike undersøkelsesmetoder. Jeg benytter deltakende observasjon samtidig som jeg selv underviste situasjonen jeg observerte. Etter timen skrev jeg logg for å huske hva som hadde skjedd og hva jeg hadde observert. Jeg fikk også tildelt en veileder som fulgte meg gjennom hele praksisperioden. Veileder oppfordret meg til å tenke selvstendig over mine egne valg, i tillegg til å bidra med konstruktiv kritikk, ros og tanker om hvordan undervisningen kunne gjøres på best måte. Jeg gjennomførte også et litteratursøk for å finne relevant teori knyttet til temaet.
Oppgaven avsluttes med en oppsummering av det jeg anser som de viktigste elementene for at en betrakting- og vurderingsoppgave skal fungere. Her fremhever jeg viktigheten av modenhet hos elevene, lærerens evne til å skape trygghet rundt oppgaven, samt evne til å opprettholde gode relasjoner med eleven. I tillegg framhever jeg hvordan rammefaktorer som musikk og inndeling av par kan påvirke elevenes opplevelse av læringsituasjonen
Forbruk av energidrikk blant studenter
Get PDFBakgrunn: Bryggeri- og drikkevareforeningens egne tall viser en dobling i omsetningen av energidrikk (heretter omtalt som ED) de siste fem årene. 55.5 millioner liter ED ble solgt i 2020 og reklame for produktene lover deg blant annet en kvikkere kropp, økt konsentrasjon og bedre prestasjon på trening. Samtidig rapporterer om innleggelser av unge med koffeinoverdoser og forbrukerombudet har uttrykt bekymring over høyt forbruk av energidrikk blant ungdom. Målet med denne bacheloroppgaven var å undersøke bruken av ED blant studenter, årsaken til bruken og hvilke effekter/bivirkninger det var vanlig å oppleve.
Problemstilling: Hvor utbredt er bruken av ED blant studenter i høyere utdanning i Norge og er det forskjeller i bruksmønster mellom kjønn og studieretning? Hvorfor bruker studenter ED, og hvilken opplevd effekt gir bruken? Hvilke bivirkninger gir forbruket av ED?
Metode: For å belyse problemstillingene i oppgaven ble det benyttet en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse med en spørreundersøkelse i SurveyMonkey. Utvalget var et bekvemmelighetsutvalg bestående av studenter i høyere utdanning ved ulike studieretninger ved Høyskolen Kristiania, samt studenter i forfatternes nære relasjoner. Undersøkelsen varte i perioden 26.1.21 til 26.2.21. 179 respondenter svarte på undersøkelsen, hvorav 30 ble fjernet på grunn av ufullstendig rapportering eller dobbel respons på kontrollspørsmål. Det endelige utvalget besto av 38 menn og 111 kvinner i aldersgruppen 20 til 30+.
Resultater: Både menn og kvinner velger oftest ED uten sukker enn med sukker eller begge typer. Nesten halvparten av kvinnene drikker ikke ED. Studenter ved helsefag velger i større grad bare ED uten sukker. Menn drikker oftere 6 eller flere enheter ED i uken enn hva kvinner gjør. Kvinner drikker i større grad mindre enn 1 enhet i uken. Størst andel av studentene på helsefag drikker mindre enn 1 enhet i uken og kreative fag 1-2 enheter i uken. Flest menn startet å drikke ED i 11-15 års alderen og flest kvinner startet i 11-19 års alderen. Flertall av studentene ved helsefag startet å drikke ED i 11-15 års alderen og kreative fag var debutalder fordelt likt mellom 11-15 og 16-19 års alderen. Størst andel av mennene oppga koffein, smak og kos som begrunnelse for inntak av ED. Flertall av kvinnene oppga koffein som begrunnelse. Både for helsefag og kreative ga koffein som begrunnelse for inntak. Menn og kvinner oppga mer energi og våkenhet som de mest opplevde effektene av ED konsum. Skjelving var den bivirkningen begge kjønn i størst grad opplevde. Det var ingen forskjell i opplevde effekter og bivirkninger fra ED mellom studieretningene og kjønn.
Konklusjon: ED-konsum er utbredt blant studenter i høyere utdanning, 66% av utvalget drikker ED. Man ser markant forskjell i bruksmønsteret mellom kjønn; det er vanligere blant menn å drikke 6 enheter eller mer i uken. Studenter innen helsefag foretrekker sukkerfrie ED-varianter, mens studenter i kreative fag foretrekker sukkerholdig ED. Studentene bruker ED for koffein-effekten og for smakens skyld. Opplevde effekter blant studentene fra ED er bedret prestasjon, større oppmerksomhet og mer energi. Et forbruk av ED kan gi bivirkningene skjelving, hjertebank, dårligere søvn, uroligheter og hodepine. Disse kjønns- og studieforskjellene er usikre grunnet utvalgets sammensetning, og bør undersøkes videre med ny forskning.
Konklusjon: ED-konsum er utbredt blant studenter i høyere utdanning, 66% av utvalget drikker ED. Man ser markant forskjell i bruksmønsteret mellom kjønn; det er vanligere blant menn å drikke 6 enheter eller mer i uken. Studenter innen helsefag foretrekker sukkerfrie ED-varianter, mens studenter i kreative fag foretrekker sukkerholdig ED. Studentene bruker ED for koffein-effekten og for smakens skyld. Opplevde effekter blant studentene fra ED er bedret prestasjon, større oppmerksomhet og mer energi. Et forbruk av ED kan gi bivirkningene skjelving, hjertebank, dårligere søvn, uroligheter og hodepine. Disse kjønns- og studieforskjellene er usikre grunnet utvalgets sammensetning, og bør undersøkes videre med ny forskning