Kristiania Open Archive
Not a member yet
2056 research outputs found
Sort by
Drømmen om det ektefølte musikkteateret
Get PDFBarnekulturens lek kan ses på som en improvisert musikkteaterforestilling som inkluderer formidling gjennom spontan musikalitet. Den spontane musikaliteten i barnekulturen er usensurert og kommer fra et medfødt behov for å uttrykke seg musikalsk. Dagens musikkteater rommer en stor mengde musikalske stilarter, men jeg opplever at musikkteaterfeltet fortsatt føyer seg etter samfunnets klanglige idealer. Kan dette være et hinder for fri musikalsk utfoldelse og ektefølt musikkteater? Denne oppgaven tar for seg hvordan vi kan la oss inspirere av barnekulturens spontane musikalitet til å utvikle musikkteatersjangeren til å romme et rikere vokalt uttrykk som springer ut fra et genuint behov for å uttrykke seg musikalsk
Increasing the effectiveness of ecological food signaling: Comparing sustainability tags with eco-labels
Get PDFsubmittedVersio
Treningsfrekvens og muskelstyrke
Get PDFBakgrunn
Styrketrening er en treningsform som har økt kraftig i popularitet de siste årene. Det er sånn at flere legger ned utallige timer på treningssenteret med den hensikt å få økt muskelvekst og muskelstyrke. Adaptasjoner ved styrketrening blir maksimert ved å manipulere ulike variabler. Det har blitt dokumentert at lavere frekvens har like god effekt som høyere frekvens, mens andre studier viser at det å trene hver muskelgruppe to til tre ganger i uken er bedre enn en.
Problemstilling
Vil man kunne oppnå lik muskelstyrke av å trene en muskelgruppe én gang i uken versus flere ganger i uken ved volum lik styrketrening?
Metode
Vår oppgave er en litteraturstudie, hvor vi har samlet inn relevant forskning for å kunne besvare problemstillingen. For å finne aktuelle artikler til studien ble det gjennomført søk i databasen Pubmed. Det ble anvendt fem artikler fra litteratursøket.
Resultater
Det var ingen store forskjeller mellom høy- og lavfrekvent trening, og det kan se ut til at volum er en viktigere variabel enn treningsfrekvens for maksimal styrke. Resultatene viser at man vil kunne se at overkroppsmuskulatur responderer bedre på hyppigere treningsfrekvens da de restitueres raskere enn underkroppsmuskulatur. Grunnet begrensende kilder er det høy usikkerhet rundt sluttresultatet.
Konklusjon
Resultatene viser at både lavfrekvent og høyfrekvent styrketrening er gode treningsstrategier for å øke muskelstyrke. Det kan se ut til at det å trene overkroppsmuskulatur mer enn én gang i uken er nyttig for å maksimere muskelstyrke
Lederutvikling hos mellomledere: En kvalitativ studie om overordnede sin betydning for mellomlederes utvikling
Get PDFI vår bacheloroppgave forsøker vi å gi økt forståelse for overordnedes betydning for mellomlederes lederutvikling. Det mangler imidlertid forskning på feltet, og stadig flere stiller spørsmål ved virkningen av lederutvikling. Denne bacheloroppgaven har derfor til hensikt å se på hvordan mellomlederes egen leder kan bidra.
Bacheloroppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilken betydning har nærmeste overordnede for utvikling av mellomledere? Studien består av data som er samlet inn fra perioden 13. oktober 2020 til 29. mai 2021.
Bacheloroppgaven har basert seg på teori om ledelse, lederstiler og ledelsesutviklingstiltak som kan bidra til å forstå, og utvikle intrapersonlig og interpersonlig kompetanse hos mellomledere. Det er på bakgrunn av problemstilling og formålet med oppgaven, valgt å benytte en kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming. Det er gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer med sju mellomledere i forskjellige bedrifter. I analysen av dataen satt vi igjen med en rekke uttalelser og utsagn som var med på å belyse vår problemstilling.
Resultatene indikerer at nærmeste overordnedes har betydning for hvilke muligheter mellomledere har til å utvikle seg. Et annet interessant funn var at mellomlederens kollegaer og nettverk var helt nødvendige faktor for mellomlederens utvikling. I tråd med våre funn konkluderer denne bacheloroppgaven med at nærmeste overordnede har betydning for mellomlederens lederutvikling gjennom sin lederstil, ved å følge opp, gi tilbakemeldinger og tilrettelegge for lederutviklingstiltak, som coach og mentorprogram, kurs og nettverksbygging
Etnisk mangfold som konkurransefortrinn?
Get PDFFormålet med studien er å belyse tematikken rundt etnisk mangfold i norsk arbeidsliv ettersom mangfold er og vil være en stor del av arbeidsmarkedet. Det finnes mye litteratur og forskning som viser effektene av mangfoldige arbeidsgrupper, men lite som viser til hvilken praksis som fremmer effektene. Vi ønsker derfor å tilføre empiri til litteraturen. Målet med studien er å få innsikt i hva selskaper gjør for å oppnå best mulig utbytte av etnisk mangfold. For å kartlegge dette har vi utarbeidet følgende problemstilling;
Hvilke praksiser benytter selskaper for å generere positive effekter av etnisk mangfold?
Når det forskes på mangfold sees det ofte fra et optimistisk eller pessimistisk perspektiv. I denne studien benyttes begge perspektivene som teoretisk grunnlag. Videre er det utformet en egendefinert mangfoldstrakt som fungerer som et teoretisk rammeverk for studien. Mangfoldstrakten danner også en overordnet struktur for studien.
Den metodiske tilnærmingen for studien er kvalitativ metode hvor kvalitative intervjuer ble benyttet som datainnsamlingsmetode. Etter å ha bearbeidet datamaterialet ble materialet kodet basert på en kategoribasert analysestrategi. Videre ble funnene analysert og drøftet opp mot relevant teori og litteratur.
Resultatene fra denne studien viser at mangfoldsarbeid kan sees som en dynamisk prosess med flere ulike elementer som gjensidig påvirker hverandre. Mangfoldsarbeid krever et solid fundament forankret i en positiv overordnet innstilling til etnisk mangfold i tillegg til praksiser som er med på å styrke fundamentet ytterligere. Praksisene handler om å styrke organisasjonskulturen som inkluderer aktiviteter knyttet til inkludering, kommunikasjon og relasjoner som er nært knyttet og påvirker hverandre. Summen av et solid fundament og styrkende praksis sees å generere positive effekter av etnisk mangfold
An exploration of post-adoption evaluation and factors influencing IoT technology adoption in agriculture: Case study results from Norwegian agriculturists
Get PDFInternet of things-based technologies have revolutionized and redesigned almost every industry, including agriculture. As the surge in global population and the increasing demand for food and water becomes more crucial in terms of both quantity and quality, IoT is providing revolutionary opportunities in the industry. Despite the great opportunities IoT can deliver, studies and researchers have found generally low adoption levels among agriculturists. In addition, IoT is still a new paradigm that has not been fully explored in the agriculture industry, compelling a need to investigate the current standings and capabilities of the new age IoT technologies.
This study aims to explore factors influencing IoT adoption, how such technologies have affected agriculturists and to reveal challenges and areas of concern that needs to be addressed in order to enhance IoT adoption. The research questions have been investigated in a multiple case study, where data is collected through individual semi-structured interviews with Norwegian agriculturists who have adopted IoT technologies. Even though some of the findings were aligned with other studies investigating IoT adoption in agriculture, several important and noteworthy differences were discovered. The findings indicates that the adoption of agricultural IoT technologies is much more complex than many previous studies have assumed, where various factors and determinants have the potential to influence the adoption, such as the degree of technical support, governmental policies and if the children of the agriculturists intend to take over the farming operations in the future.
It has also been revealed that the adoption of IoT technologies has resulted in several positive outcomes, such as improved decision-making, improved efficiency and increased control, but it is also evident that the agriculturists are not fully aware of all the consequences of adopting IoT technologies. Lastly, the findings indicate that there is a lack of support, as well as knowledge, among various stakeholders in the industry, something which has the potential to hamper the uptake of IoT technologies in the agriculture industry.
Keywords: Internet of things (IoT), Agriculture, Precision farming, Smart agriculture, Technology adoption, Post-adoption evaluatio
Selvledelse på hjemmekontor
No full textI bacheloroppgaven vår ønsker vi å se hvordan arbeidstakere har håndtert overgangen til hjemmekontor. Etter Covid-19 pandemien inntraff Norge i mars 2020, oppsto det store forandringer og de strengeste nasjonale tiltakene ble iverksatt siden andre verdenskrig (Regjeringen 2020). Regjeringen besluttet at kontorvirksomhet skulle avvikles og det ble innført oppfordringer om hjemmekontor. For mange førte dette til en endret hverdag.
Hvordan har endringen påvirket arbeidstakerne? Arbeidsplassen overflyttes til hjemmet, og hverdagen foregår kontinuerlig i samme rom. Arbeidstakeren kan få mer ansvar for eget arbeid, og tilgangen på ressurser begrenses i ulik grad. Som et resultat av den nasjonale nedstengingen ble det sosiale også mer utfordrende og anbefalingene var å begrense nærkontakter til det helt nødvendige. Hvordan har det påvirket arbeidstakere å ha begrenset sosial kontakt med kolleger? Med utgangspunkt i vår interesse for tematikken rundt selvledelse på hjemmekontor ønsker vi å finne ut av følgende:
“På hvilken måte har medarbeidere ledet seg selv på hjemmekontor?”
For å belyse og finne ut mer om dette, har vi gjennomført følgende prosess:
Figur 1.0 - Illustrasjon av struktur og inndeling av kapitler for oppgaven
Først var det nødvendig å se hvilke teorier som egnet seg for tematikken og som best kan belyse vår problemstilling. Med utgangspunkt i hovedtemaene i oppgaven har vi studert følgende teorier og metoder: Selvbestemmelsesteori, selvledelses strategier og metoder for oppnåelse av selvledelse. I prosessen for å besvare problemstillingen valgte vi kvalitativ metode for undersøkelsen og utforming av oppgaven, videre benyttet vi et fenomenologisk design. For informasjonsinnhenting ble det gjennomført fem intervjuer, her benyttet vi en semistrukturert intervjuguide gjennom intervjuene. Datainnsamlingen utgjorde informasjonsgrunnlaget til analyseprosessen og videre ble funnene drøftet opp mot teori.
Under arbeid med analysedelen avdekket vi flere funn som kunne knyttes opp mot problemstillingen og av betydning for videre drøfting. Funnene viste en sammenheng mellom resultater, effektivitet og målsetting som viktige faktorer for oppnåelse av selvledelse. Flertallet av informantene hadde svar som i større grad samsvarte, noe som ikke var antatt før oppstart av undersøkelsen
Sirkulær økonomi: En kvalitativ studie om bedrifters grad av sirkularitet
No full textSirkulær økonomi er motsetningen til dagens lineære økonomi og kan defineres som den mest bærekraftige forretningsmodellen. Utfordringene ved implementering av sirkularitet for bedrifter er brudd med dagens trygge rammer for suksess, ved risikoer som høye omstillingskostnader. Flere bedrifter strever med å definere hva sirkularitet innebærer og utfordringene knyttet til implementering i hele verdikjeden (Stahel 2020, 16).
Denne oppgaven forsøker å utforske i hvilken grad såkalte sirkulære norske bedrifter faktisk er sirkulære. Utgangspunktet for problemstillingen er vår antakelse om at norske sirkulære bedrifter ikke er så sirkulære som de fremstår. Oppgaven ser nærmere på hvilke kjennetegn og aktiviteter som kreves og bør imøtekommes av bedrifter for å kunne kalle seg sirkulær. Ut fra eksisterende forskning har denne studien utviklet et scoreboard for å rangere graden av sirkularitet hos bedrifter.
Problemstillingen blir besvart med utgangspunkt i Stoknes’ teori om sirkulær implementering, Bianchinis forskningsartikkel om implementeringsbarrierer og Prieto-Sandovals sirkularitetskrav. Disse teoriene er lagt til grunn for store deler av utformingen av intervjuguiden. Metoden gruppen benyttet er kvalitativ, og det strategiske utvalget besto av ni individuelle intervjuer, med daglige ledere og bærekraftsjefer i fem ulike bransjer av norske sirkulære bedrifter. Gjennom oppgaven kartlegges flere krav som ifølge teori må oppfylles for at en bedrift skal kunne kalles sirkulær. Vi analyserte dataene gjennom koding og scoreboardet.
Resultatene viser at de største utfordringene for norske sirkulære bedrifter er måling av miljøavtrykk og bruk av lokale leverandører. Gjenbruk, gjenoppretting, redesign og utleie er aktiviteter flertallet av bedriftene utfører og er dermed med på å styrke deres grad av sirkularitet.
Typiske barrierer for sirkularitet er politiske og økonomiske barrierer, samt mangel på kunnskap og forvirring rundt emnet sirkularitet. De økonomiske barrierene baserer seg på manglende risikovillig kapital og hindrer både nye og eksisterende bedrifter i å utvikle og innovere mer sirkulære forretningsmodeller. En omstilling til en sirkulær økonomi kan være kostbart, men kan lønne seg økonomisk i lengden. To av bedriftene var uvitende om deres sirkulære drift ved oppstart. Kun et fåtall av bedriftene måler og tallfester miljøpåvirkningen, som ifølge Bianchini gjør det vanskelig for bedrifter å måle fremgang, progresjon, samt å sette nye mål (Bianchini mfl. 2019). Det kom også tydelig frem hvilke bedrifter som avfeide spørsmål som satte dem selv i et dårlig lys
Mangrove - Å utvikle en app for pengeinnsamling og reduksjon av karbonutslipp
Get PDFTo finalize our bachelor program at the Institute of Technology at Kristiania University College, we are doing our BAO300 bachelor assignment based on developing a solution for a real company, solving real issues and documenting our process, thoughts, research, and results.
During the search for projects to work on we contacted Bouvet Norge AS about having our bachelor thesis with them. They presented a case about developing an application that improves the sales experience for the adults and kids in sports organizations that will be walking around door-to-door in order to sell trees to customers. The way they are supposed to do this is by having an app where the sports team members can do door-to-door sales by selling any amount of trees to anyone, rather than selling tickets or toilet paper
Metabolsk syndrom og middelhavskost - en litteraturstudie
No full textBakgrunn: Sykdommer som skyldes vår livsstil er et økende problem både i Norge og resten av verden. Metabolsk syndrom er en samlebetegnelse på en rekke risikofaktorer, som overvekt og fedme, insulinresistens, hypertensjon og dyslipidemi som til sammen gir høy risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes og en del typer kreft. Forekomsten av tilstanden har økt kraftig i Norge. Å finne gode strategier for både forebygging og behandling av metabolsk syndrom, vil man samtidig forebygge utviklingen av de overnevnte sykdommene og vil derfor være av stor betydning både for de rammede og for samfunnet.
Problemstilling: «I hvilken grad kan middelhavskosthold benyttes i primær- og sekundærforebyggingen av metabolsk syndrom?»
Metode: Det ble valgt å gjennomføre en litteraturstudie for å besvare oppgavens problemstilling på bakgrunn av oppgavens formål og tilgjengelige ressurser. Det ble gjennomført et litteratursøk i databasen PubMed i perioden 11. januar til 5. mars 2021.
Søkeordene «metabolic syndrome», «overweight», «obesity», «high blood pressure», «insulin resistance» og «mediterranean diet» ble benyttet individuelt og i ulike kombinasjoner. Det ble inkludert seks relevante vitenskapelige artikler hvorav tre randomiserte kontrollerte studier, to tverrsnittstudier og en metaanalyse.
Resultater: Oppgaven har vurdert resultater fra tre randomiserte kontrollerte studier, to tverrsnittstudier og en metaanalyse. Flere av studiene observerte positive helseeffekter ved middelhavskostholdet blant deltakere med høy etterlevelse av kostholdet sammenlignet med lav etterlevelse, eller ved en intervensjon med middelhavskostholdet sammenlignet med en kontrolldiett. Det var spesielt blodglukose og abdominal fedme som ble redusert av middelhavskostholdet.
Konklusjon: Middelhavskostholdet ser ut til å kunne være en viktig del av behandlingen for mennesker med metabolsk syndrom. Den forebyggende effekten er imidlertid noe mer usikker, og et område det trengs mer forskning på