Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Etablering og gjennomføring av dag-, aktivitets- og treningstilbud til personer med nevrologiske skader og sykdommer - En oppsummering av kunnskap
Get PDFKOMMUNALE ERFARINGER OG VARIERENDE FORSKNINGSEVIDENS
Oppsummeringen illustrerer at det er gjennomført relativt mange studier som omhandler effekter av trening og aktivitet for brukergruppen. Noen nevrologiske tilstander er særlig representert i denne sammenheng, spesielt Parkinsons sykdom og hjerneslag. Positive effekter av trening og aktivitetstilbud for disse gruppene synes godt dokumentert. Forskningen viser også at personer i denne målgruppen ofte har sammensatte behov, noe som kan inkludere kognitive og emosjonelle utfall, samt psykiatriske symptomer som angst og depresjon. Dette styrker forståelsen av at personer med nevrologiske tilstander har behov for tverrfaglig tilnærming og individuelle tilpasninger i tjenestene. Det er også funnet forskning som omhandler etablering, organisering og gjennomføring av slike tilbud som er gjenstand for denne oppsummeringen, men det er få resultater på dette området.
Kommunale utviklingsprosjekter illustrerer at det er mange aktuelle problemstillinger det må tas stilling til ved etablering av tilbud til målgruppen. Disse erfaringene representerer nyttig kunnskap for andre kommuner som ønsker å etablere denne typen tilbud. Mange av problemstillingene som erfaringsmessig dukker opp er av praktisk art og relatert til tematikk som logistikk, transport og lokaler. Samtidig tydeliggjør utviklingsprosjektene også heterogeniteten innad i denne brukergruppen og hvordan dette blant annet har følger for behovet for tilføring av (spesialisert) kompetanse ved etablering av tilbud til brukergruppen.
BEHOV FOR TILFØRING AV KUNNSKAP
På bakgrunn av denne oppsummeringen synliggjøres det flere områder hvor det er behov for ytterligere kunnskapstilføring:
Utviklingsprosjektene i kommunene rapporterer ofte positive resultater relatert til for eksempel bedret funksjonsnivå og brukertilfredshet. Samtidig mangler det større og mer systematiske undersøkelser av denne type data. Det underbygges av at det er funnet få forskningsstudier som omhandler etablering, organisering og gjennomføring av slike tilbud som er gjenstand for denne oppsummeringen.
Det er behov for forskning på brukergruppen over tid. Hvordan utvikler brukerbehovene seg med og uten tilbud? Hvilken effekt har senrehabilitering og lærings- og mestringstilbud på gruppen over tid? I hvilken grad klarer kommunene som har igangsatt tilbud å videreføre disse?
Det synes å være et behov for tilføring av kunnskap om brukermedvirkning i tjenesteutformingen. Dette kanskje spesielt på individnivå, i tråd med det identifiserte behovet for individuelt tilpassede tjenester. Tilbudenes betydning for pårørende er et annet område som forstås som lite dokumentert.
Kunnskapsoppsummeringen synliggjør at kommunene ofte har behov for tverrfaglig kompetanse relatert til brukergruppen. Bruken av tverrfaglige team og samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten på dette feltet er en annen tematikk hvor økt kunnskap hadde vært ønskelig
Safety and Effectiveness of Palliative Drug Treatment in the Last Days of Life—A Systematic Literature Review
Get PDFContext
Dying patients commonly experience potentially distressing symptoms. Palliative care guidelines recommend opioids, anticholinergics, antipsychotics, and benzodiazepines for symptom relief.
Objectives
The objective of this study was to systematically review the effectiveness and safety of palliative drug treatment in the last days of life of adult patients, focusing on the management of pain, dyspnea, anxiety, restlessness, and death rattle.
Methods
A systematic search of the literature was published before December 2016 in PubMed/MEDLINE, Embase, CINAHL, PsycINFO, Cochrane, ClinicalTrials.gov, and SveMed+. Studies on safety or effectiveness of drug therapy in dying adults with at least one outcome on symptom control, adverse effects, or survival were included. Data for included studies were extracted. Study quality was assessed using the Effective Public Health Practice Quality assessment tool for quantitative studies.
Results
Of the 5940 unique titles identified, 12 studies met the inclusion criteria. Five studies assessed anticholinergics for death rattle, providing no evidence that scopolamine hydrobromide and atropine were superior to placebo. Five studies examined drugs for dyspnea, anxiety, or terminal restlessness, providing some evidence supporting the use of morphine and midazolam. Two studies examined opioids for pain, providing some support for morphine, diamorphine, and fentanyl. Eight studies included safety outcomes, revealing no important differences in adverse effects between the interventions and no evidence for midazolam shortening survival.
Conclusion
There is a lack of evidence concerning the effectiveness and safety of palliative drug treatment in dying patients, and the reviewed evidence provides limited guidance for clinicians to assist in a distinct and significant phase of life
Underernæring og pasientsikkerhet blant eldre i kommunene - En oppsummering av kunnskap
Get PDFUtfordringsbildet
Underernæring er et betydelig problem blant eldre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Forekomsten av underernæring varierer fra 20 til 71 % blant sykehjemspasienter, og 20–78 % befinner seg i risiko for å utvikle underernæring. Hos eldre som mottar hjemmetjenester, varierer forekomsten fra 16 til 40 %, og 20–59 % er i risiko. Underernæring fører til økt dødelighet, økt sykelighet og funksjonssvekkelse, sårutvikling, forlengende sykehusopphold og redusert livskvalitet. Risikoen øker med alderen, og noen studier finner at eldre kvinner er mer utsatt enn menn. Kognitiv svekkelse kan utgjøre en risiko, mens de tydeligste sammenhengene ses ved fysiske svekkelser og kronisk sykdom. Enslige er dessuten også en utsatt gruppe. Rutiner og organisering av helse- og omsorgstjenestene kan i tillegg utgjøre en risiko når måltids¬rytme og forhold ved spisesituasjonen blir uhensiktsmessig. Manglende oppmerk¬somhet og kompetanse hos ansatte kan også føre til at underernæring får utvikle seg over tid.
Tiltak og erfaringer fra forsknings- og utviklingsprosjekt
Tiltak for å forebygge underernæring er i denne oppsummeringen sortert i hovedkategoriene: 1) Kartlegging av ernæringsmessig risiko, 2) Individrettede tiltak, 3) Kompetansehevende tiltak, 4) Organisatoriske tiltak og 5) Tiltakspakker for forebygging og behandling av underernæring gjennom pasientsikkerhetsprogrammet.
Følgende erfaringer er beskrevet for tiltaksområdene:
Kartlegging av ernæringsmessig risiko: Instrumentene MNA, MUST og NUFFE er verktøy som er validerte og funnet relevante for norske sykehjem og hjemmetjenester. Kartlegging blant hjemmeboende kan by på særskilte utfordringer – både praktiske og moralske. Kartleggingen bør derfor ses i et helhetsperspektiv, og formålet må være å avdekke problemer som krever ytterligere kartlegging og oppfølgning.
Individrettede tiltak som individuell ernæringsplan, deltakelse i studiesirkel, velferdsteknologi, det å få matretter tilpasset sin kultur og få tilpasset måltidsituasjon etter individuelle behov kan bedre ernæringsstatus og øke matinntak og trivsel. I tilfeller hvor individrettede tiltak fører fram, spiller pleiepersonalet en sentral rolle, både når det gjelder å identifisere risiko, organisere fleksible tiltak og i oppfølgningen av måloppnåelsen. I tillegg framkommer det at tiltak som stimulerer deltakernes personlige engasjement, bevissthet og kunnskap om egen aktivitet for å sikre best mulig ernæring, kan ha stor betydning. Når det gjelder muligheter for å levere individuelt tilpasset kosthold i kommunal institusjonsomsorg, kan økonomi og menneskelige ressurser ha større betydning enn valg av kjøkkenmodell.
Kompetansehevende tiltak beskrives i form av studiesirkel for ansatte, tverrfaglige intervensjoner (samhandling), nettverksgrupper og endringsagenter, fagring og gjennom arbeidet med å implementere nasjonale retningslinjer for god ernæringspraksis. Sistnevnte er tema i en rekke av rapportene inkludert i oppsummeringen og ofte initiert av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Utgangspunktet for prosjektene viser at både kunnskap og rutiner for god praksis har stort forbedringspotensial. Prosjektene gjengir i hovedsak positive effekter. Samtidig kommer det også frem at effekten kan være kortvarig, og at kunnskapen ikke alltid gjenspeiles i praksis i ettertid. Det poengteres at kompetanseutvikling må være en kontinuerlig prosess. Mange av prosjektene ender opp med opplæringsmateriell for videre bruk, og i tilfeller der man måler ansattes kunnskap, er denne ofte økt etter endt prosjektperiode.
Organisatoriske tiltak: Publikasjonene viser at organisatoriske tiltak for å forebygge underernæring omhandler endring, forbedring og systematisering av rutiner i hjemmetjenester og sykehjem. Rutiner som blir gjennomgått, relateres til bruk av retningslinjer, sjekklister og kartleggingsprosedyrer, ernæringsjournal, samhandling med kjøkkenpersonell og legetjeneste samt tilpasning av døgn- og måltidsrytmer. Rutiner for å kvalitetssikre dokumentasjon framkommer også som svært viktig. Erfaringer viser at rutineendringer kan bidra til oppdagelse av vektnedgang og risiko for underernæring samt iverksetting av forbedringstiltak. En viktig suksessfaktor for ansattes motivasjon er ledere som etterspør framdrift og fokuserer på gjennomføring som en kontinuerlig prosess.
Tiltakspakker for forebygging og behandling av underernæring gjennom pasientsikkerhetsprogrammet: Grunnlaget for å kunne si noe om kommunenes arbeid med tiltakspakkene er foreløpig tynt. Det er gjennomført to pilotprosjekter som viser at tiltakene er gjennomførbare og anbefales med noen justeringer for både sykehjem og hjemmetjenesten. Til tross for kort varighet har pilotprosjektene erfart både suksessfaktorer og barrierer i arbeidet med tiltakspakkene
Predictors of happiness among retired from urban and rural areas in Brazil
Get PDFThis study compared differences in degree of happiness, social support, activities performed, and health and economic situation among retirees from urban and rural areas in Minas Gerais State in Brazil. The influences of these predictors over individuals’ level of happiness were also analyzed.
We included 279 retired individuals living in Abre Campo (a municipality with a population fewer than 20,000 inhabitants, which is considered a rural area) and in Belo Horizonte (a municipality with a population of almost 2.5 million inhabitants, which is considered an urban area). Participants responded to a questionnaire that included scales of happiness, social support, diversity of activities, and issues about satisfaction with health and economic situation. Retirees from the urban area had a higher happiness level than retirees from the rural area (β = 0.16). The most important predictors of happiness were health (β = 0.42), social support (β = 0.26), and economic situation (β = 0.15), but no moderation effects of urban and rural areas were found. Our findings support the implementation of actions to offer financial planning before retirement and to stimulate social support and health promotion for retirees, particularly given the importance of these factors in perception of happiness
General practitioners' participation in cancer treatment in Norway
Get PDFIntroduction: General practitioners (GPs) participate in a patient’s cancer care to different extents at different times, from prevention and diagnosis to treatment and end-of-life care. Traditionally, the GP has had a minor role in cancer treatment. However, oncological and surgical services frequently delegate limited cancer treatment tasks to GPs, especially in rural areas far from hospitals. The aim of this study was to explore the extent of GPs’ participation in cancer treatment in Norway.
Methods: This study was an observational questionnaire study. In 2007, the chief municipal medical officer in all 93 municipalities in North Norway and a 25% random sample (85 municipalities) in South Norway was asked to identify up to five GPs who had recently participated in local treatment of cancer patients, and to forward a patient questionnaire to them.
Results: Seventy-eight GPs in 49 municipalities returned completed questionnaires for 118 patients, most of them with progressive disease and living in rural areas. All the GPs reported substantial participation in therapeutic tasks for this select group of patients. Not counting palliative treatment, 64% of the GPs participated in cancer treatment either directly, or indirectly through referrals. Twenty patients received chemotherapy; they belonged to no particular diagnostic category. Eighty-eight percent of the GPs prescribed some kind of palliative medicine, such as analgesic, antiemetic, anxiolytic or antidepressant. Morphine was prescribed equally often by GPs and hospitals. Eighty-one percent of GPs reported having had a thorough conversation with the patient about the patient’s condition and circumstances.
Conclusion: In this group of GPs, participation rates were high for most of the therapeutic and communicative tasks suggested in the questionnaire. GP participation is feasible not only in palliative care, but also in some aspects of oncological treatment and in clinical follow-up. Communication with both patient and hospital seemed good in this local setting. GPs are important helpers for some cancer patients
Testing an app for reporting health concerns –Experiences from older people and home care nurses
Get PDFAims and objectives
To explore the experiences of using an app among older people with home-based health care and their nurses.
Background
Few information and communication technology innovations have been developed and tested for older people with chronic conditions living at home with home-based health care support. Innovative ways to support older people's health and self-care are needed.
Design
Explorative qualitative design.
Methods
For 3 months to report health concerns, older people receiving home-based health care used an interactive app, which included direct access to self-care advice, graphs and a risk assessment model that sends alerts to nurses for rapid management. Interviews with older people (n = 17) and focus group discussions with home care nurses (n = 12) were conducted and analysed using thematic analysis.
Results
The findings reveal that a process occurs. Using the app, the older people participated in their care, and the app enabled learning and a new way of communication. The interaction gave a sense of security and increased self-confidence among older people. The home care nurses viewed the alerts as appropriate for the management of health concerns. However, all participants experienced challenges in using new technology and had suggestions for improvement.
Conclusions
The use of an app appears to increase the older people's participation in their health care and offers them an opportunity to be an active partner in their care. The app as a new way to interact with home care nurses increased the feeling of security. The older people were motivated to learn to use the app and described potential use for it in the future.
Implications for practice
The use of an app should be considered as a useful information and communication technology innovation that can improve communication and accessibility for older people with home-based health care
Establishing the NeuroRecovery Network Community Fitness and Wellness facilities: multi-site fitness facilities provide activity-based interventions and assessments for evidence-based functional gains in neurologic disorders
Get PDFBackground: Physical fitness is a necessity for those living with a spinal cord injury, yet access to fitness facilities, equipment, and specially trained fitness experts are limited.
Methods: This article introduces the concept of a network of fitness facilities specially geared towards individuals with spinal cord injury and other neurological disorders.
Results: The Community Fitness and Wellness branch of the NeuroRecovery Network was created to provide a continuum of care after traditional rehabilitation for individuals living with a spinal cord injury and other neurological disorders. Community Fitness and Wellness facilities translate activity-based interventions performed during rehabilitation into a community setting as well as provide other fitness and wellness opportunities. Community Fitness and Wellness facilities are staffed by professionals with training on the specialized needs of individuals living with spinal cord injury or other neurological disorders. Standardized assessments evaluate functional, health, and quality of life gains at regular intervals. A national database gathers information on standardized interventions and assessment outcomes providing a mechanism for evaluation of interventions performed in the community setting.
Conclusions: The establishment of Community Fitness and Wellness facilities allows for the quick translation and evaluation of novel, effective approaches from research to individuals in the community.
Implications for Rehabilitation
Fitness needs of individuals with spinal cord injury living in the community necessitate the use of special equipment and trained staff.
Community Fitness and Wellness Programs offer specially trained staff and adaptive equipment providing a continuity of care for those with spinal cord injuries and other neurological disorders.måsjekke
Teknologi til fallforbygging – prosjektrapport Falltek.
Get PDFFallforebygging er høyt prioritert i kommunene og Falltek (www.falltek.no) hadde som mål å utvikle og bruke motiverende teknologi til fallforebyggende trening. Gjennom å kombinere følgeforskning og utvikling av teknologi kan vi
• Bedre fange opp brukerbehov
• Støtte innovative prosesser i kommunene og
• Tilpasse teknologiutviklingen til brukerbehov og kommunens organiserin
Intermittent mild negative pressure applied to the lower limb in patients with spinal cord injury and chronic lower limb ulcers: a crossover pilot study
Get PDFStudy design
Randomized, assessor-blinded crossover pilot study.
Objectives
To explore the use of an intermittent negative pressure (INP) device for home use in addition to standard wound care (SWC) for patients with spinal cord injury (SCI) and chronic leg and foot ulcers before conducting a superiority trial.
Setting
Patient homes and outpatient clinic.
Methods
A 16-week crossover trial on 9 SCI patients (median age: 57 years, interquartile range [IQR] 52–66), with leg ulcers for 52 of weeks (IQR: 12–82) duration. At baseline, patients were allocated to treatment with INP + SWC or SWC alone. After 8 weeks, the ulcers were evaluated. To assess protocol adherence, the patients were then crossed over to the other group and were evaluated again after another 8 weeks. Lower limb INP treatment consisted of an airtight pressure chamber connected to an INP generator (alternating 10 s −40mmHg/7 s atmospheric pressure) used 2 h/day at home. Ulcer healing was assessed using a photographic wound assessment tool (PWAT) and by measuring changes in wound surface area (WSA).
Results
Seven of nine recruited patients adhered to a median of 90% (IQR: 80–96) of the prescribed 8-week INP-protocol, and completed the study without side effects. PWAT improvement was observed in 4/4 patients for INP + SWC vs. 2/5 patients for SWC alone (P = 0.13). WSA improved in 3/4 patients allocated to INP + SWC vs. 3/5 patients in SWC alone (P = 0.72).
Conclusions
INP can be used as a home-based treatment for patients with SCI, and its efficacy should be tested in an adequately sized, preferably multicenter randomized trial.måsjekke
Veileder, retningslinje, prosedyre
Get PDFFaglige anbefalingeri helsetjenesten harsom formål å kvalitetssikre og standardisere virksomheten. Også betegnelsene på slike anbefalinger bør kvalitetssikres og standardiseres bedre