Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Rammer flest – koster mest
Get PDFMuskel- og skjelettsykdom er den sykdomsgruppen som rammer flest og koster mest i Norge. Over 1 million nordmenn, nesten 1 av 5 innbyggere, har ulike former for muskel- og skjelettsykdom (dette inkluderer revmatisk sykdom). Dette er den største enkeltårsaken til sykefravær i Norge.
Folkehelseinstituttet har beregnet at muskel- og skjelettsykdommer utgjør 11 prosent av det samlede «helsetapet» i Norge 2016. Vi har beregnet konsekvensene av dette i kroner og øre og finner at de samlede samfunnskostnadene relatert til muskel- og skjelettsykdommer i 2016 var på over 255 mrd. kroner. Dette inkluderer kostnader til helsetjenester, tap av inntekter til stat og kommune som følge av såkalt «produksjonstap» ved sykefravær og uførhet, samt sykdomsbyrde for den enkelte – tap av kvalitetsjusterte leveår. Disse samfunnskostnadene er høyere enn for mange andre store sykdomsgrupper. For eksempel er de samlede samfunnskostnadene knyttet til kreft anslått å være på 210 milliarder kroner(1).
Det spesielle med muskel- og skjelettsykdom er at det koster så mye utenfor helsevesenet: Utgifter i forbindelse med sykefravær og uførhet er vesentlig høyere enn for alle andre sykdomsgrupper. Det kan virke som om det er vanskelig for myndighetene å se de ulike kostnadene i sammenheng og vurdere investeringer i helsetjenesten opp mot reduserte kostnader på arbeids- og velferdsområdet. Denne rapporten forsøker å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for akkurat denne typen avveininger.
Vi har gjennom arbeidsmøter med pasienter, representanter fra helsetjenesten, legemiddelaktører og forskere kartlagt situasjonen for muskel- og skjelettpasienter i alle faser av pasientforløpet. Mange opplever at det går svært lang tid fra man først opplever symptomer til man får riktig diagnose. For enkelte diagnoser er det vanlig at dette tar fra seks til ti år. Én årsak til dette er at det ofte går lang tid før pasientene først blir henvist til spesialist: Hele 43 prosent av revmatiske pasienter går til fastlegen mer enn seks ganger før de blir henvist videre.
Det er mangel på kompetanse innen muskel- og skjelettsykdom i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Behandlingstilbudet ute i kommunene er underdimensjonert og av svært varierende kvalitet. At variasjonen i tilgangen på et godt behandlingstilbud i kommunene er stor underbygges også av data fra Folkehelseinstituttet. Det er betydelige forskjeller mellom landets fylker hva angår andelen pasienter som legges inn på sykehussom følge av muskel- og skjelettsykdommer. Dette kan være en indikasjon på at førstelinjen», kommunehelsetjenesten, er for svak i deler av landet. Trøndelag har eksempelvis 60 prosent flere sykehusinnleggelser per 1000 innbygger enn Oslo.
Både pasienter og helsepersonell trekker videre frem mangelfull samhandling og koordinering i helsetjenesten som en gjennomgående utfordring innen muskel- og skjelettområdet. Konsekvensene av dette er at helsetilbudet ikke gis i en hensiktsmessig sammenheng og rekkefølge, samt at pasientene selv ender opp med en koordineringsrolle i sitt eget behandlingsforløp. Dette er en jobb som bare de mest ressurssterke vil kunne mestre.
Den gode nyheten er at mulighetene for å redusere samfunnskostnadene er mange: Et tilbakeblikk på den medisinske utviklingen innen diagnoseverktøy, behandlingsmuligheter og -strategier viser at fremtidsutsiktene for pasienter som diagnostiseres i dag er langt bedre enn hva de var for bare et par tiår siden. En norsk studie finner eksempelvis at andelen personer med diagnosen revmatoid artritt, som i dag lever med lav sykdomsaktivitet, har steget fra i underkant av 40 prosent til over 70 prosent de siste 10 årene. Den sentrale årsaken til denne utviklingen er at det har blitt utviklet flere biologiske medisiner som benyttes på en bedre måte enn før.
Selv om utviklingen innen biologiske legemidler har bidratt til at mange i dag kan leve et bedre liv enn hva de kunne tidligere, gjelder dette dessverre ikke for alle diagnoser. I denne rapporten diskuterer vi åtte konkrete tiltak for å redusere dagens utfordringer og de tilhørende kostnadene disse medfører for samfunnet. Disse tiltakene er delt inn i tre tiltaksgrupper:
1. Kompetanse- og kvalitetshevingstiltak
2. Behandlings- og rehabiliteringstiltak
3. Informasjons- og samhandlingstiltak
De åtte tiltakene blir alle drøftet i en samfunnsøkonomisk kontekst. Beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er gjennomført der det har vært tilgjengelig statistikk og informasjon til at dette har latt seg gjennomføre.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide et pakkeforløp for muskelog skjelettsykdommer. En gjennomgang av forskningen på pakkeforløp (behandlingsforløp, «patient pathways») og erfaringene fra andre land viser at dette ofte er et kostnadseffektivt tiltak, først og fremst ved at det øker helsetjenestens behandlingskapasitet og reduserer kostnadene knyttet til behandling. På denne måten kan flere få riktig behandling.
Det er viktig at disse pakkeforløpene inneholder mer enn en overordnet ambisjon om mer forutsigbarhet og mindre ventetid: Vi viser i denne rapporten at en kombinasjon av effektive forløp og økt satsing på behandling som fungerer vil kunne bidra til en betydelig reduksjon i de enorme kostnadene som muskel- og skjelettsykdommer medfører for samfunnet i dag.
(1) https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/Fremtidens-kreftkostnader.pd
Searching for the “Active Ingredients” in Physical Rehabilitation Programs Across Europe, Necessary to Improve Mobility in People With Multiple Sclerosis: A Multicenter Study
Get PDFBackground. Physical rehabilitation programs can lead to improvements in mobility in people with multiple sclerosis (PwMS). Objective. To identify which rehabilitation program elements are employed in real life and how they might affect mobility improvement in PwMS. Methods. Participants were divided into improved and nonimproved mobility groups based on changes observed in the Multiple Sclerosis Walking Scale–12 following multimodal physical rehabilitation programs. Analyses were performed at group and subgroup (mild and moderate-severe disability) levels. Rehabilitation program elements included setting, number of weeks, number of sessions, total duration, therapy format (individual, group, autonomous), therapy goals, and therapeutic approaches. Results. The study comprised 279 PwMS from 17 European centers. PwMS in the improved group received more sessions of individual therapy in both subgroups. In the mildly disabled group, 60.9% of the improved received resistance training, whereas, 68.5% of the nonimproved received self-stretching. In the moderately-severely disabled group, 31.4% of the improved, received aerobic training, while 50.4% of the nonimproved received passive mobilization/stretching. Conclusions. We believe that our findings are an important step in opening the black-box of physical rehabilitation, imparting guidance, and assisting future research in defining characteristics of effective physical rehabilitation.måsjekke
Helsefagleg vaksenopplæring som er basert på ekstravakter
Get PDFUnskilled nursing staff in Norway, often women with an immigrant background, are offered adult training programs in nursing. The theoretical part of the education can be done as a part time study over one to two years. Afterwards it is possible to take a certificate and become an auxiliary nurse, but first one must have five years full time practice from relevant work. The problem is that the candidates usually are offered less than 20 percent positions in the health care system, and if they don’t get extra duties, they can be working as unskilled nursing staff for 10-41 years before they are offered the opportunity to take the certificate. The way the practical part of the education is organized has huge consequences for their economy and social life. The study is based on interviews with nursing staff with different positions in nursing home, and supplemented with data from fieldworks in two nursing home wards.måsjekke
Effects of Exercise Environment and Protocol Intensity on the Efficacy of Rehabilitation Care for Patients with Huntington’s Disease: A Comprehensive Review
Get PDFHuntington’s disease (HD) is a neurodegenerative disease caused by astrogliosis of the putamen and caudate nucleus. Motor symptoms include progressive chorea, leading to deficits in gait, motor function, and quality of life. While many studies have examined the effects of therapeutic exercise on these factors in individuals with HD, the efficacy of such protocols has yet to be analyzed. Purpose: The purpose of this review is to analyze trends in efficacy reported by studies examining the effects of exercise on motor function, gait quality, and quality of life in individuals with HD. Methods: A literature search was performed by the primary author in September 2017. Databases include PubMed, Google Scholar Article Library, and The Cochran Article Library. Results: Though there is intrinsic variability between studies, therapeutic outcomes can be compared between settings and protocols. The increases in exercise duration/frequency and utilization of multiple supervised rehabilitation modalities in clinical/intensive inpatient-based programs resulted in greater function and psychological improvements in individuals with HD compared to those in the home/community-based programs. However, the adherence rates of high-intensity, multi-disciplinary protocols are lower than less intensive regimens. Conclusion: The results of this review suggest that rehabilitation exercise protocols held in a clinical and moderately intensive inpatient setting may provide the greatest functional and psychological outcomes for those with HD as evidenced by consistent patient benefit and high adherence rates. Furthermore, the high physical and time demands of high-intensity protocols may make them less practical than less intensive protocols, though more study is needed for confirmation
Leap motion controlled video game-based therapy for upper limb rehabilitation in patients with Parkinson’s disease: a feasibility study
Get PDFBackground
Non-immersive video games are currently being used as technological rehabilitation tools for individuals with Parkinson’s disease (PD). The aim of this feasibility study was to evaluate the effectiveness of the Leap Motion Controller® (LMC) system used with serious games designed for the upper limb (UL), as well as the levels of satisfaction and compliance among patients in mild-to-moderate stages of the disease.
Methods
A non-probabilistic sampling of non-consecutive cases was performed. 23 PD patients, in stages II-IV of the Hoehn & Yahr scale, were randomized into two groups: an experimental group (n = 12) who received treatment based on serious games designed by the research team using the LMC system for the UL, and a control group (n = 11) who received a specific intervention for the UL. Grip muscle strength, coordination, speed of movements, fine and gross UL dexterity, as well as satisfaction and compliance, were assessed in both groups pre-treatment and post-treatment.
Results
Within the experimental group, significant improvements were observed in all post-treatment assessments, except for Box and Blocks test for the less affected side. Clinical improvements were observed for all assessments in the control group. Statistical intergroup analysis showed significant improvements in coordination, speed of movements and fine motor dexterity scores on the more affected side of patients in the experimental group.
Conclusions
The LMC system and the serious games designed may be a feasible rehabilitation tool for the improvement of coordination, speed of movements and fine UL dexterity in PD patients. Further studies are needed to confirm these preliminary findings
A pilot study of combined endurance and resistance exercise rehabilitation for verbal memory and functional connectivity improvement in epilepsy
Get PDFMemory impairment is common in persons with epilepsy (PWE), and exercise may be a strategy for its improvement. In this pilot study, we hypothesized that exercise rehabilitation would improve physical fitness and verbal memory and induce changes in brain networks involved in memory processes. We examined the effects of combined endurance and resistance exercise rehabilitation on memory and resting state functional connectivity (rsFC). Participants were randomized to exercise (PWE-E) or control (PWE-noE). The exercise intervention consisted of 18 supervised sessions on nonconsecutive days over 6 weeks. Before and after the intervention period, both groups completed self-report assessments (Short Form-36 (SF-36), Baecke Questionnaire (BQ) of habitual physical activity, and Profile of Mood States (POMS)), cognitive testing (California Verbal Learning Test-II (CVLT-II)), and magnetic resonance imaging (MRI); PWE-E also completed exercise performance tests. After completing the study, PWE-noE were offered cross-over to the exercise arm. There were no differences in baseline demographic, clinical, or assessment variables between 8 PWE-noE and 9 PWE-E. Persons with epilepsy that participated in exercise intervention increased maximum voluntary strength (all strength tests p < 0.05) and exhibited nonsignificant improvement in cardiorespiratory fitness (p = 0.15). Groups did not show significant changes in quality of life (QOL) or habitual physical activity between visits. However, there was an effect of visit on POMS total mood disturbance (TMD) measure showing improvement from baseline to visit 2 (p = 0.023). There were significant group by visit interactions on CVLT-II learning score (p = 0.044) and total recognition discriminability (d′) (p = 0.007). Persons with epilepsy that participated in exercise intervention had significant reductions in paracingulate rsFC with the anterior cingulate and increases in rsFC for the cerebellum, thalamus, posterior cingulate cortex (PCC), and left and right inferior parietal lobule (IPL) (corrected p < 0.05). Change in CVLT-II learning score was associated with rsFC changes for the paracingulate cortex (rS = − 0.67; p = 0.0033), left IPL (rS = 0.70; p = 0.0019), and right IPL (rS = 0.71; p = 0.0015) while change in d′ was associated with change in cerebellum rsFC to angular/middle occipital gyrus (rS = 0.68; p = 0.0025). Our conclusion is that exercise rehabilitation may facilitate verbal memory improvement and brain network functional connectivity changes in PWE and that improved memory performance is associated with changes in rsFC. A larger randomized controlled trial of exercise rehabilitation for cognitive improvement in PWE is warranted.måsjekke
Experimental Study on Upper-Limb Rehabilitation Training of Stroke Patients Based on Adaptive Task Level: A Preliminary Study
Get PDFDuring robot-aided motion rehabilitation training, inappropriate difficulty of the training task usually leads the subject becoming bored or frustrated; therefore, the difficulty of the training task has an important influence on the effectiveness of training. In this study, an adaptive task level strategy is proposed to intelligently serve the subject with a task of suitable difficulty. To make the training task attractive and continuously stimulate the patient's training enthusiasm, diverse training tasks based on grabbing game with visual feedback are developed. Meanwhile, to further enhance training awareness and inculcate a sense of urgency, a dynamic score feedback method is used in the design of the training tasks. Two types of experiments, functional and clinical rehabilitation experiments, were performed with a healthy adult and two recruited stroke patients, respectively. The experimental results suggest that the proposed adaptive task level strategy and dynamic score feedback method are effective strategies with respect to incentive function and rehabilitation efficacy
En kartlegging av implementering av retningslinjer fra pasientsikkerhetsprogrammet i overganger mellom institusjoner
Get PDFBakgrunn
Helsehus kan defineres som et forsterket tilbud av sykehjem og omfatter pleie, opptrening, rehabilitering og etterbehandling. Opphold på helsehus tilbys i stor grad personer over 65 år og pasientene kan komme fra sykehus og hjemmesykepleie. Studier viser at det kan være utfordrende å håndtere ernæringsproblemer når pasienter overføres mellom ulike nivå i helsevesenet. Forebygging og behandling av underernæring er et av flere innsatsområder under pasientsikkerhetsprogrammet og danner kunnskapsgrunnlaget for tiltakspakken for forebygging og behandling av underernæring. Tiltakspakken består av fire tiltak; gjør en risikovurdering, gjennomfør individuell kartlegging, gi tilstrekkelig ernæring og viderefør informasjon.
Hensikt
I denne studien ønsker vi å kartlegge om retningslinjene fra pasientsikkerhetsprogrammet er implementert i et helsehus.
Metode
Utvalget besto av 27 pasienter fra rehabilitering, avklaring og korttidsenheten ved et helsehus plassert sentralt på Østlandet. Pasienter ved helsehuset ble screenet for ernæringsmessig risiko ved hjelp av MNA innen 48 timer etter innleggelse og ved avreise. Et spørreskjema ble brukt for å kartlegge holdninger blant helsepersonell og hvilke tiltak som settes i gang fra tiltakspakken. Gjennomgang av pasientjournaler ble gjort med et journalgranskingsskjema.
Resultat
En betydelig andel av studiepopulasjonen var i risiko for underernæring (44%) og underernærte (30%) ved innkomst til helsehuset. Journalgranskingen viste mangelfull dokumentasjon av ernæringsrelatert informasjon, fra både sykehus og helsehus. Vekt var sjeldent registeret, ingen av de inkluderte pasientene hadde fått opprettet en ernæringsplan og tiltakene manglet som regel begrunnelse. Gjennomsnittlig totalskår for alle journaler var 4,33. Spørreskjemaet viste at de ansatte selv mente at de i stor grad har gjennomført tiltakene medspisning, berikning og ekstra kveldsmåltid. Resultatene viste også at de ansatte opplevde en del utfordringer ved igangsetting av ernæringstiltakene fra tiltakspakken.
Konklusjon
Resultatene fra denne studien kan antyde at tiltakspakken for forebygging og behandling av underernæring ikke er godt nok implementert i et helsehus
A Portable Passive Rehabilitation Robot for Upper-Extremity Functional Resistance Training
Get PDFObjective: Individuals with neurological damage (e.g., stroke or cerebral palsy) often experience a significant loss of arm function. Robotic devices that address muscle strength deficits in a task-specific manner can assist in the recovery of arm function; however, current devices are typically large, bulky, and expensive to be routinely used in the clinic or at home. This study sought to address this issue by developing a portable planar passive rehabilitation robot, PaRRo. Methods: We designed PaRRo with a mechanical layout that incorporated kinematic redundancies to generate forces that directly oppose the user's movement. Cost-efficient eddy current brakes were used to provide scalable resistances. The lengths of the robots linkages were optimized to have a reasonably large workspace for human planar reaching. We then performed theoretical analysis of the robot's resistive force generating capacity and steerable workspace using MATLAB simulations. We also validated a prototype device by having a subject move the end-effector along different paths at a set velocity using a metronome while simultaneously collecting surface electromyography (EMG) and end-effector forces felt by the user. Results: Results from simulation experiments indicated that the robot was capable of producing sufficient end-effector forces for functional resistance training. We also found the end-effector forces from the user were similar to the theoretical forces expected at any direction of motion. EMG results indicated that the device was capable of providing adjustable resistances based on subjects' ability levels, as the muscle activation levels scaled with increasing magnet exposures. Conclusion: These results indicate that PaRRo is a feasible approach to provide functional resistance training to the muscles along the upper-extremity. Significance: The proposed robotic device could provide a technological breakthrough that will make rehabilitation robots accessible for small outpatient rehabilitation centers and in-home therapy.måsjekke
Portalen: Samskaping i rusomsorgen
Get PDFPortalen er et tiltak i regi av Kirkens Bymisjon i samarbeid med andre aktører, og ble utviklet med tanke på å tilby meningsfulle aktiviteter for personer i aktiv rus som ønsker endringer i livet og/eller venter på rehabiliterings- eller behandlingsopphold. Kjernen i dette sosiale entreprenørskapsprosjektet er et recoveryperspektiv med fokus på miljøterapi gjennom aktiviteter i kafé, verksted og tjenestesenter lokalisert i et stort, verneverdig båthus i Tresse i Kristiansand. Dette er et lavterskelprosjekt som likevel har visse kvalifikasjonskrav i form av at deltakerne må ha et ønske om endring av livet og livsmestring; må kunne fungere i den øvrige gruppen i Portalen (slik at for eksempel balanse mellom rus og psykiske helseutfordringer i gruppen vurderes); være ærlige om eget rusforbruk og være rusfrie på jobb