Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Which test is best? Strength testing neurological rehabilitation
Get PDFMuscle weakness is the primary impairment affecting people with neurological conditions. Despite its significance to both clinicians and patients, the gold standard measure is largely restricted to laboratory settings for research purposes. Therefore, measuring muscle strength in a clinical setting is a common challenge. Our current tests often lack specificity, they are not clinically feasible nor responsive to important changes in function. While our findings show the LC leg press test to be the most appropriate test for this cohort, it is clear that a perfect clinical measure of lower limb muscle strength does not exist. Clinicians must balance the clinical utility of MMT and field testing (STS), alongside the more psychometrically sound LC test and HHD and continue to bridge the gap between current gold-standard measurements and practical clinical options.måsjekke
Do patients with PD benefit from music assisted therapy plus treadmill-based gait training? An exploratory study focused on behavioral outcomes
Get PDFPurpose: Parkinson’s disease (PD) is the second most common age-related neurodegenerative disorder, presenting not only with motor symptoms (resting tremor, bradykinesia, and muscular rigidity), but also with cognitive and behavioral problems that need to be addressed in a rehabilitation setting. Aim of the study was to evaluate the effects of a combined rehabilitative approach, using gait training coupled to music-based therapy, on cognitive and behavioral function in a sample of patients with PD.
Materials and Methods: Forty patients, meeting the inclusion criteria, were enrolled in this study and were randomly divided into two groups. The control group (CG) underwent traditional over ground gait training, whilst the experimental group (EG) underwent gait training with the Biodex Gait Trainer 3 (a treadmill integrated with music therapy). Each subject was evaluated at baseline (T0) and after the training (T1), using specific neuropsychological and motor function tests.
Results: The EG presented higher outcomes scores concerning mood and quality of life in all subscales of Psychological General Well-Being Index (i.e. anxiety, depression, health, vitality and positivity) and subscales of Brief-COPE, with regard to behavioral disengagement, positive reframing, planning, acceptance and use of emotional support, as compared to the CG. Moreover, a significant improvement in motor functioning, with regard to static and dynamic balance, was found in the EG.
Conclusion: Music-based gait training rehabilitation may be considered an effective strategy to improve behavioral performances, coping strategies and rehabilitation outcomes in patients with PD.måsjekke
Designing Virtual Reality Assisted Psychotherapy for Anxiety in Older Adults Living with Parkinson’s Disease: Integrating Literature for Scoping
Get PDFObjective: This review integrates literature to discuss the potential use of virtual reality (VR) in treatment of anxiety in Parkinson’s disease (PD) and inform next steps.
Methods: A systematic search was performed to identify studies of VR use in PD, using four databases. Data were reported in accordance to the Preferred Reporting Items for Systematic reviews and Meta-Analyzes extension for Scoping Reviews (PRISMA-ScR).
Results: Thirty-two studies met the inclusion criteria with four VR studies from the same study group directly assessing the effects of anxiety on motor symptoms in PD. Primary studies implementing a VR protocol in PD identified focus areas of understanding and alleviating freezing of gait (FOG), balance training, and cognitive and motor rehabilitation, and informed design considerations.
Conclusion: VR in PD studies suggested established feasibility. With appropriate design considerations, a VR based protocol could improve anxiety outcomes in PD.
Clinical implications: VR in PD provides control of a patient’s field of view, which can be exploited to induce specific responses, provide visual feedback, analysis of patient actions, and introduce safe challenges in the context of training. VR assisted Cognitive Behavioral Therapy (CBT) tailored to suit subtypes of anxiety disorders in PD have the potential to improve the efficacy and effectiveness of psychotherapy in PD.måsjekke
Aktivitet og fellesskap
Get PDFRegjerningen har utarbeidet en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, med fem hovedfokus; et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018b). Reformperioden strekker seg over fem år, fra 1.januar 2019. Det første året vil fokus være på å sette reformen på dagsorden i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmenheten, samt samle kunnskap som er av relevans for gjennomføring av reformen. Det er opprettet et regionalt støtteapparat som skal veilede kommuner og tiltaksytere gjennom dialogmøter, læringsnettverk, samt utarbeide forslag til løsninger på hvordan reformen kan aktualiseres og implementeres lokalt. Det er også opprettet et nasjonalt støtteapparat som skal bistå det regionale støttearbeidet. Senter for omsorgsforskning (SOF) er, sammen med Helsedirektoratet og KS, en del av det nasjonale støtteapparatet, og har gjennom det første året av implementeringen av reformen, jobbet med kunnskapsnotater som tar for seg kunnskap på reformens satsningsområder.
Dette kunnskapsnotatet tar for seg eksisterende kunnskap om aktivitet og fellesskap. I oppdraget Meld. St. 15. Leve hele livet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018b) er det presisert at reformen skal bidra til at kommunene skal lære av, og inspirere hverandre, gjennom å dele erfaringer og kompetanse. Denne kunnskapsnotatet er utformet på bakgrunn av dette, og lokale eksempler og utprøvde tiltak vil derfor være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. kunnskapsnotatet må derfor ikke sees på som en tradisjonell vitenskapelig kunnskapsoppsummering (systematic review), men er nærmere beslektet en scoping review (Arksey & O’Malley, 2005) som skiller seg fra systematiske oversikter ved at man tillater en mer fleksibel og utforskende søkestrategi. I stedet for å gjøre søk utelukkende i vitenskapelige databaser, har vi søkt bredt på åpne nettsteder
Variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene - Et forskningsprosjekt som måler, kartlegger og analyserer variasjon i kvalitet i omsorgstjenester mellom kommuner og mellom offentlige og private tjenesteytere
No full textDette er sluttleveransen for et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å fremskaffe kunnskap om variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene hjemmetjenester og institusjoner) i Norge. Del 1 besto av en kunnskapsoppsummering om temaet. Sluttleveransen, del 2, består av et forskningsprosjekt som «måler, kartlegger og analyserer variasjon i kvalitet mellom kommuner og mellom offentlige og private tjenesteytere»
Variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene - Et forskningsprosjekt som måler, kartlegger og analyserer variasjon i kvalitet i omsorgstjenester mellom kommuner og mellom offentlige og private tjenesteytere
No full textDette er sluttleveransen for et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å fremskaffe kunnskap om variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene hjemmetjenester og institusjoner) i Norge. Del 1 besto av en kunnskapsoppsummering om temaet. Sluttleveransen, del 2, består av et forskningsprosjekt som «måler, kartlegger og analyserer variasjon i kvalitet mellom kommuner og mellom offentlige og private tjenesteytere»
Helseatlas for psykisk helsevern og rusbehandling: Oversikt og analyse i bruk av psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling av ruslidingar i Noreg for åra 2014–2018
No full textBakgrunn
For å få betre kunnskap om variasjon i bruk av helsetenester, gav Helse- og omsorgsdepartementet Helse Nord RHF og Helse Vest RHF oppdrag om å utvikle ei nasjonal helseatlasteneste. Helse Førde utfører oppdraget på vegne av Helse Vest.
Vurdering av variasjonen
Det nst ingen standard måte som enkelt kan brukast ved analyse av variasjonen i bruk av helsetenester mellom geogra ske område. Fleire metodar blei derfor brukt. I vurdering av om variasjonen var uønska inngår også bruk av skjønn.
Kva blei undersøkt
I «Helseatlas for psykisk helsevern og rusbehandling» har vi undersøkt innbyggarane sin bruk av psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling av ruslidingar. Psykisk helsevern inkluderer både psykisk helsevern for vaksne, psykisk helsevern for barn og unge, og avtalespesialistar i psykisk helsevern. Geogra ske variasjonar i innbyggarane sin bruk av desse helsetenestene blei også undersøkt. Innbyggarane blei inndelt i tre grupper etter alder: barn og unge (0-17 år), vaksne (18-64 år) og eldre (65 år og eldre). Analysane blei gjort ut frå data frå Norsk pasientregister frå 2014-2018, og både poliklinisk behandling og døgnbehandling blei undersøkt. I tillegg til å undersøke alle pasientane samla, blei det for vaksne og eldre sett nærmare på to undergrupper: pasientar med alvorleg psykisk liding og pasientar med rusliding.
Resultat
Helseatlas psykisk helsevern og rusbehandling innheld informasjon om mange aspekt ved innbyggarane sin bruk og variasjon i bruk av psykisk helsevern, avtalespesialistar i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling av ruslidingar i perioden 2014—2018. For vaksne, som var den største pasientgruppa, var det stor variasjon mellom ulike delar av landet i pasientane sin bruk av tenestene, og særleg tydeleg blei dette når vi trekte ut pasientar med rusliding eller pasientar med alvorleg psykisk liding og såg spesielt på desse. For begge gruppene var det store variasjonar i bruk av poliklinisk behandling. For døgnbehandling var variasjonen ikkje like markant for pasientar med rusliding, mens for dei alvorleg psykisk sjuke var det stor variasjon også her. Vi har vurdert at variasjonen mellom buområda var uønska. Analysane viste at variasjonen i bruk av helsetenestene var særleg stor for eldre. Både bruk av polikliniskog døgnbehandling varierte svært mykje mellom ulike delar av landet. Variasjonen var stor for eldregruppa samla, og når vi såg på pasientar med rusliding eller alvorleg psykisk liding kvar for seg. Omfanget av døgnbehandling ved rusliding var lite. Vi har ikkje haldepunkt for at den store variasjonen i bruk av tenestene skuldast pasientane sine behov åleine, og har vurdert at den er uønska. For vaksne, men endå tydlegare for eldre, var bruk av poliklinikk høgast i Oslo. Større bruk av avtalespesialistar i Oslo, samanlikna med i andre delar av landet, var med på å bidra til den store variasjonen mellom buområda i poliklinisk kontaktrate. For barn og unge varierte bruk av poliklinikk lite mellom ulike delar av landet, vurdert ut frå heile aldersgruppa samla. Vi fann likevel at poliklinisk behandling blei gitt ulikt med tanke på tal polikliniske kontaktar per pasient. Variasjonen i døgnbehandling var stor, men det var få pasientar som fekk døgnbehandling og resultatet må tolkast i lys av dette.
Vurderingar
Resultata i helseatlaset gir grunnlag for re eksjonar knytt til innbyggarane sin bruk av spesialisthelsetenestene innan psykisk helsevern og rusbehandlin. Kunnskapen frå helseatlaset kan, saman med andre kjelder, vere utgangspunkt for vidare analysar for å forstå variasjonane og konsekvensane av desse – for pasientar, helsevesen og samfunn - for å bidra til meir likeverdig bruk av helsetenestene.
Konklusjon
Vi fann store variasjonar mellom ulike delar av landet i vaksne og eldre sin bruk av psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Dette var spesielt tydleg ved alvorleg psykisk liding eller rusliding.måsjekke
Selvbestemmelse for personer med utviklingshemming: Kan kjønn og alder forklare noe av variasjonen?
Get PDFI denne artikkelen diskuterer vi hvordan personer med utviklingshemming opplever selvbestemmelse på ulike områder i livet, og hvorvidt det er forskjeller mellom generasjoner og kjønn. Artikkelen bygger på en levekårsundersøkelse blant utviklingshemmede i Nord-Norge i 2016, hvor utviklingshemmede i hovedsak har svart selv. Vi fant at de fleste personer med utviklingshemming opplever mulighet for selvbestemmelse i hverdagslivsbeslutninger, mens få mener de tar større beslutninger selv. Yngre opplever større grad av selvbestemmelse enn eldre, og kvinner større grad enn menn. Funnene søkes forstått gjennom tre ulike dimensjoner: aspirasjons-, beslutnings- og generasjonskontekster. Våre funn støtter og nyanserer eksisterende kunnskap, ved at vi viser tydelige generasjonsforskjeller i selvbestemmelse. Våre funn utvider i tillegg funn fra tidligere forskning, ved at vi har undersøkt hvordan kjønn virker inn på aldersforskjeller.måsjekke
Supported Decision Making
No full textExamines impact of preference and choice making on self-determination and other valued outcomes for individuals with disabilities
Explores preference and choice within disability service and policy contexts
Discusses key global issues relating to choice (e.g., guardianship, funding, health care systems) across the lifespan
Addresses choice in relation to challenging life domains (e.g., sexuality, parenting, end of life
Palliativ omsorg i kommunene - En oppsummering av kunnskap
Get PDFPalliativ omsorg er knyttet til behandling og pleie av og omsorg for uhelbredelig kronisk syke. Det innebærer også omsorg for pasientens pårørende. NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende beskriver fagområdet, som ikke bare dreier seg om omsorg for døende, men også omfatter oppfølgning fra diagnosetidspunktet til døden. Denne oppsummeringen dreier seg om sen palliativ fase, hvor pasienten har kort forventet levetid.
Pasientgruppen har mange og sammensatte utfordringer som krever helsetjenester på ulike nivåer, og som involverer mange ulike tjenester og faggrupper. Det som kjennetegner pasientene i denne situasjonen, er at helsetilstanden og funksjonsnivået reduseres samtidig som hjelpebehovet øker; tre fjerdedeler av de som dør, mottar kommunale helsetjenester. For å trygge pasienten og pårørende i deres hverdag er det derfor avgjørende at tjenestetilbudet har nødvendig kvalitet, er tilgjengelig hele døgnet og tilbys uavhengig av hvilken kommune pasienten bor i.
Fagfeltet er stort og overlapper både geriatri, demensomsorg, onkologi, hjerte- og karsykdommer og nevrologiske lidelser, for å nevne noen. Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin er det eneste tidsskriftet innen palliativ medisin i Norden. For å skaffe en oversikt over feltet palliativ omsorg i kommunene har vi derfor gjort en systematisk gjennomgang av de ti siste årgangene av tidsskriftet Omsorg, hvor 43 av 400 artikler var av særskilt interesse for det kommunale tjenestetilbudet. Ut fra denne gjennomgangen ble følgende delområder identifisert: medbestemmelse, kvalitetsutvikling og kompetansebehov, organisering av det palliative omsorgstilbudet i kommunene, samhandling med spesialisthelsetjenesten (helhetlige pasientforløp), ulike verktøy/systemer innen palliativ omsorg i kommunene og støtte til etterlatte (sorgstøttearbeid). På bakgrunn av disse delområdene gjorde vi ulike søk i Oria, Swemed+, Pubmed og Google scholar, hvor utvalget er begrenset til fagfellevurderte artikler fra de siste fem årene. Totalt 103 vitenskapelige artikler ble inkludert i arbeidet med denne rapporten