Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
End of life care for long-term neurological conditions: A meta-ethnographic review of the experiences of informal carers
Get PDFBackground:
Family and friends are key providers of care for people living with a long-term neurological condition. Neurological conditions are a significant global contributor to disability and premature death. However, previous research suggests carers often struggle to access appropriate support at end of life.
Aims:
This review sought to synthesise qualitative studies discussing end-of-life and palliative issues for informal carers supporting people living with neurological conditions.
Design:
This was a meta-ethnographic synthesis of 38 qualitative studies discussing end-of-life and palliative issues for informal carers supporting people living with long-term neurological conditions.
Data Sources:
Qualitative articles published after January 2010 in English, addressing carers of people with long-term neurological conditions with regard to palliative care, end of life and/or bereavement. Papers were excluded if it was not possible to separately assess the views of carers. Quality appraisal was not undertaken, but consideration was given to research context.
Results:
Across the papers, five key themes were identified: the future (un)certainties in the progression of life-limiting neurological conditions; an information paradox of not receiving the right information at the right time; access to support; carers’ roles in decision making around end of life; and maintaining continuity while facing change and disruption in day-to-day living.
Conclusions:
Given the broad agreement on the challenges faced by carers of people living with long-term neurological conditions, future research should consider opportunities to improve information and support for this group, and the development and evaluation of practical models of service delivery
What hinders and facilitates the implementation of nurse-led interventions in dementia care? A scoping review
Get PDFBackground
The implementation of evidence-based interventions for people with dementia is complex and challenging. However, successful implementation might be a key element to ensure evidence-based practice and high quality of care. There is a need to improve implementation processes in dementia care by better understanding the arising challenges. Thus, the aim of this study was to identify recent knowledge concerning barriers and facilitators to implementing nurse-led interventions in dementia care.
Methods
We performed a scoping review using the methodological framework of Arksey and O’Malley. Studies explicitly reporting on the implementation process and factors influencing the implementation of a nurse-led intervention in dementia care in all settings were included. We searched eight databases from January 2015 until January 2019. Two authors independently selected the studies. For data analysis, we used an inductive approach to build domains and categories.
Results
We included 26 studies in the review and identified barriers as well as facilitators in five domains: policy (e.g. financing issues, health insurance), organisation (e.g. organisational culture and vision, resources, management support), intervention/implementation (e.g. complexity of the intervention, perceived value of the intervention), staff (e.g. knowledge, experience and skills, attitude towards the intervention), and person with dementia/family (e.g. nature and stage of dementia, response of persons with dementia and their families).
Conclusions
Besides general influencing factors for implementing nursing interventions, we identified dementia-specific factors reaching beyond already known barriers and facilitators. A pre-existing person-centred culture of care as well as consistent team cultures and attitudes have a facilitating effect on implementation processes. Furthermore, there is a need for interventions that are highly flexible and sensitive to patients’ condition, needs and behaviour
Parkinsons sjukdom – heterogen och komplex i sitt kliniska uttryck - Individuella kombinationer av symtom som ändrar sig över tid kräver behandlingsjusteringar och anpassningar
No full textParkinsons sjukdom drabbar fler män än kvinnor (4:3) av hormonella orsaker [1, 2]. I en global studie från 2016 beräknade man att det finns 6,1 miljoner personer i världen som lider av sjukdomen [3]. I en amerikansk studie var incidensen 14/100 000 personer i den totala befolkningen och 160/100 000 personer i åldersgruppen äldre än 65 år [2].
Hos 5–10 procent av patienterna har man identifierat sjukdomsassocierade gener [1]. Upprepade skalltrauman ökar risken för att utveckla Parkinsons sjukdom [2]. Exponering för tungmetaller, exempelvis mangan, eller pesticider som paraquat, är associerad med något högre incidens [2]. Urat är en kraftig antioxidant, och studier har visat en lägre prevalens hos män med höga koncentrationer, medan hög konsumtion av mejeriprodukter, som har uratsänkande effekt, kan öka risken för Parkinsons sjukdom [2]. Incidensen är lägre hos personer som äter mycket tomater, rökare, snusanvändare och kaffedrickare [1, 2]. Det är dock fortfarande oklart om nikotin och koffein kan motverka neurodegeneration vid Parkinsons sjukdom.måsjekke
Barriers to compliance with guidelines for health personnel in hospital
No full textBakgrunn: Kunnskapsbaserte faglige retningslinjer skal bidra til å kvalitetssikre helsetjenesten. Tidligere forskning viser et gap mellom anbefalinger i retningslinjer og klinisk praksis. Få studier har undersøkt etterlevelsen av retningslinjer blant helsepersonell på sykehus etter avsluttet implementering. Denne studien tar utgangspunkt i «Keisersnittprosjektet», et kvalitetsforbedringsprosjekt i en føde-/barselavdeling, hvor ti nye og ni reviderte retningslinjer i pasientforløpet for keisersnitt ble innført samtidig som et knippe av intervensjoner i 2014. Prosjektet ble igangsatt på grunn av vedvarende høy forekomst av infeksjoner i operasjonsområdet etter keisersnitt.
Hensikt: Studien undersøker klinisk helsepersonells egne erfaringer med etterlevelse av faglige retningslinjer tre år etter at Keisersnittprosjektet ble implementert.
Metode: Studien har en kvalitativ beskrivende og utforskende forskningsdesign. Et strategisk utvalg av seks informanter fra føde-/barselavdelingen ble inkludert i to tverrfaglige fokusgruppeintervjuer, som hver besto av lege, jordmor og barnepleier. Vi analyserte resultatene med Tjoras stegvise deduktive-induktive metode og Fixsen og medarbeideres «Rammeverk for implementering».
Resultat: Informantene beskrev at de syntes retningslinjene var vanskelige å etterleve hvis de ikke oppfattet dem som faglig velbegrunnet, logiske, relevante eller i samsvar med egne kliniske erfaringer og følelser. Anbefalinger som konkurrerte med avdelingens fagtradisjoner og verdier, kunne også bidra til barrierer. De forklarte ofte avvik fra retningslinjene som glemsomhet og snarveier. Informantene opplevde det som krevende å gi og motta korrigerende tilbakemeldinger fra kolleger ved observerte avvik, særlig fra kolleger med en annen yrkestilhørighet. Ved tvil om anbefalt praksis benyttet legene i hovedsak retningslinjer, mens jordmødrene og barnepleierne ofte spurte en erfaren kollega som de hadde tillit til.
Konklusjon: Informantenes forståelse av retningslinjer, forståelse og håndtering av avvik samt konkurrerende fagtradisjoner og verdier bidro til barrierer mot etterlevelse av retningslinjer. Informantene ønsket å være mer involvert og ønsket regelmessig, aktiv dialog om retningslinjer, praktiske øvelser og tilbakemeldinger på egen praksis. Studier med større utvalg bør gjennomføres for å belyse funnene i denne studien bedre
Helsehjelp til eldre
Get PDFReformen Leve hele livet presenteres og beskrives i St.meld 15 (2017-2018)(Helse- og omsorgsdepartementet, 2018a). Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har Senter for omsorgsforskning laget denne kunnskapsoppsummeringen om helsehjelp for personer som er i målgruppa for kvalitetsreformen Leve hele livet. Den presenterer faglige, juridiske og politiske dokumenter som regulerer og legger føringer for temaet, og den identifiserer, omtaler og oppsummerer forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til utfordringer og tiltak med relevans for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse forsknings- og utviklingsarbeidene som er utgitt i perioden 2008–2019, har i hovedsak empiri fra en norsk og/eller nordisk kontekst og er skrevet på et skandinavisk språk eller engelsk
Demensomsorgen I Sykehjem – Metodebok
No full textEtat for sykehjem/ Kompetansesenter for demens/ Bergen kommune.
For vedlegg send henvendelse til [email protected] samler kunnskap om demens til nytte for dem som arbeider med pasientgruppen. Den beskriver prinsipper for miljøbehandling som skal være praksis i Bergen kommunes sykehjem. Det er en demensomsorg preget av kunnskap, gode holdninger og tilstrekkelig systematikk i pasientarbeidet. Metodeboken gjelder først og fremst den enkelte som gir pasienten hjelp og deres nærmeste ledere, men den kan også gis til pårørende som er interessert
Sammenheng og overganger i tjenestene
Get PDFReformen Leve hele livet, som Solberg II-regjeringen la frem i mai 2018, skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. I Meld. St. 15 (2017–2018) presenteres og beskrives reformen. Meldingen vektlegger i særlig grad å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på utfordringer knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018a, s. 54).
Én av reformens målsettinger er å skape et mer sammenhengende tjenestetilbud som kan bidra til økt kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i pasientforløpet til eldre (over 65 år) og deres pårørende. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Senter for omsorgsforskning laget denne kunnskapsoppsummeringen om sammenheng og overganger i tjenestene for personer som er i målgruppa for kvalitetsreformen Leve hele livet. Den presenterer faglige, juridiske og politiske dokumenter som regulerer og legger føringer for temaet, og den identifiserer, omtaler og oppsummerer forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til utfordringer og tiltak innen reformområdet «sammenheng og overganger i tjenestene». Disse forsknings- og utviklingsarbeidene er publisert i perioden 2008–2019. Oppsummeringen baserer seg i all hovedsak på empiri fra en norsk og/eller nordisk kontekst og er skrevet på et skandinavisk språk eller engelsk. Internasjonale kunnskapsoppsummeringer og enkeltstående studier er imidlertid tatt med hvis de er vurdert til å ha særskilt overføringsverdi og relevans for en norsk kontekst
Incidence of Free of Charge Physiotherapy in a Danish National Cohort of Stroke, Parkinson’s Disease, Multiple Sclerosis and Rheumatoid Arthritis Patients
Get PDFBackground: Denmark is a welfare state with a publically funded healthcare system that includes the right to free of charge physiotherapy (FCP) for patients with chronic or progressive disease who fulfill strict criteria. The aim of this study was to investigate the incidence of referral to FCP in patients with a hospital diagnosis of stroke, multiple sclerosis (MS), Parkinson’s disease (PD) and rheumatoid arthritis (RA) between 2007 and 2016.
Methods: The study was register-based and included data from The Danish National Patient Registry and The National Health Service Registry. The study population included the four largest disease groups receiving FCP in Denmark. The incidence of receiving FCP was reported as the cumulated incidence proportion (CIP).
Results: The study showed that FCP was mainly initiated within the first 2 years after diagnosis. The 2-year CIP was 8% for stroke patients, 53% for PD patients, 49% for MS patients, and 16% for RA patients. The proportion of patients referred to FCP generally increased over the period of the study due to more patients being referred from medical specialists in primary care.
Conclusion: This study found substantial differences in the incidence of referral to FCP in a Danish population of stroke, PD, MS and RA patients
Ballistic Resistance Training: Feasibility, Safety, and Effectiveness for Improving Mobility in Adults With Neurologic Conditions: A Systematic Review
Get PDFObjectives
To determine whether ballistic resistance training is feasible, safe, and effective in improving muscle strength, power generation, and mobility in adults with neurologic conditions.
Data Sources
Nine electronic databases were searched from inception to March 2019 in addition to the reference lists of included articles.
Study Selection
Articles were independently screened by 2 authors and were included if they were full-text; English-language articles published in a peer-reviewed journal; investigated ballistic resistance training for adults with a neurologic condition; and reported on feasibility, safety, strength, power, or mobility.
Data Extraction
Two authors independently extracted data. Study quality was assessed using the McMaster critical review form and the Physiotherapy Evidence Database scale.
Data Synthesis
The search identified 1540 articles, with 13 articles describing 9 studies meeting the criteria for inclusion. Five studies were randomized controlled trials and 4 were cohort studies. Ballistic resistance training was feasible and safe with only 1 intervention-related adverse event reported. Findings indicated improvements in strength for hip abduction, leg press, knee flexion, and ankle dorsiflexion, but not for hip flexion, hip extension, knee extension, or ankle plantarflexion. Muscle power generation improved for hip flexion, hip abduction, leg press, knee extension, and knee flexion, but not for ankle plantarflexion. Treatment effect was positive for self-selected walking speed, with a standardized mean difference (SMD) of 0.69 (95% confidence interval [CI], 0.01-1.38) from 3 studies. However, fastest comfortable walking speed results were inconclusive with a SMD from 4 studies of 0.45 (95% CI, –0.01 to 0.91).
Conclusions
Ballistic training is safe and feasible for people with a neurologic condition. The effects on muscle strength, power generation, and mobility were found to be positive but not conclusive.måsjekke
Palliativ omsorg i kommunene - En oppsummering av kunnskap
Get PDFPalliativ omsorg er knyttet til behandling og pleie av og omsorg for uhelbredelig kronisk syke. Det innebærer også omsorg for pasientens pårørende. NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende beskriver fagområdet, som ikke bare dreier seg om omsorg for døende, men også omfatter oppfølgning fra diagnosetidspunktet til døden. Denne oppsummeringen dreier seg om sen palliativ fase, hvor pasienten har kort forventet levetid.
Pasientgruppen har mange og sammensatte utfordringer som krever helsetjenester på ulike nivåer, og som involverer mange ulike tjenester og faggrupper. Det som kjennetegner pasientene i denne situasjonen, er at helsetilstanden og funksjonsnivået reduseres samtidig som hjelpebehovet øker; tre fjerdedeler av de som dør, mottar kommunale helsetjenester. For å trygge pasienten og pårørende i deres hverdag er det derfor avgjørende at tjenestetilbudet har nødvendig kvalitet, er tilgjengelig hele døgnet og tilbys uavhengig av hvilken kommune pasienten bor i.
Fagfeltet er stort og overlapper både geriatri, demensomsorg, onkologi, hjerte- og karsykdommer og nevrologiske lidelser, for å nevne noen. Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin er det eneste tidsskriftet innen palliativ medisin i Norden. For å skaffe en oversikt over feltet palliativ omsorg i kommunene har vi derfor gjort en systematisk gjennomgang av de ti siste årgangene av tidsskriftet Omsorg, hvor 43 av 400 artikler var av særskilt interesse for det kommunale tjenestetilbudet. Ut fra denne gjennomgangen ble følgende delområder identifisert: medbestemmelse, kvalitetsutvikling og kompetansebehov, organisering av det palliative omsorgstilbudet i kommunene, samhandling med spesialisthelsetjenesten (helhetlige pasientforløp), ulike verktøy/systemer innen palliativ omsorg i kommunene og støtte til etterlatte (sorgstøttearbeid). På bakgrunn av disse delområdene gjorde vi ulike søk i Oria, Swemed+, Pubmed og Google scholar, hvor utvalget er begrenset til fagfellevurderte artikler fra de siste fem årene. Totalt 103 vitenskapelige artikler ble inkludert i arbeidet med denne rapporten