Jernbanebiblioteket

Fornya stasjon på Åndalsnes 
Jernbaneverket har fornya 
o o 
stasjonsparken pa Andalsnes. 
Oppgraderinga av parken er 
eitt av fleire tiltak som er 
gjennomførte for å utvikle 
Raumabanen vidare som 
turistbane. 
o 
D 
Prosjektleiar 
Ivar Olsen 
Tlf: 977 67 866 
Epost: Ivar.Olsen@jbv.no 
Nabokontakt 
Hedda Nossen 
Tlf: 474 83 590 
Epost: Hedda.Nossen@jbv.no 
www.jernbaneverket.no • Jernbaneverket 
Foto: Christian Wesenberg/Jernbaneverket. 
Oppgradering av park og plattformer 
Jernbaneverket har i løpet av dei siste åra modernisert Åndalsnes stasjon. No er arbeida med stasjons-
parken og plattformene ferdige. 
Bakgrunn for prosjektet. Raumabanen 
er 114 km lang og går frå Dombås til 
Åndalsnes. Heilt sidan banen vart opna 
i 1924, har han vore attraktiv for turistar. 
Sidan 2008 har NSB tilpassa tilbodet for 
turistar i sommarmånadene. Dei tilbyr 
guiding på tre språk og stopp for foto-
grafering ved Kylling bru og Trollveggen. 
På dei mest spektakulære stadene køyrer 
toget ekstra sakte. 
Jernbaneverket og NSB sitt eigedoms-
selskap, Rom Eiendom, har gjort fleire 
tiltak for å oppgradere Raumabanen og 
leggje til rette for auka turisttrafikk på 
strekninga. 
I 2009 blei stasjonsbygningen på 
Åndalsnes fornya. Stasjonsbygningen, 
som er frå 1924, hadde ein tilhøyrande 
park. Jernbaneverket har no oppgradert 
parkanlegget med nokre av dei same 
elementa som den opphavlege parken 
hadde, som rekkja av kastanjetre og dei 
rektangulære grasplenane. 
Ny stasjonspark. Jernbaneverket, ved 
anleggsgartnar Jan Erik Sandal AS, har 
laga parkareal vest og aust for stasjons-
bygningen. Det er skipa fleire grøntareal 
med grasplen og tre. 
Eksisterande kastanjetre står att, og 
det er i tillegg planta til saman åtte nye 
kastanjetre. Det er lagt ny kantstein og 
skiferheller rundt parkområda og langs 
plattformene. 
Området er vidare oppgradert med 
nye benker, belysning, miljøstasjonar og 
sykkelparkering. 
Andre arbeid ved stasjonen. For å auke 
kapasiteten slik at stasjonen kan betene 
to tog samtidig bygde Jernbaneverket i 
2009 ny plattform på Åndalsnes stasjon. 
12011 har vi også oppgradert den eksiste-
rande plattforma til spor ein. 
For at dei reisande skal få god informa-
sjon er det montert nytt høgtalaranlegg 
og nye monitorar som viser togavgang-
ane. 
Alle stasjonstiltaka på Raumabanen 
har til saman kosta om lag nitten milli-
onar kroner. Mesteparten av midlane er 
investert på Åndalsnes stasjon. Dette 
inkluderer også tidlegare utførte arbeid 
for å flytte reingjering og drifting av tog 
vekk frå publikumsområdet og oppryd-
ding i sporarrangementet på stasjonen. 
Takkar for samarbeidet. Jernbaneverket 
ynskjer å nytte høvet til å takke entrepre-
nørar, Rauma kommune og NSB for eit 
godt samarbeid. 
www.jernbaneverket.no · • Jernbaneverket 


Norwegian Nynorsk

Åndalsnes stasjon

Jernbaneverket

Lenker 
Jernbaneverkets internettsider, Støy
http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Miljo/Miljopaverknad/Stoy/
Forurensningsforskriften, kapittel 5 
http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0931.html#map008
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 
http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Retningslinjer/T-1442.pdf
Miljøstatus – støy 
http://www.miljostatus.no/tema/stoy/
Uttgitt av
Plan og utvikling, analyse og miljø
desember 2011
Kontakt oss 
Jernbaneverkets enheter er lokalisert på flere steder i landet.  
For nærmere informasjon besøk våre nettsider 
eller ring vårt landsdekkende sentralbord:
05280
Fra utlandet (+47) 22 45 50 00
Postadresse Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 Hamar
E-post postmottak@jbv.no
Jernbaneverkets kundesenter kan kontaktes på:
e-post: kundesenter@jbv.no
SMS/MMS: Send kodeord JBV til 26112
Sosiale medier: Twitter og Facebook
www.jernbaneverket.no
Lyd
Lyd er ørsmå forandringer i lufttrykket. 
Disse forandringene forplanter seg i 
lufta, litt på samme måte som bølgene 
brer seg utover når man kaster en 
stein i vannet. Det indre øret registrerer 
trykkforandringene og vi oppfatter det 
som lyd.
Frekvensen angir hvor raske  
svingningene er og betegnes med 
antall svingninger per sekund, Hertz 
(Hz). Høye frekvenser gir lyse toner 
(diskant) og lave frekvenser gir mørke 
toner (bass).
Støy
Støy er uønsket lyd. Det som er  
behagelig for noen kan være støy  
for andre. Det er store individuelle  
forskjeller på hva som oppfattes som 
støy. Det psykologiske aspektet gjør 
dette til et utfordrende fagfelt.
Informasjon om støy
Hvordan oppstår støyen?
Hovedkilden til støy fra tog er kontaktflaten mellom skinne 
og hjul. Små ujevnheter på skinne- og hjuloverflatene fører 
til at hele systemet vibrerer. Dermed stråler det ut lyd fra 
både hjul, skinner og sviller omtrent på samme måte som fra 
membranen på en høyttaler.
Begrep
   Desibel (dB): Logaritmisk forholdstall som angir hvor høyt 
lydtrykk nivået er sammenlignet med referanselydtrykket.  
Referansen (altså 0 dB) er satt til gjennomsnittlig høre-
terskel for mennesker, 20 μPa. 
   A-veid lydtrykknivå (dBA): Ikke en egen enhet. A-en 
betyr bare at det aktuelle nivået er A-veid, det vil si at det 
representerer et frekvensspekter som er tilpasset ørets 
oppfattelse av lyd.
   Tidsmidlet lydtrykknivå (ekvivalentnivå) Lp,AT: Energi-
gjennomsnittet av lyden over en periode T. Tidsmidlet 
lydtrykknivå over en periode på ett døgn, Lp,A24h, kalles 
også ofte døgnekvivalent (Leq24h).
   Dag- kveld- nattnivå Lden: Støyindikator som legger ekstra 
vekt på støy om kvelden og om natta. Den består i utgangs-
punktet av døgnekvivalent, men i tillegg blir døgnet delt 
i tre, dag (07–19) kveld (19–23) natt (23–07), og kvelds- og 
nattestid får «straffetillegg» på henholdsvis 5 og 10 dB før 
nivåene legges sammen igjen (se figur).
   Maksnivå Lmax: Beskriver de høyeste utslagene på nivåkurven.
   Støyplageindeks (SPI): Et mål på generell støyplage i 
befolkningen. Indeksen regnes ut fra gjennomsnittlig  
plagegrad og ganges opp med antall personer som er utsatt. 
Ligninger for gjennomsnittlig plagegrad er utarbeidet på 
bakgrunn av omfattende internasjonale undersøkelser om 
støyplage og lagt til rette for norske forhold av SINTEF.
Regelverk, retningslinjer og standarder
   Forurensningsforskriften kapittel 5: Denne gjelder generelt 
og stiller krav til støy innendørs i helårsboliger, barnehager, 
helse- og utdanningsinstitusjoner. Tidsmidlet lydtrykknivå 
Lp,A24h skal ikke overstige 42 dB i gjennomsnitt over døgnet.
   Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging 
(T-1442): Retningslinjen gir anbefalte grenseverdier for 
nye støyende kilder og for nye bygninger langs eksisterende 
kilder. Kravene blir juridisk bindende først gjennom plan- 
og bygningsloven når de er lagt til grunn i en regulerings-
plan. Retningslinjen har også anbefalinger for håndtering 
av støy i anleggsperioden.
   NS 8175: En norsk standard som beskriver lydklasser for 
innendørs støy i nye bygninger. Teknisk forskrift til plan- og 
bygningsloven krever at alle bygninger med støyfølsomt 
bruksformål skal tilfredsstille klasse C. Dette innebærer  
Lp,A24h < 30 dB innendørs i gjennomsnitt over døgnet.
   Forskrift om miljørettet helsevern: Ved støyplage der 
ingen andre lovverk gir tiltaksplikt, kan kommunelegen 
pålegge kildeeierne tiltak ut fra en helsemessig vurdering. 
Det er vanlig praksis at det vises til anbefalingene i T-1442 i 
slike vedtak.
   Støyforskriften i Oslo kommune: Dette er en særforskrift 
som kun gjelder Oslo kommune. Forskriften gir grense-
verdier for støykilder og for anleggsstøy. Det er mulig å 
søke dispensasjon fra forskriften ved spesielle tilfeller.
Støysonekart
Et kart som gir en grafisk overordnet framstilling av lyd-
utbredelsen i et område. Kartet er basert på et rutenett av 
beregningspunkt, for eksempel 5x5 m. For å få mer nøyaktig 
resultat for en enkelt bygning, gjøres det egne beregninger 
på den respektive fasaden. Jernbaneverket har etablert en 
beregningsmodell som gjør det mulig å generere støysonekart.
Hvorfor 28 dB?
Jernbaneverket gjør beregninger av utendørs støy. For å få 
et estimat av nivået innendørs uten å gjøre befaring, brukes 
28 dB som standard forskjell mellom ute- og innenivå. Dette 
er et erfaringstall basert på bygninger det er gjort befaring 
i tidligere. Det faktiske gjennomsnittet for disse husene er 
godt over 30 dB. Ved å bruke 28 dB får man derfor et estimat 
på innendørs lydnivå som mest sannsynlig er litt høyere enn 
det man ville fått som resultat ved eventuell måling.
Hvorfor beregning og ikke måling?
   Usikkerheten man får ved beregning er mindre enn 
måleusikkerheten fordi beregningene legger de samme 
forholdene til grunn for alle. Variasjoner i vær, bakgrunns-
støy, hastighet og andre forhold blir dermed eliminert. 
   Parameteren som brukes til å sammenligne med kravet 
i forskriften (årsgjennomsnitt av tidsmidlet lydtrykknivå 
over et døgn) er best egnet for beregning. Det er i praksis 
nesten umulig å måle denne parameteren direkte. Ved 
måling blir det derfor uansett gjort beregninger basert på 
måleresultatene for å få den fram. 
   Jernbaneverket beregner lydnivå for om lag 300 000 
bygninger som ligger nær sporet. Det er ikke økonomisk 
forsvarlig å gjøre målinger i så mange bygninger. 
23.0019.00
den
night day evening
(+10 dB) (+5 dB)
eq
07.00
max
00.00
p (dB)
Tid (h)
593700
593700
593750
593750
593800
593800
593850
593850
593900
593900
593950
593950
594000
594000
594050
594050
594100
594100
594150
594150
6
5
8
9
1
5
0
6
5
8
9
1
5
0
6
5
8
9
2
0
0
6
5
8
9
2
0
0
6
5
8
9
2
5
0
6
5
8
9
2
5
0
6
5
8
9
3
0
0
6
5
8
9
3
0
0
6
5
8
9
3
5
0
6
5
8
9
3
5
0
6
5
8
9
4
0
0
6
5
8
9
4
0
0
6
5
8
9
4
5
0
6
5
8
9
4
5
0
6
5
8
9
5
0
0
6
5
8
9
5
0
0
6
5
8
9
5
5
0
6
5
8
9
5
5
0
6
5
8
9
6
0
0
6
5
8
9
6
0
0
6
5
8
9
6
5
0
6
5
8
9
6
5
0
6
5
8
9
7
0
0
6
5
8
9
7
0
0
6
5
8
9
7
5
0
6
5
8
9
7
5
0
6
5
8
9
8
0
0
6
5
8
9
8
0
0
6
5
8
9
8
5
0
6
5
8
9
8
5
0
50<=...<55
55<=...<60
60<=...<65
65<=...<70
70<=...<75
75<=...
50 <= ... < 55
55 <= ... < 60
60 <= ... < 65
65 <= ... < 70
70 <= ... < 75
75 <= ... 
Eksempel på hvordan et støysonekart 
kan se ut. De ulike fargene representerer 
ulike lydtrykknivå i intervaller.
Grafisk framstilling og sammenligning av støyindikatorer over et døgn. Det faktiske 
lydtrykknivået er tegnet med blå heltrukket linje. De skraverte feltene indikerer  
straffetillegget på kvelds- og nattestid for Lden
Lden [dB]


Norwegian

Informasjon om støy

Normann, Marius Fosshus

Linjeomlegging av jernbanen mellom Fleskhus og Røra stasjon

Oslopakke 3 : Grunnlag for langsiktige prioriteringer

Dette er Jernbaneverket

Statens havarikommisjon for transport

Rapport om alvorlig jernbanehendelse på Stryken stasjon, Gjøvikbanen 12. februar 2009

Rapport om jernbaneulykke på Gjøvikbanen mellom Gjøvik og Raufoss 15. juli 2009, tog 210

Nytt dobbeltspor Oslo - Ski : plandokumenter med tilhørende konsekvensutredning : Oslo, Oppegård og Ski kommuner : fastsatt planprogram

Norwegian Bokmål

Mulighetsstudie godsspor til Flesland

Samferdselsdepartementet

 1
   
 
Retningslinjer for offentlig støtte til etablering og reetablering av private sidespor og 
godsterminaler 
 
Fastsatt av Samferdselsdepartementet 13.10.2010. 
 
1. Bakgrunn for støtteordningen 
Støtteordningen er ment å være et incentiv til å overføre godstransport fra veg til jernbane 
gjennom å bidra med økonomisk støtte til private aktører som ønsker å foreta 
investeringer i privat eid jernbaneinfrastruktur. Overføring av godstransport fra veg til 
jernbane er et politisk mål fordi transport med jernbane gir en lavere miljø- og 
ulykkesbelastning. Ordningen er godkjent av ESA, jf Dec. No: 267/10/COL. 
  
Spørsmål om ordningen kan rettes til Jernbaneverket, Trafikk og Marked v/Torry 
Kristiansen, e-post torry.kristiansen@jbv.no. 
 
2. Formålet med retningslinjene 
Formålet med retningslinjene er å fastlegge rammene for støtteordningen samt å sikre 
mest mulig effektiv og lik behandling av søknader om støtte til tiltak som faller innenfor 
støtteordningen.  
 
3. Støtteordningens virkeområde 
Støtteordningen gjelder kun for prosjekter/tiltak som skal knytte seg til det offentlige 
jernbanenettet i Norge.  
 
4. Forhåndsavklaringer 
For å falle innenfor støtteordningen er det en forutsetning at Jernbaneverket på forhånd 
har funnet tiltaket mulig å gjennomføre, herunder vurderinger av kapasiteten på den 
aktuelle jernbanestrekningen, ressurssituasjonen i Jernbaneverket og andre faktiske 
forhold som måtte ha betydning (omtales i det følgende som Jernbaneverkets 
mulighetsstudie). Prosjekteringen av sidesporet eller terminalen skal derfor foretas av eller 
godkjennes av Jernbaneverket. For å kunne komme i betraktning under støtteordningen er 
det et krav at prosjekteringen eller godkjenningen inneholder en bekreftelse på at de 
prosjekterte tiltak er tilfredsstillende i forhold til planlagt bruk og når det gjelder 
tilknytning til det offentlige jernbanenettet.  
 
Dersom tiltaket gjelder infrastruktur som skal eies av Jernbaneverket, må 
tiltakshaver/søker videre sørge for at bruken av infrastrukturen er avklart med 
Jernbaneverket og at bruken vil være av en slik karakter at tiltaket kvalifiserer til offentlig 
støtte, jf. punkt 6 II. 
 
Søker er selv ansvarlig for å innhente de nødvendige bekreftelser og dokumenter fra 
Jernbaneverket, og forplikter seg videre til å dekke Jernbaneverkets kostnader forbundet 
med arbeidet.  
 
Dokumentasjon for at Jernbaneverket anser tiltaket som mulig å gjennomføre skal 
foreligge før innsending av søknad om støtte, og skal vedlegges søknaden om støtte.   
 
5. Hvem som kan få støtte 
 2
Støtte kan ytes til fysiske eller juridiske personer som er eller vil bli eiere av privat 
sidespor eller godsterminal i Norge.  
 
Støtte ytes ikke til søkere som har mottatt annen offentlig støtte til jernbaneinfrastruktur i 
forbindelse med etablering eller reetablering av det aktuelle sidesporet eller 
godsterminalen.  
 
Støtte ytes ikke til søkere som mangler betryggende økonomisk grunnlag. Et selskap vil 
bli vurdert å være uten betryggende økonomisk grunnlag dersom selskapet kvalifiserer for 
statsstøtte iht. ESAs retningslinjer for statsstøtte til selskaper i krise.   
 
6. Tiltak som omfattes av støtteordningen 
 
I. Investeringer i jernbaneinfrastruktur på private sidespor eller private 
godsterminaler, herunder både nyetablering og reetablering for løpende bruk. 
II. Investeringer i jernbaneinfrastruktur som er eid av eller skal bli eid av 
Jernbaneverket, dersom tiltaket i hovedsak skal benyttes av støttemottaker, noen 
som opptrer på vegne av støttemottaker eller støttemottakers leverandører eller 
kunder. 
III. Erverv av grunn eller rettigheter i grunn som er nødvendig for etablering av ny 
jernbaneinfrastruktur, men som ikke vil ha verdi av betydning ved nedleggelse av 
infrastrukturen. 
IV. Andre investeringer som er nødvendige for å sikre realisering av tiltak omtalt i 
punktene I og II. 
 
Med jernbaneinfrastruktur menes faste installasjoner med minst 10 års forventet teknisk 
levetid og som er nødvendige for bruk av jernbane som transportmiddel. Dette omfatter 
normalt spor, sporveksler, signalsystem, kontaktledningsanlegg, strømtilførsel, 
lasteramper og lastegater samt prosjektledelse.  
 
7. Tiltak som ikke omfattes av støtteordningen 
 
I. Tiltak forbundet med drift eller vedlikehold av jernbaneinfrastruktur 
II. Tiltak på jernbaneinfrastruktur som ikke skal være åpen for konkurrerende 
togselskap 
III. Tiltak på jernbaneinfrastruktur som skal eies av Jernbaneverket, og hvor 
Jernbaneverket vil ha vesentlig nytte av etablering av infrastrukturen 
IV. Tiltak som kun er nødvendige for nødssituasjoner (ikke for regulær bruk) 
V. Jernbaneverkets mulighetsstudie for etablering eller reetablering av sidespor eller 
godsterminal 
 
8. Støttens form og innhold 
Støtten kan ytes i form av økonomisk tilskudd eller i form av varer eller tjenester fra 
Jernbaneverket. Jernbaneverket er ansvarlig for å beregne verdien på de varer eller 
tjenester som ytes. 
 
Samlet støttebeløp i ordningen fastsettes årlig.  
 
Maksimum støtte ved nyetablering av infrastruktur utgjør NOK 260,- pr. 1000 
nettotonnkilometer gods antatt overført p.a., beregnet ut fra en overføringsperiode på 5 år.  
 3
 
Ved reetablering av infrastruktur utgjør maksimum støtte NOK 130,- pr. 1000 
nettotonnkilometer gods antatt overført p.a., beregnet ut fra en overføringsperiode på 5 år. 
 
Støtten skal ikke overstige 50 % av totalt investeringsbehov i jernbaneinfrastruktur for 
det aktuelle tiltaket.  
 
9. Krav til søknaden 
 
9.1 Formalia 
 
Søknaden sendes som brev eller elektronisk til Jernbaneverket, Trafikk og marked, 
postboks 4350, 2308 Hamar eller postmottak@jbv.no. 
 
Søknad om støtte skal inneholde all informasjon som kreves framlagt i disse 
retningslinjene og dokumentasjon for at alle krav i disse retningslinjene er oppfylt, se 
nærmere beskrivelse nedenfor under punkt 9.2 - 9.3.  
 
Dokumentasjon for at Jernbaneverket anser tiltaket som mulig å gjennomføre (jf punkt 4) 
skal vedlegges søknaden, samt dokumentasjon for at søker har dekket Jernbaneverkets 
kostnader i denne sammenheng.  
 
Dersom tiltaket gjelder infrastruktur som skal eies av Jernbaneverket, må 
tiltakshaver/søker fremlegge dokumentasjon for at bruken av sidesporet er avklart med 
Jernbaneverket og at bruken vil være av en slik karakter at tiltaket kvalifiserer til offentlig 
støtte, jf. punkt 6 II. 
 
For søkere som er juridiske personer skal det i tillegg vedlegges kopi av firmaattest samt 
skatteattest som ikke er eldre enn 3 måneder. 
 
Søknader som ikke inneholder fullstendig informasjon eller dokumentasjon kan avvises 
uten realitetsbehandling. 
 
9.2 Beskrivelse av tiltaket 
Søknaden skal inneholde fullstendig beskrivelse av tiltaket med framdriftsplan inkl. start- 
og avslutningstidspunkt samt budsjett, finansieringsplan og søknadssum. Det skal fremgå 
hvem som er ansvarlig for planlegging. 
 
9.3 Krav til nytten av tiltaket og dokumentasjon av nytten 
Søknaden skal inneholde en begrunnelse for hvorfor det omsøkte tiltaket er relevant og 
nødvendig for å overføre transport fra veg til jernbane og hvorfor det er nødvendig med 
støtte for å få realisert tiltaket.  
 
Kostnadene ved tiltaket skal stå i forhold til nytten ved tiltaket. Søknaden skal derfor 
inneholde en grunngitt beregning av hvilket transportvolum som vil bli overført fra 
veitransport til jernbanetransport som følge av tiltaket (oppgis i overført nettotonn og 
nettotonnkm p.a.). Dette gjelder uavhengig av om det gjelder eksisterende transporter eller 
nye transporter, altså nye transporter som uten støtte ville ha blitt transportert på veg.  
 
 4
Søknaden skal videre inneholde en kostnadsberegning for jernbanetransport og 
vegtransport av de aktuelle godsmengder. 
 
Søknaden skal inneholde informasjon om hvorvidt andre enn støttemottaker vil eller kan 
bruke sidesporet eller terminalen, og om det er mulig for andre å utnytte sidesporet eller 
terminalen dersom støttemottaker ikke lenger skulle ha bruk for infrastrukturen.  
 
10. Vurdering av søknad 
Søknader vurderes løpende, ut fra tidspunktet for når komplett søknad er mottatt hos 
Jernbaneverket. Dersom Jernbaneverket behandler flere søknader samtidig og det ikke er 
tilstrekkelig midler til alle søkere, vil tiltakene bli prioritert etter nytten av tiltakene og 
støttebehov.  
 
Dersom de avsatte støttemidlene i sin helhet er brukt opp for det kalenderåret søknaden 
sendes inn, vil søknaden automatisk overføres til påfølgende kalenderår.  
 
11. Saksgang - Meddelelse om vedtak 
Jernbanedirektøren avgjør alle søknader om støtte. 
 
Da det skal foretas en evaluering av de innkomne søknadene, må søkerne påregne 6 ukers 
saksbehandlingstid for evaluering av søknader. Søkere vil få meddelelse om vedtak 
fortløpende etter hvert som vedtakene blir fattet.  
 
12. Utbetaling av støtten 
Støtte til investeringstiltak utbetales når tiltaket er ferdigstilt og utgiftene er bekreftet av 
revisor. Det er et vilkår for utbetaling av tilkjent støtte at ferdigstillelse og innsending av 
revisorbekreftelse foretas innen den i vedtaket fastsatte ferdigstillelsesfrist.  
 
13. Forvaltningsloven og offentleglova 
Jernbaneverket er et statlig organ under Samferdselsdepartementet. Forvaltningslovens 
bestemmelser, herunder bestemmelsene om saksbehandling, enkeltvedtak og klageadgang, 
gjelder på vanlig måte.  
 
Som hovedregel er dokumenter til og fra Jernbaneverket offentlige. Unntak fra 
offentlighet må ha hjemmel i lov av 19.5.2006 om rett til innsyn i dokument i offentleg 
verksemd (offentleglova).  
12. Endring av retningslinjene 
Samferdselsdepartementet kan, i samråd med Jernbanedirektøren, på et hvert tidspunkt 
endre disse retningslinjene. 
 
 


Retningslinjer for offentlig støtte til etablering og reetablering av private sidespor og godsterminaler

Not a member yet