Jernbanebiblioteket

Snakket statsråden sant når han til Ringerikes Blad 2. mars uttalte
om Ringeriksbanen at "Den kommer litt senere enn ønsket, fordi fagetatene sier at de trenger
mer tid"

Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken 
(SV) til samferdselsministeren 
Dokument nr. 15:875 (2016-2017) 
Innlevert: 20.03.2017 
Sendt: 21.03.2017 
Besvart: 31.03.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen 
 
Spørsmål  
Audun Lysbakken (SV): Snakket statsråden sant når han til Ringerikes Blad 2. mars uttalte 
om Ringeriksbanen at "Den kommer litt senere enn ønsket, fordi fagetatene sier at de trenger 
mer tid"? 
Begrunnelse  
På en pressekonferanse 2.mars presenterte flere regjeringsmedlemmer lekkasjer fra Nasjonal 
Transportplan. Samferdselsministeren kunne der fortelle at byggestart for Ringeriksbanen var 
utsatt til 2021-22. Han ga inntrykk av at det skjedde fordi fagetatene mente det ikke var mulig 
med tidligere oppstart.  
 
Ifølge Ringerikes Blad var dette kommentaren fra samferdselsministeren om Ringeriksbanen: 
 
"Den kommer litt senere enn ønsket, fordi fagetatene sier at de trenger mer tid." 
 
I pressemeldingen som Bane Nor sendte ut onsdag i forrige uke står det imidlertid at de, fram 
til Stortinget endelig har slått fast at byggestarten for Ringeriksbanen utsettes fra 2019 til 
2021, vil jobbe som om byggingen starter om to år.  
 
På spørsmål fra Bergens Tidende om saken svarer Jernbanedirektoratet følgende:  
 
«Jernbanedirektoratet har ikke sendt noen «signaler» ut over det som fremgår av etatenes 
grunnlagsdokument til NTP. Der foreslås det jo midler til Ringeriksbanen i første del av 
planperioden, men er ikke satt noen konkret dato for byggestart». 
 
Det ser altså ut til at samferdselsministerens uttalelse om at fagetatene mener de "trenger" mer 
tid er feil, og at utsettelsen av Ringeriksbanen er en rent politisk beslutning. 
 
Svar  
Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen gjennomfører tidenes jernbanesatsing. Her er det mange 
prosjekter som skal gjennomføres, og vi må sikre både rasjonell fremdrift i hvert enkelt 
prosjekt og for alle prosjektene som helhet. Utbygging av Ringeriksbanen har vært diskutert i 
mange tiår. Vi har store ambisjoner om å realisere prosjektet, og for første gang fremlegges 
den som et fullfinansiert prosjekt i en Nasjonal transportplan. Vi har lagt til rette for rask 
planlegging og samkjørt mange prosesser. Samtidig har vi i arbeidet med Nasjonal 
transportplan 2018-2029 blitt kjent med at prosjektet kunne fått mer modne løsninger og 
redusert risiko dersom man fikk litt mer tid til planlegging. Etter en helhetlig vurdering er 
byggestart for prosjektet lagt til første 6-årsperiode i NTP, hvor oppstart anslås til 2021/22. 
Dersom man likevel velger oppstart i 2019, vil det trenges mer penger samlet sett for alle 
prosjektene i første planperiode av NTP eller det vil få konsekvenser for fremdriften i andre 
prosjekt. 
 
Det er riktig at våre fagfolk ikke har sagt at de må ha mer tid til planlegging av 
Ringeriksbanen isolert sett – men at med mer tid ville man trolig få et bedre prosjekt. Det 
fremkommer også i Bane NORs informasjon til pressen - opprinnelig tidsplan ville ikke gi 
tilstrekkelig tid til å modne prosjektet. Med litt bedre tid til gjennomføring, mener Bane NOR 
at prosjektet får bedre tid til å optimalisere de ulike løsningene og finne tiltak som reduserer 
kostnadene. I tillegg reduseres risikoen når det gjelder grunnforholdene, og det blir tid til å 
sørge for et enda bedre gjennomarbeidet kontraktsunderlag. 
 
Vi er den første regjeringen som har finansiert gjennomføringen av Ringeriksbanen i NTP. Og 
vi er opptatt av at det skal gjennomføres raskt og har derfor kortet inn planleggingsfasen for 
prosjektet. 
 


Norwegian Bokmål

Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til samferdselsministeren

Bane NOR

Fastsatt planprogram : kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning (KU) for InterCity Østfoldbanen dobbeltspor Fredrikstad - Sarpsborg, Rv. 110 Simo - St.Croix og Fv. 118 ny Sarpsbru med evnt. omlegging av Rv. 111 øst for Hafslund

Hva er status og hvordan er de små og store prosjekt og tiltak som var
prioritert i de respektive transportetaters handlingsprogram for perioden 2014-2017, fulgt opp
av regjeringen

Skriftlig spørsmål fra Else-May Botten (A) 
til samferdselsministeren 
Dokument nr. 15:843 (2016-2017) 
Innlevert: 15.03.2017 
Sendt: 16.03.2017 
Besvart: 04.04.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen 
 
Spørsmål  
Else-May Botten (A): Hva er status og hvordan er de små og store prosjekt og tiltak som var 
prioritert i de respektive transportetaters handlingsprogram for perioden 2014-2017, fulgt opp 
av regjeringen? 
Begrunnelse  
Det bes om en fylkesvis oversikt på prosjektnivå over de tiltak som var prioritert i de 
respektive transportetaters handlingsprogram for perioden 2014-2017, og hvordan de er 
bevilgningsmessig fulgt opp i perioden. Det understrekes at også tiltak under 
programområdene skal framgå av oversikten. 
 
Svar  
Ketil Solvik-Olsen:  
 
Svaret med tabell i pdf-format[Svaret finnes kun som pdf-fil] 
 


Skriftlig spørsmål fra Else-May Botten (A) til samferdselsministeren

Hvilke planer har samferdselsministeren for bedring av togtilbudet sør for
Ski etter at Follobanen tas i bruk

Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til 
samferdselsministeren 
Dokument nr. 15:1502 (2016-2017) 
Innlevert: 21.08.2017 
Sendt: 22.08.2017 
Besvart: 01.09.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen 
 
Spørsmål 
Sverre Myrli (A): Hvilke planer har samferdselsministeren for bedring av togtilbudet sør for 
Ski etter at Follobanen tas i bruk? 
Begrunnelse 
Nylig ble det gjort kjent at det vil ta flere år etter åpningen av Follobanen før det blir flere tog 
sør for Ski. Når det brukes mange milliarder kroner på å bygge nytt dobbeltspor Oslo-Ski, er 
det rett og slett uforståelig at det ikke samtidig legges opp til bedring i togtilbudet.  
 
Her må Samferdselsdepartementet og underliggende etater innta en langt mer offensiv rolle. 
Det bygges tross alt nye jernbanestrekninger for at det skal kjøres flere tog. 
 
Svar 
Ketil Solvik-Olsen: Utviklingen av togtilbudet er nærmere beskrevet i Meld. St. 33 (2016-
2017) Nasjonal transportplan 2018-2029.  
 
Follobanen er et helt avgjørende prosjekt for å kunne utvikle et markedsbasert togtilbud i 
korridoren sør for Oslo. Prosjektet gir i seg selv en kraftig reduksjon i reisetiden (11 minutter 
redusert reisetid) mellom Oslo og Ski og byene videre sørover. I tillegg frigjøres kapasitet på 
eksiterende bane mellom Oslo og Ski ved at store deler av togtrafikken overføres til den nye 
tunellen. Dette gir mulighet til å utvikle et attraktivt lokaltogtilbud for reisende i Oslo syd, 
Oppegård og Ski på det gamle dobbeltsporet. Jernbanedirektoratet opplyser at det legges opp 
til kvartérsavganger på lokaltoget mellom Ski-Oslo-Stabekk (linje L2) når Follobanen etter 
planen åpner i desember 2021. For de reisende fra de fleste stasjonene langs denne banen 
betyr dette dobbelt så mange avganger som i dag.  
 
Jernbanedirektoratet arbeider samtidig med å se på om det kan være rom for å tilby flere 
avganger og høyere kapasitet for reisende fra Ås. Det var i utgangspunktet ikke lagt opp til 
flere avganger for regiontog (linje R20) og lokaltog (linje L21 og L22) videre sørover fra Ski 
før utbyggingen gjennom Moss er fullført i 2024. Strekningen mellom Ski og Moss er 
dobbeltsporet, men på de siste 2,2 kilometer fra Sandbukta inn til Moss er det kun ett spor. 
Denne enkeltsporstrekningen er en flaskehals som begrenser hvor mange tog som kan kjøre 
mellom Ski og Moss. På strekningen er det heller ingen stasjoner som har tre spor som gjør 
det mulig å vende tog slik at en kunne kjøre flere tog på deler av strekningen. I tillegg vil 
reisetiden for disse togene bli redusert fra 20-24 minutter i dag til 11 minutter mellom Ski og 
Oslo når Follobanen åpner. 
 
Det er altså ikke riktig, slik enkelte medier har hevdet, at man må vente i ti år før noen 
forbedringer vil oppleves som følge av investeringene i jernbanen på Østfoldbanen. 
Follobanen gir et bedre tilbud allerede fra den åpner, særlig i form av kraftig redusert reisetid 
og for reisende på lokaltoget mellom Ski og Oslo. Andre store effekter av prosjektet oppnår vi 
etter hvert som en del andre tiltak i korridoren er på plass. Dette gjelder først og fremst 
byggingen av dobbeltspor på strekningen Sandbukta-Moss-Såstad og Haug-Onsøy-Seut 
(Fredrikstad). Regjeringen legger opp til at begge disse parsellene ferdigstilles i løpet av 2024. 
Når disse prosjektene er ferdigstilt, vil det være kapasitet til å utvide tilbudet med flere tog 
enn i dag sør for Ski. Tilbudet kan deretter gradvis forbedres ytterligere etter hvert som 
tiltakene i Ruteplan 2027 realiseres. 
 


Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samferdselsministeren

Behandlet i Stortinget 19. juni 2017. Referat og votering https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2016-2017/refs-201617-06-19?all=true Vedtak og henstillinger https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=68721Representantforslag frå stortingsrepresentantane
Heikki Eidsvoll Holmås, Audun Lysbakken og
Karin Andersen om lyntogutbygging i Norg

Innst. 412 S
(2016–2017)
Innstilling til Stortinget
fra transport- og kommunikasjonskomiteen
Dokument 8:142 S (2016–2017)Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko-
miteen om Representantforslag frå stortingsre-
presentantane Heikki Eidsvoll Holmås, Audun
Lysbakken og Karin Andersen om lyntogutbyg-
ging i Noreg
Til Stortinget
Bakgrunn
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringa fullføre bygginga av In-
tercity-strekningane, inkludert ytre Intercity-
strekning til Lillehammer, Grenland og Halden,
innan vedteken planlagt tidsfrist. 
2. Stortinget ber regjeringa utarbeide ein nasjonal
plan for eit lyntognett der dei første strekningane
vert gjort klare for prinsippvedtak om bygging i
kommande stortingsperiode.
3. Stortinget ber regjeringa legge fram forslag om ei
øyremerka flyavgift mellom dei største byane for
å finansiere utgreiing, planlegging og bygging av
lyntogbanar i Noreg.» 
Komiteens merknader
K o m i t e e n ,  m e d l e m m e n e  f r a  A r b e i -
d e r p a r t i e t ,  K j e l l - I d a r  J u v i k ,  S v e r r e
M y r l i ,  M a g n e  R o m m e t v e i t ,  E i r i k
S i v e r t s e n  o g  K a r i a n n e  O .  Tu n g ,  f r a
H ø y r e ,  l e d e r e n  N i k o l a i  A s t r u p ,  To r i l l
E i d s h e i m ,  N i l s  A a g e  J e g s t a d  o g  H e l g e
O r t e n ,  f r a  F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,  To r
A n d r é  J o h n s e n ,  Å s e  M i c h a e l s e n  o g
M o r t e n  S t o r d a l e n ,  f r a  K r i s t e l i g  F o l k e -
p a r t i ,  H a n s  F r e d r i k  G r ø v a n ,  f r a  S e n t e r -
p a r t i e t ,  J a n n e  S j e l m o  N o r d å s ,  o g  f r a
Ve n s t r e ,  A b i d  Q .  R a j a , viser til Representant-
forslag 142 S (2016–2017) fra stortingsrepresentan-
tene Heikki Eidsvoll Holmås, Audun Lysbakken og
Karin Andersen om lyntogutbygging i Norge samt
svarbrev fra statsråden datert 9. mai 2017.
K o m i t e e n  viser til at lyntog sist ble omtalt i Meld.
St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–
2023. Regjeringen Stoltenberg la i denne planen ikke
opp til utbygging av lyntog i Norge. K o m i t e e n  vi-
ser til at Jernbaneverket har utredet lyntog i Norge
med flere alternativ.
K o m i t e e n  vil her vise til at høye utbyg-
gingskostnader vil gjøre en slik utbygging samfunns-
økonomisk ulønnsom. Det er videre slik at lyntogut-
bygging vil medføre betydelige miljøutslipp i bygge-
perioden. Dagens regjering har heller ikke funnet det
hensiktsmessig å prioritere lyntog i Nasjonal trans-
portplan 2018–2029. 
K o m i t e e n  mener det er en riktigere priorite-
ring å sørge for høy fart på eksisterende banestrek-
ninger og bygge ut nytt i tilknytting til eksisterende
infrastruktur. 
K o m i t e e n  viser til at regjeringen med Nasjo-
nal transportplan 2018–2029 legger opp til en re-
kordstor satsing på jernbanen rundt byområdene
samt reduksjon av etterslep på drift og vedlikehold. 
K o m i t e e n  viser til at regjeringen innenfor
rammen av Nasjonal transportplan har satt av 97
mrd. kroner til utbygging av moderne jernbane på
viktige strekninger. Utbygging av kapasitetssterk
jernbane mellom Oslo og Skien, Lillehammer og
Halden bidrar til et felles bo- og arbeidsmarked på
Østlandet. K o m i t e e n  mener at høy fart er viktig
for å gjøre jernbanen relevant som transportmiddel
for flere enn i dag, og viser til at nye jernbanestrek-
2 Innst. 412 S – 2016–2017
T
ry
kk
 o
g 
la
yo
ut
: 0
7 
X
pr
es
s
ninger dimensjoneres for 250 km/t så langt det er
praktisk mulig. 
K o m i t e e n  vil videre bemerke at nye jernbane-
strekninger blir planlagt slik at de kan inngå i et høy-
hastighetsnett mot Bergen, Trondheim, Gøteborg og
videre ut i Europa.
K o m i t e e n  vil avslutningsvis bemerke at ut-
bygging av lyntog er dårlig tilpasset et land som Nor-
ge med spredt bosetting. Folk bosatt i distriktene vil
knapt nok få noen nytte av et slikt tilbud, som vil leg-
ge beslag på store deler av samferdselsmidlene over
en lang periode.
K o m i t e e n  viser til at det skal utarbeides et
strategidokument for den videre utviklingen av jern-
banestrekninger i Norge hvor alle nye jernbanestrek-
ninger planlegges slik at de vil kunne inngå i et høy-
hastighetsnett mellom Oslo, Bergen, Stavanger,
Trondheim, Gøteborg og videre ut i Europa.
K o m i t e e n  mener de strekningsvise utredningene
må gjøres nå for å unngå feilinvesteringer i det vi
bygger. Det er også viktig at de strekningene som
bygges nå skal bygges på en slik måte at de legger til
rette for eventuell videre utbygging. K o m i t e e n  vi-
ser videre til at det skal gjennomføres mulighetsstu-
dier for høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim
og Oslo og Stockholm. I forbindelse med utredninge-
ne som angår Norge og Sverige, vil regjeringen fort-
sette dialogen med svenske myndigheter.
Komiteens tilråding
K o m i t e e n  viser til representantforslaget og
sine merknader, og rår Stortinget til å gjøre følgende
v e d t a k :
Dokument 8:142 S (2016–2017) – Representant-
forslag frå stortingsrepresentantane Heikki Eidsvoll
Holmås, Audun Lysbakken og Karin Andersen om
lyntogutbygging i Noreg – vedlegges protokollen.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 6. juni 2017
Nikolai Astrup Morten Stordalen
leder ordfører


Norwegian Nynorsk

Representantforslag frå stortingsrepresentantane Heikki Eidsvoll Holmås, Audun Lysbakken og Karin Andersen

Vær tålmodig! 
Hvert år skjer det i snitt fem sammenstøt mellom tog og 
kjøretøy på planoverganger i Norge. For å unngå skader 
er det viktig å være oppmerksom, og følge anvisninger 
fra signalanleggene. 
B~\NE NOR 
Vær tålmodig! 
• Brems ned et stykke før planovergangen. 
• Stopp alltid for rødt lys. 
• Ikke prøv å krysse når bommen er på vei ned. 
• Kjør aldri ut på en planovergang hvis du ikke kan komme 
raskt over. Er det kø på den andre siden av sporet, må du 
vente til det blir plass til bilen din. 
• Er du uheldig og blir innesperret mellom bommene, 
kan du kjøre ned bommen for å komme deg i sikkerhet. 
Hvis farten er 120 km/t trenger et godstog 
bortimot en kilometer på å stoppe. 
Bane NOR 
Sentralbord: 05280 
Fra utlandet: (+47) 2245 5000 
banenor.no 


Vær tålmodig!

Sommertoget kommer

Eg skal berre ... 
Eller? 
Ver oppmerksam ved jernbanesporet. 
Ikkje utset deg sjølv og andre for fare. 

Planovergangar 
Fleirtalet av ulukkene ved jernbanen skjer på plan-
overgangar. Ulukker skjer of tast fordi nokon er uforsiktige 
og ikkje følgjer reglane. 
Dersom planovergangen har lys, lyd eller bomanlegg, skal 
du ikkje passere når det lyser raudt, ringjer eller bommane 
går ned. 
Ved planovergangar som ikkje er sikra, må du vere forsiktig, 
stoppe, sjå og lytte etter tog. Bruk av høyretelefonar gjer 
deg mindre oppmerksam, og kan føre t il farlege situasjonar. 
---
3 
~ 
~-~-----'{' 
{ 
3 
4 Bane NOR 
Elektriske anlegg 
Elektriske tog køyrer på høgspenning (15000 volt). 
Personar som får straum gjennom kroppen, kan døy 
eller bli skada for livet. 
Det er straum i anlegget døgnet rundt. Viss du kjem 
borti høgspenningsan legget, risikerer du å få straum 
gjennom kroppen. Sjå etter det gu le ski ltet som åtvarar 
mot høgspenning. 
Ikkje forsøk å klatre opp på tog eller i høgspentmastene 
langs jernbanen, slik at du kjem nær køyreleidninga. 
Diverre har fleire mista livet eller skada seg fordi dei 
klatra nær høgspentinsta llasjonar på jernbanen. 

6 Bane NOR 
Ferdsel i spor er 
forbode og farleg 
Det er forbode å opphalde seg i og like ved 
sporet. Kvart år blir folk påkøyrde av tog . 
Toget kjem raskt og stille. 
Toget treng fleire hundre meter på å bremse, 
og kan difor treffe deg dersom du står i eller 
ved sporet. Ikkje stol på at du klarer å sjå og 
høyre når toget kjem. Det kan kome tog 
også frå den andre kanten, eller på det andre 
sporet. Viss du då står med ryggen til, rekk du 
kanskje ikkje å kome deg unna. 
A gå i eller ved 
jernbanesporet er 
ulovleg og kan få 
tragiske fylgjer. 
Våg å seie frå dersom 
nokon er uforsiktige ved 
sporet. Toget kjem fort 
og treng lang tid på å 
stanse. 
Ikkje klipp hol i gjerdet for å lage ein 
«snarveg» over jernbanespora. Hugs at barn 
og dyr kan kome seg gjennom slike hol. 
Eigarane av private grinder har ansvar for 
at desse er stengde når ingen skal krysse 
sporet. 
Det er forbode å: 
stige på og av tog som er i rørsle 
opphalde seg på jernbaneområde som ikkje 
er mynta på publikum 
nytte planovergangen når det er venta tog 
Kvifor er det farleg? 
Toget køyrer fort = lang bremselengde 
Toget er tungt = lang bremselengde 
Eit persontog veg ca. 150 tonn = 100 bilar 
Eit godstog veg nesten like mykje som 1000 bilar 
Toget kan ikkje svinge unna 
Eit godstog som køy rer i 120 km/t, treng 1 km på å stoppe 
Moderne tog lagar lite støy = du høyrer toget for seint 
Nærkontakt med 15000 vo lt er livsfarleg 
7 



Eg skal berre... Eller?

Norconsult

Kommunedelplan for dobbelspor på Sørlandsbanen på strekningen Gulskogen-Hokksund : konsekvensutredning : hovedrapport

Hva er status i arbeidet med å få på plass en raskere jernbaneforbindelse
mellom Oslo og Stockholm, hvordan vurderer samferdselsministeren situasjonen og hvordan
jobber Samferdselsdepartementet og dets underliggende etater med spørsmålet

Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til 
samferdselsministeren 
Dokument nr. 15:1569 (2016-2017) 
Innlevert: 15.09.2017 
Sendt: 18.09.2017 
Besvart: 21.09.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen 
 
Spørsmål 
Sverre Myrli (A): Hva er status i arbeidet med å få på plass en raskere jernbaneforbindelse 
mellom Oslo og Stockholm, hvordan vurderer samferdselsministeren situasjonen og hvordan 
jobber Samferdselsdepartementet og dets underliggende etater med spørsmålet? 
 
Svar 
Ketil Solvik-Olsen: Oslo, Stockholm og strekningen mellom de to byene er hjem til nesten 3,4 
millioner mennesker. Transportbehovet er stort, både underveis og mellom de to 
hovedstedene. Blant annet gjennomføres det ca. 1,3 millioner flyreiser mellom Oslo og 
Stockholm hvert år. Det er også en utstrakt grad av pendling mellom kommuner, fylker og 
over grensen, og næringsliv og arbeidsmarked er sterkt integrert.  
 
Jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Stockholm går over Kongsvingerbanen og 
Grensebanen i Norge, og Värmlandsbanan og Västra stambanan i Sverige. Persontogtrafikken 
kjøres av det svenske togselskapet SJ, og er med fem daglige avganger den mest trafikkerte 
internasjonale persontogforbindelsen i Norge. I tillegg til persontogtrafikk er strekningen også 
viktig for godstransporten, spesielt godstrafikken mellom Alnabru og Narvik. 
 
Flaskehalser og andre begrensninger i infrastrukturen er i dag begrensende for muligheten av 
videreutvikling av transporttilbudet langs strekningen. For å identifisere kapasitetsbrister og 
finne overordnede løsninger, har det svenske Trafikverket satt i gang en åtgärdsvalsstudie for 
Stockholm – Oslo. Utredningen tilsvarer i stor grad det vi i Norge kaller 
konseptvalgutredning. Både Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen er representert fra 
norsk side i styringsgruppen for den svenske utredningen. Den endelige rapporten forventes 
ferdigstilt i løpet av høsten 2017. 
 
I Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029, varslet regjeringen at det skal 
settes i gang en konseptvalgutredning for Kongsvingerbanen. Den grensekryssende trafikken 
vil være et viktig element inn i denne utredningen, og konseptvalgutredningen vil bidra som 
grunnlag til de prioriteringer regjeringen og Stortinget skal gjøre ved fremtidige rulleringer av 
Nasjonal transportplan.  
 
Norge og Sverige har lang og god tradisjon for omfattende og gjensidig berikende samarbeid, 
også på transport- og infrastrukturområdet. Grensekryssende infrastruktur er viktig for videre 
utvikling av det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Sverige, og de to landene er enige 
om å fortsette samarbeidet om grensekryssende infrastrukturutvikling på veg- og 
jernbaneområdet. 
 


Not a member yet

Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til samferdselsministeren

Fastsatt planprogram : kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning (KU) for InterCity Østfoldbanen dobbeltspor Fredrikstad - Sarpsborg, Rv. 110 Simo - St.Croix og Fv. 118 ny Sarpsbru med evnt. omlegging av Rv. 111 øst for Hafslund

Skriftlig spørsmål fra Else-May Botten (A) til samferdselsministeren

Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samferdselsministeren

Representantforslag frå stortingsrepresentantane Heikki Eidsvoll Holmås, Audun Lysbakken og Karin Andersen

Vær tålmodig!

Sommertoget kommer

Eg skal berre... Eller?

Kommunedelplan for dobbelspor på Sørlandsbanen på strekningen Gulskogen-Hokksund : konsekvensutredning : hovedrapport

Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samferdselsministeren

936

1,819