Samforsk Open
Not a member yet
605 research outputs found
Sort by
Store bofellesskap for personer med utviklingshemming : Noen konsekvenser
Get PDFRapporten “Store bofellesskap for personer med utviklingshemming” (Kittelsaa og Tøssebro 2011) viser hvordan boligsituasjon for utviklingshemmede har utviklet seg, ikke minst i tiden etter 2000.
Mens politiske føringer gir dem rett til å bo og leve som andre, bygger kommunene stadig større bofellesskap og omsorgsboliger for utviklingshemmede og andre personer med hjelpebehov. Rapporten er basert på data fra en undersøkelse av utviklingshemmedes levekår. Levekårsundersøkelsen er beskrevet i rapporten “Innfridde mål eller brutte visjoner? Noen hovedlinjer i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede” (Söderström og Tøssebro 2011).
Rapporten om store bofellesskap viser kort oppsummert:
• Andelen utviklingshemmede som bor i store bofellesskap har økt markert i tiden etter 2001, og det er en dominerende boform blant de som har fått ny bolig etter år 2000. Store bofellesskap bygges i alle slags kommuner bortsett fra de aller minste.
• Mange bofellesskap ligger i områder som er preget av omsorgsfunksjoner og institusjoner. Et økende antall bofellesskap er for flere grupper av personer med hjelpebehov.
• Store bofellesskap formidler i større grad ytre tegn på avvik enn små.
• Argumentet om at store bofellesskap gir mindre ensomhet og større sosiale nettverk kan avvises. Her er det ikke størrelse det kommer an på.
• Våre indikasjoner når det gjelder personalforhold, fagmiljø og organisasjon er løse i forhold til det som er trukket fram i debatten. Funnene peker likevel klart i en annen retning enn det kommunene har argumentert med. Store bofellesskap kommer dårligere ut.
• Pårørende ønsker ikke store bofellesskap. Det gjelder også blant pårørende til de som faktisk bor slik
Ungdoms fritid ved opphold i barneverninstitusjon
Get PDF-Rapporten omhandler ungdoms fritid ved opphold i barneverninstitusjon i Midt-Norge. Hovedhensikten med fritidsprosjektet har vært å kartlegge beboeres fritidsbruk ved opphold i institusjon. I tillegg har målsettingene vært å få kunnskap om hvilke faktorer som påvirker fritiden til beboerne, å belyse beboernes muligheter til medvirkning og selvbestemmelse i forbindelse med fritid, samt å belyse institusjonenes fokus på fritid og mestring
Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007
Get PDF-Denne rapporten gir en generell oversikt over personer med nedsatt funksjonsevne og deres levekår på ulike samfunnsområder per 2007.
Gruppen med ”nedsatt funksjonsevne” er definert og operasjonalisert på bakgrunn av opplysninger respondenten selv har gitt i intervju om egen helse og funksjonsevne. Hovedsakelig er datagrunnlaget Levekårsundersøkelse blant personer med nedsatt funksjonsevne (LKF 2007). Sammenligningsgrunnlaget er i all hovedsak data fra Statistisk sentralbyrås generelle levekårsundersøkelser og Arbeidskraftundersøkelsen.
Studiepopulasjonen i LKF 2007 omfatter både hjemmeboende personer og institusjonsbeboere i alderen 20- 67 år. For levekårsundersøkelsene er populasjonen hjemmeboende personer
Bosetting av enslige voksne flyktninger. Utfordringer og muligheter for rask og god bosetting
Get PDF-Rapporten er skrevet for Husbanken, og kartlegger norske kommuners utfordringer for og strategier for raskere og bedre bosetting av enslige voksne flyktninger, med et særlig fokus på boligsituasjonen. Undersøkelsen bekrefter en rekke utfordringer knyttet til bosettingsarbeidet, blant annet manglende boligsosial planlegging, mangel på egnede boliger, uforutsigbarhet knyttet til familiegjenforening, sekundærflytting og et krevende integreringsarbeid.
Mulige tiltak kan være aktiv bruk av boligsosiale handlingsplaner, opprettelse av tverrsektorielle "boligteam", bruk av det private boligmarkedet, samt bofellesskap som midlertidig boløsning i påvente av familiegjenforening eller fullføring av introduksjonsprogrammet
Folkehelse - fra plan til praksis : En prosjekt- og erfaringsoppsummering
Get PDF-Denne rapporten er sluttrapport etter følgeevalueringen NTNU Samfunnsforskning har gjennomført av Sør-Trøndelag fylkeskommune sitt prosjekt "Oppfølging av overordnede folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner" hvor Helsedirektoratet var bestiller. Fylkeskommunens prosjekt skulle "Utvikle modeller og formidle erfaringer med hvordan lokalt folkehelsearbeid utøves i praksis, herunder modeller og erfaringer med folkehelse i lokal planlegging i særdeleshet". I samarbeid med et utvalg kommuner i Sør-Trøndelag skulle fylkeskommunen samle inn erfaringer, metoder og modeller for hvordan kommunene arbeider for å få satt planlagte folkehelsemål ut i livet. Følgeevalueringen er blitt gjennomført med en mer deltakende rolle enn tradisjonelle følgeevalueringer. En viktig del av prosjektet har vært å delta sammen med fylkeskommunen ved kommunebesøk og i felles kommunesamlinger. Denne rapporten er derfor en erfaringsoppsummering og refleksjonsrapport knyttet til Sør-Trøndelag fylkeskommune sin prosjektgjennomføring
Participatory safety barrier analysis: A case from the offshore maritime industry
Get PDFacceptedVersio
When safety science meet the practitioners : Does safety science contribute to marginalization of practical knowledge?
No full textIn this paper we explore the proposal that knowledge generated by safety scientists may displace or marginalize existing local or system-specific safety knowledge embedded in operational practices. The proposition is based on theory about relationships between knowledge and power, complemented by organizational theory on standardization and accountability. We suggest that the increased reliance on self-regulation and international standards in safety management may be drivers for a shift in the distribution of power regarding safety, changing the conception of what is valid and useful knowledge. Case studies from two Norwegian transport sectors, the railway and the maritime sectors, are used to illustrate the proposition. In both sectors we observe discourses based on generic approaches to safety management and an accompanying disempowerment of the practitioners and their perspectives. We discuss some contributing elements to this development: for example, the roles of external and internal HSE-specialists and the increased importance of international standards. We propose that the search for broad generalizations and the widespread adoption of cybernetic thinking in safety science may resonate with societal trends towards standardization and bureaucratic control. We conclude that safety scientists, safety professionals, and organizations that hire safety professionals need to be sensitive to the possibility that their well-intentioned efforts to promote safety may lead to a marginalization of local and system-specific safety knowledge
Making work invisible: New public management and operational work in critical infrastructure sectors
Get PDFBased on a study of reliability consequences of new public management (NPM) reforms in Norwegian critical infrastructure sectors, this article suggests that the discourse of work found in NPM renders essential aspects of operational work invisible – including practices that are known to be of importance for reliability. We identify two such organizationally ‘invisible’ characteristics of operational work: the ever ongoing situational coordination required for keeping a water supply system or an electricity grid running, and the aggregating operational history within which this happens. In the reorganized infrastructure sectors, these crucial aspects of operational work fit poorly in market oriented organizational models and control mechanisms. More generally, our analysis contributes to the understanding of how some types of work fit poorly within the discourse of work found in NPM.submittedVersio
Catechol-O-methyltransferase Val158Met genotype moderates the effect of disorganized attachment on social development in young children
No full textChildren with histories of disorganized attachment exhibit diverse problems, possibly because disorganization takes at least two distinctive forms as children age: controlling–punitive and controlling–caregiving. This variation in the developmental legacy of disorganization has been attributed primarily to variations in children's rearing experiences. Here an alternative explanation of these divergent sequelae of disorganization is evaluated: one focused on genotype. Structural equation modeling was applied to data on 704 Norwegian children to test whether the catechol-O-methyltransferase Val158Met genotype moderates the effect of disorganized attachment, which was measured dimensionally at 4 years of age using the Manchester Child Attachment Story Task, on changes in aggressive behavior and social competence from ages 4 to 6. Children who scored high on disorganization and were homozygous for the valine allele displayed significantly greater increases in aggression and decreases in self-oriented social skills (e.g., self-regulation and assertiveness) over time than did their disorganized counterparts carrying the methionine allele, whereas disorganized children carrying the methionine allele increased their other-oriented social skill (e.g., cooperation and responsibility) scores more than did valine-homozygous children. These results are consistent with the controlling–punitive and controlling–caregiving behaviors observed in disorganized children, suggesting that the children's genotype contributed to variations in the social development of disorganized children.submittedVersio