Samforsk Open
Not a member yet
605 research outputs found
Sort by
Dypdykk i Elevundersøkelsen 2020 : En kommunes arbeid med Elevundersøkelsen
Denne rapporten er et dypdykk i Elevundersøkelsen 2020. Vanligvis vil dypdykket til Elevundersøkelsen presenteres i hovedrapporten til Elevundersøkelsen som eget kapittel. I år ble det vanskelig fordi skolenedstenging og skolestreik våren 2021 gjorde datainnsamlingen umulig og dermed utsatt til høsten 2021. Derfor er Dypdykket skilt ut som en egen rapport i år. Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver.Dypdykk i Elevundersøkelsen 2020 : En kommunes arbeid med ElevundersøkelsenpublishedVersio
Academics' perception of systems engineering and applied research projects
There is an increased complexity in applied research projects that demand more researcher skills, especially in managing the research project and interdisciplinary work. Researchers receive little training in how to manage such projects, yet most manage to deliver project results. There is a tradition of project management and systems engineering which benefits complex development projects in industrial settings. Despite the apparent benefits, we found limited application of either project management or systems engineering practices in academia. Furthermore, we found barriers to applying these practices in the first place, such as a lack of clear guidance or tools for their execution. A case study based on 18 semi-structured interviews provides a perspective on academic research projects, and how the application of project management and systems engineering in an academic setting shows promise to improve the realization of concept design.acceptedVersionpublishedVersio
Et sted å bo, med rom for å leve : Inspirasjon til boligsosialt arbeid
Å ha en trygg og god bolig er en menneskerett. I tillegg til en ordnet økonomi, en meningsfull hverdag og kontakt med andre er bolig viktig for at folk skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet. Regjeringen lanserte nylig en boligsosial strategi for perioden 2021–2024. Her oppfordres kommunene til å bygge opp tjenester som gir innbyggerne varige, gode botilbud, i stedet for kortvarige løsninger. Det er også et mål at ingen skal være bostedsløse. Boligsosialt arbeid kan beskrives som et nytt område innen norsk velferdspolitikk. Kunnskap og kompetanse er nødvendig, for å kunne tilby gode, boligsosiale tjenester. Vi i NAPHA har laget dette temaheftet for å gi konkrete tips og inspirasjon til dere som jobber med boligsosialt arbeid for personer med samtidige psykisk helse- og rusutfordringer.publishedVersio
Adult skills and labor market conditions during teenage years: cross-country evidence from international surveys
publishedVersio
Vurdering av nivået på trekkordningen for elever i frittstående skoler
I Norge finnes det friskoler i hele grunnopplæringen, det vil si både i grunnskolen, som hovedsakelig er kommunenes ansvar, og videregående opplæring, som er fylkeskommunenes ansvar. Friskolelovens § 3-6 regulerer spesialundervisning og pedagogisk-psykologiske tjenester for elever i friskoler. Her fastsettes det at det er hjemkommunen eller hjemfylket som skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger og fattet vedtak om spesialundervisning, samt at (fylkes)kommunen skal dekke aktuelle utgifter. På samme måte vil også utgiftene til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, samt skysskostnader dekkes av aktuell hjemkommune. Målet med denne rapporten er å kartlegge kommunesektorens kostnader for elever i friskoler, samt å vurdere hvor godt trekkordningen reflekterer kommunesektorens faktiske kostnader knyttet til disse elevene. Videre er det også gjort vurderinger av mulige andre modeller eller om det bør innføres justeringer av dagens finansieringsmodell. publishedVersio
Pålagte hjelpetiltak i barnevernet : Delrapport 1: Virkning av barnevernets hjelpetiltak
Denne rapporten omhandler pålagte hjelpetiltak. Som hovedregel skal hjelpetiltak i barnevernet være frivillig. Før 2016 fantes det hjemler i barnevernloven § 4-4 til å pålegge tre typer hjelpetiltak dersom det var strengt nødvendig: tilsyn, opphold i barnehage og andre egna dagtilbud og barn kunne pålegges å ta del i foreldrestøttende tiltak. Hjelpetiltak ble pålagt i svært få saker. I juni 2015 vedtok Stortinget et tillegg til barnevernloven som trådte i kraft i 2016, der muligheten for å pålegge hjelpetiltak ble sterkt utvidet. Formålet er å «forbedre situasjonen til barnet og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse» (Prop. 72 L, 2014-2015). Denne lovendringen er såpass ny at det foreligger begrenset kunnskap om hvordan den fungerer i praksis. Rapporten oppsummerer funnene fra delprosjekt 1: "Pålagte hjelpetiltak", i prosjektet "Virkning av hjelpetiltak i barnevernet". Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU Samfunnsforskning og VID vitenskapelige høyskole, på oppdrag fra Bufdir.publishedVersio
Certifying the public image? Reputational gains of certification in Norwegian salmon aquaculture
The Norwegian aquaculture industry faces pressure from stakeholders, the public, and government to ensure sustainable production. Sustainability is closely linked with solving key environmental challenges. Standards such as those created by the Aquaculture Stewardship Council (ASC) are universal and generally provide what is known as additionality to state regulation, such as more comprehensive requirements, with the goal of enhancing sustainability. Acquiring certification can be expensive, but it has been shown that the industry spends large amounts of time and resources to voluntarily become ASC certified. In this article, we study the motivations for ASC certification. In line with previous work, we find several motivations for obtaining certification, even though it is no guarantee for financial gains like premium prices or better market access. Still, it may be just as valuable for industry actors to use certification to create room to maneuver so as to be prepared for future market claims, changes in regulations, and increased pressure for more sustainable production. Furthermore, certification is perceived as having the potential to improve producers' and retailers' reputation and standing both locally and globally. Certification and the use of labels can be tools in reputational management. By reducing complexity and uncertainty in communication, certification labelling can help consumers improve their product choices in terms of sustainability. Industry actors in this study express approval of certification and desire the potential reputational gain that comes from it; however, our findings suggest that this potential has not been fully realized. The industry experiences challenges in communicating with the local and global public and lacks influence on what is communicated to consumers through retailers. Therefore, it appears that those actually reaping the potential reputational gains of ASC certification are the non-governmental organizations behind the creation of the ASC and the retailers that demand ASC-certified salmon.publishedVersio
Developing and (not) implementing radical energy efficiency innovations: A case study of R&D projects in the Norwegian manufacturing industry
publishedVersio
Trygg bolig for en meningsfull hverdag : Utvikling av nytt bo- og tjenestetilbud for personer med ROP-lidelser og voldsrisiko
publishedVersio
Sluttrapport: Kontraktstrategier og spesialistbasert samhandling (KSS)
Hensikten med denne sluttrapporten er å gi leseren et overblikk over noe av det som KSS prosjektet har jobbet med, samt hvordan dette kan bidra til verdiskapningen i næringen. Rapporten består av bidrag fra de 12 partnerne i KSS prosjektet. Først kommer bidragene fra de akademiske partnerne og de fire delprosjektene i KSS: Kulturelle sporer, kontraktstrategi og kontraktstyring, organisatoriske føringer og spesialistbasert samhandling. Bidragene oppsummerer resultater og gjengir spesielle tema fra prosjektet. Følgende tematikker blir belyst: bygging av prosjektkultur, kontrakter som et styringsverktøy, reduksjon av konflikter og kommunikasjon mellom eksperter.publishedVersio