Ruralis Brage
Not a member yet
495 research outputs found
Sort by
Pushed or pulled? Understanding fishery exit in a welfare society context
For a long time the number of fishers in Norway has declined. Is the decline the result of an increasingly difficult situation for Norwegian fishers or can other factors have had an impact? Or in other words: are fishers pushed out or pulled out of the fisheries? Our analyses are based on a survey among retired fishers and suggest several reasons for exit: in addition to structural push and pull factors we also find reasons that are connected more to change in social and cultural values than economic value. Our point is that we cannot understand why Norwegian fishers are leaving the fisheries without taking the broader societal context into consideration. Our results show that fisheries and marine industry policies for recruitment and employment will have to take the pull from other industries and the comprehensive welfare state into consideration. Keywords: Fisheries change, Modernisation, Welfare systempublishedVersio
Authenticity and the pseudo-backstage of agri-tourism
This article explores how summer farmers in Bregenzerwald (Austria) and Valdres (Norway) deal with their double role as farmers and tourist hosts. Based on qualitative interviews with farmers, the authors discuss how this double role influences tourist-host interactions and the staging of summer farms, and the ways in which the discourses of authenticity and heritage manifest themselves therein. In both Austria and Norway, summer farms are objects of idyllisation. They are highly suitable places for agri-tourism, which is regarded as more intimate and less detrimental to culture and environment than mass tourism. The authors suggest that one feature of such agri-tourism settings is the arrangement of a pseudo-backstage—a frontstage that is presented as an ‘actual’ backstage.acceptedVersio
Result-oriented agri-environmental schemes in Europe and their potential for promoting behavioural change
acceptedVersio
Me og dei andre: Om lindukar, Framstegspartiet og bygda som sosial konstruksjon
I denne artikkelen drøftar eg den nye distriktspolitikken. Med utgangspunkt i ei tilsynelatande uvesentleg «løesak», syner eg korleis trua på iscenesetting av det lokale og tilbod av distingverande symbolprodukt for den velståande middelklassa har fått innpass i forvaltinga og prega den distriktspolitiske satsinga dei siste åra. Eg er oppteken av kva tankar og idear denne satsinga er tufta på og ikkje minst kva konsekvensar det kan få ute i bygdene. Implisitt i artikkelen ligg spørsmålet: kven utviklar me bygdene for? Dei nye satsingane kan fort skape nye og djuptgripande ideologiske spenningar – spenningar mellom grunnleggande syn på kva bygda er og kva den skal vere – spenningar mellom den vellukka middelklassa og dei andre.acceptedVersio
Utvalgte kulturlandskap – mellom landbruksdrift, endring, forståelse og mening i landskapet
Artikkelen tar utgangspunkt i at grunneiere og gårdbrukere som er deltakere i Utvalgte kulturlandskap kan oppfatte utfordringer og muligheter ved ordningen ulikt. Dette blir belyst gjennom å se nærmere på hvordan deltakerne i henholdsvis Leka og Nordherad har forskjellige forhold til landskapet eiendommen og gårdsdriften inngår i. Personlige verdisyn, bakgrunn og holdninger samvirker med mer praktiske, driftsmessige forhold. Studien viser at forholdet til både landskap og gårdsdrift påvirkes av i hvilken grad det finnes utsikter til at neste generasjon vil ta over. Det konkluderes med at det siste er en viktig faktor med tanke på i hvilken utstrekning UKL vil være en suksess på lengre sikt.publishedVersio
Physical activity among Norwegian adolescents- a multilevel analysis of how place of residence is associated with health behaviour: the Young-HUNT study
publishedVersio
Voluntary conservation agreements in landscape management – experiences from tjhe project "Selected cultural landscapes in agriculture"
Å ta vare på landskap som omfatter både natur- og kulturminnekvaliteter, leve- og næringsområder er spesielt utfordrende. Det nasjonale prosjektet «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket», som, i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren blir koordinert av Statens Landbruksforvaltning, er et godt eksempel på en slik oppgave og utfordring. Vi har studert to av i alt 22 områder som er med i dette nasjonale prosjektet. Både verneaspektet (natur, kulturminner og landskap), graden av sosial og næringsmessig aksept blant grunneiere og bønder og den juridiske og økonomiske siden er belyst.Voluntary conservation agreements in landscape management – experiences from tjhe project "Selected cultural landscapes in agriculture"acceptedVersio
Trender i norsk landbruk 2012. Dokumentasjonsnotat, spørsmål, metode og kodebok
publishedVersio