Ruralis Brage
Not a member yet
495 research outputs found
Sort by
How relationships can influence an organic firm’s network identity
Get PDFA main challenge when organic food actors cooperate with conventional food actors is to maintain their identity in the relationship. In this paper, we analyse such a relationship through the use of the industrial marketing and purchasing perspective (IMP). The aim is to increase knowledge about changes in relationships that occur through growth processes and about how new relationships influence the identity of a quality-oriented firm. We use a case-study method when examining the relationship between the organic Røros Dairy and the retail chain Coop, and its effects on relationships within the dairy network. Results show that the focal relationship influences, and in turn is influenced by, the dairy’s network. Because of the dairy’s strong identity that preceded its formal cooperation with Coop, as well as its reputation for quality production and continuous product development, the dairy has strengthened its position in the network. We conclude that the IMP perspective contributes a valuable framework in this study of an organic food network. For business managers, our results highlight the importance of considering possible effects of relationships on the identity one would want to convey.acceptedVersio
It’s Not Always about Growth! Development Dynamics and Management in Food Businesses and Chains
Get PDFGrowing small and medium-sized food enterprises (SMEs) face specific challenges, especially when they aim to maintain a higher quality of products and processes. While growing, they tend to converge either towards niche markets or mainstream commodity markets, and as a result sacrifice higher quality and value. In this article, we explore the growth of small and medium-sized enterprises and their related food supply chains, as well as the related challenges. The focus is on the management of individual businesses, the coordination and cooperation along chains and the required realignment during growth. Particular attention is paid to discontinuities and inconsistencies, and the identification of the factors that limit or enable a sustainable development of food enterprises and chains. The article is based on a case-study approach. The business logic concept, which has been developed in the context of a European research project, provides the analytical framework for the analysis of the cases. Central to the business logic concept is the idea that business goals, strategies, management and management instruments ought to be coherent. The business logic approach facilitates the examination of coherence in business and in chain management. It helps to identify the adjustments and realignment needed in times of change. Our results show that development paths vary significantly between businesses and chains, and that business growth in particular is associated with a variety of challenges. Such discontinuities and inconsistencies tend to be linked with phases of internal consolidation when management capacities, structures and processes are adapted to new requirements. Adaptations in business strategies and operational management are particularly important when food production, processing and sales aim to maintain higher product and process qualities in spite of rapid growth. Reflexive management practices and continuous learning among managers and those in responsible positions, and the related coaching, are key success factors.acceptedVersio
Norwegian Agro-Food Attracting Private Equity Capital; Varieties of Capitalism – Varieties of Financialisation?
Get PDFacceptedVersio
Befolkningens syn på utviklingen i distriktene. Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner
Get PDFpublishedVersio
Virksomme virkemidler? En analyse av budsjettstøtte og oppnåelse av politiske mål for jordbruket
Get PDFpublishedVersio
Trading Growth - A Study of the Governance of Norwegian Whey Protein Concentrate Exports
Get PDFpublishedVersio
Klima for endring? Norske bønders holdninger til klimaendring og ny klimapolitikk
Get PDFMenneskeskapte klimaendringer er en av vår tids store utfordringer, spesielt for landbruket som både er en betydelig bidragsyter og som kan bli hardt rammet gjennom endrede dyrkingsbetingelser. St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimaendringene – landbruket en del av løsningen bygger på at landbruket skal ta sektoransvar for å bidra til å oppfylle norske klimamål. Dette fordrer driftsendringer og tilpasninger på bruksnivå, og bonden blir dermed en sentral aktør for klimapolitisk måloppnåelse. I denne kvantitative studien ser jeg nærmere på norske bønders klimaholdninger, deres landbrukspolitiske prioriteringer, og hva de mener skal til for å iverksette klimatiltak på eget bruk. Analysene baserer seg på en nasjonal representativ survey fra 2011, gjennomført avNorsk senter for bygdeforskning, der klimapolitikk og klimaendring var hovedtema. Denne surveyen er så langt den eneste tilgjengelige av sitt slag. Resultatene viser at selv om bøndene oppfatter klimaendringene som reelle og menneskeskapte, gis det ikke uttrykk for at de oppfattes som akutte. De fremviser derimot en viss løsningsskepsis, som innebærer at de ser det som mer utfordrende å skulle tilpasse seg ny (klima)politikk enn reelle klimaendringer. I rekken av landbrukspolitiske mål og driftsmessige utfordringer på bruket, prioriteres forhold knyttet til produksjon og driftsøkonomi sterkere enn tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Økonomiske insentiver, i form av offentlige støtteordninger eller høyere priser, er det som i sterkest grad kan bidra til at man vurderer å gjennomføre klimatiltak på eget bruk. Det gis også klart uttrykk for at andre sektorer bør bidra mer til kutt i klimagassutslipp enn landbruket. Det som i sterkest grad bidrar til å forklare variasjon i klimaholdninger er utdanningsnivå, politiske eller ideologiske faktorer og følelsen av nærhet, det vil si i hvilken grad man oppfatter at klimaendringer er noe somvil påvirke egen virksomhet i fremtiden. Skal man nå klimamålene i landbrukssektoren, må bøndenes motivasjon bli sterkere, og fokus bør ligge på tiltak som ser produksjonsmål, driftsresultat på bruksnivå og klimatiltak i en større sammenheng.publishedVersio
