Ruralis Brage
Not a member yet
495 research outputs found
Sort by
Redusert matsvinn og endret kosthold – muligheter for beregning av effekt på klimagassutslipp fra jordbruket
Get PDFDenne rapporten presenterer datagrunnlag for matsvinn og kosthold og mulighetene for å beregne hvilken effekt redusert matsvinn og endret kosthold vil ha på klimagassutslipp fra det norske jordbruket. Redusert matsvinn og endret kosthold vil endre etterspørselen etter mat, som vil påvirke jordbruksproduksjonen og på den måten også påvirke størrelsen på klimagassutslippet fra jordbruket. Endret etterspørsel etter mat inngår som del B i klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringen, og det er ønskelig å utvikle en metode som kan skille effekten av endret etterspørsel etter mat, fra effekten av andre tiltak i jordbruket, på observerte endringer i klimagassutslipp. Muligheten for å følge utvikling i reduksjon av matsvinn er god, takket være Bransjeavtalen for matsvinn, som inkluderer innsamling av data og bearbeiding av disse. Matforsyningsstatistikken er en årlig framstilling av de mengdene matvarer som er tilgjengelig for det norske markedet, både norskprodusert og importert. Kombinert gjør disse datagrunnlagene det mulig å følge hvordan utviklingen i både matsvinn og kosthold, og hvordan endringer påvirker etterspørsel av norskprodusert mat. Måletidspunkt for matsvinn i primærleddet gjør at det er hensiktsmessig at det ikke inngår som en del av matsvinn i resten av verdikjeden for mat. Matsvinn på primærleddet måles som andel av totalt høstet/slaktet/plukket matvare, som gjør det enkelt å koble til jordbruksproduksjon. Målet om redusert klimagassutslipp tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Klimaavtalen, skal måles i forhold til referansebanen for utslipp som ble laget til Nasjonalbudsjettet 2019. Referansebanen er basert blant annet på framskrivninger av dyretall, som igjen bygger på forventet befolkningsframskriving og forventninger til etterspørsel av melk, kjøtt og egg. Framskrivning av dyretall gir dermed også framskrivning av etterspørsel etter melk, egg og kjøtt, som kan sammenlignes med observert etterspørsel. For andre jordbruksprodukter som korn, bær og poteter, er det ikke like enkelt å lage framskrivning for etterspørsel som samsvarer med referansebanen for utslipp...publishedVersio
Potential demand for synthetic meat
Get PDFThe demand for meat products is rising globally. A potential substitute for meat is synthetic meat, meat produce d in the laboratory. Synthetic meat is not in the market yet due to high production costs and regulatory issues, but it will probably be available during the next decade. If cheap and popular it may crowd out the demand and production of farmed meat and herby affect farmers income. In this study we have used data from a choice experiment in Norway to construct price and income elasticities for synthetic meat with three different assumptions. The data shows that half of the population does not accept synthetic meat. They will not buy it whatever the price. The own-price elasticities were estimated to be in the interval [-0.47,-0.08] and the cross-price elasticities were in the interval [0.09,0.40]. The income elasticities were all close to 0. If these elasticities were valid in a situation in which synthetic meat is available on the market, we could infer that the market for synthetic meat is limited.publishedVersio
A need assessment for designing sustainable solar drying technology in Nepal and Bhutan
Get PDFpublishedVersio
Milk, Meat, and Fish From the Petri Dish—Which Attributes Would Make Cultured Proteins (Un)attractive and for Whom? Results From a Nordic Survey
Get PDFpublishedVersio
Klimaendring utfordrer det norske matsystemet. Kunnskapsgrunnlag for vurdering av klimarisiko i verdikjeder med matsystemet som case
Get PDFNIBIO RAPPORT 8 (110) 7 Sammendrag Klimaendringene ventes å føre til høyere temperaturer, endringer i nedbørsmengder og -fordeling, stigende havnivå og hyppigere ekstremværhendelser. Globale matsystemer vil bli utsatt for klimarelaterte påkjenninger i form av reduserte og mindre stabile avlinger, svakere og mer usikker produktivitetsutvikling og økt forekomst av planteskadegjørere og husdyrsykdommer. Dermed truer klimaendringene en sentral samfunnsfunksjon også for Norge. Effektene er usikre, og når de vil inntreffe er også usikkert. Vi vurderer at store svingninger i global matvareproduksjon kan utfordre matsikkerheten for deler av den norske befolkningen, og i ekstreme tilfeller kreve rasjonering av knappe matressurser. Sviktende matsikkerhet dreier seg ikke bare om mangel på mat, men omfatter også svikt i matens kvalitet som kan ha negative konsekvenser for ernæring, helse og velvære. Risikoen, både muligheter for tap og ekstra gevinster på primærleddene, vil øke. Til tross for at vi har et matsystem med stor tilpasningsevne til fluktuasjoner i internasjonale forhold og nasjonale avlinger, må vi forvente at forbrukernes tillit til matsystem og matpolitikk blir satt på alvorlige prøver. Dette begrunner aktiv, forebyggende klimatilpasning og andre tiltak for å styrke matsystemenes motstandskraft.Klimaendring utfordrer det norske matsystemet. Kunnskapsgrunnlag for vurdering av klimarisiko i verdikjeder med matsystemet som casepublishedVersio
Assembling antimicrobial resistance governance in UK animal agriculture
Get PDFThe desire to govern antimicrobial resistance (AMR) in animal agriculture has gained renewed prominence in the UK and international policy and practice in response to growing concern about the impact of AMR infections on human and animal health. This article adopts a more-than-human approach inspired by assemblage and biopolitical thinking to explore how diverse actors work to assemble a regime of governance in animal agriculture through their efforts to tackle AMR. How agricultural animals are represented and positioned in this process, and the consequences of these efforts for broader agricultural animal–human relation in UK animal agriculture is also a concern. Qualitative, empirical material is produced from documents published by government, industry organisations, NGOs and retailers. We highlight the negotiated contingencies of actions on AMR in UK animal agriculture and reflect on the limited extent to which they constitute a new front in the regulation of agricultural animals.Assembling antimicrobial resistance governance in UK animal agriculturepublishedVersio
Exploration of the possibilities for organic farming in Møre og Romsdal
No full textIfølge Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2018-2030) er det et mål å øke produksjonen i det økologiske jordbruket. På bakgrunn av dette har statsforvalteren i Møre og Romsdal tatt initiativ til å undersøke potensialet i det økologiske jordbruket i fylket. Slik situasjonen er for fylkets økologiske jordbruk, er det fortrinnsvis to muligheter for å få mer økologisk jordbruksproduksjon. Den ene er at produksjon basert på beitedyr økes, og den andre er at produksjonen av grønnsaker, frukt, bær og korn økes. Sistnevnte produksjoner står frem som en prioritet i den nasjonale strategien. Begge mulighetene adresseres i rapporten og belyses fra aktører aktive i næringa. Rapporten ender opp med å foreslå totalt 21 tiltak med sikte på mer økologisk jordbruk. Tiltakene er sortert i domenene økonomi (produksjon, foredling, distribusjon og salg), politikk, sivilsamfunn og kunnskap.According to "Nasjonal strategi for økologisk jordbruk" (2018-2030), the Norwegian government aims at increased organic farming. On this basis, the public administration of Møre og Romsdal county initiated an exploration of the county’s possibilities for more organic farming. There seems to be mainly two ways to increase their organic farming. The first option is to increase production based on grazing animals, and the other is to increase the production of vegetables, fruit, berries, and cereal crops. The national strategy emphasizes increased production of the categories in the latter option. The report addresses both options and lets relevant contributors from the food industry illuminate their current state and future potential. The report suggests in total 21 initiatives that may contribute to more organic farming, short- and long-term. Those are related to economy (production, processing, and distribution and sales), politics, civil society, and knowledge.publishedVersio
Trender i norsk landbruk 2022. En nasjonal spørreundersøkelse blant bønder i Norge.
Get PDFTrender i norsk landbruk er en nasjonal spørreundersøkelse blant gårdbrukere i Norge. Den gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning hvert andre år. I denne rapporten presenterer vi de første resultatene fra spørreundersøkelsen Trender i norsk landbruk 2022, der 1070 bønder deltok. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet februar til april, noe som innebærer tidsrommet rundt og i etterkant av Russlands invasjon av Ukraina, men før jordbruksoppgjøret i mai. Høye priser på gjødsel, kraftfôr, fossilt drivstoff og andre driftsmidler, samt økte strømpriser, er forhold som gir et viktig bakteppe for resultatene i denne rapporten. Vi ser i rapporten nærmere på følgende fire temaer: 1) økonomi, 2) framtidsutsikter, 3) bondens helse og livskvalitet og 4) klima og klimagassreduserende tiltak.Trender i norsk landbruk 2022. En nasjonal spørreundersøkelse blant bønder i Norge.publishedVersio