Norges Banks vitenarkiv
Not a member yet
2942 research outputs found
Sort by
Disability Benefits, Consumption Insurance, and Household Labor Supply
Get PDFWhile a mature literature finds that Disability Insurance (DI) receipt discourages work, the welfare implications of these findings depend on two rarely studied economic quantities: the full cost of DI allowances to taxpayers, summing over DI transfer payments, benefit substitution to or from other transfer programs, and induced changes in tax receipts; and the value that individuals and families place on receiving benefits in the event of disability. We comprehensively assess these missing margins in the context of Norway's DI system, drawing on two strengths of the Norwegian environment. First, Norwegian register data allow us to characterize the household impacts and fiscal costs of disability receipt by linking employment, taxation, benefits receipt, and assets at the person and household level. Second, random assignment of DI applicants to Norwegian judges who differ systematically in their leniency allows us to recover the causal effects of DI allowance on individuals at the margin of program entry. Accounting for the total effect of DI allowances on both household labor supply and net payments across all public transfer programs substantially alters our picture of the consumption benefits and fiscal costs of disability receipt. While DI denial causes a significant drop in household income and consumption on average, it has little impact on income or consumption of married applicants; spousal earnings and benefit substitution entirely offset the loss in DI benefit payments. To develop the welfare implications of these findings, we estimate a dynamic model of household behavior that translates employment, reapplication and savings decisions into revealed preferences for leisure and consumption. We find that household valuation of receipt of DI benefits is considerably greater for single and unmarried individuals than for married couples because spousal labor supply substantially buffers household income and consumption in the event of DI denial.publishedVersio
Bayesian Analysis of Boundary and Near-Boundary Evidence in Econometric Models with Reduced Rank
Get PDFWeak empirical evidence near and at the boundary of the parameter region is a predominant feature in econometric models. Examples are macroeconometric models with weak information on the number of stable relations, microeconometric models measuring connectivity between variables with weak instruments, financial econometric models like the random walk with weak evidence on the efficient market hypothesis and factor models for investment policies with weak information on the number of unobserved factors. A Bayesian analysis is presented of the common issue in these models, which refers to the topic of a reduced rank. Reduced rank is a boundary issue and its effect on the shape of the posteriors of the equation system parameters with a reduced rank is explored systematically. These shapes refer to ridges due to weak identification, fat tails and multimodality. Discussing several alternative routes to construct regularization priors, we show that flat posterior surfaces are integrable even though the marginal posterior tends to infinity if the parameters tend to the values corresponding to local non-identification. We introduce a lasso type shrinkage prior combined with orthogonal normalization which restricts the range of the parameters in a plausible way. This can be combined with other shrinkage, smoothness and data based priors using training samples or dummy observations. Using such classes of priors, it is shown how conditional probabilities of evidence near and at the boundary can be evaluated effectively. These results allow for Bayesian inference using mixtures of posteriors under the boundary state and the near-boundary state. The approach is applied to the estimation of education-income effect in all states of the US economy. The empirical results indicate that there exist substantial differences of this effect between almost all states. This may affect important national and state-wise policies on required length of education. The use of the proposed approach may, in general, lead to more accurate forecasting and decision analysis in other problems in economics, finance and marketing.publishedVersio
Review of Flexible Inflation Targeting (ReFIT) - sluttrapport
Get PDFInflasjonsmål som styringsmål for pengepolitikken ble først innført på New Zealand i 1990. Siden har over 30 land innført inflasjonsmål. I Norge ble inflasjonsmål som operasjonelt mål for pengepolitikken mandatfestet i 2001. Erfaringene med inflasjonsstyring internasjonalt og i Norge har gjennomgående vært gode. Rammeverket har sørget for et troverdig nominelt anker, samtidig som det har gitt pengepolitikken tilstrekkelig fleksibilitet til å respondere hensiktsmessig på ulike økonomiske forstyrrelser. Når man snakker om inflasjonsstyring, mener man i praksis fleksibel inflasjonsstyring. Det har vært en utvikling både her hjemme og internasjonalt mot større grad av fleksibilitet enn da målene ble innført. En fleksibel praktisering av inflasjonsstyringen har vært vesentlig for å kunne foreta en god avveiing i møtet med de forstyrrelsene som har inntruffet. Selv om inflasjonsmålsstyring har fungert godt, er det viktig både å følge med i den faglige utviklingen internasjonalt og forske på hva som er et hensiktsmessig pengepolitisk rammeverk for en liten, råvarebasert økonomi som den norske. Det er bakgrunnen for at Norges Bank i 2013 satte i gang forskningsprosjektet ReFIT – Review of Flexible Inflation Targeting. Denne rapporten inneholder en omtale av forskningen som er gjort i ReFIT og en drøfting av faglitteratur innenfor de temaene som ReFIT har fokusert på. Selv om ReFIT-prosjektet nå formelt er avsluttet, kommer Norges Bank til å forske videre på flere av spørsmålene som tas opp i denne rapporten. Når omgivelsene skifter, må vi være i stand til å omstille oss og tenke nytt. Det er derfor viktig at vi i pengepolitikken lærer av det vi har bak oss, følger med på de erfaringene som gjøres internasjonalt og tar innover oss ny innsikt fra forskningen
Indikatorar for underliggjande inflasjon i Noreg
Get PDFNoregs Bank driv fleksibel inflasjonsstyring. Pengepolitikken forsøker då ikkje nødvendigvis å styre dagens inflasjon mot inflasjonsmålet, men å innrette pengepolitikken slik at prognosane for framtidig inflasjon går mot målet. Under fleksibel inflasjonsstyring vil sentralbanken ynskje å sjå bort frå forbigåande variasjonar i prisveksten. På eit gitt tidspunkt kan det vere krevjande å avgjere kva som er varige og kva som er mellombelse prisendringar. Indikatorar for underliggjande inflasjon kan vere til hjelp. Føremålet med indikatorane er å ha eit mål i sanntid på trendveksten i konsumprisindeksen (KPI). I denne artikkelen blir ulike indikatorar for underliggjande inflasjon evaluert empirisk. Konklusjonen er at ingen enkeltindikator er eit fullgodt mål på underliggjande inflasjon i den forstand at indikatoren kjem best ut i kvar kategori i evalueringa. Det talar for at sentralbanken bør følgje utviklinga i fleire indikatorar. Kva som til ei kvar tid er den underliggjande inflasjonen, blir til sist eit spørsmål som må bli avgjort ved hjelp av sentralbankens skjønn
Boligpriser og husholdningenes konsum
Get PDFVerken standard økonomisk teori eller empiriske studier gir et entydig svar på hvilken betydning boligprisendringer har for husholdningenes forbruk. Empirisk er det krevende å anslå effekten fordi både boligpriser og konsum påvirkes av en rekke felles faktorer det er vanskelig å måle og kontrollere for. Norske studier av sammenhengen mellom boligpriser og konsum har til nå i hovedsak vært basert på tidsserier for hele landet. I dette memoet utforskes sammenhengen mellom boligpriser og konsum ved hjelp av en empirisk analyse på norske fylkesfordelte data. Resultatene tyder på at det er en signifikant positiv sammenheng mellom boligprisutviklingen og husholdningenes forbruk. De beregnede effektene er på linje med resultatene fra nyere studier på nasjonale tall for Norge, men litt svakere enn lignende studier fra andre land
Likviditeten i det norske statsobligasjonsmarkedet
Get PDFStatsgjeldsforvaltningen i Norge har som mål å låne til lavest mulig kostnader. God likviditet i statsobligasjonsmarkedet vil bidra til lavere lånekostnader for staten. I denne analysen ser vi på flere indikatorer som fra ulike vinkler kan belyse utviklingen i likviditeten i det norske statsobligasjonsmarkedet. Indikatorene viser at likviditeten har bedret seg noe i årene etter 2012. Men i likhet med utviklingen internasjonalt synes likviditeten fortsatt å være svakere enn den var før finanskrisen. Samtidig har ny bankregulering gjort bankene mer solide og likvide enn de var før finanskrisen, og antagelig i bedre stand til å tilby likviditet i perioder med uro
Financial Stability Report 2017 : vulnerabilities and risks
No full textIn the annual Financial Stability Report, Norges Bank assesses vulnerabilities and risks in the financial system, with a focus on the long-term, structural features of banks, financial markets and the Norwegian economy that are of importance for financial stability. Norges Bank’s Monetary Policy Report with financial stability assessment includes an ongoing assessment of financial imbalances and the banking sector, Norges Bank’s monetary policy assessments and the decision basis for the countercyclical capital buffer for banks. The report Norway’s Financial System provides a comprehensive overview of Norway’s financial system, its tasks and the performance of these tasks. The Executive Board discussed the 2017 Financial Stability Report at its meeting on 9 and 25 October.publishedVersio
Government Pension Fund Global : Experiences and organisation
Get PDFSpeech by Deputy Governor Egil Matsen, delivered at Norges Bank
I samarbeid
Get PDFDenne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. I samråd med Getz Wolds familie har vi besluttet å utgi memoarene slik de foreligger. Jan Thomas Kobberrød, som er professor i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge og medforfatter av jubileumsboken Norges Bank 1816-2016, har skrevet en innledning til memoarene som setter dem inn i en historisk sammenheng