Norges Banks vitenarkiv
Not a member yet
2942 research outputs found
Sort by
Pengepolitisk oppdatering mai 2020
Normalt utarbeides anslag for norsk økonomi kun til rentemøtene med Pengepolitisk rapport. I lys av utbruddet av koronaviruset og den ekstraordinære situasjonen i norsk økonomi fikk komiteen likevel forelagt oppdaterte anslag i forkant av rentemøtet i mai. På møtene 24. og 30. april drøftet komiteen de økonomiske utsiktene og innretningen av pengepolitikken. På grunnlag av drøftingene og en anbefaling fra bankens administrasjon fattet komiteen på møtet 6. mai vedtak om styringsrenten. Komiteens vurdering av de økonomiske utsiktene og pengepolitikken er gjengitt i «Pengepolitiske vurderinger» på side 4.publishedVersio
Norges Bank Output Gap Estimates: Forecasting Properties, Reliability and Cyclical Sensitivity
This paper documents the suite of models used by Norges Bank to estimate the output gap. The models are estimated using data on GDP, unemployment, inflation, wages, investment, house prices and credit. We evaluate the estimated output gap series in terms of its forecasting properties, its reliability and its cyclical sensitivity to various measures of demand and supply shocks. A simple un-weighted average of the models features a better forecasting performance than each individual model. In addition, it helps predicting inflation in pseudo real-time and exhibits limited variations when new data become available. The summary measure of potential output responds strongly and rapidly to permanent shocks and to narrative measures of technology shocks but, although to a more limited extent, also to transitory shocks.publishedVersio
Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 2/20
På møtene 29. mai og 8. juni drøftet komiteen de økonomiske utsiktene, innretningen av pengepolitikken og nivået på bufferkravet. På grunnlag av drøftingene og en anbefaling fra bankens administrasjon fattet komiteen på møtet 17. juni vedtak om styringsrenten. Komiteen vedtok også rådet til Finansdepartementet om nivået på bufferkravet.publishedVersio
Om gjennomslaget fra styringsrenten til bankenes renter
For at pengepolitikken skal virke inn på økonomien er det viktig at endringer i styringsrenten får gjennomslag til bankenes utlåns- og innskuddsrenter til foretak og husholdninger. Over tid ser vi at det er en sterk sammenheng mellom styringsrenten og bankenes renter, det vi kaller det samlede eller langsiktige gjennomslaget. Den direkte effekten av en enkelt styringsrenteendring på bankenes renter, i samme eller etterfølgende periode, kaller vi det direkte gjennomslaget. Det direkte gjennomslaget varierer over tid. Det samlede – eller langsiktige - gjennomslaget omfatter også bevegelser i bankenes renter i perioder uten styringsrenteendringer. Betydningen av gjennomslaget for effekten av pengepolitikken tilsier at det kan være nyttig å kartlegge gjennomslaget av styringsrenten i Norge.publishedVersio
Etterprøving av Norges Banks anslag for 2018 og 2019
Norges Banks anslag for den økonomiske utviklingen i norsk økonomi for 2018 og 2019 traff godt og anslagsfeilene var for det meste mindre enn i de foregående 20 årene. Etterprøvingen for 2018 og 2019 tyder på at anslagsapparatet fanget opp de viktigste trekkene i den økonomiske utviklingen. Anslagsfeilene fra enkle modeller var også mindre enn normalt. For noen av variablene har det vært en viss tendens til systematikk i anslagsfeilene over tid. Ser vi på perioden etter nedgangen i oljeprisen i 2014 har lønnsveksten, produktiviteten og valutakursen utviklet seg svakere enn ventet. Samlet sett kan det se ut til at vi i denne perioden undervurderte nedgangen i lønnsevnen i norsk økonomi.publishedVersio
Liquidity in the Norwegian bond and certificate market in the first half of 2020
The coronavirus outbreak and the pandemic that followed contributed to considerable volatility in Norwegian financial markets in March 2020. For a period, liquidity in the Norwegian bond and certificate market deteriorated markedly. According to Norges Bank’s market liquidity survey for the first half of 2020 and information from market participants, an imbalance arose between buyers and sellers which was amplified by higher margin requirements in FX swaps. Market data confirms that this had a significant impact on bid and ask prices. The gradual reopening of society and measures introduced by Norges Bank in March, in the form of extraordinary F-loans and changes in collateral requirements for loans, contributed to improving market conditions in the period to summer.publishedVersio
Management of the Government Pension Fund Global
Introductory statement by Governor Øystein Olsen before the Standing Committee on Finance and Economic Affairs of the Storting on 30 October 2020.publishedVersio
Retail payment services 2019
Most of us shop and pay more often than before. We make more frequent use of electronic means of payment and less frequent use of cash. This trend has been ongoing for many years. Norway is one of the countries with the most card payments per inhabitant per year. In the past three to four years, mobile phones have largely supplanted cash for person-to-person (P2P) payments. Surveys show that three out of four P2P payments are made on a mobile phone, primarily using the Vipps payment app. Most of these payments are instant payments made directly from account to account, where the payee has access to the funds seconds after the payment has been sent. Online shopping has grown very fast in recent years, and payments for online shopping now account for close to one out of seven card payments. Shopping on Norwegian websites is showing the most growth. Surveys show that fewer than one out of ten payments at physical points of sale or P2P are now made in cash. Statistics show that the cash infrastructure has been used less and that parts of it have been dismantled. The number of ATMs is continuing to fall, and each remaining ATM is used for fewer withdrawals through the year. Cash-back at point of sale has also declined considerably in recent years.publishedVersio
Sentralbanksjef Øystein Olsens innlegg under høring i Stortingets finanskomite 10. august
Sentralbanksjef Øystein Olsens innlegg under høring i Stortingets finanskomite 10. augustpublishedVersio