Norges Banks vitenarkiv
Not a member yet
2942 research outputs found
Sort by
Rammeverk for beslutning av krav til motsyklisk kapitalbuffer
Motsyklisk kapitalbuffer er en del av det samlede kapitalkravet til bankene og et av virkemidlene i norsk makrotilsyn. Motsyklisk kapitalbuffer skal gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Bufferen ble innført etter finanskrisen som en del av et sett med nye internasjonale anbefalinger for krav til kapital og likviditet i bankene (Basel III). Anbefalingene er gjennomført i EU/EØS-regelverket (CRD-IV og CRR) og i norsk rett (Finansforetaksloven med forskrifter). I Norge ble bufferen tatt i bruk i 2013. Norges Bank fastsetter kravet til motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal. I den forbindelse utarbeider banken et beslutningsgrunnlag, og det utveksles informasjon og vurderinger med Finanstilsynet. Beslutningsgrunnlaget er basert på et bredt sett av indikatorer, modeller og markedsinformasjon og er i tråd med internasjonale anbefalinger. Dette notatet beskriver rammeverket for Norges Banks beslutning av krav til motsyklisk kapitalbuffer. Notatet er organisert som følger: Del B forklarer hva motsyklisk kapitalbuffer er, og hvordan den henger sammen med øvrige kapitalkrav. Del C beskriver prinsippene som Norges Bank følger når vi beslutter kravet til motsyklisk kapitalbuffer. Del D gir en beskrivelse av informasjonsgrunnlaget som Norges Bank benytter i vurderingen av bufferkravet. I vedlegget gis en nærmere gjennomgang av indikatorer.publishedVersio
Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 1/22
På møtene 8. mars og 15. mars drøftet komiteen de økonomiske utsiktene, innretningen av pengepolitikken og nivået på bufferkravet. På grunnlag av drøftingene og en anbefaling fra bankens administrasjon fattet komiteen på møtet 23. mars vedtak om styringsrenten og nivået på bufferkravetpublishedVersio
Norske boligeiere har god gjeldsbetjeningsevne
Gjeldsbetjeningsevne handler om å ha midler til å dekke utgifter til livsopphold og kostnader knyttet til å betjene lån. Vi bruker opplysninger på husholdningsnivå til å beregne et anslag på normale utgifter til livsopphold som dekker mat, annet alminnelig forbruk, strøm og faste utgifter på bolig, så vel som renteutgifter. Vi kobler dette opp mot informasjon om husholdningenes inntekt, gjeld, finansielle formue og boligformue. Litt over 1 prosent av husholdninger med bolig manglet inntekt til å dekke normale utgifter og rentekostnader i 2020. Halvparten av disse hadde mulighet til å dekke likviditetsunderskuddet ved å trekke på finansiell formue eller øke sitt boliglån. Vi viser hvordan økte priser på mat og strøm og høyere rente påvirker antallet husholdninger med svak gjeldsbetjeningsevne og andelen av gjeld som holdes av denne gruppen. Andelen husholdninger som kan få problemer med å betjene gjelden, vil øke ved en rask og markert økning i rentenivået. Gitt forholdet mellom gjeld og inntekt i 2020, er det først når renten kommer over 5 prosent at andelen i problemer stiger markert i andre grupper enn de med lavest inntekt.publishedVersio
A statistical analysis of Norges Bank’s forecasts
In this paper, we perform a statistical analysis of the forecasting properties of Norges Bank’s macroeconomic forecasts in the period 1998 – 2019. As a part of the analysis we assess Norges Bank’s forecasts against similar forecasts by Statistics Norway and forecasts from simple models. The review shows that Norges Bank’s projections have stood up well compared with Statistics Norway’s projections and have generally been better than forecasts from simple models, especially in the short run. The projections were for the most part unbiased, but for wages and CPI inflation adjusted for tax changes and excluding energy prices (CPI-ATE), the projections were too high one and two years ahead. The productivity growth projections were too high at all horizons. Exchange rate projections based on "random walk" models were better than Norges Bank’s projections.publishedVersio
Costs in the Norwegian payment system 2020
In 2020, the social costs for domestic payment services amounted to 0.79 percent of mainland GDP. Costs as a share of mainland GDP have decreased somewhat since the previous survey in 2013 if we use the same survey format. More payments are being made than before, and the average cost per payment has decreased. Payment costs in Norway appear to be low compared to other countries.publishedVersio
A bankruptcy probability model for assessing credit risk on corporate loans with automated variable selection
We propose an econometric model for predicting the share of bank debt held by bankrupt firms by combining a novel set of firm-level financial variables and macroeconomic indicators. Our firm-level data include payment remarks in the form of debt collections from private agencies and attachments from private and public agencies and cover all Norwegian limited liability companies for the period 2010–2021. We use logistic Lasso regressions to select bankruptcy predictors from a large set of potential predictors, comparing a highly sparse variable selection criterion (“the one standard error rule”) with the minimum cross validation error (CVE) criterion. Moreover, we examine the implications of using debt shares as weights in the estimation and find that weighting has a large impact on variable selection and predictions and, generally, leads to lower out-of-sample prediction errors than alternative approaches. Debt weighting combined with sparse variable selection gives the best predictions of the risk of bankruptcy in firms holding high shares of the bank debt.publishedVersio
Finansiell infrastruktur 2022
I den årlige rapporten Finansiell infrastruktur drøfter Norges Bank utviklingstrekk, sårbarhet og risiko i den finansielle infrastrukturen. Rapporten er en del av Norges Banks arbeid med å fremme finansiell stabilitet og å bidra til en sikker og effektiv finansiell infrastruktur. Effektivitet innebærer at betalinger kan gjennomføres raskt, til lave kostnader og tilpasset brukernes behovpublishedVersio
Report from Norges Bank Watch
Remarks by Ida Wolden Bache, Governor of Norges Bank, 1 March 2022.
In February/March each year, the Centre for Monetary Economics (CME) presents a report commissioned by the Ministry of Finance on Norges Bank’s activities. A committee of independent economists assesses Norges Bank’s conduct of monetary policy. The reports are published by the CME in its Norges Bank Watch Report Series.publishedVersio
Norway's Financial System 2022 : An Overview
Norway’s financial system provides a general overview of the financial system in Norway, its tasks and how these tasks are carried out. This report is meant as a reference guide and textbook and is intended for a broad audience. The focus is on presenting the financial system in a simplified manner. Financial system professionals will also be able to find useful information. Hyperlinks to other, more detailed Norges Bank publications and to other institutions have been inserted in the text, enabling the reader to delve more deeply into topics of interest. The introduction provides an overall overview of all the components of the financial system. Section 1 describes the various markets: the money, bond, foreign exchange and equity markets, and the financial derivatives markets. Section 2 discusses the most important financial institutions: banks, mortgage companies, insurance companies, pension schemes and various funds, etc. Section 3 describes the financial system infrastructure, which includes the payment system and systems for the payment and transfer of securities, foreign currency and derivatives.publishedVersio