NIVA Open Access Archive
Not a member yet
8416 research outputs found
Sort by
Microplastic variability in subsurface water from the Arctic to Antarctica
Get PDFComparative investigations of microplastic (MP) occurrence in the global ocean are often hampered by the application of different methods. In this study, the same sampling and analytical approach was applied during five different cruises to investigate MP covering a route from the East-Siberian Sea in the Arctic, through the Atlantic, and into the Antarctic Peninsula. A total of 121 subsurface water samples were collected using underway pump-through system on two different vessels. This approach allowed subsurface MP (100 μm–5 mm) to be evaluated in five regions of the World Ocean (Antarctic, Central Atlantic, North Atlantic, Barents Sea and Siberian Arctic) and to assess regional differences in MP characteristics. The average abundance of MP for whole studied area was 0.7 ± 0.6 items/m3 (ranging from 0 to 2.6 items/m3), with an equal average abundance for both fragments and fibers (0.34 items/m3). Although no statistical difference was found for MP abundance between the studied regions. Differences were found between the size, morphology, polymer types and weight concentrations. The Central Atlantic and Barents Sea appeared to have more MP in terms of weight concentration (7–7.5 μg/m3) than the North Atlantic and Siberian Arctic (0.6 μg/m3). A comparison of MP characteristics between the two Hemispheres appears to indicate that MP in the Northern Hemisphere mostly originate from terrestrial input, while offshore industries play an important role as a source of MP in the Southern Hemisphere. The waters of the Northern Hemisphere were found to be more polluted by fibers than those of the Southern Hemisphere. The results presented here suggest that fibers can be transported by air and water over long distances from the source, while distribution of fragments is limited mainly to the water mass where the source is located.publishedVersio
Overvågning af åbne danske farvande med FerryBox-systemer. Eksempler fra Indre Danske Farvande og Nordsøen
Get PDFProjektleder Ciaran J. MurrayDette projekt har haft til formål at undersøge hvordan målinger fra FerryBox kan anvendes i moniteringen af det danske havmiljø, herunder (1) hvordan målinger af klorofyl-fluorescens kan supplere in situ-målinger som indikator for eutrofiering samt (2) vurdere kvaliteten af andre Ferry Box-målinger som pH og CDOM-fluorescens og deres potentiel for anvendelse. Projektet har været kraftigt påvirket af corona/covid-19-situationen – ikke kun i Danmark men også i Norge og Tyskland. Færgeruten mellem Oslo og Kiel, fra hvilken en stor del af projektets data skulle indsamles, har været indstillet i store perioder. Disse huller i prøvetagning har ført til en revurdering af projektet fokus, herunder analyser af ældre data i to case study-områder: (1) langs en transekt i de åbne dele af de indre danske farvande, og (2) de åbne farvande i den danske del af Nordsøen.publishedVersio
Global kelp forest restoration: past lessons, present status, and future directions
Get PDFKelp forest ecosystems and their associated ecosystem services are declining around the world. In response, marine managers are working to restore and counteract these declines. Kelp restoration first started in the 1700s in Japan and since then has spread across the globe. Restoration efforts, however, have been largely disconnected, with varying methodologies trialled by different actors in different countries. Moreover, a small subset of these efforts are ‘afforestation’, which focuses on creating new kelp habitat, as opposed to restoring kelp where it previously existed. To distil lessons learned over the last 300 years of kelp restoration, we review the history of kelp restoration (including afforestation) around the world and synthesise the results of 259 documented restoration attempts spanning from 1957 to 2020, across 16 countries, five languages, and multiple user groups. Our results show that kelp restoration projects have increased in frequency, have employed 10 different methodologies and targeted 17 different kelp genera. Of these projects, the majority have been led by academics (62%), have been conducted at sizes of less than 1 ha (80%) and took place over time spans of less than 2 years. We show that projects are most successful when they are located near existing kelp forests. Further, disturbance events such as sea-urchin grazing are identified as regular causes of project failure. Costs for restoration are historically high, averaging hundreds of thousands of dollars per hectare, therefore we explore avenues to reduce these costs and suggest financial and legal pathways for scaling up future restoration efforts. One key suggestion is the creation of a living database which serves as a platform for recording restoration projects, showcasing and/or re-analysing existing data, and providing updated information. Our work establishes the groundwork to provide adaptive and relevant recommendations on best practices for kelp restoration projects today and into the future.publishedVersio
Overvåking av kystvann i vannområde Hardanger 2021
Get PDFProsjektleder/Hovedforfatter Anders RuusOvervåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2021 viste følgende: Bløtbunnsfauna viste god til svært god tilstand på samtlige stasjoner. Mhp. de fysisk-kjemiske kvalitetselementene viste oksygen(minimum-)konsentrasjon moderat tilstand på stasjonene Lind1 og S22Sør, og dårlig tilstand på Sø7/2. Siktedypet på disse stasjonene tilsvarte moderat tilstand på stasjon Lind1 og dårlig tilstand på Sø7/2 og S22Sør. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink) og særlig i sediment (metaller; sink, arsen og kobber, samt PAH-forbindelser) oversteg i mange tilfeller grenseverdiene (EQS) og vil dermed begrense økologisk tilstand til maksimalt moderat tilstand på de fleste stasjoner. Også prioriterte stoffer i sediment (metaller og PAHforbindelser) oversteg grenseverdiene (EQS) og førte til at god kjemisk tilstand ikke ble oppnådd på de fleste stasjoner. I sjøvann var det kun bly, blant de prioriterte stoffene, som oversteg grenseverdien på stasjon S16. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell var også for høye til å klassifisere kjemisk tilstand som god på samtlige stasjoner hvor blåskjell ble analysert. På stasjon Sø10 ble høyeste konsentrasjon av fluorid i ufiltrert sjøvann fra 2 m dyp målt til 1300 μg/L i mai. Med unntak av en målt thalliumkonsentrasjon på 0,06 μg/L Tl på stasjon Sø7/2 i januar 2021, ble det kun observert konsentrasjoner ≤0,05 μg/L Tl i sjøvann i Sørfjorden.publishedVersio
Overvåking av Vestvannet og Borredalsdammen i Viken, 2021
Get PDFProsjektleder Andreas BallotNIVA og FREVAR har gjennomført overvåking av vannkvaliteten i Vestvannet i Sarpsborg og Borredalsdammen i Fredrikstad i 2021, med fokus på fysisk-kjemiske parametere og planteplankton. Resultatene er sammenlignet med data fra de siste fem årene. Gjennomsnittlig konsentrasjon av totalt fosfor har økt litt i Vestvannet-B og gått ned i Borredalsdammen i 2021 sammenlignet med 2020. Gjennomsnittlig konsentrasjon av totalt nitrogen var høyere i Vestvannet-B og lavere i Borredalsdammen i 2021 i forhold til året før. Algebiomassen og klorofyll-konsentrasjonene var lavere i Vestvannet-B og i Borredalsdammen i 2021 sammenlignet med 2020 Algesamfunnet var hovedsakelig sammensatt av arter som er vanlige i lavlandsinnsjøer. I prøven fra Borredalsdammen i oktober var det noe cyanobakterier av slekten Planktothrix, Microcystis og Dolichospermum, da det ble påvist lav konsentrasjon av microcystin. Generelt var det lite cyanobakterier i både Vestvannet-B og Borredalsdammen. Vestvannet-B og Borredalsdammen havnet i «god» økologisk tilstand iht. vannforskriften. Begge vannene vurderes som «godt egnet» til drikkevann med hensyn til microcystin. I en totalvurdering av vannenes egnethet som drikkevann vurderes derimot begge vannene til «ikke egnet» grunnet høye fargetall, men siden FREVAR utfører omfattende behandling av vannet vil det likevel kunne leveres drikkevann av god kvalitet.publishedVersio
Trends and potential human health risk of trace elements accumulated in transplanted blue mussels during restoration activities of Flekkefjord fjord (Southern Norway)
Get PDFThe monitoring of contaminants represents a priority to preserve the integrity of marine ecosystems, as well as to plan and to manage restoration activities in order to protect environmental and human health. In the present study, a 6-months active biomonitoring was performed to explore the levels of eighteen trace and toxic elements, including heavy metals (TEs; i.e. Al, As, Ca, Cd, Cr, Cu, Fe, Hg, K, Mg, Mn, Na, Ni, P, Pb, Sr, Ti, and Zn), accumulated in soft tissues of blue mussel (Mytilus edulis Linnaeus, 1758) individuals transplanted at different depths (5- and 15-m depth) in five locations within the Flekkefjord fjord (Southern Norway). As this area suffered a long-lasting contamination due to both organic and inorganic contaminants, a series of restoration activities were activated to tackle and to prevent potential risks for ecosystem and local population. Our results demonstrated that the levels of TEs accumulated in edible tissues of transplanted mussels in the Flekkefjord fjord were generally low before the beginning of the restoration activities. However, location- and time-specific differences in the accumulation of TEs were noted after the implementation of such activities. Interestingly, the levels of Fe and Mn significantly increased after the beginning of the restoration activities, likely because the release of these TEs from the slag used in such operations and/or resuspension of contaminated sediments. However, assuming that native mussels can accumulate the same TEs at levels measured in transplanted individuals, our results suggest a substantial safety for human consumption of native mussels from the Flekkefjord fjord, regardless of restoration activities.publishedVersio
Assessing Tolerance to the Hydrodynamic Exposure of Posidonia oceanica Seedlings Anchored to Rocky Substrates
Get PDFAmong a suite of abiotic and biotic factors, the hydrodynamic regime strongly influences the success of seagrass recruitment through sexual propagules. Uprooting of propagules by drag forces exerted by currents and waves is one of the main causes for the failed establishment and the consequent recruitment. Substrate type and stability play a key role in determining the success of colonization through sexual propagules, as seedling establishment probabilities proved to be significantly higher on rocky bottoms than on unstable unconsolidated substrates. In this research, the current and wave flow intensity that Posidonia oceanica seedlings anchored to rocky substrates can withstand before uprooting were evaluated and the influence of substrate complexity on seedling anchorage success and anchorage strength was investigated. P. oceanica seedlings withstood the current velocity of 70 cm s–1 and increased orbital flow velocities up to 25 cm s–1. Seedling adhesion strength ranged from 3.92 to 29.42 N. Results of the present study corroborate the hypothesis that substrate complexity at scales relevant to the size of propagules is a crucial feature for P. oceanica seedling establishment. The intensity of unidirectional and oscillatory flow that seedlings can withstand without being dislodged assessed in this study support the hypothesis that P. oceanica sexual propagules, once adhered to a consolidated substrate, are able to tolerate high hydrodynamic stress. The results of the present study contribute to re-evaluation of the habitat requirements of P. oceanica, assessing the range of hydrodynamic conditions that this species can tolerate during the early stages of its life history.publishedVersio
Current State of Microplastic Pollution Research Data: Trends in Availability and Sources of Open Data
Get PDFThe rapid growth in microplastic pollution research is influencing funding priorities, environmental policy, and public perceptions of risks to water quality and environmental and human health. Ensuring that environmental microplastics research data are findable, accessible, interoperable, and reusable (FAIR) is essential to inform policy and mitigation strategies. We present a bibliographic analysis of data sharing practices in the environmental microplastics research community, highlighting the state of openness of microplastics data. A stratified (by year) random subset of 785 of 6,608 microplastics articles indexed in Web of Science indicates that, since 2006, less than a third (28.5%) contained a data sharing statement. These statements further show that most often, the data were provided in the articles’ supplementary material (38.8%) and only 13.8% via a data repository. Of the 279 microplastics datasets found in online data repositories, 20.4% presented only metadata with access to the data requiring additional approval. Although increasing, the rate of microplastic data sharing still lags behind that of publication of peer-reviewed articles on environmental microplastics. About a quarter of the repository data originated from North America (12.8%) and Europe (13.4%). Marine and estuarine environments are the most frequently sampled systems (26.2%); sediments (18.8%) and water (15.3%) are the predominant media. Of the available datasets accessible, 15.4% and 18.2% do not have adequate metadata to determine the sampling location and media type, respectively. We discuss five recommendations to strengthen data sharing practices in the environmental microplastic research community.publishedVersio
Tiltaksorientert overvåking av Husnesfjorden i 2021. Overvåking for Hydro Aluminium Husnes.
Get PDFProsjektleder/Hovedforfatter Sigurd ØxnevadNIVA har utført tiltaksorientert overvåking av Husnesfjorden i 2021 på oppdrag for Hydro Aluminium Husnes. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet i henhold til vannforskriften og godkjent av Miljødirektoratet. I overvåkingen er det gjort analyser av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-forbindelser) og tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink) i prøver av blåskjell fra fem stasjoner og i sedimentprøver fra seks stasjoner. Det ble også analysert for fluorid i blåskjellprøvene. Ingen av sedimentstasjonene var forurenset av tungmetaller, og det var i all hovedsak svært lave konsentrasjoner av PAH-forbindelser. Sedimentet på stasjon KV7 hadde noen forhøyede konsentrasjoner av enkelte PAH-forbindelser. Alle sedimentstasjonene var i klasse I (Bakgrunn) eller klasse II (God tilstand) for PAH16. På to av sedimentstasjonene nærmest Hydro Husnes var det overskridelse av grenseverdier for PAH-forbindelser som hører til de prioriterte stoffene. To stasjoner klassifiseres derfor til «ikke god» kjemisk tilstand. Det var bare lave konsentrasjoner av PAH-forbindelser i de utplasserte blåskjellene. Det var også generelt lave konsentrasjoner av metaller i blåskjellene. Det var kun lave konsentrasjoner av kvikksølv og PAH-forbindelsene som hører til de prioriterte stoffene. Alle blåskjellstasjonene er derfor klassifisert til «god» kjemisk tilstand.publishedVersio
Tiltaksorientert overvåking av Hemnefjorden i 2021. Overvåking for Wacker Chemicals Norway AS.
Get PDFProsjektleder Asle ØkelsrudNIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av Hemnefjorden i 2021 på oppdrag for Wacker Chemicals Norway AS. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriften har utslipp av til Hemnefjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske tilstand og økologiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser og metaller i prøver av blåskjell fra fire stasjoner. Det ble ikke målt konsentrasjoner i blåskjellprøvene som overskred grenseverdi (EQS) for noen av de prioriterte stoffene, kvikksølv, antracen, benzo(a)pyren, fluoranten og naftalen. Blåskjellstasjonene var derfor i «god kjemisk tilstand». Det er marginale endringer i konsentrasjoner av målte prioriterte stoffer fra tidligere års undersøkelser.publishedVersio