NIVA Open Access Archive
Not a member yet
8416 research outputs found
Sort by
Microplastic pellets in Arctic marine sediments: a common source or a common process?
Full text linkPlastic consumption is increasing, and millions of tonnes of plastic are released into the oceans every year. Plastic materials are accumulating in the marine environment, especially on the seafloor. The Arctic is contaminated with plastics, including microplastics (MPs, <5 mm) but occurrences, concentrations and fate are largely unknown. This study aimed at assessing whether MPs accumulate at greater water depths in the Barents Sea, and close to the Longyearbyen settlement, and at understanding the ubiquity and source of a specific type of collected pellets. Surface sediments were collected at seven stations around Svalbard with a box-corer, and three replicates were taken at each station. MPs were extracted through density separation with saturated saltwater. Many pellets were found, and their composition was assessed by pyrolysis-GC/MS. Procedural blanks were performed using field blanks as samples to assess the overall contamination. The composition of all extracted particles was then analysed by μRaman spectroscopy. On average, 3.61 ± 1.45 MPs/100 g (dw) were found. The sea ice station, after blank correction, was more contaminated and displaying a different profile than the other stations, and the deepest station did not show the highest MP concentrations but rather the opposite. Sediments close to Longyearbyen were not more contaminated than the other stations either. Dark pellets of similar aspect were found at all stations, raising the question about a possible common source or process. These pellets were made of several plastic polymers which varied in proportion for each pellet, suggesting a common process was at the origin of those pellets, potentially marine snow formationpublishedVersio
Fosser Daylighting & Flood Mitigation: Options Assessment
Full text linkProsjektleder: Johnny HållThe Fosser Stream has faced significant challenges, including flooding and erosion, which have negatively affected the residential areas of Fosser and the overall ecological health of the stream. In light of the increasing frequency of flooding, particularly during extreme weather events like the storm Hans (August 2023), CBEC and NIVA has been commissioned by Aurskog-Høland Municipality to conduct a targeted assessment aimed at identifying effective strategies for managing flood risk along the Fosser Stream. This report outlines the findings of this initial assessment and presents recommendations for flood risk management that could be implemented along the stream. In particular, the project examines the feasibility for daylighting culverted sections of the stream within the housing estates of Fosser and evaluates potential for implementing Natural Flood Management (NFM) solutions in the catchment area.Aurskog-Høland MunicipalitypublishedVersio
Overvåking av vannforekomster i Ringsaker kommune i 2024
Full text linkProsjektleder: Asle ØkelsrudÅtte stasjoner i elver og bekker i Ringsaker kommune er undersøkt med fokus på kjemiske eutroferingsparametere (næringssalter) samt organisk belastning og hygieniske forhold (E. coli). I tillegg ble det gjort analyser av stabile isotoper i elvemose, og målinger av konsentrasjoner av koffein i vann for vurdering av kilder til påvirkning. Middelverdier av vannprøver indikerer at to stasjoner (bekk oppstrøms hyttefelt i Øyungsåa og bekk nedstrøms Nysætra) er i god tilstand mht. total-fosfor (Tot-P), mens de resterende stasjonene har middelverdier som indikerer svært god tilstand. Alle stasjoner har middelverdier av total-nitrogen (Tot-N) tilsvarende svært god tilstand. Øyungsåa framstår som mindre belastet med næringssalter enn bekker og elver på vestsiden av Åsta, som er undersøkt tidligere år. Med unntak av en av bekkene, hvor resultatene tyder på påvirkning fra fersk fekal avføring fra beitedyr, antyder resultatene fra de åtte undersøkte bekke- /elvestasjonene samlet sett liten grad av tilførsel av næringsstoffer til nedstrøms vannforekomster utover bidrag fra naturlig bakgrunnsavrenning.Ringsaker kommunepublishedVersio
Abstract Book – AGRIFOODPLAST 2025
No full textAGRIFOODPLAST and the preparation of this publication received support from the Nordic Committee of Agriculture and Food Research (NKJ) that financed the project titled: “Understanding plastic pollution in agrifood systems to protect agriculture and health: The AGRIFOODPLAST Network”. AGRIFOODPLAST was also supported through the in-kind contribution from the Norwegian Institute for Water Research, Farm Europe, Università Cattolica del Sacro Cuore and Wageningen University & Research.
AGRIFOODPLAST was sponsored by Frontier Lab and MDPI Journal MicroplasticspublishedVersio
Klorofyll a, filtrering i felt
Full text linkVed prøvetaking av klorofyll a, kan det for enkelte lokasjoner være vanskelig å få transportert vannprøven frem til laboratoriet for filtrering innenfor tiden som er nødvendig for akkreditert analyse av prøven. Det kan derfor være et alternativ å utføre filtreringen under feltarbeidet. Denne rapport skisserer en anbefalt prosedyre for en slik filtrering i felt.publishedVersio
Overview of the SeaBee data platform
Full text linkProsjektleder: James E. SampleSeaBee is the Norwegian national infrastructure for drone-based research, mapping and monitoring, funded by the Research Council of Norway. This report provides a high-level overview of the software, tools and data pipelines developed during Phase 1 of the SeaBee project (2020 to 2025).The Research Council of NorwaypublishedVersio
Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa – årsrapport for 2024
Full text linkProsjektleder: Jan-Erik ThraneRapporten oppsummerer hovedresultatene fra overvåkingen i vannområde Mjøsa i 2024, samt tidsutviklingen for de viktigste vannkjemiske, fysiske og biologiske parameterne i overvåkingsperioden 1972–2024.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselverpublishedVersio
Status for overvågning af miljø-DNA i marine områder under NOVANA- programmet for 2017 til 2023
Full text linkProsjektleder: Steen W. KnudsenVed brug af artsspecifik detektion af miljø-DNA (engelsk: ‘environmental DNA’, forkortet: ‘eDNA’) rapporteres her om fund af ikke-hjemmehørende marine arter for perioden 2017 til 2023. De analyserede vandprøver dækker over to årlige sæsoners indsamlinger fra de åbne danske farvande og langs kysterne. Alle niveauer af detektioner af miljø-DNA er blevet fortolket i relation til en standard fortyndingsserie. Alle detektioner er gjort ved brug af artsspecifikke detektionssystemer, der er blevet analyseret ved hjælp af ’quantitative Polymerase Chain Reaction’ (qPCR). For at kunne detektere flere marine ikke-hjemmehørende arter i danske farvande blev flere tidligere publicerede detektionssystemer afprøvet og nye detektionssystemer imod miljø-DNA fra marine ikke-hjemmehørende arter blev udviklet og afprøvet. En liste over marine ikke-hjemmehørende arter og deres prioritering i udviklingsøjemed blev vurderet og samlet i en oversigt. Her præsenteres yderligere fem detektionssystemer som er blevet afprøvet og vurderet relevant i overvågning af ikke-hjemmehørende arter. Detektionssystemerne der er præsenteret her kan derfor tages i brug efter optimering af koncentrationer på primer og probe er gennemført.MiljøstyrelsenpublishedVersio
Vannvegetasjon i Gaustadvågen, Møre og Romsdal
Full text linkProsjektleder: Marthe Torunn Solhaug JenssenFormålet med undersøkelsen har vært å kartlegge tilstanden for vannvegetasjon og vurdere de vannkjemiske forholdene i Gaustadvågen, med særlig fokus på kransalgearten hårkrans (Chara canescens). NIVA undersøkte innsjøen for vannplanter og vannkjemiske forhold i 2014 og Statsforvalteren i Møre og Romsdal ønsket en statusoppdatering 10 år etter. Vannkvaliteten i 2024 viste lignende resultater som den tidligere undersøkelsen i 2014. Sammenlignet med i 2014 var innsjøen i 2024 mer påvirket av marin vanninnstrømming. Innsjøen er fortsatt kalkrik, humøs og brakk, og i fare for eutrofiering. Generelt har vegetasjonen ikke endret seg mye, med store forekomster av karakteristiske og rødlistede arter som er typiske for brakkvann, særlig artene Ruppia cirrhosa, R. maritima, og Chara canescens. Vi oppdaget like mange rødlistete vannplantearter i 2024 som i 2014, og mengden av disse artene var omtrent uendret. Selv om de vannkjemiske målingene (total fosfor, total nitrogen, oksygen) antydet en forbedring i eutrofieringstilstanden i 2024 sammenliknet med 2014, er resultatene usikre fordi de kun er basert på enkeltmålinger, samtidig som siktedypet fremdeles var lavt. Totalt sett ser det ut som Gaustadvågen fremdeles er utsatt for noe eutrofiering. Til tross for dette var bestandene av de rødlistete artene frodige, både i 2014 og 2024.Statsforvalteren i Møre og RomsdalpublishedVersio
Tiltaksrettet Overvåking for Norske Skog Saugbrugs i 2024
Full text linkProsjektleder: Marijana Stenrud BrkljacicI 2024 har det blitt gjennomført tiltaksorientert overvåking i Tista og Iddefjorden på oppdrag fra Norske Skog Saugbrugs AS. Avløpsvannet fra Saugbrugs inneholder forhøyede nivåer av organisk stoff, suspendert materiale og næringssalter som ledes ut i elven Tista og renner videre ut i Iddefjorden. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske- og fysisk-kjemiske kvalitetselementer for å fange opp eventuell påvirkning bedriftens utslipp har på miljøtilstand i vannforekomstene. Økologisk tilstand i elven ble klassifisert til «moderat» tilstand oppstrøms og «dårlig» tilstand nedstrøms bedriftens utslippspunkter, med bunndyr som det utslagsgivende kvalitetselementet. Vannforekomsten Tista tilfredsstiller dermed ikke vanndirektivets mål om god økologisk tilstand. Imidlertid viste heterotrof begroing for første gang «god» tilstandsklasse på stasjonen nedstrøms bedriftens utslippspunkter. Resultatene fra undersøkelsene av bløtbunnsfauna i Iddefjorden tyder på at fjorden er organisk belastet. Stasjonen i havnebassenget og i Tistas munningsområde, ble klassifisert til «svært dårlig» tilstand, mens to av stasjonene som ligger lenger ut ble klassifisert til «dårlig» og «moderat» tilstand. Den ytterste stasjonen i Ringdalsfjorden var den eneste som oppnådde «god» tilstand for bløtbunnsfauna, men hadde i likhet med de øvrige forholdsvis høyt innhold av organisk karbon og nitrogen i sedimentet.Norske Skog Saugbrugs ASpublishedVersio