NIVA Open Access Archive
Not a member yet
8416 research outputs found
Sort by
Scenedesmus rubescens Heterotrophic Production Strategies for Added Value Biomass
Get PDFMicroalgae attract interest worldwide due to their potential for several applications. Scenedesmus is one of the first in vitro cultured algae due to their rapid growth and handling easiness. Within this genus, cells exhibit a highly resistant wall and propagate both auto- and heterotrophically. The main goal of the present work is to find scalable ways to produce a highly concentrated biomass of Scenedesmus rubescens in heterotrophic conditions. Scenedesmus rubescens growth was improved at the lab-scale by 3.2-fold (from 4.1 to 13 g/L of dry weight) through medium optimization by response surface methodology. Afterwards, scale-up was evaluated in 7 L stirred-tank reactor under fed-batch operation. Then, the optimized medium resulted in an overall productivity of 8.63 g/L/day and a maximum biomass concentration of 69.5 g/L. S. rubescens protein content achieved approximately 31% of dry weight, similar to the protein content of Chlorella vulgaris in heterotrophy.publishedVersio
ØKOKYST – DP Norskehavet Sør, Årsrapport 2022
Get PDFProsjektleder: Elianne EggeOvervåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst delprogram Norskehavet Sør dekker kyststrekningen fra Ulsteinvik i sør til Helgeland i nord. Av de ni vannforekomstene som kunne klassifiseres i 2022 fikk én samlet «svært god» tilstand, sju «god» tilstand, mens én fikk «moderat» tilstand, der oksygenverdier i bunnvann trakk ned. De to ålegress-stasjonene var lokalisert i samme vannforekomst og fikk begge “god” tilstand. I tillegg til parameterne brukt til klassifisering ble klimaparameterne dyreplankton, lys og organisk materiale overvåket ved én stasjon i vannforekomst Steinsfjorden nær Ulsteinvik.MiljødirektoratetpublishedVersio
The Role of Independent Repair in a Circular and Regenerative Economy
Get PDFThe focus on the transition to a circular economy has contributed to a growing research interest in repair. This paper investigates the role of independent repair, which consists of individuals, organisations, or businesses engaged in the repair of products without formal authorisation of the brand owners of these products. Repair—and independent repair in particular—is critical in achieving a paradigm shift that is anchored in regenerative sustainability. Especially in the electrical and electronics equipment sector, independent repair is challenged by difficult or expensive access to spare parts and repair information. This paper focuses on the independent electronics repair sector in Oslo. We implemented twenty-five semi-structured interviews with repairers working in commercial independent repair shops, focusing on challenges and opportunities in independent repair. They repaired a wide variety of products: mobile phones, desktop computers, laptops, tablets, cameras, printers, e-mobility batteries, remote-controlled cars, drones, and white goods. The thematic analysis of the interviews revealed three main findings. The independent repair sector employs different business models and strategies to tackle the challenges related to accessing affordable and quality spare parts. Secondly, independent repair fills the gap between expensive authorised repair, mostly covered by warranty or insurance, and discarding a broken product. Thirdly, independent repair has contributed to a circular spare part economy, both locally and on a global level. In the discussion, we address how repair can be understood as a regenerative practice, as well as how policy and regulation of repair, both on an EU and national level, supports or undermines independent repair.publishedVersio
Recolonization and recovery of an Arctic benthic community subject to mine-tailings deposits
Get PDFDeposition of large volumes of mine tailings takes place in several Norwegian fjords, but the impacts on marine ecosystems have received relatively little scientific attention. At a 40 + −year old tailing deposition area for a copper mine in the Arctic fjord Repparfjorden, we investigated both short-term colonization of mine tailings-contaminated sediments through a field experiment, and the present faunal state in the old deposit area. Copper-concentrations at the old deposition site were still high (up to 291 mg/kg dry weight (dw)), and exceeded the Norwegian environmental-quality threshold (84 mg/kg dw). Furthermore, copper was identified as a significant structuring factor for the fauna in the fjord, although faunal diversity was relatively high and the community not severely disturbed. In the colonization experiment, experimental boxes filled with defaunated sediment capped with mine tailings were subject to colonization for 15 months. Benthic macrofaunal communities were successfully established in all boxes, but the boxes with tailings showed lower species richness, abundance and biomass than the controls. Mine tailings continue to have local impacts on seafloor communities decades after deposition, and even low levels of metal-rich sediments can affect faunal recruitment. These results have implications for submarine deposition of mining waste and the impacts they have on coastal ecosystems.publishedVersio
Responses of benthic invertebrates to chemical recovery from acidification
Get PDFProsjektleder: Heleen de WitThe report provides an assessment of biological recovery from acidification in freshwater environments in Europe. The report consists of two parts, a regional data analysis based on an international dataset of biological and water chemical records, and a collection of national contributions on monitoring and assessment of biological recovery in different countries. The regional analysis showed that 47% of all included rivers (21 sites, for the period 1994-2018) and 35% percent of all lakes (34 sites, for the period 2000 to 2018) showed significant increases in species richness. Correlations between species diversity and water chemical components (ANC, pH, SO4) were found, supporting that the biological responses were related to chemical recovery. Additionally, the composition of functional traits in rivers underwent significant changes over time. Both parts of the report demonstrate ongoing biological recovery from acidification in European acid-sensitive freshwater environments.Norwegian Ministry of Climate and Environment,
United Nations Economic Commission for Europe (UNECE)publishedVersio
Metoder for beregning av vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for klassifisering av forsuringstilstand
Get PDFANC er nøkkelparameteren for å vurdere endringer i kjemisk vannkvalitet med endringer i sur nedbør, klima og arealbruk. Imidlertid har parameteren lav presisjon, siden den er basert på ladningsbalansen mellom mange målte verdier. Det er derfor ønskelig å utlede alterna tive måter å beregne ANC. ANC er et estimat for overskuddet av svake syrers baser i vannet. I naturlig vann er dette tilnærmet lik differansen mellom konsentrasjonen av H + og summen av bikarbonat og organiske anioner i løsning. Titrert alkalitet er et mål for det samme, men som en erstatning for ANC, må verdien korrig eres for operasjonelle kilder til avvik. Her utledes og testes to teoretiske modeller og en empirisk tilpasset modell for ANC basert på målinger av alkalitet. I de fleste vann anbefales modellen basert på bikarbonat betegnet som ALK02. I svært forsuringsfølsomt vann (nær kvantifise ringsgrense for titrert alkalitet), anbefales imidlertid en empirisk tilpasset modell som erstatning for beregnet ANC.publishedVersio
Undersøkelse av hydrografiske og biologiske forhold i Indre Oslofjord Årsrapport 2022
Get PDFProsjektleder: André StaalstrømDen økologiske tilstanden i vannmassene er «moderat» på alle stasjoner for perioden 2020-2022. Den utslagsgivende parameteren er dårlige oksygenforhold, som kan knyttes til overgjødsling som fører til for mye nitrogen i vannmassen. I bassenget Håøybukta er det bedre oksygenforhold enn i resten av fjorden, og reketettheten viste seg å være mer enn dobbelt så høy som på de øvrige stasjonene. Helsetilstanden til blåskjell i Indre Oslofjord er ikke tilfredsstillende og ansees for å være sterkt stresset. Dette kan skyldes stor forekomst av giftige alger av slekten Dinophysis som ble observert i 2022. Det var forekomst av trådformede ettårige alger (lurv) på de syv undersøkte stasjonene, og indeksen for nedre voksegrense ga moderat tilstand for alle stasjoner som ble klassifisert, og ved Steilene er det dokumentert en negativ trend. Samlet sett så gir overvåkningen i 2022 et enda tydeligere signal enn tidligere om at konsentrasjon av nitrogen i vannmassene må reduseres.Fagrådet for vann & avløpsteknisk samarbeid i indre OslofjordpublishedVersio
Fornebu Brygge. Konsekvensutredning – natur i sjø
Get PDFProsjektleder: Mats WaldayArkitektene Haptic og Oslo Works har utarbeidet skisse for hvordan det kan se ut når planområdet for Fornebu Brygge er ferdig utbygd. Dette er nærmere beskrevet i rapporten. For å få kunnskap om det marine miljøet innenfor planområdet har NIVA gått gjennom eksisterende litteratur samt kartlagt og foretatt biologiske undersøkelser av de eksisterende marine naturtyper. Rapporten beskriver avbøtende tilpasninger prosjektet Fornebu Brygge har gjort for å unngå eller begrense negative påvirkninger, og gir forslag til naturfremmende tiltak som kan gi gode muligheter for positive økologiske funksjoner til området. Samlet konsekvensgrad for naturmangfold i sjø vurderes til Ubetydelig konsekvens for alternativ 1, mens alternativ 2 vurderes til Noe negativ konsekvens. Konsekvenser for tema vannmiljø vurderes som lokale og ubetydelige etter vannforskriftens krav, både for alternativ 1 og 2. Sett i sammenheng med utredningsområdets vannforekomst, vil Fornebu Brygge være et lite tiltak som trolig ikke vil ha negative konsekvenser utenom utredningsområdet. Ingen viktige marine naturverdier vil påføres betydelig miljøskade hverken av alternativ 1 eller alternativ 2.Fornebu Brygge ASpublishedVersio
Areal dekket av flytebrygger og utfyllinger i Indre Oslofjord
Get PDFProsjektleder: André StaalstrømSiden 50-tallet har litt over to kvadratkilometer (2,04 km²) med gruntvannsareal gått tapt til flytende og faste brygger og utfyllinger. Det totale bunnarealet i Oslofjorden innenfor Filtvedt som er grunnere enn 10 m utgjør 26,75 km², som betyr at ca. 7- 8 % av gruntvannsområdene har blitt ødelagt eller sterkt modifisert siden 50-tallet. I vannforekomsten Bærumsbassenget er over 10 % av gruntvannsarealet gått tapt. Det anbefales at det så raskt som mulig settes en stopp for ytterligere tap av bunnarealer grunnere enn 10 m i Oslofjorden innenfor Filtvedt. Det anbefales at gruntvannsarealet som til nå ikke er gått tapt i Oslofjorden må vernes.MiljødirektoratetpublishedVersio
Resipientovervåking av utslipp fra Elstrøm renseanlegg, Skien, i 2022
Get PDFProsjektleder: Camilla H. Corneliussen HagmanPå oppdrag fra Skien kommune har NIVA laget et overvåkingsprogram for å møte kravene i utslippstillatelsen til Elstrøm renseanlegg som har neddykket utslipp til Farelva. Overvåkingen startet i 2022 og omfattet undersøkelser ved to referansestasjoner oppstrøms utslippet, to antatt påvirkede stasjoner samt en stasjon nedstrøms i større avstand til utslippet. Det ble undersøkt for begroing (heterotroft og alger), bunndyr, metaller i sedimenter og kjemisk vannkvalitet, i tillegg til planteplankton i den oppdemmede innsjøen Hjellevannet. Undersøkelsene viste ingen betydelige forskjeller mellom referansestasjonene og øvrige stasjoner, og god eller svært god tilstand for alle parametere bortsett fra bunndyr. Uegnede fysiske forhold for bunndyr ved de fleste stasjonene gjør at det ikke kan konkluderes med at dårlig tilstand for bunndyr er knyttet til påvirkning fra utslippet, men kan like gjerne være pga. mangel på egnet habitat. Det er derfor ingen ting i denne undersøkelsen som tyder på at Farelva, Hjellevannet eller Skienselva er påvirket i stor grad av utslippet til Elstrøm renseanlegg.Skien kommunepublishedVersio