NIVA Open Access Archive
Not a member yet
8416 research outputs found
Sort by
Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023 - Årsrapport 2022
Get PDFProsjektleder: Anette EngesmoJordbruk var største enkeltkilde for tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen i 2021. Avløpsrenseanlegg bidro med ca. 19% av fosfortilførselen og 24% av nitrogentilførselen. Glomma har klart størst tilførsel av næringsstoffer til fjorden. Det ble gjennomført vannmasseovervåkning ved 17 stasjoner. Fire stasjoner i fjorden får god tilstand for vannmassene, mens 13 får moderat tilstand. Hovedsakelig dårlige oksygenforhold og høye verdier av næringssalter som trekker ned tilstanden. Løst organisk stoff forklarer mer av variabiliteten i siktdypet enn klorofyll-ɑ, men med store forskjeller mellom stasjoner. Året sett under ett var varmt og tørt og det var historisk lav vannføring elvene, noe som førte til unormalt høy saltholdighet i fjordarmene, spesielt gjaldt dette Drammenselva og Drammensfjorden.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio
Sino–Russian Cooperation in Arctic Maritime Development: Expectations and Contradictions
Get PDFRussia accords high priority to developing its Northern Sea Route while acknowledging substantial investment needs. China has shown increasing interest in Arctic shipping and has finance and technology. Infrastructure cooperation has been highlighted in the context of the warming relationship between the two countries. Russian scholars express considerable concern regarding China’s long-term goals in the Arctic and reluctance to allow China’s influence, but expectations of investment remain high. Chinese scholars have been optimistic about prospects for cooperation, although not satisfied with the conditions Russia seems willing to offer. This background may help to explain the almost total lack of Sino–Russian cooperation in maritime infrastructure.acceptedVersio
Årsovervåkning med FerryBox og satellittdata- Indre Oslofjord 2022 - Datarapport
Get PDFProsjektleder: Wenche EikremDenne rapporten presenterer resultatene fra årsovervåkningen utført for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord i 2022 med bruk av NIVAs FerryBox system for måling og prøveinnsamling og fjernmålingsdata fra Copernicus-satellittene Sentinel-2 og 3. Høyoppløselige sensor-data fra FerryBox med observasjoner hver andre dag illustrerer frekvensen og intensiteten til algeblomstringene i fjorden godt og at de kan ha en varighet på under 2 uker. Med månedlig prøvetagning kan man miste informasjon om flere oppblomstringer. De øvrige sensordataene viser utviklingen av andre miljøog klimavariabler. Satellittdata ga en god romslig dekning av fjorden og gjorde det mulig å følge utviklingen av klorofyll-a i tid og rom. Det var god overensstemmelse mellom in situ data og satellitt data, men satellitt data viste i perioder (april og oktober) høyere verdier. For mange stasjoner kunne antallet observasjoner fordobles og for andre med få eller ingen in situ observasjoner ga satellitt nye data. Samsvaret mellom satellittdata og in situ data var god.Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre OslofjordpublishedVersio
Vannkvalitetsundersøkelse i Ubergsvann knyttet til utslipp fra Ubergsmoen renseanlegg, Vegårshei kommune
Get PDFProsjektleder: Øyvind KasteDet er gjennomført en undersøkelse av vannkvaliteten i Ubergsvann, Vegårshei kommune, for å dokumentere eventuelle effekter av utslipp fra Ubergsmoen avløpsrenseanlegg. Undersøkelsen bestod i 6 månedlige prøvetakingsrunder i løpet av vekstsesongen fra mai til oktober 2022. Den økologiske tilstanden i Ubergsvann basert på planteplankton (klorofyll a) ble klassifisert som svært god i 2022. De vannkjemiske støtteparameterne total fosfor og total nitrogen gav henholdsvis god og svært god tilstand. Teoretiske beregninger viser at utslippet av fosfor fra renseanlegget gir et ubetydelig bidrag til fosforkonsentrasjonen i Ubergsvann, både under normal og lav vannføring. Dette, sammen med måleresultatene fra 2022, viser at dagens utslipp fra Ubergsmoen RA ikke er til hinder for at innsjøen kan oppnå minst god tilstand i henhold til Vannforskriften.Vegårshei kommunepublishedVersio
Biological intercalibration: Invertebrates 2022
Get PDFProsjektleder: Kari AustnesThe ICP Waters biological intercalibration of invertebrates was executed to harmonise taxonomic work across countries and is of high value in programmes where the focus is on community analyses, e.g., for the classification of ecological status according to the EU Water Framework Directive. The 26th biological intercalibration of invertebrates in ICP Waters included two participants. A total 95 % of the species and 99 % of the genera were correctly identified in 2022. The mean Quality assurance index (Qi) ranged from 80.7 to 97.5 The results show that the average Qi has remained above 80% since 1992, suggesting skilled taxonomists in the laboratories affiliated to ICP Waters.Norwegian Ministry of Climate and Environment
United Nations Economic Commission for Europe (UNECE)publishedVersio
Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023. Undersøkelser i de frie vannmassene i 2022. Fagrapport
Get PDFProsjektleder: Anette EngesmoDet ble gjennomført vannmasseundersøkelser ved 17 stasjoner i 2022, der det ble målt fysiske (temperatur, salinitet, siktdyp) kjemiske (nitrat + nitritt, ammonium, fosfat, silikat, total nitrogen, total fosfor, oksygen og DOC) og biologiske parametere (klorofyll-a, kvalitative- og kvantitative analyser av planteplankton). De sentrale delene av fjorden har god vannutskiftning og der ble det målt lave nivåer av næringssalter. Situasjonen var annerledes på stasjonene inne i Drammensfjorden, Hvaler og Frierfjorden, der dårlig vannutskiftning og høy eutrofieringsgrad ofte fører til dårlige oksygenforhold. Det ble målt høye verdier av biotilgjengelig nitrogen i disse områdene. Det var dypvannsfornyelse i Frierfjorden i løpet av sommeren. Våroppblomstringen av planteplankton ble ikke detektert i 2022.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio
Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Tovdalsvassdraget År 2022
Get PDFProsjektleder: Rolf HøgbergetDriftskontroll av kalkdoseringsanlegg gjennomføres for å optimalisere kalkingstiltaket. Rapporten sammenfatter avvikshendelser i 2022, og det foreslås forbedringstiltak: Kalkingen fra anleggene på Bås og Skripeland var god. Dette bidro til at pH stort sett tilfredsstilte målet for Herefossfjorden samtidig som doseringen ved Søre Herefoss for å korrigere til pH-målene for laks, ble liten. Innsamling av data for kontinuerlig pH-måling oppstrøms Bås ble avsluttet. Viktige driftsparametere på Skripelandanlegget kan gi manglende nøyaktighet. Dette er under utbedring. Anlegget på Væting behøver pH som styringsparameter for tilfredsstillende dosering. For å unngå gjentagende dropp under pH-målet ved forsuringer, behøver Monebekkanlegget raskere doseringsrespons. Alternative styringsformer bør utredes. Selv om pH-målingene ved Søre Herefoss-anlegget var vanskelig å kalibrere, doserte anlegget meget godt, og doseringseffektiviteten var derfor meget god. Det etterlyses en mer nøyaktig måte å loggføre nødvendige driftsparametere i MikaCom med eksakte tidsstempel som timesverdier. Kontinuiteten i loggingene må også bil bedre.Styringsgruppa for kalking av TovdalselvapublishedVersio
Screening Programme 2022. New environmental pollutants.
Get PDFProsjektleder: Cathrine Brecke GundersenThe 2022 Screening Programme followed up on some findings from the 2020 Screening Programme. This included further investigation of plastic-related substances, tyre-related substances, and disinfection agents. The 2022 Programme also included additional new PFAS, bisphenols, and new siloxanes.Norwegian Environment AgencypublishedVersio
Why is the Biotic ligand model so scarcely applied in Brazil? A review
Get PDFBrazil boasts of large hydrographic basins, numerous lentic environments, and an extensive coastal region. These aquatic environments are susceptible to the presence of metals originated from both natural and anthropic activities, so methods to assess the ecological risk to these environments, such as the Biotic Ligand Model (BLM), are of immense value. This study comprises a systematic review of selected articles published from 2008 to 2020 to answer the following question: Why is BLM so scarcely applied in Brazil? Data was compiled to identify the origin, tests, methods, journal impact factor, and year of publication of all included papers retrieved from the Scopus database. The BLM was shown as efficient in predicting metal toxicity in both seawater and freshwater considering both organisms and environmental factors (speciation in water). Copper, cadmium, nickel, zinc, lead, and silver were the most reported throughout the years, with copper ranking first, reported in 133 publications. Other metals were also reported, but in a lower number of published papers. Daphnia magna was the most evaluated test organism. Several BLM papers were published in relatively high impact factor journals (4,93 on average), reinforcing the importance of the subject. Brazil ranked 7th in BLM publishing, participating with 4% of the published articles from the retrieved total, with most studies published by research groups in the South region. Some recommendations are raised in this review, such as the need for more interactions between research groups in Brazil, deeper connectivity between legislation and BLM studies and further BLM applications in the country, as each waterbody displays its own specific particularities.publishedVersio
Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021
Get PDFProsjektleder: Kari AustnesOverskridelse av tålegrenser for forsuring av overflatevann og skogsjord, samt overgjødsling av vegetasjon og overflatevann er oppdatert med data for perioden 2017‐2021. Avsetningsdata for svovel og nitrogen er beregnet med både den tradisjonelle og en ny metode for denne perioden. Med tradisjonelle avsetningsdata for 2017‐2021 er tålegrensen for forsuring av overflatevann overskredet for 7 % (SSWCoaa‐modellen) og 19 % (FAB oaa‐modellen) av Norges areal, tålegrensen for forsuring av skogsjord overskrides ikke, mens tålegrensen for overgjødsling er overskredet for 36 % av landet. Generelt har overskredet areal vært lite forandret de siste periodene, men størrelsen på overskridelsene fortsetter å gå ned. Den nye metoden gir særlig lavere nitrogenavsetning. Dette gir lavere overskredet areal, spesielt for forsuring med FABoaa‐modellen og overgjødsling. Avsetningsdataene fra den nye metoden regnes som mer realistiske. Det ble gjort ulike oppdateringer av tålegrensene. Dette hadde liten effekt på overskridelsene for forsuring, mens for overgjødsling gav det høyere overskridelseMiljødirektoratetpublishedVersio