NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Predation of Atlantic salmon across ontogenetic stages and impacts on populations
Get PDFManagers and stakeholders increasingly ask whether predation is a driving force behind the poor status of many species, and whether predator control is likely to be a successful management action to intervene. We review existing literature on Atlantic salmon Salmo salar predation and predator control, as well as general ecological theory on the role of predation in the life cycle of this iconic fish. Many bird, mammal, and fish predators target salmon at different life stages. In healthy salmon populations, predation is likely compensated for by reduced intra-specific competition during the freshwater stage. There is little evidence that predation alone has been an underlying mechanism for driving salmon populations below conservation limits. However, depending on the predator’s response to salmon abundance, predation may keep decimated populations from recovering, even when the actual causes of decline have been removed. Under such a scenario, predation control may contribute to recovery, but there are no strong examples that clearly demonstrate the efficacy of managing predators to recover threatened salmon populations, challenging further applications.Predation of Atlantic salmon across ontogenetic stages and impacts on populationspublishedVersio
Mass development of aquatic plants: Effects of contrasting management scenarios on a suite of ecosystem services
Get PDF1. Dense beds of aquatic plants are often perceived as nuisance and therefore mechanically removed, often at substantial cost. Such removal, however, may affect a range of ecosystem functions and consequently also the ecosystem services that benefit society. 2. We studied five cases: River Otra (Norway), River Spree (Germany), Lake Kemnade (Germany), Lake Grand-Lieu (France) and Hartbeespoort Dam (South Africa). In all, nuisance aquatic plant growth is managed, but dominant species, geographic setting and major societal uses are different. We quantified 12 final ecosystem services as flows per area and year in biophysical and monetary terms. Quantified services were food and fodder production, commercial fisheries, hunting and gathering wild products, hydropower production, drinking and irrigation water production, flood prevention, carbon sequestration, active and passive recreation and biodiversity conservation (nonuse). 3. These services were related to aquatic plant cover via a range of ecosystem functions, and the effects were estimated of three plant removal regimes on the relative importance of the quantified ecosystem services and on the total sum of the monetary estimates (total economic value, TEV). The three removal regimes were ‘maximum removal’, ‘current practice’ and ‘do nothing’. 4. In all five cases, TEV was dominated by different forms of recreation. TEV was highest for Lake Kemnade, where visitor densities were highest. TEV was most sensitive to the different management regimes in Lake Kemnade, because a threshold in aesthetic appreciation was passed in the ‘do-nothing’ regime, and in Hartbeespoort Dam, because of the effect on boating and angling. In the other cases, the different removal regimes had little effect on the estimated TEV. 5. Synthesis and applications. Since recreation dominated the estimated societal benefits in the studied ecosystems, also where provision of hydropower, drinking water or irrigation water were relevant, effects on recreation should be a core consideration in the management of nuisance aquatic plants. Furthermore, aquatic plant management strategies will benefit from taking into account the differences in perceived nuisance among different categories of recreative users before engaging in costly removal. aquatic macrophytes, ecosystem functions, integrated weed management, introduced invasive plants, keystone species, mass developmentpublishedVersio
Thermal Effects on Ecological Traits of Salmonids
Get PDFHere, I review thermal influences on metabolic rates and aerobic scope; growth; adult body size; and reproductive and behavioural traits, such as tendency and timing of the migration of salmonid fishes. A thermal window bounded by the upper and lower incipient lethal temperatures (UILT and LILT) determines where salmonids can survive. For most salmonids, LILT is close to 0 and UILT is between 20 and 30ᵒ C. UILT and LILT are influenced by the acclimation temperature. Thermal tolerance is affected by fish size and ambient oxygen content, which decreases with increasing temperature. Standard metabolic rate (SMR), the energy required to maintain essential functions, increases with temperature, whereas maximum metabolic rate (MMR) increases with temperature until reaching a peak (pejus). Then, it decreases gradually to zero, i.e., the upper critical limit (TCrit). Aerobic scope (AS = MMR-SMR) reaches its maximum at the pejus temperature. Metabolic rates and aerobic scope can be modified by temperatures that the fish experiences during embryogenesis and possibly also as larvae and young fry. At maximum feeding, maximum growth increases to a point at or below the pejus temperature. The optimum temperature for growth decreases with reduced food intake and increased body size. As for metabolic rate, the growth rate is influenced by the temperature during embryonic development. In a warmer climate, adult body size is expected to decrease chiefly because of a younger age at maturity. Parental fish retained at a higher temperature during maturation produce larger eggs, and this change in egg size may also be transferred to next-generation offspring. Furthermore, embryogenesis in warmer water leads to larger gonad and egg sizes at maturity. Water temperature influences locomotion, foraging and migratory activity. In a warmer climate, juveniles migrate to the sea earlier in spring. In addition, higher embryo temperature leads to delayed return of adult salmon from the ocean. Thus, temperature affects life history traits of salmonid fishes, partly as a direct effect on metabolic rates and food consumption and partly induced as a phenotypically plastic effect. The phenotypically plastic response may preadapt offspring to perform better in the expected future thermal environment. adaptive developmental programming; behaviour; climate; life history traits; metabolism; Salmonidae; temperaturepublishedVersio
Lange tidsserier i Atna- og Vike-dalsvassdragene - Resultater 2022.
Get PDFJensen T.C., Lungrin, E., Bodin C.L., Eikland, K.A., Magerøy, J., Myrvold, K.M., Saksgård, R., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B. & Velle, G. 2023. Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene - Resultater 2022. NINA Rapport 2300. Norsk institutt for naturforskning
Målet med prosjektet ”Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene” er å følge de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere, og om mulig forstå de naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter.
Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og NORCE LFI. Rapporten gir en kort gjennomgang av arbeidet som ble utført i 2022. En mer grundig presentasjon av resultatene har vært gjort med års mellomrom, første gang i 2004 og sist i 2010. I 2022 var det undersøkelser av begroingsalger og bunndyr i Atnaelva. Som i tidligere år økte antallet begroingsalger og bunndyr (døgn- vår- og steinfluer, såkalte EPT-taksa) nedover i vassdraget, noe som er vanlig for vassdrag uten menneskelig påvirkning. Sammensetningen av begroingsalger tyder på lite tilførsel av næringssalter og forurensning til Atnaelva. Forholdsvis lav tetthet av ørretunger i Atna avspeiler elvens næringsfattige karakter. Temperaturen i Atnsjøen var lav med en svakt utviklet termoklin.
Gjennom hele sommerperioden ble det registrert høy oksygenmetning på dypet noe som indikerer lav produktivitet/nedbrytning. Dette underbygger Atnsjøens oligotrofe karakter. Planteplanktonbiomassen var høyest i juni og var dominert av svelgflagellater og gullalger som indikerer god til svært god økologisk tilstand. Dyreplankton hadde størst tetthet i august, og sammensetning av arter er typisk for næringsfattige forhold. Aure og røye utgjorde størstedelen av fangsten fra garnfisket. Steinsmett og ørekyte utgjorde bare en lav andel av den totale fangsten. I Vikedalsvassdraget viste de vannkjemiske målingene god vannkvalitet i 2022 uten tegn til forsuringsepisoder. Sammensetningen av begroingsalger tydet likevel på at noen områder (bekk fra Røyravatnet) er noe forsuringspåvirket. Bunndyrundersøkelsene viser at ukalkede deler av Vikedals vassdraget fortsatt er moderat forsuringsskadet, men at tilstanden er nært miljømålet. Tilstede værelsen av relativt høye antall forsuringssensitive arter gir en indikasjon på en stabilt bedre økologisk tilstand etter tidligere å ha vært kraftig påvirket av forsuring. Tettheten av ørretunger var litt høyere i Vikedalselva sammenlignet med Atna
Innvandring av villaks og rømt oppdrettslaks til Trondheimsfjorden, Namsfjorden, Nedstrandsfjorden og ved Kvaløya i 2022
Get PDFBerntsen, H.H., Ulvan, E.M., Aronsen, T., Østborg, G.M. og Næsje, T.F. 2023. Innvandring av villlaks og rømt oppdrettslaks i Trondheimsfjorden, Namsfjorden, Nedstrandsfjorden og ved Kvaløya i 2022. NINA Rapport 2306. Norsk institutt for naturforskning.
Kilenotfiske Trondheimsfjorden 2022 Det ble fra 1. mai til 15. september 2022 fanget totalt 1100 laks i kilenøtene ved Ytre Agdenes Merke- og Overvåkingsstasjon (YAMO). Blant disse var 1013 villaks, 28 rømte oppdrettslaks, 14 kultiverte laks og 45 laks med usikkert opphav grunnet dårlig skjellkvalitet. Til sammenlikning er det i perioden 2012-2021 fanget mellom 502-1429 villaks og 24-94 oppdrettslaks per år. Andelen rømt oppdrettslaks i kilenotfangsten i 2022 var 2,5 % og lavere enn i perioden 2012-2021 (variasjon: 3,5-10,3 %).
Det ble merket 372 laks med Carlin-merker ved YAMO i 2022, og av disse ble 9,9 % (37 av 372) gjenfanget i elv og 0,5 % (to av 372) i sjøen. Innsiget av villaks til Trondheimsfjorden ble beregnet til ca. 90 000 laks. Dette er høyere enn innsiget i 2012-2021 (31 000-85 000 laks).
Villaksen kom tidligere inn i fangsten enn oppdrettslaksen i 2022. Halvparten av alle villaksene (50 %) ble registrert innen uke 25 (25. juni), mens 50 % av den rømte oppdrettslaksen ble registrert innen uke 32 (8. august). Blant villaksen var det flest smålaks ( 88 cm) (11 %). Blant den rømte oppdrettslaksen var det flest smålaks (47 %), deretter mellomlaks (39 %), og færrest storlaks (14 %). Andelen smålaks i fangstene antas å bli underestimert sammenlignet med det reelle innsiget på grunn av maskevidden i kilenøtene som var 58 mm i den ene kilenota som ble brukt. Den andre kilenota hadde en maskevidde på 40 mm.
Villaksen hadde vært ett til seks år i sjøen. Énsjøvinter villaks utgjorde den største andelen (55 %), deretter fulgt av tosjøvinter laks (31 %). Smoltalderen til villaksen varierte fra to til fem år og 61 % av smolten hadde vandret ut i sjøen etter tre år i elva.
Oppdrettslaksen fanget i kilenøtene ved YAMO i 2022 hadde en gjennomsnittlig lengde ved rømming på 56,6 cm (± SD 22,3), med en variasjon på 13,9-87,7 cm. I denne rapporten anser vi at oppdrettslaks som hadde rømt ved en lengde mindre enn 30 cm hadde rømt som smolt/postsmolt. Andelen oppdrettslaks som hadde rømt på et så tidlig stadium var 22 % i 2022 (seks av 27 individer der lengde ved rømming kunne bestemmes). Etter rømming hadde oppdrettslaksen tilbragt null til fire vintre i sjøen før den ble fanget i kilenøtene ved YAMO. De fleste oppdrettslaksene (67 %, 18 av 27 individer der sjøalder kunne bestemmes) hadde derfor mest sannsynlig rømt inneværende år, 11 % hadde tilbragt ett år i sjøen etter rømming, 7 % hadde tilbragt to år i sjøen og 11 % hadde tilbrakt tre år i sjøen.
Kilenotfiske Namsfjorden 2022
Det ble fra 1. mai til 15. september 2022 fanget 1621 laks i kilenøtene i Namsfjorden. Av disse var 1601 villaks, syv rømte oppdrettslaks, én kultivert laks og 12 med usikkert opphav grunnet dårlig skjellkvalitet. Til sammenlikning ble det i perioden 2013-2021 fanget mellom 1046-2105 villaks og 17-71 oppdrettslaks per år. Andelen rømt oppdrettslaks i kilenotfangsten i 2022 var 0,4 % og lavere enn i perioden 2013-2021 (variasjon: 1,3-5,7 %).
Villaksen kom tidligere inn i fangsten enn oppdrettslaksen. Halvparten (56 %) av villaksen ble fanget innen uke 23 (10. juni), mens halvparten (fire av syv) av den rømte oppdrettslaksen hadde blitt fanget innen uke 31 (3. august). Blant villaksen var det flest mellomlaks (57 %), mens det hos oppdrettslaksen var flest smålaks (fire av syv). Andelen vill smålaks var 31 % og andelen vill storlaks var på 12 %. Andelen smålaks i fangstene antas å bli underestimert sammenlignet med det reelle innsiget på grunn av maskevidden i kilenøtene. Villaksen hadde vært fra ett til seks år i sjøen, og størst andel (52 %) av laksen hadde vært to år i sjøen. Smoltalderen til villaksen varierte fra to til fem år, og de fleste (78 %) hadde vandret ut i sjøen etter tre år i elva.
Oppdrettslaksene fanget i kilenøtene i Namsfjorden i 2022 hadde en gjennomsnittlig lengde ved rømming på 54,9 cm (± SD 23,8), med en variasjon på 13,4–74 cm. En av oppdrettslaksene hadde rømt på et tidlig stadium, dvs. ved en lengde på < 30 cm. Det var bare mulig å bestemme antall år i sjøen etter rømming for to individer. Den ene fisken hadde tilbrakt ett år i sjøen etter rømming, mens den andre hadde tilbrakt seks år i sjøen etter rømming.
Kilenotfiske Nedstrandsfjorden 2022
Det ble fra 1. mai til 4. august 2022 fanget totalt 272 laks i kilenota i Nedstrandsfjorden i Tysvær kommune i Rogaland. Av disse var 207 villaks, syv rømte oppdrettslaks, 18 laks med usikkert opphav og 40 kultiverte laks. Til sammenlikning ble det i perioden 2018-2021 fanget mellom 135-281 villaks og 6-23 oppdrettslaks per år. Andelen rømt oppdrettslaks i kilenotfangsten i 2022 på 2,6 % var lik som i 2020 (2,6 %), men lavere enn i de andre foregående årene (2018- 2021, variasjon: 3,8-12,7 %).
Halvparten av villaksen (50 %) var blitt fanget innen uke 24 (14. juni). Fangsten av de syv oppdrettslaksene var jevnt fordelt utover fangstperioden. Blant villaksen var 71 % mellomlaks (66-88 cm), 18 % storlaks ( 88 cm). Blant de syv rømte oppdrettslaksene var det fire mellomlaks, to smålaks og én storlaks. Andelen smålaks i fangstene antas å bli underestimert sammenlignet med det reelle innsiget på grunn av maskevidden i kilenøtene.
Villaksen hadde vært ett til fem år i sjøen og 67 % av den aldersbestemte laksen hadde vært to år i sjøen. Smoltalderen til villaksen varierte mellom to og fire år, og 37 % og 58 % hadde vandret ut etter henholdsvis to og tre år i elva.
Oppdrettslaksen fanget i Nedstrandsfjorden i 2022 hadde en gjennomsnittlig lengde ved rømming på 72,2 cm (± SD 13,2), med en variasjon på 54–90 cm. Ingen oppdrettslaks hadde rømt på et tidlig stadium (< 30 cm). Fem av syv oppdrettslaks hadde mest sannsynlig rømt i 2022, mens to individer hadde tilbrakt én vinter i sjøen etter rømming.
Kilenotfiske Kvaløya, Nærøysund kommune 2022
Det ble fra 15. mai til 15. august 2022 fanget 409 laks i kilenøtene ved Kvaløya i Nærøysund kommune. Av disse var 361 villaks, 24 rømt oppdrettslaks, 18 med usikkert opphav grunnet dårlig skjellkvalitet og seks kultiverte laks. Til sammenlikning ble det i perioden 2011-2021 fanget mellom 313-625 villaks og 24-233 oppdrettslaks per år. Andelen rømt oppdrettslaks i kilenotfangsten i 2022 på 5,9 % var lavere enn i perioden 2011-2021 (variasjon: 9,5-52,1 %).
Villaksen og den rømte oppdrettslaksen kom ulikt inn i fangsten. Innen uke 26 (27. juni) var 52 % av villaksen fanget. Halvparten (50 %) av oppdrettslaksen var blitt fanget innen uke 29 (19. juli). Blant villaksen var det flest mellomlaks (52 %), deretter smålaks (40 %) og færrest storlaks (8 %) i kilenotfangsten i 2022.
Blant den rømte oppdrettslaksen var 62 % mellomlaks, 21 % smålaks og 17 % storlaks. Andelen smålaks i fangstene antas å bli underestimert sammenlignet med det reelle innsiget på grunn av maskevidden i kilenøtene.
Villaksen hadde vært fra ett til fire år i sjøen, og størst andel av laksen (52 %) hadde vært ett år i sjøen. Smoltalderen til villaksen varierte fra to til seks år, og den største andelen (61 %) hadde vandret ut i sjøen etter tre år i elva.
Oppdrettslaksen fanget i kilenøtene ved Kvaløya i 2022 hadde en gjennomsnittlig lengde ved rømming på 55,5 cm, med en variasjon på 14,2-87 cm. Blant oppdrettslaksen hadde 27,3 % (seks av 22) rømt på et tidlig stadium, dvs. med en lengde ved rømming < 30 cm. Etter rømming hadde oppdrettslaksen tilbragt fra null til fem vintre i sjøen før den ble fanget i kilenøtene. Litt over halvparten (54 %, 12 av 22 individer der sjøalder kunne bestemmes) hadde ikke tilbragt noen vintre i sjøen etter rømming og hadde derfor rømt inneværende år
Science on ecosystems and people to support the Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework
Get PDFpublishedVersio
Home-range, movements and use of powerline poles of Eagle-Owls (Bubo bubo) at an island population in northern Norway
Get PDFA dense island population of Eagle-Owls (Bubo bubo) close to the Arctic circle had suffered considerable mortality due to powerlines (electrocution and collision) throughout many decades. A study using GPS transmitter technology was carried out between 2009 and 2014. We studied home-range sizes, dispersal distances, mortality, and proposed mitigation techniques to prevent accidents. We found as expected that juvenile Eagle-Owls had larger home-ranges and moved farther than adults, but both age-groups moved much less than shown elsewhere in Europe. The probable reason for this was thought to be that this population was isolated by the surrounding sea, which might act as a barrier. The GPS data indicated that the poles of the grid were used as perching posts more than expected from a random distribution. This was explained by the lack of high trees and other elevated landscape features on these low islands. As a mitigation effort, we contributed to designing a perching-device for fitting on the poles that would prevent electrocution of the owls. This is now used by several grid-owners in coastal areas with high electrocution risk and is followed up by the National action plan for Eagle-Owl in Norway.publishedVersio
Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2023
Get PDFDiserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. A. & Skaala Ø. 2023. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2023. NINA Rapport 2393. Norsk institutt for naturforskning.
NINA og Havforskningsinstituttet har i fellesskap kategorisert 250 ville laksebestander med hensyn til genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks i villaks. Datamaterialet består av ungfisk og voksen laks fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser. Oppdraget fra Klima- og miljødepartementet er å gi en felles vurdering av kvalitetselementet «Genetisk integritet» til klassifisering av villaksbestander etter «Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)». Den genetiske statusen i 250 ville laksebestander fordeler seg slik på fire tilstandsklasser, slik de er karakterisert i normen:
Grønn (tilstand svært god til god): Ingen genetiske endringer observert – 82 bestander (32,8 %) Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 70 bestander (28,0 %) Oransje (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 21 bestander (8,4 %) Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 77 bestander (30,8 %).
Siden forrige rapport i desember 2020 har vi klassifisert 12 nye vassdrag, og for disse fordeler den genetiske statusen seg slik: Grønn: 3 bestander, Gul: 2, Oransje: 0, og Rød: 7. Det har også skjedd endringer i klassifiseringen i 39 av bestandene som ble klassifisert i 2020. Det er flere årsaker til dette, deriblant nye stikkprøver, frafall av stikkprøver eldre enn seks år siden siste stikkprøve, og nye tester i bestander som har fått egen historisk referanse. Endringene har skjedd i begge retninger, dvs. både i retning av dårligere tilstandsklasse (18 bestander) og i retning av bedre tilstandsklasse (16 bestander).
Alle 54 vassdrag som er definert som Nasjonale laksevassdrag (NLV) er klassifisert. Disse fordeler seg slik på de ulike tilstandsklassene: Grønn: 15 (27,8 %), Gul: 15 (27,8 %), Oransje: 8 (14,8 %), Rød: 16 (29,6 %). Tolv av de som har endret status siden forrige klassifisering er NLV. Åtte av disse har fått verre status (deriblant Namsen og Lærdalselva), og fire har fått bedre status (deriblant Numedalslågen og Neidenelva). Summen av NLV er 54 siden vi har skilt mellom Stordalselva og Norddalselva i Åfjord, og skilt Ogna fra resten av Steinkjervassdraget.
NINA og Havforskningsinstituttet leverer sine kategoriseringer av ville laksebestander til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), som bruker dette til å gi en samlet vurdering av norske laksebestander etter kvalitetsnormen, der også kvalitetselementet gytebestandsmål og høstingspotensiale blir vurdert.Miljødirektoratet: M-2675|202
Kartlegging av mulige effekter av vårjakt på ender i Kautokeino. Et pilotprosjekt
Get PDFBustnes, J.O., Bårdsen, B.-J. & Jacobsen, K.-O. 2023. Kartlegging av mulige effekter av vårjakt på ender i Kautokeino. Et pilotprosjekt. NINA Rapport 2337. Norsk institutt for naturforskning.
Vårjakten på ender i Kautokeino har lange tradisjoner, og på 1990-tallet ble det igangsatt en prøveordning med jaktkvoter. Sammensetningen av jaktbare arter og kvotene har endret seg over tid, og i 2023 ble kvoten satt til 500 ender av fire arter (toppand, kvinand, siland og laksand). Dette førte til et behov for ny kunnskap om effektene av vårjakt samt bestandsdynamikken til ulike arter, for å gi råd til forvaltningen. Siden kunnskapsgrunnlaget er svakt ble et pilotprosjekt gjennomført for å se på ulike tilnærminger for å skaffe kvantitative data som kan påvise hvilke effekter jakta kan ha. Følgende punkter belyser viktige aspekter som bør inngå i en slik studie:
• Datainnsamling og overvåking: Datainnsamling bør være en kontinuerlig prosess over flere år for å forstå bestandsstørrelse og demografiske parametere. Dette inklude-rer både tellinger av vårbestand og mytebestand, samt innsamling av data om jaktaktiviteter.
• Studiedesign med parvise områder: Det anbefales å etablere parvise jakt- og kontrollområder for å sammenligne effektene av jakten før og etter jaktsesongen. Dette gir en mer presis måling av jakteffekten og tar hensyn til miljøvariasjoner.
• Data fra jegere og vingeprøver: Innhenting av data fra jegere, inkludert informasjon om skutte ender, jaktinnsats, og lokalisering av jakten, er viktig for å estimere jakteffekten. Innsamling av vingeprøver gir verdifull bakgrunnsinformasjon om kjønn og alder.
• Effekter på andepopulasjoner og forstyrrelser: Studier bør inkludere evaluering av hvordan jakten påvirker andepopulasjoner, samt vurdering av jaktforstyrrelser på både jaktbare og ikke-jaktbare arter. Dette krever innsamling av data over flere år.
Disse punktene gir en oversikt over hva som bør vurderes for å utføre en effektiv undersøkelse av vårjakt på ender i Kautokeino. Det er viktig å forstå bestandsdynamikk, samle pålitelige data om jaktaktiviteter og vurdere forstyrrelseseffekter for å gi grundige råd til forvaltningen. Undersøkelsene bør også bygge på tidligere forskning, og forbedre metodene for innsamling av relevant informasjon for å få en mer omfattende forståelse av jakteffekter.Miljødirektoratet: M-2626|202