NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Sporløs turisme: Vi testet hvordan vi kan redusere forsøpling og legge til rette for sporløs turisme i Lofotodden nasjonalpark
Get PDFOvervåking av insekter i hule eiker. Utvalg av overvåkingstrær og første datainnsamling.
Get PDFJacobsen, R.M., Birkemoe, T., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hamre, Ø., Hanssen, O., Laugsand, A.E., Opsahl, N.N., Sverdrup-Thygeson, A. & Åström, J. 2024. Overvåking av insekter i hule eiker. Utvalg av overvåkingstrær og første datainnsamling. NINA Rapport 2444. Norsk institutt for naturforskning.
Hule eiker er viktige levesteder for hundrevis av spesialiserte arter, deriblant mange sjeldne og truede arter av særlig insekter, sopp og lav. Dessverre er antall hule eiker i Norge i nedgang, og dette truer de mange eiketilknyttede artene. Selv om flere prosjekter har kartlagt arter i hule eiker, har vi ingen lengre tidsserier med overvåkingsdata. Vi vet derfor lite om hvordan artssamfunnene i de hule eikene utvikler seg over tid, og hvorvidt trender for artsantall og tallrikhet for insekter i hule eiker skiller seg fra trender for insekter generelt, som det fremgår av den nasjonale insektovervåkingen. Prosjektet som rapporteres her legger grunnlaget for en flerårig, regelmessig overvåking av insekter i hule eiker i Norge.
Vi har gjort et utvalg av 100 eiker fra de totalt 600 eikene som ble registrert i den nasjonale eikekartleggingen og funnet igjen i gjenkartleggingen i 2019. Disse 100 eikene er fordelt på to sett på 50 eiker som kan overvåkes ved innsamling av insekter annethvert år. Av praktiske hensyn er disse settene fordelt på geografiske regioner, med et sett for region Øst (Oslo, Viken (nå Akershus, Buskerud, Østfold), Telemark & Vestfold) og et sett for region Vest (Agder, Rogaland og Vestland). Eikene ble i utgangspunktet trukket tilfeldig, med unntak av en doblet sannsynlighet for å trekke eiker med diameter i brysthøyde over 200 cm og samtidig synlig hulrom, i tillegg til noen kriterier i forhold til antall trær på hver overvåkingsrute. Fordelingen mellom fylker og mellom skog/ikke skog ble kontrollert i etterkant og ansett som tilfredsstillende balansert.
Innsamling av insekter ble utført i juni og juli 2023 på 50 eiker i region Øst. To vindusfeller ble hengt opp i hvert tre, en i kronen og en på stammen. Dersom treet hadde et synlig hulrom ble vindusfellen på stammen hengt så nærme hulrommet som mulig. I tillegg ble det satt opp malaisefeller ved fem eiker, og temperaturloggere ved 29 eiker.
Vindusfeller er mest effektive til å fange biller, og det var også denne artsgruppen som ble sortert ut fra disse felleprøvene. Billene fra vindusfellene ble identifisert morfologisk, med noe supplement av DNA-strekkoding av individer. Insektene samlet i malaisefellene ble DNA-metastrekkodet, hvilket identifiserer insekter (og andre leddyr) i alle artsgrupper.
Fra vindusfellene ble det identifisert 322 arter fra 1817 individer. Flertallet av artene (71%, 227 arter) var tilknyttet døde trær, og 77 arter hadde en kjent tilknytning til eik spesifikt. Kun 37 arter ble kategorisert som pollinerende, men svært mange arter hadde ikke informasjon om dette i databasene. Blant billene fra vindusfellene var det tretti arter (339 individer) som var rødlistet. En nær truet art, øyebillen Euglenes oculatus, utgjorde 86% av de rødlistede individene. Blant de rødlista artene var det 15 truede (VU, EN eller CR) arter (22 individer).
Fra malaisefellene ble DNA-sekvenser gruppert i 3519 taksa (operational taxonomic units), hvorav 1724 (49%) ble bestemt til art, de fleste (1409) med høy eller moderat sikkerhet for bestemmelsen. Av disse var flertallet tovinger, veps og sommerfugler, og minst 130 arter kunne klassifiseres som pollinatorer. Det ble registrert 17 rødlista arter, hvorav 8 var truede arter.
Årets erfaring er at både utvalget av eiker og metodikken for innsamling og identifisering fungerte godt, og vi anbefaler en videreføring av overvåkingen med innsamling av insekter fra eiker i region Vest. Om det er mulig å finansiere det, vil det være en fordel å forlenge innsamlingsperioden for å dekke mer av feltsesongen, teste muligheten for å identifisere flere artsgrupper fra vindusfellene og å sette av midler til dataanalyse. Data fra overvåkingen vil på sikt kunne brukes til å evaluere både eventuelle årsaker til nedgang og effekter av tiltak for å bevare trua arter i hule eiker, samt i habitatene der eikene forekommer, som skog og åpent lavland.Miljødirektoratet: M-2723|202
A circumpolar study unveils a positive non-linear effect oftemperature on arctic arthropod availability that may reduce therisk of warming-induced trophic mismatch for breeding shorebirds
Get PDFSeasonally abundant arthropods are a crucial food source for many migratorybirds that breed in the Arctic. In cold environments, the growth and emergence ofarthropods are particularly tied to temperature. Thus, the phenology of arthropodsis anticipated to undergo a rapid change in response to a warming climate, potentiallyleading to a trophic mismatch between migratory insectivorous birds and their prey.Using data from 19 sites spanning a wide temperature gradient from the Subarcticto the High Arctic, we investigated the effects of temperature on the phenology andbiomass of arthropods available to shorebirds during their short breeding seasonat high latitudes. We hypothesized that prolonged exposure to warmer summertemperatures would generate earlier peaks in arthropod biomass, as well as higherpeak and seasonal biomass. Across the temperature gradient encompassed by ourstudy sites (>10°C in average summer temperatures), we found a 3-day shift inaverage peak date for every increment of 80 cumulative thawing degree-days.Interestingly, we found a linear relationship between temperature and arthropodbiomass only below temperature thresholds. Higher temperatures were associatedwith higher peak and seasonal biomass below 106 and 177 cumulative thawingdegree-days, respectively, between June 5 and July 15. Beyond these thresholds,no relationship was observed between temperature and arthropod biomass. Ourresults suggest that prolonged exposure to elevated temperatures can positivelyinfluence prey availability for some arctic birds. This positive effect could, in part,stem from changes in arthropod assemblages and may reduce the risk of trophicmismatch. Sarctic arthropods, arctic breeding shorebirds, climate warming, insectivorous birds,invertebrate biomass, phenology, trophic mismatcpublishedVersio
Evaluering av frivillig kultivering i Øyraelva i Volda
Get PDFRapporten er tilgjengelig fra 29. februa
Limniske naturtyper i Dønna og Brønnøy kommuner. NiN 3.0 limnisk med vurdering av tilstand og naturmangfold
Get PDFDervo, B.K., & Gregersen, F. 2024. Limniske naturtyper i Dønna og Brønnøy kommuner. NiN 3.0 limnisk med vurdering av tilstand og naturmangfold. NINA Rapport 2439. Norsk institutt for naturforskning.
NiN-kartleggingen (vers. 3.0) av de seks innsjøene i Nordland omfatter de to lokalitetene Liss Gleinsvatnet og Straumavatnet i Dønna kommune og de fire lokalitetene Hornsvatnet, Tettøyvatnet, Ytrevatnet og Storvatnet i Brønnøy kommune. Straumavatnet er tidligere kartlagt som rik lavlandssjø, mens de fem andre lokalitetene er kartlagt som kalksjøer. Alle kalksjøene tilfredsstiller kravene i naturmangfoldloven til kalksjø som utvalgt naturtype. Vurderingen etter Håndbok 13 hadde gitt alle innsjøene verdien svært viktig.
Tilstandsindeksen ble regnet ut til 6,0 og naturmangfoldsindeksen til 11,0 for Liss Gleinsvatnet, som viser en «moderat» tilstand pga. eutrofiering, og et «stort» artsmangfold pga. fordelingen av NiN-kartleggingsenheter, påvisning av 16 vannplanter, 11 helofytter og rødlisteartene broddtjernaks (VU), busttjernaks, (NT) gråkrans (NT) og taglstarr (NT). Dette ga som resultat «høy kvalitet». De fem andre innsjøene hadde en tilstandsindeks mellom 0 og 4,8 som tilsvarer «god» tilstand, men med noe påvirkning i Tettøyvatnet og Ytrevatnet. Naturmangfoldsindeksen varierte mellom 6,6 og 10,4. Antall rødlistede plantearter var henholdsvis én i Straumavatnet (nøkketjernaks (NT)), tre i Hornsvatnet, tre i Tettøyvatnet, tre i Ytrevatnet og fire Storvatnet. Alle lokalitetene på Brønnøy hadde forekomst av bustkrans (NT) og sliretjernaks (NT). Dette ga «høy» kvalitet i Straumavatnet, Tettøyvatnet og Ytrevatnet og «svært høy» kvalitet i Storvatnet og Hornsvatnet.
Sammenlignet med tidligere systemer for vurdering av verdi og kvalitet, fanger en NiN-kartlegging bedre opp lokalitetenes tilstand. Det gjorde kvalitetsvurderingen litt mer nyansert for lokalitetene i denne undersøkelsen, hvor kun to av seks lokaliteter får aller høyeste skår for kvalitet. Beregning av de to indeksene «Tilstandsindeksen» og «Naturmangfoldsindeksen» vil gi et mer objektivt bilde av kvalitet, enn et system med bare definerte klassegrenser. Dette vil være mer i tråd med prinsippene i NiN som et verdinøytralt system
Optimal timing of return migration in Atlantic salmon
Get PDFIn many populations of Atlantic salmon, individuals return to rivers months or even a year prior to spawning. This premature arrival in fresh water by far exceeds the time needed for upstream migrations to spawning areas. Leaving the ocean early means forgoing substantial growth and incurring high metabolic costs of fasting in freshwater. Differences in timing of return migration has been shown to have a genetic basis, and different sea age classes return to rivers at different times. Previously suggested explanations regarding the cause for this behaviour have included both environmental factors and life history trade-offs, but these hypotheses have not been tested. Here, we combine data on marine growth and mortality of Atlantic salmon with the calculations of energetic expenditures of fasting in freshwater to explore how timing of river entry affects the probability of survival and energy recourses available for spawning. Our results show that to maximize the product of survival until spawning and energy available at spawning, multi sea winter fish in general must enter rivers earlier than one sea winter fish. And that for a large range of sea survival rates, the optimum river entry date for multi sea winter fish is as early as possible. This strongly suggests that the phenomena of premature arrival in Atlantic salmon is adaptive behaviour. Atlantic salmon, energy, migration, premature migration, run timing, sea survivalpublishedVersio
ECKOchain: A FAIR blockchain-based database for long-term ecological data
Get PDF1. Open data practices in ecology are increasingly accepted, yet primary long-term ecological data remain hard to find. Barriers preventing open long-term ecological data include social and economic constructs such as a sense of data proprietor-ship and fear of misuse of complex datasets. 2. To incentivise open primary ecological data and ensure long-term preservation, we propose a decentralised data management approach using blockchain technol-ogy. The blockchain- based database is governed by transparent and immutable data management protocols, agreed on by members of the network. Specialised protocols ensure agreement in the network before new data is accepted, and no entity can single- handedly alter existing data. 3. We introduce the ECKOchain, a ‘proof of concept’ ecological blockchain- based database created with the Hyperledger Fabric framework. While metadata and access policies are distributed to all network members, primary data remains with data owners and are served on-demand to approved parties according to speci-fied usage licences. Details of data requests are preserved indefinitely on the blockchain and serve as auditable data usage agreements. 4. With the distributed blockchain- based database we advocate for open science and transparency in long-term management of ecological data. The ECKOchain is also suitable for other scientific fields where auditability and transparency are considerations to long-term data management. blockchain, database, dataset, decentralisation, ecology, open sciencepublishedVersio
NINA Rapport 2222 (trukket tilbake)
Get PDFNINA Rapport 2222 er erstattet av NINA Rapport 2222b: https://hdl.handle.net/11250/3179193
Trondheim, 19.2.202
Fish habitat models for a future of novel riverscapes
Get PDFMultiple anthropogenic forces have pushed river ecosystems into undesirable states with no clear understanding of how they should be best managed. The advancement of riverine fish habitat models intended to provide management insights has slowed. Investigations into theoretical and empirical gaps to define habitat more comprehensively across different scales and ecological organizations are crucial in managing the freshwater biodiversity crisis. We introduce the concept of novel riverscapes to reconcile anthropogenic forcing, fish habitat, limitations of current fish habitat models, and opportunities for new models. We outline three priority data-driven opportunities that incorporate the novel riverscape concept: fish movement, river behavior, and drivers of novelty that all are integrated into a scale-based framework to guide the development of new models. Last, we present a case study showing how researchers, model developers, and practitioners can work collaboratively to implement the novel riverscape concept.publishedVersio