NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Large-scale avian vocalization detection delivers reliable global biodiversity insights
Get PDFTracking biodiversity and its dynamics at scale is essential if we are to solve global environmental challenges. Detecting animal vocalizations in passively recorded audio data offers an automatable, inexpensive, and taxonomically broad way to monitor biodiversity. However, the labor and expertise required to label new data and fine-tune algorithms for each deployment is a major barrier. In this study, we applied a pretrained bird vocalization detection model, BirdNET, to 152,376 h of audio comprising datasets from Norway, Taiwan, Costa Rica, and Brazil. We manually listened to a subset of detections for each species in each dataset, calibrated classification thresholds, and found precisions of over 90% for 109 of 136 species. While some species were reliably detected across multiple datasets, the performance of others was dataset specific. By filtering out unreliable detections, we could extract species and community-level insight into diel (Brazil) and seasonal (Taiwan) temporal scales, as well as landscape (Costa Rica) and national (Norway) spatial scales. Our findings demonstrate that, with relatively fast but essential local calibration, a single vocalization detection model can deliver multifaceted community and species-level insight across highly diverse datasets; unlocking the scale at which acoustic monitoring can deliver immediate applied impact. biodiversity │ machine learning │ acoustics │ bioacoustics │ birdspublishedVersio
Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana. Årsrapport 2023
Get PDFEvju, M., Grainger, M., Jansson, U., Olsen, S.L., Roos, R.E., Skarpaas, O., Larsen, B.H. & Høitomt, G. 2024. Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana. Årsrapport 2023. NINA Rapport 2440. Norsk institutt for naturforskning.
Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en prioritert art iht. naturmangfoldloven. Dragehode er en tørketålende, lyselskende og noe kalkrevende planteart som i Norge er begrenset til Østlandet. I 2016 utarbeidet NINA et overvåkingsopplegg med formål å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehodepopulasjoner i Norge. Overvåking ble startet opp i 2017 og er gradvis utvidet til i 2020 å omfatte 25 populasjoner i tre regioner: Oslofjordområdet, Ringerike og Hadeland, i de to naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og seminaturlig eng.
På hver lokalitet registreres antall individer av dragehode fordelt på fertile individer, vegetative individer og småplanter, i et sett permanente overvåkingsruter på 1 m2. Andre overvåkingsindikatorer omfatter vegetasjonshøyde, dekning av ulike vegetasjonssjikt, dekning av rødlistearter, fremmede arter og vedplanter. I tillegg registreres forekomst/fravær av dragehode i et sett ruter lagt ut systematisk langs transekter innenfor lokaliteten (forekomstruter).
I 2023 ble overvåkingsopplegget endret. Overvåking som beskrevet over, ble beholdt på to lokaliteter per region, og det ble i tillegg etablert overvåking på tre nye lokaliteter, en i hver av de tre regionene Gudbrandsdalen, Valdres og Mjøsa. Forenklet overvåking, dvs. bare registrering av forekomst/fravær langs systematisk utlagte transekter, ble gjennomført på fire lokaliteter per region, totalt 24 lokaliteter. Målsetningen med endringen av overvåkingsopplegget er å inkludere 20 lokaliteter per region med forenklet overvåking, samt å gjennomføre detaljert overvåking på to lokaliteter per region årlig, men uten å øke årlige budsjetter betydelig.
Forsommeren 2023 var særdeles varm og tørr, og resultatene kan tyde på at effektene av tørken var størst i Osloregionen; flere av populasjonene der viste en tydelig nedgang fra 2022. Etter tørkesommeren 2018 så vi imidlertid en økning i småplanter i mange av populasjonene året etter, noe som kan bety at nedgangen i 2023 er midlertidig. Populasjonene på Ringerike og Hadeland så i mindre grad ut til å være rammet av tørken i 2023.
Det ble gjennomført en rekke analyser av innsamlede data for å undersøke status og utvikling, og hvordan forenklet overvåking kan gi forvaltningsrelevante resultater. Resultatene viser at datainnsamling med kun forekomstruter langs transekter kan bidra med informasjon om hvorvidt populasjonene er i oppgang, stabile eller i nedgang, men det er vanskelig å anslå hvor store endringene i populasjonene er. For at overvåkingen skal forvaltningsnyttig informasjon om utviklingen, på lokalitets- eller regionsnivå, må overvåking gjennomføres årlig på alle lokaliteter. Detaljert overvåking med overvåkingsruter er nødvendig for å forstå mekanismene som styrer variasjonen i dragehodepopulasjonene. Datasettet fra overvåkingen i perioden 2017-2023 har potensial for flere og bedre analyser for å forstå disse mekanismene.
Vi er usikre på om det endrete overvåkingsdesignet vil bidra til å gi forvaltningen presis og god kunnskap om status og utvikling for dragehode og lanserer fire alternativer som forvaltningen kan vurdere: Alternativ 1: Fortsette som planlagt og håpe at dataene på sikt vil være verdifulle for forvaltningen. Alternativ 2: Øke budsjettene betydelig og videreføre detaljert årlig overvåking på flere lokaliteter i hver region. Alternativ 3: Øke budsjettet noe, og som et minimum samle data årlig med forenklet design, men kanskje fra færre lokaliteter. Alternativ 4: Avvikle overvåkingen og bruke midlene til målrettede skjøtselseksperimenter og til å skreddersy tiltak på lokaliteter med skjøtselsbehov.
Det er ikke gitt at det er mulig å skaffe statistisk holdbare resultater for status og utvikling for dragehode innenfor dagens budsjetter, og da kan det være bedre å bruke ressursene på annen kunnskapsinnhenting og aktiv forvaltning av arten
Kartlegging av elvemusling i Øvre Forra naturreservat. Undersøkelser med vadesøk i Reinsjøbekken og bruk av miljø-DNA
Get PDFGosselin, M.-P., Aronsen, T. & Fossøy, F. 2024. Kartlegging av elvemusling i Øvra Forra naturreservat. NINA Rapport 2325. Norsk institutt for naturforskning.
Øvre Forra naturreservat ble opprettet i 1990 og er et av Norges største naturreservat med sine 108 km². I 2002 fikk Øvre Forra Ramsarstatus, som et internasjonalt viktig våtmarksområde. Reinsjøbekken renner fra Reinsjøen i Levanger kommune og ca. 910 m til Heståa. Reinsjøbekken renner sammen med Heståa ca. 5,4 km oppstrøms samløpet mellom Heståa og Forra, et sidevassdrag til Stjørdalselva.
I 2011 ble bestanden av elvemusling i Reinsjøbekken undersøkt på to lokaliteter. Det ble funnet fire muslinger på 15 minutter ca. 30 meter nedenfor Reinsjøen, og etter gjentatte stikkprøver ble det funnet ytterligere 24 muslinger på 15 minutter lengre nedstrøms. På bakgrunn av kartleggingen ble det gjort en vurdering av SWECO i 2012. Det ble vurdert at Reinsjøbekken har en minimumsbestand på 264 individer. Det ble notert at selv om bestanden er innenfor et verneområder, er den i et område med mye ferdsel og den ble vurdert som sårbar og med høy verneverdi (klasse II). Stasjonær ørret (Salmo trutta) er vertsfisk for muslingslarvene. Siden 2011 har om-rådet blitt gjort mer tilgjengelig for allmenn ferdsel, ved klopplegging som krysser Heståa rett nedstrøms Reinsjøbekken og selve Reinsjøbekken og etablering av gapahuk og andre fasiliteter ved Reinsjøen. Som en konsekvens er området høyst sannsynlig vesentlig mye mer i bruk i dag enn i 2011.
Nye undersøkelser i 2022 hadde som mål å etablere størrelsen og tettheten på bestanden i hele Reinsjøbekken samt lengdefordelingen av levende muslinger. I tillegg skulle en bruke miljø-DNA for å undersøke om det finnes forekomster av elvemusling ved andre lokaliteter i området. Det ble gjennomført 13 tidsbegrensede tellinger («fritellinger») i Reinsjøbekken, mellom utløpet i Heståa og utløpet av Reinsjøen i september 2022. Det ble funnet levende elvemuslinger på 12 av de 13 tellingene, og antallet varierte mellom 0,26 og 19,67 individer pr. minutt observasjonstid. Det var en betydelig nedgang i antall/tetthet av individer på telling 10-13, i øvre delen av Rein-sjøbekken mot Reinsjøen, der substratet endret seg fra stein og grus til å være dominert av berg. Det ble registrert 1125 levende muslinger, noe som er sannsynligvis et underestimat av antallet muslinger som finnes i reinsjøbekken. På grunn av det høye registrerte antallet muslinger i Reinsjøbekken var det dessverre ikke mulig å få til lengdefordelingen av alle talte levende muslinger med den tidsrammen man hadde til rådighet. Målinger på noen muslinger viste at lengden varierte mellom 42,7 og 104,5 mm.
En grundig vurdering av bestandens levedyktighet (inkl. undersøkelser av rekrutering og lengdeforedling) vil kunne bidra til å etablere behovet for tiltak for elvemusling i Øvre Forra naturreservat. Fiskeundersøkelser i Reinsjøbekken vil kunne bidra til å vise om fiskebestand og fisketetthet er egnet for elvemusling. Utvidelse av elvemuslingundersøkelser og kartlegging til Heståa kan bidra til å identifisere flere områder som er egnet for elvemusling. Denne kartleg-gingen i Reinsjøbekken bekreftet at det finnes en større bestand av elvemusling enn tidligere antatt i denne bekken. Foruten videre undersøkelser med graving av forekomst av rekruttering, vil det som et minimum være naturlig å supplere dette med måling av redokspotensiale for å vurdere substrat og habitategnethet for ungmuslinger og vurdere behov for tiltak.
Miljø-DNA-prøver ble samlet inn fra lokaliteter der det tidligere har vært gjort søk etter elvemusling: Heståbekken, Glunkbekken, Heståa, Glunka og Forra. Resultatene fra prøvene var negative, noe som kan indikere at det ikke finnes elvemusling i disse vannforekomstene, men mye nedbør i forkant av prøvetaking kan ha påvirket resultatet
Bullatosporium taxicola, a new genus and species in Mytilinidiaceae (Pleosporomycetidae, Dothideomycetes) from western Norway
Get PDFThe new genus and species Bullatosporium taxicola are described from dead wood of Taxus baccata in western Norway. Despite some morphological resemblance with Hysteriaceae, including low ascomata with a thick carbonized peridium and mainly five-septate ascospores, multigene analysis of the five molecular markers SSU, ITS, LSU, TEF1-α and RPB2 revealed an affinity to Mytilinidiaceae. The new species formed a strongly supported sister clade to the remaining strains of Mytilinidiaceae. Dichotomous keys to genera of Mytilinidiaceae and to hysterioid species with phragmospores in Fennoscandia are provided to aid identification. Bullatosporium molecular phylogeny Mytilinidiaceae new taxa taxonomy Taxus baccatapublishedVersio
Kartlegging av store gamle trær og andre naturverdier i Frognerparken, Oslo
Get PDFBendiksen, E. & Endrestøl, A. 2024. Kartlegging av store gamle trær og andre naturverdier i Frognerparken, Oslo. NINA Rapport 2364. Norsk institutt for naturforskning.
Rapporten presenterer en kartlegging av naturverdier i Frognerparken i 2023 i forbindelse med at det skal lages en ny forvaltningsplan for området. Det er registrert 39 naturtypelokaliteter. I alt 32 av lokalitetene er Store gamle trær, hvorav de aller fleste er alm og ask, men fem er eik (en av dem kombinert med ask), som tilfredsstiller kriteriene for forskriftseik/utvalgt naturtype. Det er videre 4 lokaliteter av edellauvskog, 2 dammer og 1 slåttemark. Her er også inkludert og delvis oppdatert ca. 10 lokaliteter som er beskrevet tidligere. Kartleggingsmetoden følger DN-håndbok 13 med oppdaterte faktaark pr. 2014. Videre har området blitt undersøkt for fremmede arter.
Det er også foretatt en befaring og gjort en vurdering av området som insekthabitat. Parken ved Vigelandmuseet regnes som del av Frognerparken og er inkludert i undersøkelsen. Oppdraget omfatter dessuten Skøyenhaugen på baksida (vest/sørvest) av skulpturen Livshjulet innerst i parken
Problemkartlegging, ungfisktellinger av laks/sjøørret og oppfølging av gjennomførte tiltak i sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2023
Get PDFBergan, M. A. & Holthe, E. 2024. Problemkartlegging, ungfisktellinger og oppfølging av gjennom-førte tiltak i laks- og sjøørretførende sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2023. NINA Rapport 2446. Norsk institutt for naturforskning.
Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger, problemkartlegging og tiltaksoppfølging i tilløpsbekker til Gaula på strekningen Gaulosen – Midtre Gauldal i perioden august - oktober 2023. Arbeidet omfattet 40 stasjoner (avgrensede bekkeområder) i 17 forskjellige navngitte bekker og små sjøørret- og laksevassdrag med avrenning til Gaula. Samtidig ble også bekkestrekninger utover stasjonene undersøkt kvalitativt, problemkartlagt og/eller befart for å avdekke inngrep og belastninger som gir risiko for vannmiljø og fisk, eller for å avdekke årsaker til mangel på ungfisk av laks/ørret. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å gjennomføre en stasjonsbasert økologisk tilstandsvurdering med laksefisk som kvalitetselement i vassdragene.
Samlet sett dominerer (sjø-)ørret foran laks i de undersøkte vassdragene i 2023, noe som skyldes at fokuset er rettet mot små, typiske sjøørretbekker med avrenning til Gaula. Enkelte vassdrag og/eller bekkestrekninger i de undersøkte vassdragene er enten fisketomme eller mangler forventede aldersgrupper av enten laks- og/eller ørretunger. Årsaken kan knyttes til enten gamle eller nye inngrep og endringer i bekken eller bekkeløpet, eller annen menneskelig påvirkning. Andre vassdrag har tilfredsstillende ungfisktetthet, der vannøkologisk tilstand synes god. Det betyr at vannkvaliteten er god nok og habitatkvaliteten mindre endret fra naturtilstand, samtidig som vandringsveiene mellom Gaula og undersøkelsesområdet i bekken fungerer. Dette kommer godt fram i bekker og bekkestrekninger med god vannkvalitet, uten inngrep, endringer eller andre fysisk/tekniske belastninger. Videre kommer dette også klart fram i vassdrag der vellykkede tiltak nylig er gjennomført, der man har fått tilbake, eller nærmer seg en mer naturlig opprinnelig produksjonsevne og ungfisktetthet etter tiltak/restaurering.
For 2023 trekkes eksempelvis nedre del av Lauglobekken, Eggbekken, Møsta, Lynga, Ørbekken, Havsbakkbekken og Sandbekken fram som eksempler på vassdrag med positiv eller svært positiv utvikling i ungfiskbestandene etter ulike tiltak. Dette skjer etter tiltak for å redusere avrenning av partikler i nedbørfeltet (Sandbekken), utbedring av vandringsveiene (Lynga, Ørbekken, Havsbakkbekken), gytesubstratutlegging (Lauglobekken og Eggbekken) og fullrestaurering av bekkeløp (Kvålsbekken og Møsta). Noen vassdrag, som Kaldvella og Bortna, har halvferdige og/eller for lite omfang av tiltak etter nye inngrep og endringer i vassdragsløpet, slik at samlet belastning øker i stedet for å avta. I 2023 foregikk lovlige inngrep og endringer av bekkeløpet i Bortna midt i gytevandringstiden for sjøørret, men avbøtende strakstiltak medførte sannsynligvis at gytefisken fikk tilgang til viktige gyteområder oppstrøms anleggsarbeidet.
Noen vassdrag erfarer negative effekter som følge av ekstremvær i løpet av året 2023. Dette ble også dokumentert året før, etter «Gyda». Kraftig styrtregn og store flommer i kjølvannet av ekstremvær forringer habitatkvaliteten i enkelte vassdrag, og har negativ effekt på (spesielt) fisketrappløsninger som nylig er bygd. Sommeren 2023 herjet ekstremværet «Hans» i Trøndelagsregionen, og enkelte vassdrag ble kraftig påvirket av skadeflom og utspyling av elvemasser, etterfulgt av ras og utglidninger. Menneskeskapte inngrep og endringer i bekkeløpene forsterker de negative vannøkologiske effektene i vassdragene ved de siste års ekstremværepisoder.
Problemkartleggingen av sjøørretbekker de siste årene viser at det generelle inngreps- og forurensningsomfanget øker i Gaulavassdraget, og det er nå et stadig økende press på Gaulas nedbørfelt og sidevassdrag. Den relative betydningen av nye belastninger i dag er mye større nå enn for 50-100 år siden. Det er lite urørte bekker og vassdragsnatur igjen. Arealbehovet for en rekke ulike menneskelige aktiviteter og samfunnsinteresser ser ut til å overskride hensynet til bevaring og/eller styrking av vannmiljøtilstanden. Sikringsarbeider, bygging av ny vei (E6) langs Gaula, nydyrking av tidligere urørte nedbørfelt, økende virksomhet innen hogst og skogsarbeid og etablering av massedeponier i nær tilknytning til viktige sjøørretbekker, utgjør i sum en stor og voksende risiko for irreversibel degradering og tap av areal knyttet til sjøørret og biologisk mangfold i sidebekkene.
Data- og kunnskapsgrunnlaget i Norge øker med tanke på hvordan man på mest miljøvennlig og skånsom måte gjennomfører ulike samfunnsviktige aktiviteter og oppgaver i berøring med små og store vassdrag. Samtidig ser vi altfor ofte at lite eller ingen av denne kunnskapen anvendes i praksis i nedbørfeltet til Gaula. Det planlegges anleggsarbeid og graving midt i gytetiden for sjøørret og laks, bekker utformes som grøfter og kanaler etter (mer eller mindre) nødvendige sikringstiltak, det prosjekteres vandringshindrende kulverter med underdimensjonert vannkapasitet, og det foretas en rekke vannmiljø-ødeleggende aktiviteter med avrenning direkte i vassdragene, ofte i de mest ugunstige periodene på året for fisk og biologisk mangfold. Ved planlagte og tillatte inngrep/tiltak i sidevassdrag til Gaula bør det aldri settes dato for anleggsarbeid /midlertidige løsninger midt i gytevandringen eller gytetidspunkt for sjøvandrende laksefisk (sjøørret eller laks). Anbefalt sluttdato for anleggsarbeid bør alltid settes innen august, og før 1. september. September er ofte tidsperioden for når sjøørretens vandringer opp i sidevassdragene tiltar. Vandringsperioden for sjøørret er potensielt hele september måned, men styres av nedbør og vanntemperatur, der hovedtidspunkt for gyting er siste uke i september fram til og med første uke oktober. Det er hensynet til gytevandring og gyting som bør bestemme tidspunkt for gjennomføring av anleggsarbeid i anadrome vassdrag med sårbare, vandrende bestander av laksefisk, og ikke andre prioriteringer.
Det er klare positive effekter av ulike rettede tiltak i flere sidevassdrag i 2023. Det må være en prioritert oppgave å få satt i gang flere slike tiltak, og i en vesentlig større skala enn i dag, i en rekke sidevassdrag og bekker med dårlig vannmiljø- og helsetilstand; enten for å bedre vannkvalitet, redusere partikkelavrenning, gjenopprette vandringsveier for fisk, styrke gytemuligheter og gi bedre oppvekstsvilkår for ungfisk av sjøørret/laks. Like viktig som ulike restaureringstiltak blir vern av mindre berørte vassdragstrekninger og nedbørfelt mot ytterligere negative inngrep.
I overvåkingsperioden 2013-2023 er det avdekket et stort forbedringspotensial i dialogen mellom ulike myndigheter og sektorer knyttet til areal- og vannforvaltning i og langs Gaula. Dette går på å innhente faglig relevant informasjon om vassdrag som berøres av utbyggingsplaner, og kommunikasjon med fagmiljøene som sitter på denne kunnskapen, slik at viktige natur- og vassdragsverdier om mulig kan hensyntas. Med vannforskrift og internasjonale forpliktelser knyttet til ny internasjonal naturavtale, synes ansvaret hos norsk forvaltning av vann- og naturressurser å være kraftig skjerpet.
Arbeidet med å gjenoppbygge en livskraftig og høstbar sjøørretbestand i Gaulavassdraget begynner i de mange sidevassdragene til Gaula, som pekes ut som nøkkelområder for sjøørreten. Dette arbeidet starter med riktige restaureringstiltak, økt hensyn og mer vern av vassdragene, og fortsetter med begrensninger under sportsfiskesesongen i elva. Videre kreves god forvaltning av sjøørreten i sjøfasen. Det siste innebærer begrensninger i fiske og fangst etter sjøørret i indre del av Trondheimsfjorden, og stort fokus på arbeid for å redusere dagens bestandsregulerende effekter fra lakselus
Inventering av varg vintern 2023-2024
Get PDFMonitoring goals and methods:
Wolves in Sweden and Norway form a joint cross-boundary Scandinavian wolf population. In both countries, the wolf population is being monitored each winter. The Swedish Environmental Protection Agency and the Norwegian Environment Agency have joint Scandinavian guidelines and instructions for monitoring of wolves; these guidelines have been used since winter 2014-2015.
Numbers, distribution and trends in the wolf population in Scandinavia are primarily determined through a survey of family groups, scent-marking pairs and reproductions during 1 October - 31 March. The survey of wolves is done mainly through snow-tracking and collection of scats, urine and hair for DNA-analyses. Information from camera-traps, GPS-collars, other research data and dead wolves are used when available. The County Administrative Boards in Sweden and the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) together with Inland Norway University of Applied Sciences are responsible for collecting field data. They also confirm reports of tracks and other observations by the public. For the wolf monitoring, contributions from the public are very important.
Number of family groups and scent-marking pairs:
During winter 2023-2024, 46 family groups were documented in Scandinavia; 38 within Sweden, three across the Norwegian-Swedish border and five within Norway. 30 territorial pairs were confirmed; 26 within Sweden, three across the border and one within Norway.
Population size:
Using the same method as last winter and based on the number of reproductions (the number of reproductions is multiplied by 10), Scandinavian wolf numbers were estimated to 440 (95% CI = 348-572). The Swedish sub-population was estimated to 375 wolves (95% CI = 296-487), including half of the cross-boundary wolves. The calculations include both alive and dead wolves during the monitoring period. In the smaller Norwegian sub-population, 58-60 wolves were counted in the field, including half of the 32 cross-boundary wolves and 42-44 wolves confirmed only in Norway.
Genetics:
One previously known Finnish-Russian immigrant male wolf was still resident within the population’s breeding range, as a breeder in a Norwegian pack. During the winter 2023-2024, also five new Finnish-Russian immigrant wolves were confirmed in northern parts of Scandinavia. Moreover, five new F1 offspring were confirmed in the immigrant male pack in Norway. In addition, 13 older F1 offspring were documented in the population, all born before 2023 and raised by three known Finnish-Russian immigrants. Among these 13 F1, 10 were territorial resident as scent-marking wolves in Swedish family groups or pairs.
The estimated average inbreeding coefficient in family groups was 0.23 (0.10 SD) this winter, a slight decrease compared to last years monitoring season (0.24 ± 0.10 SD).
- - - - - - - - - -Mål og metoder:
Ulvestammen i Sverige og Norge er en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen. Årlige registreringer gjennomføres vinterstid i begge land. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har felles skandinaviske retningslinjer for bestandsovervåking av ulv, og disse retningslinjene er brukt fra og med vinteren 2014-2015. Bestandsstørrelse, utbredelse og bestandsutvikling for ulvestammen i Skandinavia dokumenteres hovedsakelig ved å kartlegge antall ulverevir med familiegrupper, revirmarkerende par og antall valpekull i registreringsperioden fra 1. oktober til 31. mars. Antall ulver i Skandinavia vinteren 2023-2024 ble beregnet på samme måte som foregående vinter med en omregningsfaktor fra antall registrerte valpekull til antall individer (antall ynglinger multipliseres med 10).
Bestandskartlegging gjennomføres i hovedsak ved sporing på snø, med påfølgende identifisering ved DNA-analyser av innsamlede ekskrementer, urin og hår. Informasjon fra viltkameraer, radiotelemetri, døde ulver og andre forskningsdata brukes også når slik informasjon er tilgjengelig. Länsstyrelsene i Sverige og Høgskolen i Innlandet, Evenstad i samarbeid med Statens Naturoppsyn (SNO) i Norge er ansvarlige for gjennomføring av feltarbeidet. De kontrollerer også i felt de mange rapportene om spor og andre observasjoner av ulv som blir meldt fra allmennheten.
Antall familiegrupper og revirmarkerende par:
I registreringsperioden 2023-2024 (1. oktober-31. mars) ble totalt 46 familiegrupper av ulv dokumentert i Skandinavia, hvorav 38 i Sverige, fem i Norge og tre med tilhold på begge sider av riksgrensen. Totalt 30 revirmarkerende par ble påvist, hvorav 26 ble funnet i Sverige, ett i Norge og tre på tvers av riksgrensen. Etter fordeling av de totalt seks grenserevirene med halvparten til hvert land ble det påvist i alt 39,5 familiegrupper og 27,5 revirmarkerende par i Sverige, mens Norge hadde totalt 6,5 familiegrupper og 2,5 revirmarkerende par av ulv.
Antall ynglinger
For 2023 ble det konkludert med 44 ynglinger av ulv i Skandinavia i registreringsperioden (1. oktober-31. mars), hvorav 36 valpekull i helsvenske revir, fem i helnorske revir og tre i revir på tvers av riksgrensen mellom Sverige og Norge. En av de fem helnorske ynglingene var noe usikker (Mangen).
Bestandsstørrelse:
Med samme metode som ble brukt i fjor (antall ynglinger multipliseres med 10) ble det for vinteren 2023-2024 beregnet en bestand på 440 (95% CI = 348-572) ulver i Skandinavia. Delbestanden i Sverige, inklusivt halvparten av grenserevirene, ble ved samme metode beregnet til 375 (95% CI = 296-487). Beregningsmetoden er basert på antall kull med årsvalper vinterstid og inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen. For den mindre norske delbestanden, inklusivt ulver i grenserevir, er målsettingen fortsatt å registrere alle individer i felt. I norsk delbestand ble det påvist 58-60 ulver, hvorav 42-44 dyr med helnorsk tilhold og halvparten av 32 ulver som ble dokumentert med tilhold på begge sider av riksgrensen.
Genetikk:
Én tidligere innvandret finsk-russiske ulv var fortsatt stasjonær i bestandens reproduksjonsområde, en reproduserende hann i en norsk familiegruppe (Setten). Vintersesongen 2023-2024 ble det også dokumentert fem nye finsk-russiske immigranter nord i Skandinavia. Fem nye F1 avkom ble dokumentert på norsk side i immigrant-ulvens revir. Dessuten ble 13 eldre F1-avkom etter tre tidligere kjente finsk-russiske ulver også påvist, og 10 av disse som stasjonære i helsvenske revirmarkerende par eller familiegrupper.
Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten, som reflekterer innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen, ble beregnet til 0,23 (± 0,10 SD) for vinterens familiegrupper, en svak reduksjon i forhold til i fjor (0,24 ± 0,10 SD).
- - - - - - - - - -Mål och metodik
Vargstammen i Sverige och Norge utgör en gemensam skandinavisk population med utbredning över riksgränsen. Årliga inventeringar ska genomföras vintertid i respektive land enligt överenskommen gemensam inventeringsmetodik. Utbredning, utveckling och storlek på vargstammen dokumenteras genom kartläggning av antal vargrevir med familjegrupper, revirmarkerande par samt föryngringar under inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. Antal vargindivider i Skandinavien beräknas med samma metod som föregående vinter med en omräkningsfaktor från antal bekräftade valpkullar (föryngringar) till antal individer (antal föryngringar multipliceras med 10).
Inventeringen genomförs i huvudsak genom spårning på snö samt DNA-analyser av spillning, urin och hår. Information från kamerafällor, radiotelemetri, forskningsdata samt döda vargar används när sådan information finns tillgänglig. Länsstyrelserna i Sverige och SNO (Statens Naturoppsyn) i samarbete med Høgskolen i Innlandet i Norge är ansvariga för att genomföra inventeringen i fält. De kontrollerar även i fält de rapporter om spår och andra observationer som allmänheten i stor utsträckning bidrar med under inventeringsarbetet.
Antal familjegrupper och revirmarkerande par
Under inventeringsperioden 2023-2024 dokumenterades 46 familjegrupper i Skandinavien, varav 38 i Sverige, fem i Norge och tre belägna över den svensk-norska riksgränsen. Totalt 30 revirmarkerande par dokumenterades varav 26 i Sverige, ett i Norge samt tre belägna över svensk-norska riksgränsen. Efter fördelning av de totalt sex gränsreviren med hälften av varje revir till respektive land summeras för Sverige 39,5 familjegrupper och 27,5 revirmarkerande par. För Norge blir motsvarande summa 6,5 familjegrupper och 2,5 revirmarkerande par av varg.
Antal föryngringar
Under inventeringsperioden dokumenterades 44 föryngringar (valpkullar) av varg i Skandinavien varav 36 föryngringar i helsvenska revir, fem i helnorska revir och tre i revir som var belägna på gränsen mellan Sverige och Norge. Efter fördelning av de tre gränsreviren med föryngring summeras för Sverige 37,5 föryngringar och för Norge 6,5 föryngringar.
Populationsuppskattning
Med samma metod som användes förra säsongen, (antal föryngringar multipliceras med 10), beräknas den skandinaviska populationen till 440 vargar (95% CI = 348-572). Den svenska delen av populationen, med halva gränsrevir inkluderade, beräknas med samma metod till 375 (95% CI = 296-487) vargar. Denna uppskattning av populationens storlek inkluderar levande och kända döda vargar under hela inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. I den norska delen av populationen påvisades 58-60 vargar varav 42-44 helnorska vargar samt hälften av de 32 vargar som dokumenterats på båda sidor riksgränsen.
Genetik
En sedan tidigare känd finsk-rysk varg var fortsatt stationär i populationens reproduktionsområde. En reproducerande hane i Norge (Setten) där även fem nya F1 avkommor dokumenterades i familjegruppen. Fem nya finsk-ryska immigranter dokumenterades varav fyra norr om reproduktionsområdet, tre tikar och en hane. En hane vandrade ned till reproduktionsområdet. Därtill påvisades 13 äldre F1 efter tre kända finsk-ryska vargar, och 10 av dem var revirhävdande i familjegrupper eller revirmarkerande par.
Den genomsnittliga inavelskoefficienten som uppskattar inavelsnivån i populationen har beräknats till 0,23 (±0,10 SD) för vinterns familjegrupper, vilket är en svag minskning jämfört med förra säsongen (0,24 ±0,10 SD)
Overview of policy instruments enabling restorative nature-based solutions with business case examples. Report D3.6
Get PDFSmall and medium sized cities in Europe and Latin America share a common challenge in implementing nature-based solutions (NBS). Most land is in private hands. In addition smaller cities are not early adopters of NBS and may be too small to grow a market for private providers of NBS. This begs the question: how can municipalities and the public sector more widely enable NBS in the private sector? This report begins to answer this question, targeting public sector policy and planners wanting to enable policies for private sector participation in providing NBS. This includes, for example, professionals in national ministries for environment and planning; municipal planners working on strategies for nature-based solutions (e.g. SUDS), and municipal master planners. Information for the report has been collected through a series of workshops and interviews with planners and businesses within the INTERLACE project. More specifically, the report provides an overview of policy instrument ‘proposals’ across four categories that could help grown NBS businesses: • Legislative, regulatory and strategic instruments • Financial & economic instruments • Knowledge, communication, innovation instruments • Agreement-based or cooperative instruments The report evaluates the emergent policy instrument proposals in terms of their incentive mechanisms for private landowners and business. Similarities and differences as well as policy recommendations by planners and business are also outlined across the six INTERLACE partner cities, as well as indications of some ways forward for policy design and research. The main body of the report provides the reader with relatively short illustrated sections on different perspectives on policy design for renaturing urban areas. It broadens the methodological scope to look also at policies to both discourage loss of nature, as well as encourage restoration across a rural-to-urban landscape that characterizes all of the cities in the project. Short tabular overviews are provided of policy recommendations by planners and business in each city. The limited number of informants means results must be taken as indicative. Despite this limitation the final sections discuss similarities and differences across cities, and indicate some ways forward for policy design and research. Interview and workshop transcripts, instrument typologies and detailed methodology descriptions can be found in Appendices.publishedVersio
Fallvilt 2024
Get PDFI dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 6. juni 2023–6. juni 202