NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
NINA Rapport 2475 (trukket tilbake)
Full text linkNINA Rapport 2475 er erstattet av NINA Rapport 2475b: https://hdl.handle.net/11250/3161062
Trondheim, 28.10.202
Inventering av lodjur 2024
Full text linkThe Norwegian Environment Agency and the Swedish Environmental Protection Agency have developed joint Scandinavian guidelines and instructions for the monitoring of lynx, which have been in use since the winter of 2013/2014. Monitoring of the lynx population size and population trends in Scandinavia is primarily conducted through a survey of family groups (adult female lynx with dependent kittens). The number of family groups is estimated every year based on confirmed observations of family groups (tracks in snow, sightings, pictures or dead kittens). The monitoring is largely based on local participation. Observations such as snow tracks are often found by locals who in turn report these to the State Nature Inspectorate (SNO) in Norway and the county administrative boards in Sweden, which are responsible for the follow-up and confirmation of observations in the field. The number of family groups is estimated using a set of distance rules derived from radio-telemetry data on home range size and movement rates collected from lynx in Scandinavia, or by distinguishing different family groups in the field.
During the monitoring season 2023/2024, 296 family groups of lynx were found in Scandinavia. This is a decrease of 18 family groups compared to 2022/2023. 78 family groups were registered in Norway and 218 family groups were registered in Sweden. Based on these numbers the Norwegian population is estimated to about 462 lynx (95 % CI = 383–540), whereas 218 family groups in Sweden correspond to a population of about 1 276 lynx (95 % CI = 1 076–1 477). The 296 family groups in Scandinavia thus correspond to a population of about 1 738 lynx (95 % CI = 1 459–2 017).Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har utarbeidet felles skandinaviske retningslinjer for bestandsovervåking av gaupe, som ble gjort gjeldende fra og med vinteren 2013/2014. Bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos gaupe i Skandinavia overvåkes hovedsakelig gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger). Årlig gjøres en beregning av antall familiegrupper ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper (spor, synsobservasjoner, fotografier og døde unger). Overvåkingen av gaupe er basert på en betydelig lokal medvirkning. Registreringene blir i all hovedsak gjort av lokalt personell på snøføre og rapportert inn til feltpersonell fra Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsen i Sverige, som er de myndigheter som har ansvaret for oppfølging og kontroll av observasjoner i felt. Beregningene av antall familiegrupper gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler basert på kunnskap om forflytningsavstander og størrelser på leveområder hos radiomerkede gauper i Skandinavia, eller ved særskilling i felt.
I løpet av overvåkingssesongen 2023/2024 er det kvalitetssikret 296 familiegrupper av gaupe i Skandinavia. Dette er en nedgang på 18 familiegruppe sammenlignet med 2022/2023. Av disse ble 78 familiegrupper registrert i Norge og 218 familiegrupper registrert i Sverige. Ut fra dette er den norske delen av bestanden beregnet til 462 gauper (95 % CI = 383–540), mens 218 dokumenterte familiegrupper i Sverige tilsvarer 1 276 gauper (95 % CI = 1 076–1 477). De 296 familiegruppene som er registrert i Skandinavia tilsvarer en bestand på 1 738 gauper (95 % CI = 1 459–2 017).Naturvårdsverket och Miljødirektoratet har utarbetat gemensamma skandinaviska riktlinjer för inventering av lodjur som gäller sedan vintern 2013/2014. Lodjurspopulationen i Skandinavien inventeras i första hand genom inventering av familjegrupper (hondjur med årsungar). Varje år beräknas antalet familjegrupper utifrån de observationer av familjegrupper (spår, synobservationer, fotografier och döda ungar) som dokumenterats eller bedömts som säkra under inventeringssäsongen. Lodjursinventeringen baseras på en betydande lokal medverkan. Spår och spårtecken upptäcks ofta av lokalbefolkningen som rapporterar observationer till fältpersonalen vid Länsstyrelserna i Sverige och Statens naturoppsyn (SNO) i Norge, som är de myndigheter som har i uppdrag att genomföra fältkontroller. Beräkningar av antalet familjegrupper görs antingen med hjälp av så kallade avståndskriterier som baseras på förflyttningsavstånd och storleken på hemområden som observerats hos radiomärkta lodjur i Skandinavien, eller genom särskiljning i fält.
Under inventeringssäsongen 2023/2024 kvalitetssäkrades 296 familjegrupper av lodjur i Skandinavien. Detta är en minskning med 18 familjegrupper jämfört med 2022/2023. Av dessa 296 familjegrupper var 78 i Norge och 218 i Sverige. Baserat på antalet familjegrupper 2023/2024 uppskattas den norska delen av populationen till 462 lodjur (95 % CI = 383–540). De 218 familjegrupperna i Sverige motsvarar en population på 1 276 lodjur (95 % CI = 1 076–1 477). De 296 familjegrupperna i Skandinavien motsvarar en population på 1 738 lodjur (95 % CI = 1 459–2 017).Miljødirektoratet i Norge og Naturvårdsverket i Sverig
Klima, fjellene og den nye demografien
Full text linkArtikkelen er en invitasjon til diskusjon. Kan verden forvente betydelig migrasjon – frivillig eller tvunget – som følge av klimautviklingen? Det er avhengig av hvordan klima utvikler seg. Artikkelen drøfter hva som kan være et utgangspunkt for diskusjonen hva angår globale og regionale temperaturendringer fram mot 2100, og argumenterer for at en økning av globalt gjennomsnitt på et sted fra 2,2 ̊C og opp mot 3,5 ̊C er et realistisk utgangspunkt. Hvordan kan en slik verden se ut, og hvor skal folk leve? Hvilke faktorer bestemmer emigrasjon og immigrasjon under nye klimaregimer? Artikkelen argumenterer for en mulig migrasjonstrend utover dette århundre, fra dagens tropiske og delvis subtropiske belte og nordover på kloden, og også til høyreliggende landskap. Det drøftes, eller si spekuleres i, hva Skandinavias og Norges situasjon kan bli i den sammenheng, både som attraktor for migranter og i hvilket omfang migrasjonen kan utspille seg. Avslutningsvis drøftes hvilke samfunnsmessige funksjoner dagens rurale områder med sine utmarksressurser – inklusive boligressursene i disse områdene – kan vokse på seg mot år 2100.This article is an invitation to discuss whether the world can expect significant migration – voluntary or forced – because of climate change. It depends on climate developments. The article discusses what could be a starting point for the discussion regarding global and regional temperature changes towards 2100, arguing that an increase in the global average in a range from 2.2 °C to up to 3.5 °C is a realistic starting point. What might such a world look like, and where will people live? What factors determine emigration and immigration under new climate regimes? The article argues that a migration trend will move from the current tropical and subtropical belt northward across the globe and to higher-altitude landscapes. It discusses, or speculates on, what Scandinavia's and Norway's situation might be in this context, both as an attractor for migrants and to what extent this migration could unfold. Finally, it considers what societal functions today's rural areas, with their vast natural resources as well as housing resources, can develop towards by the year 2100
Biosikkerhetsregimet inntar utmarka. En analyse av CWD-prosessen i Nordfjella
Full text linkDenne artikkelen undersøker forholdet mellom viltforvaltning og forvaltning av viltsykdommer gjennom en casestudie av prosessen som etterfulgte funnet av CWD hos villrein i Nordfjella i 2016. Begrepet biosikkerhet brukes for å belyse framvoksende styringslogikker som utfordrer samforvaltningstradisjonene i utmarksforvaltningen. Artikkelen viser at eksisterende erfaringer, arenaer og nettverk for samforvaltning av villrein ikke ble utnyttet. I stedet ble prosessen styrt ovenfra og ned, den var ekspertledet og ble holdt innenfor forvaltningsarenaen for sykdom og matsikkerhet. Dette undergraver tillit til forvaltningen og vil sannsynligvis legge hindre for fremtidig samarbeid. Artikkelen argumenterer derfor for at internasjonale biosikkerhetsregimer må balanseres med lokal forvaltning. Biosikkerhetstiltak har økonomiske, økologiske og kulturelle konsekvenser, og har potensiale til å endre samlingen av verdier og normer som styrer eller regulerer forhold både mellom stat og sivilsamfunn og mellom mennesker og natur.This article examines the relationship between wildlife management and the management of wildlife diseases through a case study of the process that followed the discovery of CWD in wild reindeer in Nordfjella in 2016. The term biosecurity is used to illuminate emerging logics of management that challenge co-management traditions in outfields management. The paper shows that existing experience, arenas and networks for co-management of wild reindeer were not utilized in this extraordinary situation. Instead, the process was managed from the top down, led by experts and kept within the management arena for disease and food safety. This undermines trust in management and is likely to create obstacles to future cooperation. The article therefore argues that international biosecurity regimes must be balanced with local management. Biosecurity measures have economic, ecological and cultural consequences, and the potential to change the collection of values and norms that govern or regulate relations between the state and civil society, but also between people and nature
Living with wolves: A worldwide systematic review of attitudes
Full text linkThis systematic review of peer reviewed articles
on attitudes towards gray wolves (Canis lupus), shows that
attitudes are mainly measured either by mean values of
attitudes or by proportional differences in attitudes. This
may impact on how attitudes are perceived and interpreted
across studies and areas. However, independent of method
used, we found that people living in areas where wolves
always have existed, are more negative towards wolves
compared to people living in areas where there are no
wolves, or where wolves have recovered after years of
absence. People who express fear, or being directly
affected by having wolves, such as farmers and hunters,
report more negative attitudes compared to other groups of
respondents. For wolf conservation we recommend
politicians and management authorities to prepare local
societies of the different consequences of living in wolf
areas. We recommend using dialogues and conflict
management methods to minimize the level of conflicts.publishedVersio
Kartlegging og verdsetting av bytrærs betydning for økosystemtjenester i Bodø, Bærum, Kristiansand og Oslo. Trekroner-prosjektet
Full text linkBarton, D.N., A'Campo, W.A.J., Immerzeel, B., Östberg, J. & Often, A. 2024. Kartlegging og verdisetting av bytrærs betydning for økosystemtjenester i Bodø, Bærum, Kristiansand og Oslo. NINA Rapport 2391. Norsk institutt for naturforskning.
Kartlegging og økonomisk verdsetting av bytrær kan brukes til generell bevisstgjøring, økosystemegnskap for urbane områder, kobling mot helsestrategier, planlegging av naturbaserte løsninger, klimatilpasning, og beplantningsstrategier, grunnlag for arealplaner med vernebestemmelser, tidligfase stedsanalyser, vurdering av byggetillatelse, forskrift om erstatningskrav og vurdering av fysiske og økonomiske kompensasjonstilak for grønnstruktur.
Rapporten bistår Bærum, Bodø, Kristiansand og Oslo kommuner spesielt, og «I Front nettverket for klimatilpasning» generelt, med å synliggjøre bytrærs bidrag til økosystemtjenester i byggesonen. Rapporten oppsummerer resultater fra kartlegging basert på data fra flybåren laserdata, beregning av fysiske økosystemtjenester ved hjelp av i-Tree-Eco modellen, og økonomisk beregning av deres verdi i byggesonene i hver kommune. Det er lagt vekt på å bruke eksisterende data, og demonstrere metoder som kommunene selv kan bruke for kartlegging, bakkeregistering og verdsetting av trær. Rapporten tester nye metode som lar kommuner beregne økosystemtjenester og økonomiske verdier basert på kartlegging av individuelle trekroner og kobling til kommunenes eksisterende bytreregistre.
Rapporten tester og drøfter ulike anvendelser av trekrone-statistikk, kartlegging og verdsetting. Vi viser hvordan man kan kartlegge trekroner i byggesonen på både privat og offentlig grunn ved hjelp av kommunenes egne laserdata. Individuelle trekroner er avgrenset i kart som datagrunnlaget for beregning av økosystemtjenester og verdisetting. Kartene disse oversiktstallene er hentet viser som forventet stor variasjon mellom bydeler og byer.
Vi har kartlagt antall trekroner i Bodø (103 504), Bærum (218 700), Kristiansand (11 081) og Oslo (632 915), og beregnet 3-30-300-«regelen» for synlighet av og tilgang til trær på lokalt nivå i de fire byenes byggesoner:
• Andel boligbygg som har minst 3 trær innenfor en avstand på 15 meter er beregnet til hhv. 76% i Bodø, 49% i Bærum, 55% i Kristiansand og 96% i Oslo.
• I de fire byene er trekronedekket som % av byggesonen på hhv. 16% i Bodø, 12% i Bærum, 12% i Kristiansand og 34% i Oslo (Datavedlegg 9).
• Andel boligbygg som har mindre enn 300 meter til nærmeste grøntområde er 87% i Bodø, 94% i Bærum, 69% i Kristiansand og 77% i Oslo.
Ved hjelp av US Forestry Service modellen i-Tree-Eco har vi modellert følgende regulerende økosystemtjenester for trær i kommunens treregistre: Karbonopptak og lagring i treets biomasse; overvannshåndtering, trekroners bidrag til luftrensing; energibesparelse og redusert CO2 utslipp fra bygg fordi trær regulerer klima lokalt. Verdiene fra dette utvalget med enkelttrær er så ekstrapolert med en statistisk modell til alle trekronene i byggesonen i hver bykommune. Disse regulerende tjenestene er også verdsatt økonomisk.
• De kartlagte trærne bidrar med regulerende økosystemtjenester beregnet til en total verdi av henholdsvis 3,8 millioner kr/år i Bodø, 42 millioner kr/år i Bærum, 1,1 million kr/år i Kristiansand og 223 millioner kr/år i Oslo.
I tillegg har vi modellert og kartlagt trærnes effekt på mikroklima i utemiljø (reduksjon av urbane varmeøyer) og laget grafiske fremstillinger for å formidle denne informasjonen. Bytreatlaset kartlegger også enkelttrærs visuelle betydning for offentlige og private eiendommer.
Kartdata produsert i prosjektet er overlevert som 4 Bytreatlas til kommunene og tilgjengelig online på:
Bodø: https://experience.arcgis.com/experience/5191adc2c4b34658aea227c9853c6ebb
Bærum: https://experience.arcgis.com/experience/8e112760eff34fd5b9176cefb7d31eb3
Kristiansand: https://experience.arcgis.com/experience/6e047c5432e64b3f9abb1592d7907ff6
Oslo: https://experience.arcgis.com/experience/aa5030c8735946949086e4ee3dd7638b
Siden treslag og habitatverdi av bytrær ikke kan kartlegges utelukkende med fjernmålingsdata demonstrerer vi en metode for feltregistrering av trær med en digital registreringsapp basert på programvaren QField. Appen gjør det også mulig å registrere variabler som brukes i Norsk Standards metode for Verdsetting av Trær (VAT), inkludert utvalgte parametre for habitatverdi.
Rapportens hoveddel gir en rekke eksempler på kartlegging og verdsetting av bytrær fra de fire kommunene. Statistikk og kartvedlegg gir en oversikt over kart og databaser som er overlevert kommunene som del av oppdraget. En rekke metodevedlegg i rapporten er også offentlig tilgjengelige på Github– en åpen plattform der programvare-kode og metode kan lagres, dokumenteres og deles. Vedleggene er beregnet på kommunens fagfolk innen treforvaltning og geodata for å kunne oppdatere trekrone-kartlegging når nye laserdata blir tilgjengelige, oppdatere treregistre med nye feltregistreringer. Metodikken for beregne og kartlegge økosystemtjenester er beskrevet i vedleggene.
Rapporten sammenfatter erfaringer fra i-Tree-prosjektet i Sverige, og svenske kommuners et-terbruk av resultatene fra kartlegging og verdsetting av bytrær. Siste del av rapporten oppsummerer ulike formål og anvendelser av kartlegging og verdsetting av bytrær i kommunal forvaltning, planlegging og politikk. Til slutt identifiserer vi kunnskaps- og metodebehov som bør følges opp i fremtidig forskning og utvikling.
Erratum: Tabellene S11 til S33 har korrigert tabellnummerering i denne versjonen, og formatte-ringsfeil i statistikken i Tabell S6, S7, S11, S12, S18, S19 og S25 er korrigert.
(Oslo, 4. juli 2024)Barton, D.N., A'Campo, W.A.J., Immerzeel, B., Östberg, J. & Often, A. 2024 Mapping and valuation of urban trees importance for ecosystem services in Bodø, Bærum, Kristiansand and Oslo, Norway [Norwegian: Kartlegging og verdisetting av bytrærs betydning for økosystemtjenester i Bodø, Bærum, Kristiansand og Oslo.] NINA Report 2391. Norwegian Institute for Nature Research
Mapping and economic valuation of urban trees can be used for general awareness raising, urban nature accounting, linking to health strategies, planning of nature-based solutions, climate adaptation and planting strategies, early phase site analyses, assessment of building permits and assessment of physical and economic compensation measures for green structures.
The report aims at assisting the Norwegian municipalities of Bærum, Bodø, Kristiansand and Oslo in particular, and municipalities in the "iFront network for climate adaptation" in general, in highlighting the contribution of trees to ecosystem services in urban areas. The report summa-rises results from mapping, assessment of physical ecosystem services, and economic valuation in the built-up zones of each municipality. The report emphasises the use of existing data and demonstrates methods that municipalities' own geodata departments can use for mapping, ground registration and valuation of urban trees. The report tests new methods that allow municipalities to calculate ecosystem services and economic values of individual trees based on existing urban tree registers, and a full-scale mapping of tree crowns using available remote sensing data.
The report map tree crowns on public and private land in each municipality using publicly available laserdata.
A total of 103 504 tree crowns were mapped in Bodø, 218 700 in Bærum, 11 081 in Kristiansand and 632 915 in Oslo, and calculated 3-30-300 “rule” for visibility of and access to trees at local level in the four cities' building zones. The proportion of housing units that have at least 3 trees within 15 m of the building zone is calculated to be 76% in Bodø, 49% in Bærum, 55% in Kristiansand and 96% in Oslo; in the four cities, tree canopy cover as a % of the built zone is 16% in Bodø, 12% in Bærum, 12% in Kristiansand and 34% in Oslo (Data appendix 9). The proportion of housing units that have less than 300m to the nearest green space is 87% in Bodø, 94% in Bærum, 69% in Kristiansand and 77% in Oslo. As expected, the average figures conceal con-siderable variation within and between cities.
Using the US Forestry Service model i-Tree Eco we modelled the following regulating ecosystem services from individual trees: carbon uptake and storage in tree biomass; stormwater management and air purification of the tree canopy; energy savings and avoided CO2 emissions from buildings thanks to local climate regulation of trees. These regulating services are also valued economically. The mapped trees contribute regulatory ecosystem services with a total monetary value of 3,8 million kr/year in Bodø, 42 million kr/year in Bærum, 1,1 million kr/year in Kristiansand og 223 million kr/year in Oslo. In addition, we modelled and mapped the effect of trees on reducing local temperature in outdoor environments (reduction of urban heat islands). The report also maps the visibility of individual trees in urban spaces to visualise the effect of urban trees on "green visibility" from both public and private land.
Since tree species and habitat value of urban trees cannot be mapped solely using remote sensing data, we demonstrate a method for field recording of trees with a digital recording app based on the QField software. The app makes it possible to register variables used in the Standard Norway’s method for Valuation of Trees (VAT), including species and selected indicators of habitat value.
The main body of the report provides a number of examples of mapping and valuation of urban trees from the four municipalities. Statistics and map appendices provide an overview of maps and databases that have been submitted to the municipalities as part of the project outcomes. Methodological appendices in the report are also publicly available on Github. They are intended for municipal tree management and geodata professionals to update tree crown mapping when new laser data becomes available; to update municipal tree databases with new field registrations, and calculate and map ecosystem services.
The final section of the report summarises the different purposes and applications of mapping and valuing urban trees in municipal management, planning and policy. The report summarises experiences from the Swedish i-Tree project and Swedish municipalities use of mapping and valuation of urban trees for different purposes. Finally, we identify knowledge and method needs that can be addressed in future research and development.
Erratum: Tables S11 to S33 have corrected table numbering in this version, and formatting errors in the statistics in Tables S6, S7, S11, S12, S18, S19, and S25 have been corrected.
Oslo, July 4th 2024Bærum kommune / Bodø, Kristiansand og Oslo kommune
Variations in inter-specific and sex-related niche partitioning in pelagic boobies during their annual cycle
Full text linkAnimals that co-occur in a region (sympatry) may share the same environment (syntopy), and niche differentiation is expected among closely related species competing for resources. The masked booby (Sula dactylatra) and smaller congeneric redfooted booby (Sula sula) share breeding grounds. In addition to the inter-specific size difference, females of both species are also larger than the respective males (reversed sexual size dimorphism). Although both boobies consume similar prey, sometimes in mixed-species flocks, each species and sex may specialize in terms of their diet or foraging habitats. We examined inter- and intra-specific differences in isotopic values (δ13C and δ15N) in these pelagically feeding booby species during the incubation period at Clarion Island, Mexico, to quantify the degrees of inter- and intra-specific niche partitioning throughout the annual cycle. During incubation, both species preyed mainly on flyingfish and squid, but masked boobies had heavier food loads than red-footed boobies. There was no overlap in isotopic niches between masked and red-footed boobies during breeding (determined from whole blood), but there was slight overlap during the non-breeding period (determined from body feathers). Female masked boobies had a higher trophic position than conspecific males during breeding; however, no such pattern was detected in red-footed boobies. These results provide evidence of inter- and intra-specific niche partitioning in these tropical seabird species, particularly during the breeding period and in the more-dimorphic species. Our results suggest that these closely related species use different strategies to cope with the same tropical marine environment. diet, seabird, sexual segregation, stable isotope analysis, tropics Community ecologypublishedVersio
Tiltaksplan for å styrke gyte og oppvekstområder for anadrom fisk i Vigda. Melhus og Skaun kommuner
Full text linkSolem, Ø., Bergan, M.A., Holthe, E., Ulvan, E.M. & Foldvik, A. 2024. Tiltaksplan for å styrke gyte og oppvekstområder for anadrom fisk i Vigda. Melhus og Skaun kommuner. NINA Rapport 2449. Norsk institutt for naturforskning.
Vigda er et av de lakseførende vassdragene i Trondheimsfjorden som er mest påvirket av menneskeskapte endringer og inngrep. Sikringstiltak, landbruk, vannkraft, veibygging, urbanisering og andre arealinngrep har opp igjennom årene hatt store negative påvirkninger på elveløpet. Summen av belastningene har gitt en dårlig hydromorfologisk tilstand, som over tid har ført til at Vigdas miljøtilstand er redusert sammenlignet med naturtilstand. Dagens miljøtilstand har blant annet ført til redusert produksjon av laks og sjøaure i vassdraget.
I denne rapporten har vi foreslått flere tiltak, som samlet sett vil bidra til å bedre habitatforholdene for laksefisk i Vigda. Samtidig vil ikke vassdragets selvrensingsevne, og den store partikkelbelastningen avta nevneverdig med de tiltakene som foreslås. Høyere vannføring i lavvannsperioder og sanering av spredte avløp samt kartlegging og utbedring av områder som gir høy partikkelbelastning vil på sikt kunne avbøte mye av den problematikken en ser i Vigda i dag.
Våre forslag til å forberede habitatet for anadrom ung- og voksenfisk i Vigda er blant annet:
- Utlegging av gytesubstrat på strategiske strykområder for å styrke gytemulighetene for sjø-aure.
- Forbedring av skjul- og oppvekstområder for ung- og voksenfisk, ved utlegg av steingrupper.
- Reetablering av en velutviklet kantvegetasjon langs bekkeløpet, på strekninger der denne er fjernet eller er dårlig utviklet i dag.
Samlet er det ønskelig å legge ut nær 2000 m3 med gytegrus og opp mot 3-500 storstein i elveløpet i Vigda inkludert sidebekker.
Disse tiltakene, enkeltvis og i kombinasjon, vil være med på å bedre habitatkvaliteten med tanke på laksefisk og biologisk mangfold av bunndyr, og vil bidra til å bedre miljøtilstanden i Vigda om også problematikken rundt annen forurensning og vannføring blir oppfulgt.
For å undersøke om tiltak har hatt ønsket effekt er det viktig at de kvalitetssikre og evalueres før, underveis og etter at tiltakene er gjennomført. For Vigda kan det kan gjøres gjennom oppfølgende ungfiskundersøkelser og gytefisktellinger. Utvikling av «beste praksis» metoder knyttet til natur- og vassdragsrestaurering er også svært nyttig til bruk i det videre arbeidet med tiltaksplaner, vannforskrift og tilnærming til miljømål i andre vassdrag
Islands of ice: Glacier-dwelling metazoans form regionally distinct populations despite extensive periods of deglaciation
Full text linkAim: Glaciers cover considerable portion of land and host diverse life forms fromsingle-celled organisms to invertebrates. However, the determinants of diversityand community composition of these organisms remain underexplored. This studyaddresses the biogeography, population connectivity and dispersal of these organ-isms, especially critical in understanding during the rapid recession of glaciers andincreased extinction risk for isolated populations. By reconstructing the Quaternarybiogeographic history of Fontourion glacialis, a widespread in Northern Hemisphereglacier obligate species of Tardigrada, we aim to understand how populations ofglacier-dwelling metazoans receive immigrants, respond to disappearing glaciers andto what extent remaining glaciers can serve as refugia.Location: Glaciers across Svalbard, Scandinavia, Greenland and Iceland. Methods: We analysed mtDNA (COI gene) variability of 263 F. glacialis specimenscollected across the distribution range. Phylogeographic and coalescent-based ap-proaches were used to detect population differentiation patterns, investigate mostlikely models of gene flow and test the influences of geographical and climatic factorson the distribution of F. glacialis genetic variants.Results: Our findings indicate that the distribution of F. glacialis genetic variants isprimarily influenced by geographical rather than climatic factors. Populations exhibita dispersal-limited distribution pattern, influenced by geographical distance and localbarriers, even between neighbouring glaciers. Significantly, the genetic structurewithin Scandinavia suggests the existence of “southern” glacial or low-temperaturerefugia, where F. glacialis may have survived a period of extensive deglaciation duringthe Holocene climatic optimum (8–5 kyr ago).Main Conclusion: The study uncovers complex metapopulation structures in F. glacia-lis, with impacts of local barriers, population bottlenecks as well as historical ice sheetfluctuations. It suggests that such populations can endure extended periods of degla-ciation, highlighting the resilience of glacial refugia. The study highlights the necessityof understanding the diversity and population structure of ice-dwelling fauna in bothspatial and temporal contexts. cryoconite ecosystems, glacial ecology and biogeography, ice-fauna survival, impact ofdeglaciation, phylogeography, quaternary history, refugia identification, TardigradapublishedVersio
Inter-linkages between in-stream plant diversity and macroinvertebrate communities
Full text linkEvidence of freshwater biodiversity decline, species extinction and severe alterations in the biological structure and function of freshwater ecosystems is accumulating. Here we explore the role of macrophyte diversity in lowland streams for the abundance, taxon richness and composition of macroinvertebrate communities also including the abundance of different functional feeding groups. We applied a controlled in situ experiment in four small lowland stream reaches situated in rural landscapes in Denmark. We were able to explain a major fraction of the variability in the macroinvertebrate communities by differences in total macrophyte surface areas among treatments, but the number of macrophyte species in the experimental treatment also played a highly significant role (i.e. one, two or three plant species) for both the abundance, richness and composition of the macroinvertebrate community. We strongly encourage managers to protect plant diversity in streams, not only because the plants themselves constitute an important part of the biodiversity, but also because they positively affect the macroinvertebrate community. Moreover, macrophyte-friendly management can be seen as a nature-based solution to mitigate the degraded physical conditions characterising many streams in agricultural catchments. Biodiversity · Richness · Management · Nature-based solution · Macrophytes · MacroinvertebratespublishedVersio