Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Pre-analysis plan: The Effect of Small Group Instruction in Mathematics for Pupils in Lower Elementary School
Get PDFsubmittedVersio
Avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning
Get PDFI denne rapporten ser vi nærmere på utviklingen i avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning gjennom en litteraturgjennomgang og gjennom å anvende data fra Norge i perioden 1997 til 2014. Vi anvender data fra Lønnsstatistikken, fra populasjonsomfattende registerdata (sammenkobling av Aa-registeret og LTO-registeret) og fra virksomhetsbaserte spørreundersøkelser (ABU 1997/2003/2012).
Vi finner at kun mindre endringer i avtalesystemet i Norge har funnet sted i senere tid, og kontinuitet preger norsk økonomi i så måte. Dog skal det sies at i både privat og offentlig sektor skjedde det viktige endringer på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, som innebar en viss desentralisering. Mønstrene blir mindre klare på 2000-tallet for de fleste private næringer. Våre undersøkelser viser at lønnsspredningen øker i perioden. Denne utviklingen deler vi med de fleste industrialiserte land. Vi viser samtidig at det ikke nødvendigvis er slik at lønnsspredningen er større på områder med stor grad av lokal lønnsdannelse, eller at veksten i lønnsspredning er størst på de områdene som har en tydeligere desentralisering av lønnsdannelsen. Dekomponeringen av lønnsspredningen viser dog at lønnsforskjellene er større mellom virksomheter enn de er innad i virksomheter.
Vi finner at virksomheter hvor lønnen kun fastsettes gjennom lokale forhandlinger, har noe høyere lønn i gjennomsnitt enn virksomheter hvor lønnen fastsettes sentralt, men hvor lokale lønnsforhandlinger kommer som et supplement. På toppen av lønnshierarkiet er forskjellen enda større, men på bunnen er den lik. Individuell lønnsfastsettelse er uansett om en betrakter bunnen, gjennomsnittet eller toppen, assosiert med klart høyere lønn.
Individuelle lønnsavtaler er også assosiert med høyere lønnsspredning generelt, og da særlig på toppen av lønnsfordelingen. Men dette kan langt på vei forklares med marked, eierskap og lokale forhold. Både for kvinner og menn vil lokal lønnsdannelse og individuell lønnsfastsettelse være assosiert med høyere lønn, også innad i næringer, men lønnsforskjellene mellom kvinner og menn innad i næringer blir ikke påvirket av avtaleformene. Vi finner heller ikke støtte for antakelsen om at høy lønnsspredning er nødvendig for å oppnå høy lønnsvekst.
Lønnsoppgjørene ser ut til å følge konjunkturutviklingen tett. Det ser i litt mindre grad ut til at de gjennomsnittlige tilleggene følger konjunkturene i offentlig sektor. Vi finner, over hele lønnsfordelingen, en negativ sammenheng mellom sentrale tillegg og lokale tillegg. De sentrale tilleggene blir imidlertid ikke fullstendig kompensert lokalt. Det betyr at størrelsen på de sentrale oppgjørene er styrende for størrelsen på lønnsveksten over hele inntektsfordelingen, selv om det ikke er krone for krone. Vi fant at sentrale tillegg demper lønnsspredningen, særlig på bunnen, og spesielt for funksjonærer. Samtidig så vi at lønnsspredningen dempes mest for kvinner, og særlig for ikke-funksjonærer. Selv om vi avdekker en dempende sammenheng mellom de sentrale tilleggene og lønnsspredningen, så er denne sammenhengen svak. Det er veldig mye annet som er viktig for lønnsspredningen i Norge. I et likelønnsperspektiv er det viktig å være klar over at det lønnsutjevnende elementet i de faste tilleggene slik disse er utformet i dag, ikke er spesielt viktig som virkemiddel for å oppnå likelønn.publishedVersio
Gender equality in sickness absence tolerance: Attitudes and norms of sickness absence are not different for men and women
Get PDFacceptedVersio
Communicating borders - Governments deterring asylum seekers through social media campaigns
Get PDFThis article analyses a novel attempt by the Norwegian Government to use Facebook to influence migrants’ destination choices. With the refugee crisis in the fall of 2015 as a backdrop, the Norwegian case reveals the dilemmas that occur when governments use social media as instruments to control immigration. While social media provide governments with new tools, such as paid targeting and access to new groups of migrants, their use also raises ethical concerns. The distinct qualities of today’s social media, their affordances, do not fully square with established norms for government communication. Based on interviews, this article follows the development of the Norwegian Facebook campaign, labelled ‘Stricter Asylum Regulations in Norway’. Using a case-study methodology, the exploration of the campaign provides a behind-the-scenes analysis of an ongoing attempt at managing migration via social media. Among the dilemmas that are identified, we find the need to communicate effectively on social media platforms—that is, to change the behaviour of target groups—may collide with the ground rules of civil service information to the public. The Norwegian campaign, sharing key features with similar campaigns across Europe, shows both the potential and the challenges involved in communicating with migrants in a potentially vulnerable situation, on social media platforms. While social media have been described as a ‘backstage’ for migrants, this article reveals how governments enter this communicative space, thereby changing its semi-private nature.publishedVersio
Right-wing Terrorism and Out-group Trust: The Anatomy of a Terrorist Backlash
Get PDFTerrorist attacks often lead to public backlashes. Following the attacks on July 22, 2011 in Norway, Norwegians showed support for democratic values such as “openness,” “democracy,” and “tolerance” in the public debate and in the commemorations across the country. They also reported higher out-group trust. This paper explores two possible reasons for this increase in trust using a unique panel fielded before and right after the attacks. The first is that cognitive disso- nance led people to dissociate from the terrorist and his ideology. The second is that the increase in trust was a response to the public backlash after the attacks. The increase in trust was not caused by cognitive dissonance. Rather, people who were already positive towards immigration, or who saw positive effects of the attacks, became more trusting than others did, and Progress Party supporters increased their trust less than others. These findings are interpreted as a response to the attacks and the political characteristics of the backlash. The study concludes by discussing implications for our understanding of the different consequences of attacks for the ter- rorists’ imagined constituencies and for the broader public.publishedVersio
Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017
Get PDFDenne rapporten viser utviklingstrekk i frivillig innsats i perioden 1998–2017. Grunnlaget er en ny spørreundersøkelse om frivillig innsats, som ble gjennomført i desember 2017. Rapporten tar for seg overordnede utviklingstrekk i frivillig arbeid og donasjoner (pengegaver). Dette innebærer blant annet å sammenligne endringer i frivillig deltakelse i ulike deler av frivillig sektor (ulike organisasjonstyper), tidsbruk på frivillig arbeid og det frivillige arbeidets økonomiske betydning. Rapporten analyserer også forklaringer på deltakelse i frivillig arbeid, blant annet kjønn, alder og familieforhold, og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning.publishedVersio
The renationalisation of migration policies in times of crisis: the case of Norway
Get PDFABSTRACT Securing collective action in the field of asylum regulation is high on the European political agenda. In this article, we look at one country’s partial pullback from the regional cooperation during the high influx of asylum seekers in 2015. We use Norway as a case to analyse the challenges to common European asylum regulations and the drivers of a region-wide tendency of what we call renationalisation. Against this background, we seek to contribute to the discussion on the dynamics of Europeanisation and the future of the Common European Asylum System. While the Europeanisation of migration policies has been well covered in the literature, tendencies of renationalisation have been less so. To contribute to the knowledge base, we create a typology of the drivers of renationalisation. These drivers include necessary political and institutional preconditions, resource limitations, triggers, expectations and aspects of time.The renationalisation of migration policies in times of crisis: the case of NorwaypublishedVersio
Sykefravær og inntektskompensasjon ved sykefravær
Get PDFI artikkelen vises det at sykelønn utover hva som ytes av folketrygden, oftere blir tilbudt i 2012 enn i 2003. Slik sykelønn blir tilbudt oftere blant virksomheter tilknyttet tariffavtale, virksomheter som har mange høytlønte og hvor opplæringstiden er lengre, dvs. slik sykelønn kan oppfattes som et frynsegode som tilbys til/fremforhandles av attraktive og sterke arbeidstakergrupper. Studien avsluttes med en analyse om vi kan se forskjeller i sykefraværsmønsteret tilknyttet legemeldt ettersom ansattes inntekt passerer folketrygdens grense for inntektskompensasjon grunnet sykdom. Dette viser at selv om noen grupper tilpasser sitt fravær til grensen for kompensasjon fra folketrygden, gjelder dette langt fra alle.publishedVersio
Frivillighet i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner
Get PDFRapporten er en kartlegging av omfanget av frivillig innsats innen offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner, og av samarbeidet mellom institusjonene og frivillige aktører. Undersøkelsen var finansiert av Kulturdepartementet. Resultatene er basert på en webundersøkelse av slike institusjoner. 43 prosent av institusjonene vi kontaktet, svarte på skjemaet. To av tre institusjoner involverte frivillige i virksomheten det siste året. Vi estimerer at i underkant av 16 000 mennesker har gjort en frivillig innsats innen institusjonene det siste året og bidratt med rundt 1300 frivillige årsverk. De fleste frivillige er godt voksne og kvinner. De utfører hovedsakelig formidling, veiledning, omvisninger eller tekniske funksjoner og er i mindre grad involvert i administrasjon og styring. 85 prosent av institusjonene har samarbeidet med frivillige aktører om ulike prosjekter i løpet av de siste fem årene. Det er oftest institusjonene som tar initiativ til samarbeidet, mens de frivillige aktørene er mer involvert i utformingen og gjennomføringen av samarbeidet. Holdningene til frivillig innsats blant institusjonene er gjennomgående betinget positive. Flere er enige enn uenige i at frivillige styrker forholdet til lokalsamfunnet, øker kvaliteten på tjenestene, avlaster arbeidsbyrden og gir faglig utbytte. Blant grunnene til at man ikke benytter seg av frivillige, forekommer ulike forhold knyttet til institusjonenes profesjonalitet oftest. Institusjonene mener det offentlige bedre kan legge til rette for økt frivillighet ved å tilføre mer ressurser og ved å bidra til opplæring og kurs.publishedVersio