Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 2
Get PDFI 2015 ble det innført to nasjonale moderasjonsordninger i barnehagen: 1. mai ble ordningen med redusert foreldrebetaling innført, og 1. august ble ordningen med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer innført. Denne ble utvidet til også å gjelde 3-åringer fra 1. august 2016. I denne rapporten har vi evaluert effektene av de nasjonale moderasjonsordningene for barnehage på husholdningenes barnehagebruk, utgifter til barnehage, tilknytning til arbeidslivet og investering i utdanning. Vi har også undersøkt om ordningene bidrar til at husholdningene tilpasser seg grensene for å redusere foreldrebetalingen mest mulig. Analysene viser at ordningen med redusert foreldrebetaling har ført til en vekst i barnehagebruk på rundt 1,2 prosent for familier med lav inntekt. Effekten er beskjeden i størrelse, men den er statistisk signifikant og robust for forskjellige spesifikasjoner. Det er ingen effekter av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen. Ordningene har bidratt til å redusere kostnadene til barnehage for familier med lav inntekt. Redusert foreldrebetaling har gitt 4 prosents økning i disponibel inntekt (bruttoinntekt minus utgifter til barnehage), mens gratis kjernetid har bidratt til 7 prosents økning i disponibel inntekt. Vi finner ingen tegn til at familier tilpasser seg strategisk for å redusere foreldrebetalingen mest mulig. Gitt at moderasjonsordningene bidrar til økt bruk av barnehage, vil de kunne bidra til å styrke mødrenes eller partnernes tilknytning til arbeidslivet. Våre analyser viser imidlertid at ordningen med redusert foreldrebetaling ikke bidrar til å styrke mødres tiknytning til arbeidslivet. Blant de sysselsatte finner vi en svakt negativ effekt på kvinners heltidsarbeid. Det er heller ingen tegn til at familiene bruker den økte disponible inntekten fra prisreduksjonen til å investere i utdanning. Det ser imidlertid ut til at mødre med rett til moderasjon har tatt inntektsoverføringen ut i kortere arbeidstid. Ordningen med gratis kjernetid har få eller ingen målbare effekter på mødres tilknytning til arbeidslivet. Det er heller ingenting som tyder på at partnerens tilknytning til arbeid eller utdanning påvirkes av moderasjonsordningene.publishedVersio
Silencing Women? Gender and Online Harassment
Get PDFWhile gendered online harassment has received increased attention in academic and public debates, there is a lack of empirical studies examining gender differences in experiences with online harassment. Relying on two independent large-scale population surveys carried out in Norway, this article examines whether women experience more—and different—online harassment than men, to what extent different types of online harassment silence its targets, and whether there are gendered patterns in how online harassment works as a silencing mechanism. Analytically, we distinguish between different levels of severity of online harassment and what the harassment is directed toward. Contrary to popular expectations, we find that more men than women have experienced online harassment. The main reason is that men receive more comments directed at their opinions and attitudes; women and men are equally exposed to harassment directed toward group characteristics. However, targeted women are more likely than targeted men to become more cautious in expressing their opinions publicly. Furthermore, the gender differences increase as the harassment becomes more aggressive and directed toward group characteristics.Silencing Women? Gender and Online HarassmentpublishedVersio
Do party organizations integrate multi-level states? The case of the Norwegian Local Government Reform
Get PDFParty organizations are often said to integrate the territorial levels in a political system. This article analyses how party organizations handled a specific issue – municipal amalgamations initiated by the state – in a unitary state – Norway. Two types of organizational linkage are explored. First, bottom-up influence: to what extent did party branches attempt to influence national party policy? Second, top-down coordination and control: to what extent were party branches tools for implementing national party policy? Based on qualitative interviews in five Norwegian parties, the analyses show that party organizations provided linkage in different ways. In the most united parties, low levels of internal disagreement enabled the parties – at all levels – to promote their national policies. In divided parties, the party organization became an arena for competition between opposing views. These parties chose to emphasize local self-determination. Accordingly, they had less of a national policy to implement.publishedVersio
Nye veier til godt lokaldemokrati?
Get PDFRapporten gir en oppdatert analyse av hvilke forhold som kjennetegner kommuner med et godt lokaldemokrati. Utgangspunktet er KS’ Lokaldemokratiundersøkelse gjennomført i 2017/2018. Som i tidligere studier setter denne rapporten fokus på de fem dimensjonene pålitelighet, ansvarlighet, borgernærhet, effektivitet og folkevalgtes rolletrivsel som det analytiske utgangspunktet for studien.publishedVersio
Gender Differences in the Union Wage Premium? A Comparative Case Study
Get PDFTrade unions have changed from being male dominated to majority-female organizations. We use linked employer–employee surveys for Norway and Britain to examine whether, in keeping with a median voter model, the gender shift in union membership has resulted in differential wage returns to unionization among men and women. In Britain, while only women receive a union wage premium, only men benefit from the increased bargaining power of their union as indicated by workplace union density. In Norway, however, both men and women receive a union wage premium in male-dominated workplaces; but where the union is female dominated, women benefit more than men. The findings suggest British unions continue to adopt a paternalistic attitude to representing their membership, in contrast to their more progressive counterparts in Norway.Gender Differences in the Union Wage Premium? A Comparative Case StudypublishedVersio
Overgang fra utdanning til arbeid blant høyt utdannede etterkommere av innvandrere
Get PDFTil tross for en voksende litteratur om hvordan barn av ikke-vestlige innvandrere i Norge gjør det i arbeidslivet, sammenliknet med barn av norskfødte foreldre, finnes det begrenset med kvantitativ forskning om hvordan slike forskjeller utspiller seg helt i toppen av utdanningsfordelingen: Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for dem som har fullført en mastergrad? Vi studerer ansettelser, timelønn og årsinntekt for denne spesielle gruppen i Norge, med spesielt fokus på å holde formelle kvalifikasjoner konstant. Hvordan gjør de det, sammenlignet med like høyt utdannede som har norskfødte foreldre? Vi finner at masterutdannede norskfødte med innvandrerforeldre har lavere sysselsetting og årsinntekt – men høyere timelønn i snitt – enn masterutdannede med norskfødte foreldre. Forskjellen i timelønn, som i utgangspunktet kun gjelder blant kvinner, snus til å bli negativ så snart vi kontrollerer for studieretning. Blant dem som har fullført mastergraden ved en av de store utdanningsinstitusjonene i Norge er imidlertid forskjellene etter innvandrerbakgrunn langt mindre, og ikke statistisk signifikante når det gjelder ansettelse og årsinntekt. Men også i dette utvalget har menn med innvandrerbakgrunn lavere timelønn enn menn fra majoriteten, og dette gapet består selv etter å ha kontrollert for studieinstitusjon og karakterer i høyere utdanning. Gode karakterer i høyere utdanning er – som ventet – forbundet med høyere sysselsetting, timelønn og årsinntekt, men det er ikke systematiske forskjeller i betydningen av karakterer etter innvandrerbakgrunnpublishedVersio
Family Migration and Integration: The Need for a New Research Agenda
Get PDFThis article investigates the link between family migration and integration. It is based on a literature review of existing research across the Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) countries, focusing on examples from Denmark and Norway. Much of the existing literature on family migration and integration analyses legal changes and policy arguments. Focusing on literature about integration and regulation outcomes, we identify the following two dominant topic areas in existing academic work: (1) empirical studies of labour market integration outcomes for family migrants – some limited to focusing on intra-marriages – and (2) research about the consequences of family immigration regulations. The article highlights the need for a new research agenda that moves beyond studies of intra-ethnic marriages and labour market participation to include all groups of family migrants and diff erent dimensions of integration. Moreover, it should analyse long-term eff ects of family migration regulations, as well as postentry regulations and social structures.publishedVersio