Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Inviting immigrants in: Field experiments in voter mobilization among immigrants in Norway
Get PDFacceptedVersio
Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen
Get PDFDenne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med hatefulle ytringer blant LHBT-personer og den øvrige befolkningen. I tillegg presenteres funn fra en tilsvarende undersøkelse gjennomført blant medlemmer av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, jødiske organisasjoner og samiske organisasjoner. Rapporten legger til grunn en definisjon av hatefulle ytringer som bevisst stigmatiserende, diskriminerende, nedverdigende eller truende ytringer rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av bestemte (oppfattede) gruppekarakteristikker. Resultatene viser at LHBT-personer og andre minoritetsgrupper i langt større grad enn den øvrige befolkningen har vært utsatt for hatytringer. LHBT-personer og andre minoritetsgrupper utsettes også langt oftere enn den øvrige befolkningen for hatytringer som retter seg mot kjennetegn som er vernet av straffeloven (seksuell oientering, hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, folkegruppe og funksjonsevne), eller mot kjønn eller kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk. Ytringene som rettes mot den øvrige befolkningen, er oftere mer generelle former for hets og er rettet mot andre forhold, som personlighet og politisk ståsted.
Majoriteten av respondentene har i løpet av det siste året observert ytringer de oppfatter som hatefulle, og et betydelig mindretall svarer også at de har observert konkrete trusler. Den mest utbredte reaksjonen blant dem som har vært utsatt for eller har observert hatytringer, er opprørthet og sinne. LHBT-personer uttrykker i mye større grad enn personer i den øvrige befolkningen at de har følt seg utrygge etter å ha vært utsatt for eller ha observert hatytringer. Selv om hatytringer ofte fører til emosjonelle reaksjoner og tilbaketrekking, kan slike ytringer også føre til mobilisering og økt engasjement. Rapporten avsluttes med en gjennomgang av kunnskapsbehov.publishedVersio
Terrorism and Attitudes Toward Out-groups: A Political Perspective
Get PDFHow does terrorism affect attitudes towards out-groups? While research has found negative effects, these effects may be dependent on more factors than has been acknowledged so far. This thesis proposes a framework for understanding the consequences of terrorist attacks consisting of three parts; the terrorists’ group background, the framing of attacks and the public’s prior attitudes. Three empirical studies of surveys after attacks and of survey experiments explore this framework. The first investigates the reaction to the July 22, 2011 attacks in Norway and shows that the political response and people’s prior attitudes were central to the increase in out-group trust afterwards. The second studies the Charlie Hebdo and Hyper Cacher attacks in Paris in 2015, showing that while people in France did not increase their opposition to immigration, people outside France did. This is interpreted in light of the French response with its emphasis on republican values such as tolerance. The last paper explores how the terrorist threat affects for support for counterterrorism and shows that this support increases even for measures that target other groups than the ones creating the threatpublishedVersio
Men doing women's dirty work: Desegregation, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway
Get PDFpublishedVersio
The Role of Employer-Provided Sick Pay in Britain and Norway
Get PDFHigher replacement rates often imply higher levels of absenteeism, yet even in generous welfare economies, employers provide sick pay in addition to the public sick pay. Using comparative population-representative workplace data for Britain and Norway we show that close to 50% of private sector employers in both countries provide sick pay in excess of statutory sick pay. However, the level of statutory sick pay is also much higher in Norway than in Britain. In both countries, private sick pay as well as other benefits provided by employers are chosen by employers in a way that- maximizes profits having accounted for different dimensions of labour costs. Several health-related privately provided benefits are often bundled. In both countries easy-to-train workers, high turnover and risky work are linked to less extensive employer provision of extended sick leave and sick pay in excess of statutory sick pay. In contrast, the presence of a trade union agreement is strongly correlated with both the provision of private sick pay and extended sick leave in Britain but not in Norway. We show that the sickness absence rate is much higher in Norway than in Britain. However, the higher level of absenteeism in Norway compared to Britain relates to the threshold for statutory sick pay in the Norwegian public sick pay legislation. When we take this difference into account, no significant difference remains.The Role of Employer-Provided Sick Pay in Norway and BritainacceptedVersio
Multiple Frames of Success: How Second- Generation Immigrants Experience Educational Support and Belonging in Higher Education
Get PDFThis article explores the impact of cultural resources on success and aspirations among second-generation immigrants in higher education in Norway. We investigate whether and how cultural resources are converted into advantages in higher education. The data consist of cross-sectional survey data and in-depth interviews with Norwegian students of immigrant origin. The quantitative analysis challenges the assumption that minority students receive extra support and encouragement from their social environment to guide them through higher education. However, regarding identity, cultural resources may provide a buffer from the exclusion and risks scholars have described as common among non-immigrant working-class students in higher education. We specify how culture works through two different frames of interpreting educational achievement: (1) a dual frame of reference, i.e. comparing their achievements with the poorer conditions in their parents’ home countries fosters optimism and (2) a single frame of reference, i.e. comparing their achievements with their peers with ethnic majority background in Norway fosters pessimism. Yet, both frames generate high educational commitment. Whilst the first enables the students to view their place in higher education as almost given, the second enables the students to work harder in order to prove themselves and combat under-expectations.publishedVersio
Are we all Charlie? How media priming and framing affect immigration policy preferences after terrorist attacks
Get PDFTerrorist attacks negatively affect support for immigration policy, and this has been linked to the extensive media coverage of terrorism. Yet, this coverage may also have a moderating effect. This article uses the timing of the fielding of the European Social Survey, which took place during the Charlie Hebdo and Hyper Cacher attacks, as a natural experiment. Because the media coverage of the attacks varied between France and other European countries, it is possible to study how differences in the media framing and priming of the attacks affected attitudes. The expected negative effect on immigration policy preferences is found outside France, but not within France. This study’s findings lend support to a moderating effect of the media coverage of terrorist attacks, both as a framing effect that influenced the perceived relevance of the attacks to immigration attitudes and a priming effect that primed the public with tolerant French Republican values.acceptedVersio
Helt isolert? Hvordan Norge påvirkes av - og selv påvirker - EUs likestillingspolitikk
Get PDFI dette kapittelet behandler vi systematisk EUs betydning for endirnger i norsk likestillingspolitikk fra midten av 1990-årene. Diskusjonen er inspirert av europeiseringsteori, som vektlegger hvordan ideer og politikk fra EU-nivå filtreres gjennom nasjoanale og locale meningsrammer, men også hvordan normer og tiltak på reise fra Europa kan transformers til ressurser for å sette dagsorden nasjonalt.acceptedVersio
Frivillighetens grunnfjell: Hvem gir mest tid og penger til frivillige organisasjoner?
Get PDFHovedformålet med denne rapporten har vært å studere frivillighetens grunnfjell – det vi kaller de «kjernefrivillige» – og å se på sammenhengen mellom to grunnleggende former for frivillige bidrag til organisasjoner: frivillig arbeid og pengedonasjoner. For å undersøke dette har vi analysert data fra både nye (2017) og tidligere spørreundersøkelser om frivillig innsats (1998, 2004, 2009, 2014). Vi finner at andelen kjernefrivillige er størst innen kultur og fritid og religion og livssyn, mens den er lavest innen bolig og økonomi. Andelen kjernefrivillige har økt blant de eldste og sunket blant de yngste. I tillegg finner vi at kjernefrivillige oftere enn korttidsfrivillige har barn i husstanden. Andre kjennetegn ved kjernefrivillige er at de noe oftere er menn enn kvinner, og det er noe overvekt av personer med høyere utdanning. Disse forskjellene ser imidlertid ut til å ha blitt noe redusert over tid. Når det gjelder andelen som har gitt penger til frivillige organisasjoner, finner vi en liten nedgang mellom 2009 og 2017, som særlig skyldes at færre har gitt penger til formål innenfor helse og sosiale tjenester. Nedgangen i andelen som gir, har i hovedsak skjedd blant ikke-frivillige. Kjernefrivillige gir oftere og mer av sin disponible inntekt enn korttidsfrivillige, som igjen gir oftere og mer enn ikke-frivillige. Donasjoner er altså ikke en erstatning for frivillig arbeid. De som er mest engasjert, bidrar både med frivillig arbeid og med pengegaver. Dette understreker at frivillighetens grunnfjell bidrar betydelig med de viktigste ressursene for frivillige organisasjoner: tid og penger.publishedVersio