LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Changes in and predictors of pain and mortality in patients with chronic obstructive pulmonary disease
Get PDFThis longitudinal study of patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD) aimed to investigate changes in pain characteristics (i.e., occurrence, intensity, and interference) and covariates associated with pain from study enrollment to 12 months, and to investigate if the different pain characteristics were associated with 5-year mortality. In total, 267 patients with COPD completed questionnaires five times over 1 year. The mean age of the patients was 63 years (standard deviation: 9.0), 53% were women, and 46% had very severe COPD. Median number of comorbidities was 2.0 (range: 0–11) and 47% of patients reported back/neck pain. Mixed models and Cox regression models were used for analyses. In total, 60% of the patients reported pain at baseline, and 61% at 12 months. The mixed model analyses revealed that those with better forced expiratory volume in 1 second (% predicted), more comorbidities, only primary school education, and more respiratory symptoms reported significantly higher average pain intensity. Moreover, those with more comorbidities, more respiratory symptoms, and more depression reported higher pain interference with function. At the 5-year follow-up, 64 patients (24%) were deceased, and the cumulative 5-year mortality rate was 22% (95% confidence interval [19–25]). Older age, lower forced expiratory volume in 1 second (% predicted), and higher pain interference at enrollment were all independently and significantly associated with higher 5-year mortality. Our findings show that many patients with COPD have persistent pain, and awareness regarding comorbidities and how pain interferes with their lives is needed.acceptedVersio
Hvordan kan sykepleier veilede pasienter ved somatisk akuttmottak for å redusere stress?
Get PDFProblemstilling
Hvordan kan sykepleier veilede pasienter ved somatisk akuttmottak for å redusere stress?
Teoretisk perspektiv
I denne delen av oppgaven presenteres teori om hvordan det er å være akutt syk på et akuttmottak, og hvilken rolle sykepleieren har i akuttmottaket. Videre beskrives Dorothea Orem`s egenomsorgsteori, veiledningsprinsipper ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodellen, og hvordan stressreaksjoner påvirker kroppen. Deretter vil relevante lover og etiske prinsipper bli presentert.
Metode
Denne oppgaven bygger på et systematisk litteratursøk som metode, der teori og forskning danner grunnlaget for oppgaven.
Drøfting
I denne delen av oppgaven drøftes hvordan sykepleieren kan redusere stress hos pasienter innlagt på somatisk akuttmottak ved hjelp av veiledning. Jeg deler veiledningen inn i to faser, der fase en er tiden før pasienten er tilsett av lege, og fase to er tiden etter. Momenter som er viktig for hvordan veiledningen gjennomføres vil bli diskutert ut ifra den didaktiske relasjonsmodellen. Som momenter i veiledningen er det sentralt at sykepleieren gir informasjon, er tilstede, gir positiv oppmuntring, skaper en god sykepleier-pasient relasjon som bygger på god kommunikasjon, og gjenkjenner pasientens symptomer. I denne delen av oppgaven skal jeg også undersøke særlige forhold på akuttmottaket som kan vanskeliggjøre sykepleierens utøvelse av god veiledning til pasienten.
Konklusjon
Stressnivået hos pasienter innlagt på somatisk akuttmottak er ofte høyt på grunn av frykten for eget liv og helse, samt at det ofte foreligger stor usikkerhet om videre behandlingsforløp. Ut ifra den didaktiske relasjonsmodellen kan sykepleieren tilpasse veiledningen til den individuelle pasienten. Ved hjelp av gode kommunikasjonsferdigheter, informere pasienten, gi støtte, og gjenkjenne pasientens symptomer vil veiledningen kunne lykkes. Det er imidlertid utfordrende for sykepleieren å gjennomføre god veiledning på grunn av overbelastningsproblematikk, tidspress, og prioritering av livreddende tiltak. Mange av tiltakene kan allikevel gjennomføres parallelt med håndtering av pasientens livsviktige behov, og bør derfor prioriteres å gjennomføres
KOLS og underernæring
Get PDFProblemstilling
Hvilke tiltak kan bidra til forebygging av underernæring hos eldre pasienter med KOLS i hjemmesykepleien?
Teoretisk perspektiv
Virginia Hendersons sykepleieteori og sykepleiernes forebyggende funksjon i
hjemmesykepleien danner grunnlaget for det teoretiske perspektivet i oppgaven. Det er også innhentet teoretisk grunnlag om KOLS, underernæring, hjemmesykepleie og sykepleiernes ansvarsområde, samt rammeverk med aktuelle juridiske og etiske retningslinjer.
Metode
Dette er en litterær oppgave hvor det er brukt pensumlitteratur, forskningsartikler, selvvalgt litteratur og klinisk erfaring. Det er gjort systematiske søk etter forskningsartikler i databasene Cinahl, PubMed og Sykepleien Forskning. Forskningsartiklene belyser problemstillingen sett fra pasientperspektiv og sykepleieperspektiv. Annen relevant litteratur er hentet fra tidligere pensumlitteratur og bibliotek på Lovisenberg Diakonale Høgskole.
Diskusjon
Diskusjonsdelen tar for seg hvilke tiltak som kan bidra med forebygging av underernæring hos eldre pasienter med KOLS. Denne delen belyser problemstillingen på ulike måter gjennom tidligere beskrevet litteratur og aktuelle forskningsartikler. Erfaringer fra klinisk praksis blir også benyttet underveis for å ytterliggere belyse den aktuelle problemstillingen.
Konklusjon
Sykepleier må tidlig ernæringskartlegge pasientene, da dette sikrer effektiv, og nøyaktig ernæringsvurdering. Videre må pasientens behandlingsopplegg individualiseres og skreddersys for å sikre en tilstrekkelig oppfølging i helsetjenesten. Det sosiale og kulturelle rundt måltidsituasjonen er viktig hos flere eldre pasienter, og undernæring kan forebygges ved et trygt måltidsfelleskap og positiv atmosfære rundt måltider. Sykepleiernes undervisende funksjon er viktig, og dette må gis tidlig i sykdomsforløpet. For at disse tiltakene kan igangsettes forutsetter det at den faglige kompetansen, bemanningen og tid styrkes i hjemmesykepleien
Smittevern på sykehjem under covid-19- pandemien
Get PDFBakgrunn: Skrøpelige eldre med multisykdom er ekstra sårbare og har høyere risiko enn yngre for alvorlig sykdom og død ved covid-19. Alle helse- og omsorgsinstitusjoner skal ha et infeksjonskontrollprogram som skal gi skriftlige retningslinjer for generelle smitteverntiltak og for undersøkelse, behandling og pleie. De este som bor på norske sykehjem, er skrøpelige, sårbare og multisyke. Det har kommet signaler om at det er for lite smittevernutstyr i slike institusjoner. Vi har ikke konkrete tall på hvor stor eller prekær utstyrsmangelen er. Det har også vært hevdet at manglende opplæring og sviktende rutiner har ført til store utfordringer der de har hatt smitte.
Hensikt: Vi ønsket å kartlegge hvordan avdelingsledere ved sykehjemmene selv vurderer evnen til å håndtere smittevern, tilgangen på smittevernutstyr, testingen av personale og pasienter samt rutiner for smittevern og kompetanse blant personalet. Videre ville vi sammenlikne avdelinger med og uten smitte.
Metode: Vi benyttet et egenutviklet elektronisk spørreskjema til avdelingsledere og gjorde en tverrsnittsstudie med deskriptivt, eksplorativt design.
Resultater: Åttito sykehjem sa ja til å delta i undersøkelsen, og vi kk inn svar fra 93 avdelingsledere. Tilgangen på smittevernutstyr, bruken av utstyr og opplæringen er bedre enn det inntrykket som har kommet frem i mediene. Når det gjelder muligheten til å overholde smittevernreglene, som avstand, punktdesinfeksjon og personale som jobber på ere steder, hadde ere avdelinger utfordringer. Kun på få punkter skilte avdelinger med smitte seg fra de uten smitte.
Konklusjon: Mye er bra når det gjelder smittevern på norske sykehjem, men det er likevel rom for forbedringer. Opplæring av personalet på viktige fagområder, som smittevern, bør gjøres obligatorisk og ikke overlates til den enkelte ansattes initiativ. Når det gjelder bemanningssituasjonen, er det fremdeles utfordringer med mangel på sykepleiere og små stillinger som medfører at mange pleiere arbeider ere steder. Slik bemanning kan medføre økt smitterisiko under den nåværende epidemien og i fremtidige epidemier.publishedVersio
The challenge of being present and inclusive : chaplains' experiences with providing existential care to older persons with acquired deafblindness
Get PDFIntroduction: Experiencing deafblindness is frequently accompanied by existential struggles. The number of older people with acquired deafblindness is fast increasing, and older persons’ health-related burdens are particularly associated with existential challenges. Hence, older persons with acquired deafblindness are explicitly exposed to existential struggles. Chaplains have a vital role in providing existential care. They do this both in congregational as well as health and social care contexts and are confronted with older persons’ religious, spiritual, and secular concerns. Aim: The aim of this study is to explore chaplains’ lived experiences with providing existential care to older persons with acquired deafblindness. Materials and Methods: Individual open narrative interviews were conducted with five chaplains. The interview texts were analyzed by using Lindseth and Norberg’s phenomenological hermeneutical method for researching lived experience based on Ricoeur’s interpretation theory. Findings: The chaplains are direct and immediate during their encounters with older persons with acquired deafblindness. They can experience personal limitations when they try to alleviate the older persons’ burdens. Establishing trust and confidentiality appears to be a prerequisite for conversations about the older peoples’ existential struggles. The chaplains emphasize the importance of acknowledging the persons’ negative feelings and addressing new perspectives to a life with deafblindness. In this way, the older persons can experience reconciliation with their lives. The chaplains struggle with creating inclusive fellowships, but show high commitment trying to make that possible. Conclusion and Implications for Health and Social Care: Chaplains can contribute to the existential well-being of older persons with acquired deafblindness through their presence in times of existential struggle. They provide existential care in a highly compassionate way, but can also experience the support they offer as insufficient. The implementation of a systematically organized service for existential care to older persons with acquired deafblindness could be worthwhile. Discourse about different ways of using (sign) language and other possibilities for the inclusion of older persons with acquired deafblindness in the Deaf Church and other communities is recommended.publishedVersio
Utfordringer ved veiledning til eldre hjemmeboende diabetespasienter
Get PDFProblemstilling: Hvilke utfordringer kan sykepleier møte ved veiledning i blodsukkermåling til eldre hjemmeboende pasienter?
Teoretisk perspektiv: Oppgaven inneholder teori om diabetes type 2, hjemmesykepleie, sykepleierens veiledende funksjon, veiledning og den didaktiske relasjonsmodellen, samt lovverk og etikk.
Metode: Oppgaven er utformet som en litterær oppgave, hvor relevant fag- og forskningslitteratur er benyttet for å belyse problemstillingen og videre bidra til drøfting. Oppgaven er basert på egenvalgt pensumlitteratur hentet fra LDHs skolebibliotek. Femforskningsartikler ble valgt ut etter søk i databasene Cinahl og Pubmed. Søkestrategi og funn presenteres i artikkelmatrise.
Drøfting: Den didaktiske relasjonsmodellen er brukt som rammeverk for drøfting og belyser ulike ledd i veiledningsprosessen. Utvalgt fag- og forskningslitteratur, lovverk og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere blir trukket inn for å belyse ulike sider av problemstillingen.
Konklusjon: Sykepleier kan møte på utfordringer i alle ledd av veiledningsprosessen. Forskning viser at fysiske, mentale og psykososiale faktorer hos pasientgruppen kan utfordre deres veiledbarhet. Hjemmesykepleiens organisatoriske rammer kan begrense sykepleiers mulighet til å individualisere og tilpasse veiledningen til pasientens behov og ønsker. Tidspress og lav personkontinuitet utfordrer relasjonen mellom sykepleier og pasient, og gjør det vanskelig for sykepleier å fremme og tilrettelegge for brukermedvirkning. Sykepleiernes manglende tilgang til diabetesrelatert kunnskap og kompetanse kan utfordre deres evne til å veilede
Veiledning av pasienter etter gjennomgått hjerteinfarkt
Get PDFProblemstilling:
På hvilken måte kan sykepleier på sengepost gjennom helseveiledning bidra til økt sykdomsmestring hos pasienter etter gjennomgått hjerteinfarkt?
Teoretisk perspektiv
Oppgavens teoretiske perspektiv tar utgangspunkt i patofysiologi, risikofaktorer og behandling av hjerteinfarkt. Det vil også trekkes inn psykososiale reaksjoner, mestring og empowerment. Helseveiledning, personsentrert sykepleie og helseinformasjonforståelse belyses videre. Den didaktiske relasjonsmodellen presenteres som et sykepleiefaglig verktøy som kan anvendes i forbindelse med helseveiledning, med bakgrunn i sykepleierens undervisende og veiledende funksjon. Til slutt vil relevante juridiske og etiske aspekter beskrives.
Metode
En litterær oppgave med litteratursøk som metode. Her er det brukt relevant fag- og forskningslitteratur. Forskningslitteraturen er funnet gjennom søk i databaser med bruk av relevante søkeord og avgrensinger. Det er også brukt kjedesøk.
Drøfting
Oppgavens diskusjonsdel vil ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen. Her vil de teoretiske perspektivene rundt hjerteinfarkt og behovet for veiledning i etterkant trekkes inn. I tillegg vil det belyses hvordan psykososiale reaksjoner kan spille inn på helseveiledningen. Videre diskuteres det hva som vil kunne hemme og fremme veiledningen. Dette settes opp mot hvordan sykepleieryrkets rammeverk påvirker sykepleierens evne til å gi tilstrekkelig veiledning for å nå tilsiktet hensikt; å øke pasientens sykdomsmestring.
Konklusjon
Tilstrekkelig veiledning er en sentral del av det å fremme mestring hos pasienten etter gjennomgått hjerteinfarkt. For at veiledningen skal være vellykket krever det god planlegging og hensyn til flere faktorer. Dette kan være utfordrende å gjennomføre på en hektisk sengepost. Derfor vil polikliniske helsetjenester har et bedre utgangspunkt for å drive med helseveiledning. Allikevel har sykepleier på sengepost en viktig rolle i å starte mestringsprosessen og motivere pasientene til å delta på polikliniske tjenester for å øke sin mestring yttligere
Utfordringer ved kartlegging av smerter hos pasienter med demens i terminal fase
Get PDFProblemstilling
Palliativ omsorg i sykehjem: Hvilke utfordringer erfarer sykepleier ved kartlegging av smerter hos pasienter med demens i terminal fase?
Teoretisk perspektiv
For å besvare vår problemstilling har vi inkludert sykepleiefaglig kunnskap om demens, smerter og palliativ omsorg. Vi har benyttet oss av sykepleieteoretiker Ida Orlando for å belyse sykepleierens observerende funksjon. I tillegg inkluderes aktuelle juridiske og etiske rammer.
Metode
Det er en litterær oppgave hvor det er benyttet allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur, samt egne kliniske erfaringer for å belyse problemstillingen. Databaser vi har benyttet for å finne forskningsartikler er CINAHL, MEDLINE og SveMed+. Vi har inkludert fire artikler som presenteres i en artikkelmatrise.
Drøfting
For å svare på problemstillingen drøftes det teoretiske kunnskapsgrunnlag og egne erfaringer opp mot funnene fra forskningsartiklene. Sentrale funn fra forskningen er utfordringer knyttet til kommunikasjon, bruk av smertekartleggingsverktøy, kunnskapsutvikling, samarbeid med pårørende og sykepleiers rolle ved kartlegging av smerter.
Konklusjon
Sykepleier kan erfare flere utfordringer ved kartlegging av smerte hos pasienter med demens i terminal fase. Gjennomgående funn er at manglende eller utilstrekkelig kommunikasjonsevne hos pasienten er utfordrende. Det var uenighet blant sykepleierne hvorvidt smertekartleggingsverktøy er egnet for denne pasientgruppen, og det er flere barrierer ved bruken av dem. Sykepleierne uttrykte et behov for kunnskapsutvikling innen bruk av kartleggingsverktøy og demens. Flere sykepleiere erfarte at pårørende kunne være en viktig ressurs ved kartlegging av smerte. Pasienter med demens mottar i tilsynelatende liten grad av særskilt organisert palliativt tilbud
Temaet for bacheloroppgaven er tvang og makt i sykehjem
Get PDFProblemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleiere med å begrense bruk av tvang og makt
under stell slik at verdighet og integritet til pasienten med demenssykdom ivaretas?
Teoretisk perspektiv: I oppgaven presenteres teori om demenssykdom, yrkesetiske
retningslinjer og de fire prinsippers etikk, juridiske rammer, sykepleierens funksjonsområde
og personsentrert omsorg. Kari Martinsens omsorgsteori benyttes som sykepleieteoretisk
referanseramme.
Metode: Det er en litterær oppgave hvor det blir anvendt allerede eksisterende forskning og
faglitteratur, samt lovverk og forskrifter. Det er valgt å bruke kvalitativ forskning for å
besvare problemstillingen. Forskningsartiklene er funnet gjennom databasene Cinahl og
Svemed+. Søkeordene var «Coercion» AND «Dementia», og «Tvang» OG «Demens».
Drøfting: Følgende punkter drøftes opp mot sykepleierens erfaringer med å begrense bruk av
tvang og makt, samt ivareta verdighet og integritet: omsorgens moralske dimensjon,
omsorgens relasjonelle dimensjon, omsorgens praktiske dimensjon og ivaretakende
pleiemiljø.
Konklusjon: Tid, kompetanse, ressurser, tillitsfull relasjon, individualisert sykepleie,
kjennskap til pasientens livshistorie og å se pasienten som enkelt individ er viktig for å
begrense bruk av tvang og makt og for å ivareta pasientens verdighet og integritet
Våger vi å se de utsatte barna?
Get PDFProblemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleiere i å rapportere tegn på fysisk mishandling hos barn på legevakten?
Teoretisk perspektiv:
Det anvendes teori om sykepleierens juridiske og etiske ansvarsområder samt. Sykepleierens funksjonsområde og øvrig lovgivning. Videre teori omhandler pasientgruppen null til tre år og aldersgruppenes forventede utvikling. Typiske tegn og skader barn kan erverve ved fysisk mishandling legges også frem.
Metode:
Metoden anvender litteratur fra ulike litterære kilde som fag- og forskningslitteratur og kan anses som en litterær oppgave.
Drøfting:
Sykepleierens erfaringer i å rapporterer tegn på fysisk mishandling drøftes opp mot sykepleierens etiske rettningslinjer, juridiske plikter og hens behandlende, helsefremmende og forebyggende funksjon. Hvilke utfordringer sykepleierene erfarer i tilfeller der de bør rapportere om fysisk mishandling belyses også.
Konklusjon:
Sykepleierene erfarer en rekke utfordringer i møte med tematikken. Hovedfunnene viser at sykepleierene mangler kunnskap for å kunne gjenkjenne og rapportere tegn på fysisk mishandling. De viser også at holdninger, emosjonelle faktorer og erfaringer også påvirker denne evnen. Sykepleierene erfarer også en usikkerhet knyttet til dokumentasjon og rapportering av fysisk mishandling og etterlyser bedre prosedyrer for håndtering av problemstillingen