KHIODA
Not a member yet
1540 research outputs found
Sort by
End (three prologues)
No full textDen endelige filmen kan sees i denne Vimeo-adressen:
https://vimeo.com/943217731/55f2173c8a
Filmen fikk navnet «End, Three Prologues» fordi den var klippet med en svært tydelig tredelt struktur: Den første prologen, Svalbard og slutten på klimaet slik vi kjenner det; den andre prologen, Finnegans Wake og minnet om Anna Livia Plurabelles død og bokens slutt, presentert gjennom performer Mette Edvardsens forsøk på å memorere bokens siste side; og den tredje prologen, oktobass-soundtracket som musiker og performer Guro Skumsnes Moe har komponert til de to foregående prologene. Denne strukturen er ikke veldig rigid, og de tre prologene fletter seg inn i hverandre.
Det viktigste avviket fra den opprinnelige planen er at jeg måtte finne en erstatning for den siste fasen av filmen ((som angitt i søknaden): "Den siste fasen av "END" skal utvikles i Madrid og bygger på de to foregående. I denne tredje fasen forskes det på en terapiform for glemsomhet. I Madrid deltar vi i flere økter med "kognitiv stimulering" for eldre kvinnelige voksne. Disse kvinnene er mellom 75 og 95 år gamle (inkludert min mor) og lider av irreversibelt hukommelsestap."
Jeg måtte finne en erstatning for denne siste faseideen fordi det skjedde noe forferdelig og uventet: Moren min døde. Jeg kunne ikke samarbeide med henne i denne siste delen. Selv om jeg fortsatt forsker på og lærer om terapi mot glemsomhet i livets siste faser, vil dette være materialet for en fremtidig film - for «END», som skulle være ferdig i 2024, måtte jeg finne en annen løsning.
I den forbindelse innledet jeg et samarbeid med kunstner, komponist og musikkutøver Guro Skumsnes Moe, en fremragende bassist og eier av et instrument som er helt utenom det vanlige, oktobassen. Oktobassen er et instrument som kan produsere de laveste tonene, knapt hørbare for det menneskelige øret. (*Oktobassens strenger er normalt stemt C, G, C. Den laveste C-strengen har en frekvens på 16.25 Hz (C0, en oktav under laveste C på et piano, og to oktaver under laveste C på en cello). Dette er faktisk infralyd og er helt på grensen av det hørbare for mennesker.)
Både Guro og jeg ønsket at lydsporet til filmen «END» skulle spilles på et slikt instrument, og derfor skrev hun en komposisjon som vi filmet mens hun fremførte den. Leken med størrelse (Guro ser noen ganger ut som Alice i Eventyrland bak instrumentet sitt), leken med lyd og vibrasjon, sammenflettingen av naturlige lyder med oktobasslyden som ser ut til å komme fra jordens indre, virket for meg som en veldig adekvat måte å være, foreløpig, den tredje delen av filmen på.NO:
«END, three prologues» er en mellomlang essayfilm som er poetisk bygget opp rundt ideen om slutten i menneskelig, narrativ og økologisk forstand, og dens forbindelse til begrepene syklus, tilbakevending og tap. «END, three prologues» er en film om landskap og menneskestemmer. Landskap ved verdens ende og på randen av klimakatastrofe, kvinnelige menneskestemmer som resiterer, beskriver, holder sammen og kanskje gjenskaper verden mot glemsel og død.
ENG:
“END, three prologues” is a medium-length essay film that is poetically built around the idea of the end in a human, narrative and ecological sense, and its connection to the concepts of cycle, return and loss. “END, three prologues” is a film about landscapes and human voices. Landscapes at the end of the world and on the brink of climate catastrophe, female human voices reciting, describing, holding together and perhaps re-creating the world against oblivion and death
This Game Whispers
Full text linkEnglish:
My work revolves around the typological transformation of forms and objects as they are diffused or spread between cultures. An object that is appropriated into a new cultural context will likely be adapted through being copied, a process in which it amalgamates with elements of the receiving material culture. It is given new shapes, functions, aesthetics and values and might not in the end be recognisable in comparison to the “original” form.
The historical transformation of objects through copying invites fantastical interpretations into universes where objects from our world take unpredictable turns. Spiralling through time and space, constantly creating and being recreated, the object’s copying-journey has the dramatic qualities of a human life story.
In this thesis, I first introduce my thoughts on copying and cultural appropriation. I then use these phenomena to present specific historic contexts where jewellery played a foundational role in European colonisation processes.
Norsk:
Arbeidet mitt dreier seg om den typologiske transformasjonen av former og objekter når de er spredt mellom kulturer. Et objekt som er appropriert inn i en ny kulturell kontekst vil sannsynligvis bli tilpasset gjennom å bli kopiert, en prosess der det smelter sammen med elementer fra den mottagende materielle kulturen. Den får nye former, funksjoner, estetikk og verdier og er kanskje ikke til å kjenne igjen i forhold til den "originale" formen.
Den historiske transformasjonen av objekter gjennom kopiering inviterer til fantastiske tolkninger inn i universer der objekter fra vår verden tar uforutsigbare vendinger. Gjenstandens kopieringsreise spiraler gjennom tid og rom, skaper og gjenskapes stadig, og har de dramatiske kvalitetene til en menneskelig livshistorie.
I denne oppgaven introduserer jeg først mine tanker om kopiering og kulturell appropriasjon. Jeg bruker deretter disse fenomenene til å presentere spesifikke historiske kontekster der smykker spilte en grunnleggende rolle i europeiske koloniseringsprosesser
Hvordan kan Lecoqs metode for fysisk teater bidra til å realisere LK 20 sitt mål om folkehelse og livsmestring?
No full textEtter jeg underviste en vgs-klasse i Lecoqs fysiske teater kom det fram at dramaelevene hadde fått mer enn faglig utbytte fra teatertreningen. De hadde også fått et personlig utbytte. De hadde fått verktøy til å mestre ulike områder av livet og situasjoner som oppstår. Denne oppgaven tar et dypdykk i hvorfor Lecoqs fysiske teatertrening hadde en så positiv effekt på personlig utvikling, og hvordan essensen av denne læren kan spres ut til en større elevgruppe
Funeral Monologue-a record of the designer’s journey of self-rescue
Full text linkHave you ever thought about the sudden death of your significant other?
If such a tragedy were to happen one day, how would you face it? The beginning of this story originates from grief. On an
unsuspecting morning, I received a distressing call. Since then, my best friend and I have been in different worlds. Throughout this three-year sorrowful journey. I began my master’s studies and my first project’s topic is also talking about grief. Therefore I was also considering other themes for my final project, but aligning with my inner self is my expectation for
this master’s journey. So, I had to face this fact—the memories sealed away, the soul trapped, a story kept haunting back. I
reopened this storybook I thought I had finished, diving deeper even as tears flowed.
If my first project was about disinfecting wounds, then this time it’s about debridement. Those lingering and inappropriate beliefs are like necrotic tissue that needs to be removed from my body. To complete this project, I scanned my grief, integrating my cultural background. I created six characters to express my inner sorrow, replicating familiar patterns and creating a fictional scenario. If had the chance, I would hold another funeral for you, where I could say everything was left unsaid. I owe you a monologue.
I view this process as documentation—a record of how a creator copes with grief, reconstructs, rebuilds the bridge from self-isolation, and reconnects with the public. It’s a designer’s journey of self-rescue
It Takes a Fool to Remain Sane - A Cave of a Thousand Hands, The Fool´s Journey & The Sewing Circle
No full textEnglish:
In my master project “It Takes a Fool to Remain Sane” I explore the weight of responsibility and caring as a mother facing the ecological crisis. Drawing inspiration from Donna Haraway’s book “Staying with the trouble”, my interdisciplinary approach to art aims to understand rather than state, questioning the role of art in fostering care, responsibility, and interconnectedness. My installation «The Cave of a Thousand Hands» is created during two main processes;
It Takes a Fool to Remain Sane is a sewing circle for mothers in times of ecological crisis, discussing motherhood in the uncertain future of our era, while we sew white gloves together forming new textile-rooms.
It Takes a Fool to Remain Sane is also one individual mother’s tragicomedy. This journey is portrayed as a Tarot stack, a card game used for self-reflection.
Norsk:
I mitt masterprosjekt «It Takes a Fool to Remain Sane» utforsker jeg vekten av ansvar og omsorg som mor i møte med den økologiske krisen. Med inspirasjon fra Donna Haraways bok "Staying with the trouble", har min tverrfaglige tilnærming til kunst som mål å forstå snarere enn å påstå, og stille spørsmål ved kunstens rolle i å fremme omsorg, ansvar og tilhørighet. Min installasjon «The Cave of a Thousand Hands», er laget gjennom to hovedprosesser;
It Takes a Fool to Remain Sane er en pågående syklubb for mødre, hvor vi diskuterer morsrollen i vår tids usikre fremtid mens vi syr hvite hansker sammen til nye tekstil-rom.
It Takes a Fool to Remain Sane er også en individuell mors tragikomedie. Denne reisen er fremstilt som en Tarot-stabel, et kortspill som brukes til selvrefleksjon
Europeisk samtidsdramatikk
No full textAndreårsstudentene på bachelor skuespillerfag har arbeidet med europeisk samtidsdramatikk. I denne forestillingen viser de utdrag fra Beogradtriologien av Biljana Srbljanovich, Se deg om i vrede av John Osborne og Eks av Marius Von Mayenburg.
Medvirkende:
Aksel Almaas, Idunn Ekker, Eline Hundstad Haugen, Anna Filippa Hjarne, Mathilde Holtedahl Cuhra, Balder Scheen Jacobsen, Gard Fartein Løkke Goli, Amina Mohamud, Sigurd Hegna Solheim, Thomas Stenberg
Ansvarlige pedagoger: Sigurd Finneng Myhre, Sigrid Strøm Reibo
Veileder tekst, stemme og emneansvarlig: Miriam Sogn
Takk til Sylvi Fredriksen for bistand og veilednin
The Prescription of Intimacy
Full text linkThis project portrays the process of approaching intimacy, as an immigrant in modern life. The concept of "home" is constantly shifting, drifting away from notions of "comfort" and "sanctuary." Intimacy can hurt, but the experience of intimacy doesn't require a waiting period. It's found in every moment of brokenness and the subsequent attempts to reassemble. It's found in embracing its complexity and vulnerability
Art and Witchcraft Department
Full text linkAbstract (English).
My master’s work follows a recycled thread that passed through the hands of many, over generations and different contexts. My work gives it new life through collective handicrafts – knitting, in particular. The thread unites communities through participatory art, educational practices in arts and crafts, and mediation as a means to empower audiences as active co-creators of reality. Through examples of my collaborative works bridging the past decade, along with reflections on the research I performed during my master’s studies, I reevaluate and reconsider these approaches. My master’s thesis is a cumulative work that unites multiple essays in two chapters.
Chapter one focuses on the Art and Witchcraft Department project. The department serves as a nomadic hub for alternative education, following a credo of ‘minimum resources, maximum knowledge’. The project fits years of experience and multiple knowledges literally into a pocket. Filled with recycled threads, simple tools like wooden sticks and hooks for hand knitting, this pocket department can be activated anywhere. It emerged as a response to the rigid structures of Western academia, emphasising instead diverse forms of knowledge production through artistic means. This approach helps to lay the decolonial groundwork to move forward.
Chapter two delves into the realm of slow media and handcrafts, particularly knitting, in bridging conflicts and fostering community cohesion. These include recycling waste materials, fostering collaboration towards collectivity, prioritising handcraft, and emphasising care and healing as practices of magic.
By intertwining the past, present and future, this paper explores the complex roles of witchcraft practices that undergo transformational evolution, fostering unity across time and borders, transforming waste (wasted time, material waste) into the art of relations.
Abstrakt (Norsk, Bokmål).
Masterarbeidet mitt følger en resirkulert tråd som har gått gjennom hendene på mange, gjennom generasjoner og i ulike sammenhenger. Arbeidet mitt gir nytt liv gjennom kollektivt håndverk - spesielt strikking. Tråden forener lokalsamfunn gjennom deltakende kunstpedagogisk praksis i kunst og håndverk og formidling som et middel til å styrke publikum som aktive medskapere av virkeligheten. Gjennom eksempler på samarbeidsprosjektene mine fra det siste tiåret, sammen med refleksjoner over forskningen jeg utførte i løpet av masterstudiene, revurderer og revurderer jeg disse tilnærmingene. Masteroppgaven min er et kumulativt verk som forener flere essays i to kapitler.
Kapittel én fokuserer på prosjektet Kunst- og trolldom avdelingen. Avdelingen fungerer som et nomadisk knutepunkt for alternativ utdanning, og følger et credo om "minimale ressurser, maksimal kunnskap". Prosjektet rommer bokstavelig talt mange års erfaring og flere kunnskaper i en lomme. Det er fylt med resirkulerte tråder, enkle verktøy som trepinner og kroker for håndstrikking, og kan aktiveres hvor som helst. Den oppsto som et svar på de rigide strukturene i den vestlige akademiske verden, og vektlegger i stedet ulike former for kunnskapsproduksjon gjennom kunstneriske virkemidler. Denne tilnærmingen bidrar til å legge et dekolonialt grunnlag for å komme videre.
Kapittel to tar for seg hvordan langsomme medier og håndverk, særlig strikking, kan bidra til å bygge bro over konflikter og fremme samhold i lokalsamfunn. Det dreier seg blant annet om resirkulering av avfallsmaterialer, samarbeid om kollektivitet, prioritering av håndverk og vektlegging av omsorg og helbredelse som magiske praksiser.
Ved å flette sammen fortid, nåtid og fremtid utforsker denne artikkelen de komplekse rollene til heksekunst praksiser som gjennomgår en transformativ utvikling, fremmer samhold på tvers av tid og landegrenser og forvandler avfall (bortkastet tid, materielt avfall) til kunsten å skape relasjoner
ἀνάπτυξις (ii)
Full text linkἀνάπτυξις (ii) is an archive of handouts: meantime result documenting process and partial insights, in a formally structured way. Structure: ~1000 words, 3 pictures and dated. The archive is seasonal. The autumn archive is limited to 49 handouts, that are fed into the page as they come. All the handouts have been in circulation. They ensue from a method originating from the action research tradition, of writing with rather than writing about. ἀνάπτυξις (anaptúxis) is a Greek word which means /unfolding/: unfolding as in growing, development and explanation (i.e., tangential to exposition in AR). The substance of ἀνάπτυξις comes out of a re-reading of Jacques Lacan: what his concept of signification (£) might mean beyond the psychotherapeutic framework and the therapeutic cabinet. ἀνάπτυξις features an immersive approach to theorising from/for practice. Targeting an education fostering personal development (Bildung). Part of this archive are materials retrieved from the digital database, printed, archive bound, and shared/used as a compendium. ἀνάπτυξις (ii) is an archival deposit from the Learning Theatre