KHIODA
Not a member yet
1540 research outputs found
Sort by
Occupying Opera
Get PDFTodagersseminaret Occupying opera, renewing the form through co-creation with young performers var et samarbeid mellom VoxLAB og Kunsthøgskolen i Oslo med fokus på operapedagogikk og unge utøvere
Tragedia del'Arte
No full textMedvirkende:
Birgitte Fink Andersen, Julie Bunimowicz, Alfred Ekker Strande, Mie Korsbakken Christensen, Filip Kremner, Miriam Kirsten-Maria Majcherek, Jenny Mueni Ndunda, Erik Oskar Berg Pelin, Mina Salomonsen Try
Pedagog: Mariana Araoz
Kostyme: Hedda Simonsen LundAndreårsstudentene på bachelor skuespillerfag har i en fire ukers workshop med Mariana Araoz arbeidet med transformasjon i relasjon til maskearbeid og prinsipper knyttet til dukketeater
Memory-atlas & the redrawing of the terrestrial
Get PDFSample—the contribution seeks to demonstrate a sideways transposition between panel-works, lineups and an atlas.
The lineup investigates position, situation and record when drawing under field- work conditions, and the readability of the ensuing plans as panel-works in the aftermath.
“To read something that was never written” is visual take Didi-Huberman develops on the basis of Aby Warburg’s atlas of memory: MNEMOSYNE.
This approach is here applied on ms./plv. 1247 at the National Library, titled “Remembrance of the Mountain-journey in 1820. Dedicated to my Friend Boeck. Keilhau. Christiania 1821.”
The readability of this document is already part of its afterlife. A method combining proxemics and semiotics, in an attempt to understand human being in geological time, where the drawings appear as stratified records (in which the development of attitude and action alternate).
Patches of good/bad judgement in a life-zone characterised by the contrasts between the shortness of human life, the long spans of geological time, and the meantime of drawing mediating between them: featuring the short-, long- and meanterm.
The lineup is materialist and cartographic. A redrawing of the terrestrial with an emphasis of vertical perspective and sitting-positions.
Link to streamed Seminar at the National Library: https://mediasite.nb.no/Mediasite/Play/ee23c8253f7349199a8da09287dd162f1d
________
Prof. Siri Hermansen (Art in Public Space, KHiO) contributed at the same occasion. The framework for the contribution is cooperation between the National Library and KHiO.updatedVersio
Dead Time
No full textThis KUF project evolved from teaching at KHiO and was partially funded by KUF and came together in the last year as the first photographic iterations resulting from the research phases. The research phases developed into new works which were exhibited at a group show, 'Austerlitz', A Tale of A Tub (in collaboration with Tlön Projects), Rotterdam, in February 2022. The research project was further developed at a solo show at Jan Mot, Brussels, in February 2022. The show, Back Segments, at Jan Mot, had an emphasis on photographic display and material resulting from my research (and recently acquired archive) in quite a direct manner, by presenting a photographic print series. The KUF funding enabled me to get started, but after a few initial iterations I still feel compelled to explore further the research area and intend to do so for upcoming exhibitions at Galeria Francisco Fino, Lisbon, and Moon Grove, Manchester (in late 2023 and early 2024)
Europæerne - Fix&Foxys postdramatiske tilgang til klassikerne
Get PDFI Europæerne. En postdramatisk tilgang til klassikerne, forsøger Mads Thygesen i forlængelse af HansThies Lehmanns tanker om det postdramatiske teater at vise, hvordan iscenesættelsen anvender klassikerne som et redskab til at gribe ind i og blande sig i en aktuel historisk og politisk kontekst. Europæernes dramaturgi blev udviklet til Det Kgl. Teater i fællesskab mellem Jeppe Kristensen, Benedikte Hammershøi og Tue Biering, som desuden stod for instruktion, mens Christian Friedlænder designede scenografien. Den grundlæggende ide var at opføre en montage af værker fra den europæiske dramakanon (f.eks. Euripides, Aischylos, Shakespeare, Schiller). Fælles for de værker, der indgik i montagen var, at de alle havde europæiske krige som dramatisk omdrejningspunkt. I artiklen analyserer Thygesen Europæerne for at diskutere, hvordan kimen til FIX&FOXYs poetik og konceptuelle tænkning bliver lagt i denne tidlige forestilling fra 2005.Europæerne - Fix&Foxys postdramatiske tilgang til klassikernepublishedVersio
Verdensveving: Hvordan åpne andre liv gjennom å dyrke liminale felles erfaringer med teknikker og innsikter fra krysningspunkt mellom magiske og kunstneriske praksiser. Og hvordan fremmane kollektive tankeformer som siden bebor verket
Get PDFPhd-prosjektet mitt undersøker hvordan liminale prosesser fra vestlig magisk tradisjon og folkemagiske praksiser i Europa skaper affektive rom og relasjoner basert på følelsen av det Levy-Bruhl kaller participation (andre måter å være i verden på og tenke sammenheng på), som i sin tur påvirker og former verkenes komposisjon og skaper intensivert scenisk nærvær.
Som utøver og skaper er innsideperspektivet i verket svært viktig for både prosess og komposisjon, noe som inkluderer alle kunstnerisk medvirkende i varierende grad gjennom prosessen, men som kanskje spesielt fokuseres mot utøvernes opplevelse ettersom det er de som skal gjennomleve verket. Jeg søker å skape karnevaleske liminale rom og fungerende kollektive tankeformer. Jeg ser på hvordan temporære meningsfelleskap oppstår gjennom teaterprosessen, og hvordan de forankres i den enkelte utøver. Dette er en vesentlig del av grunnlaget i de sceniske verkene mine, som i stor grad tar hensyn til de medvirkendes impulser, tilbøyeligheter og drivkrefter, fordi jeg opplever at det skaper en følelse av delaktighet og frihet, som også gir bærekraft i repetisjonen av verket, som teaterformen fordrer. Jeg er med andre ord opptatt av verkenes indre liv like mye som jeg er opptatt av den ytre formen de tar. For å skape grunnlag for verkets indre liv kombinerer jeg ensomme prosesser med kollektive. Jeg undersøker hvordan det å sette i gang denne typen erfaringer i kontekst av en teaterprosess, skaper verk som har karnevalekse, liminale og magiske kvaliteter. Jeg skal ikke beskrive de enkelte verkene i detalj, men beskrive innfallsvinkler og måter å tenke på som skaper denne typen rom i verket. Dette innebærer det jeg vil kalle lyttepraksis, som blant annet er dialog med verket i emning og involverer fremmaningen av kollektiv tankeformer, eller egregorer, som siden bebor verkene.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Summary:
Weawing worlds: How to open other lives through cultivating liminal shared experiences with techniques and insights from the intersection of magical and artistic practices. And how to evoke collective thought forms that inhabit the work
My PhD-project researches how liminal processes from western magical tradition and European folk magic practices create affective spaces and relations based on what Levy-Bruhl calls participation (other ways of being in the world and to think correlation), that, in turn influence and shape the composition of the works and creates intensified scenic presence.
As performer and auteur, the inside perspective within the works is important for both the process and the composition, which includes all artistic collaborators to varying degrees through the process, but which is directed especially towards the performers since they are the ones who will live within the works. I aim to create carnivalesque liminal spaces and functioning collective thought forms. I look at how temporary and meaningful communities arise through the theatre process and how they can be anchored in the individual performer. This is a significant part of the foundation in my theatre works, which accommodates the impulses, inclinations and driving forces of the artistic collaborators and performers, because I find this to create a sense of complicity, agency and freedom that in turn create sustainability in the repetition of works, that is inherent in theatre. I am concerned with the inner life of the works as much as with the outer form they take. To create a breeding ground for the inner life of the works I combine solitary and collective practices. I investigate how setting into motion these types of experiences in the context of making theatre, create works that contain both carnivalesque, liminal and magical qualities. I will not describe the individual works in detail, but describe ways of seeing and thinking that allow these kinds of spaces to arise. This involves what I will call listening practice, which among other things is a dialogue with the work that is coming into being and also the conjuring up of collective thought-forms, or egregores, that will reside in the finished piece.
Prosjektbeskrivelse:
Forskningsspørsmålene som jeg har tatt utgangspunkt i, er følgende:
- Hvordan kan teknikker fra europeiske historiske og nåtidige folkemagiske tradisjoner og ulike former for moderne seremoniell magi og esoteriske retninger som spiritualisme skape nye autentiske fortellersteder og affektive rom?
- Hvordan kan erfaringer i og av andre bevissthetstilstander bli autentiske erfaringsposisjoner hos utøveren? Hvordan kan disse nye erfaringene hos utøverne bidra til å skape intensivert scenisk nærvær? Hvilke nye former vil oppstå når de forskjellige teknikkene møtes i min kunstneriske praksis?
Jeg begynte med å undersøke hva som skaper intensivert scenisk nærvær i relasjon til påkoblende praksiser. I arbeidet med refleksjonen begynte jeg å forfølge kilder, og samtidig tegne tydelige konturer ut av det intuitive i arbeidet mitt, og finne begrep og ord som passer med hva som faktisk oppleves og erfares. Arbeidet har ført meg til andre spørsmål, eller en annen måte å se hva jeg lette etter. Og jeg har sett på hvordan man kan åpne andre liv, i teateret, gjennom å dyrke liminale felles erfaringer med teknikker og innsikter fra krysningspunkt mellom magiske og kunstneriske praksiser. Dette har jeg formulert (med litt færre ord) som undertittel til min nye tittel for refleksjonen; VERDENSVEVING, med spørsmålene; Hvordan åpne andre liv, gjennom å dyrke liminale felles erfaringer med teknikker og innsikter fra krysningspunkt mellom magiske og kunstneriske praksiser? Hvordan fremmane kollektive tankeformer som siden bebor verket?
I min scenekunstpraksis, som auteur og kunstnerisk leder, kombineres rollene som scenekunstner, regissør, skuespiller, dramatiker og forfatter. Ett av mine utgangspunkt er den skapende utøveren, både meg selv og andre. Utøverens opplevelse av prosess og verk er grunnleggende i komposisjonen. Verkene søker størst mulig grad av utøverpåkobling, ikke bare som individ, men som temporære meningsfylte felleskap, ettersom jeg opplever at det gir mest mulig kraft i gjennomlevelsen av verket – og som holder seg over tid der andre strukturer sakte tømmes for mening. Opplevelsen av verket åpner hele tiden for nye erfaringer gjennom å spille det.
Jeg har undersøkt hva endrede bevissthetstilstander og liminale fellesskap kan tilføre scenekunstprosessen og den sceniske tilstedeværelsen, og gjennom dette omforme og utvide utøverens indre erfaring av verden og virkeligheten. Jeg har undersøkt strategier og teknikker som kan skape meningsfylt performativt materiale gjennom erfaring av tilstander som skaper holdninger, stemninger og retninger, der det fiktive og det virkelige blandes til ny virkelighet. Vesentlig for min praksis er at det handler om relasjonen mellom å finne på og å finne, finne det som allerede er fylt med kraft. Men, også hvordan det man finner på fylles med kraft når det behandles med alvor. Det åpnes for en lyttende relasjon mellom verk og skaper, der verket anses for å ha egen vilje. Jeg beskriver mitt forhold til det jeg kaller lyttepraksis blant annet som en form for kommunikasjon med verket i emning. Men lyttepraksis er en del av alle ledd i prosessen og både det konkrete og det følte og det forestilte. Dialogen med både synlige og usynlige krefter, andre kunstnerisk medvirkende, kreative utøvere, og både kollektive og individuelle tankeformer som manifesterer seg i prosessen, er en viktig sammenbindende faktor. De medvirkendes vesen, lyster og drivkrefter som dukker opp gjennom prosessen brukes aktivt påkoblende i konstruksjonen av verket og oppmuntres.
Her tilbyr både det esoteriske og det folkemagiske andre måter å være i verden på og går i dialog mellom indre og ytre opplevelse av virkelighet. Det gir tillatelse til å ta helheten i det man opplever alvorlig, bortenfor det objektive. Det vil si at skillet mellom sant og usant forskyves til en opplevelse av sammenheng, kraft og mening som åpner for andre væremåter og logikker. Andre måter å være i verden på som åpner det som kan betegnes som et annet liv.
I denne refleksjonen fokuserer jeg på det liminale felleskapet, og hvordan fundere det i verket. Hakim Beys Temporary Autonomous Zones og Mikhail Bakthins ideer om det middelalderske karnevalet som «folkets andre liv», er to viktige teoretiske utgangspunkt i refleksjonen.
Jeg henter innsikter fra både historisk og samtidig europeisk folkemagi, som skandinavisk trolldom, fra spiritualisme, nyhedenske retninger som nysjamanisme og nyseid, og fra vestlig okkultisme generelt, og spesielt fra mer ikonoklastiske innfallsvinklene som discordianisme og kaosmagi. I det folkemagiske støtter jeg meg på teoretikere som bl.a. Jeanne Favret-Saada, Carlo Ginzburg og Ørnulf Hodne. Disse tradisjonene og retningene setter jeg inn i en utvidet forståelse av teateret i relasjon til mitt teaterskapende arbeid, og da spesielt det uoffisielle teateret som beskrives av Jon Nygaard.
Jeg bruker lange improvisasjoner i mine prosesser. Det er i scenekunstfeltet vanlig å hente fra utøvernes historie og personlighet i improvisasjonsbasert materialskaping - men jeg kom til et punkt der det å kun referere til det selvopplevde ble begrensende. Jeg begynte med Blue Motell (2013) å eksperimentere med erfaringer som endrer utøveren gjennom transe- og hypnotiske tilstander. Erfaringene lagres i bevisstheten på lik linje med vanlige minner og kan dermed brukes som nye, men like autentiske, utgangspunkt som utøverne kan formidle og skape materiale fra.
Jeg har søkt teknikker og måter å forstå årsakssammenhenger på som går forbi kausal logikk og som skaper spesielle typer affektivt rom i møtet med materialet i prosessen og verket, og gjennom spillernes møte med publikum. Det er drømmeaktige og magiske logikker som går i forhandling med opplevelsen av å være i verden mer enn det objektivt sanne, men som åpner for nye måter å være på, være sammen på. Dette kan ha transformerende effekter på individnivå for de som er med i prosessene. Det terapeutiske blir da i beste fall en bieffekt ettersom skapelsen av verket i emning er det som holdes i fokus.
Disse temporære meningsfelleskapene skapes for å kunne leve der, de deler av de medvirkendes liv som tilhører de landskapene som lokkes frem i prosessen mellom oss.
Jeg driver en dobbel bevegelse i skapelsen av verket. Den ene er igangsettelsen og forvaltningen av meningsbærende fellesskap, som vil tilhøre alle som inngår, og som i beste fall vil virke inviterende og omfattende for publikum.
Den andre er komposisjonsprosessen. Denne bevegelsen begynner langt før andre medvirkende og utøvere kobles på, og fortsetter til verkets ferdigstillelse ved premiere.
Jeg har artikulert dette i kontekst av doktorgradsarbeidet, gjennom min praksis, og spesifikt gjennom to scenekunstproduksjoner; Mare (2019) og Vake (2019).
Jeg har ikke gjort en gjennomgang av verkene i seg, men går dypere inn i hva som ligger til grunn for praksisen med å åpne rom med liminale, karnevaleske og magiske kvaliteter. Jeg viser dette gjennom å legge frem mulige innfallsvinkler og metoder som legger til rette for den typen indre liv som jeg ønsker skal oppstå i sceniske verk.
I stipendperioden har jeg produsert flere små og store verk. Dokumentasjonen av forestillingen Mare og dokumentasjon av det deltagerbaserte hendelsesforløpet Vake, knyttes til denne refleksjonen og er det kunstneriske resultatet. Mare finnes som videodokumentasjon av forestillingen, samt utgitt som dramatikk på Oktober forlag høsten 2022. Videodokumentasjonen av Vake er hentet fra en estetisk og konseptuelt litt annerledes kortversjon, filmet til filmskaper Mariken Halles prosjekt Uteskolen (arbeidstittel). Ettersom vakene er taushetsbelagt, er dette en snedig løsning. Lyddokumentasjon fra nattradiosendingene som ble produsert under originalvakene, RadioSeraf, fra utvalgte deler av handlingen, er også en del av dokumentasjonen da dette er en del av verket som allerede har vært offentlig tilgjengelig gjennom strømming og FM-nett under Vake.
Dokumentasjon kan ikke endelig fange flere av de kvalitetene og affektiviteten jeg beskriver i refleksjonen, i det de tilhører øyeblikket og energien som utveksles mellom mennesker i reell tid og rom. Jeg håper at det, mellom dokumentasjonen og refleksjonen, likevel vil dukke opp konturene av disse kvalitetene, om enn i skyggeaktig form
Maleri, tekstil, slakt og honning
Get PDFSkriftlig del av masterprosjekt. Avdeling Kunst og håndverk, 202
Design Graduation 2022
Get PDFDenne katalogen er gitt ut i forbindelse med avgangsutstillingen til designavdelingen på Kunsthøgskolen i Oslo, våren 2022. Avgangsutstillingen kurateres av Silje Nesdal, og koordineres av Ylva Greni og Silje Nesdal. Intervjuene i appendiksen er skrevet av Tiril Haug Johne og Victoria Ydstie Meyer, det er Tonje Lona Eriksen som har tatt fotografiene, og sammen med Johannes Barlaup Jellum har det funnet en form i denne boka. Disse utgjør arbeidskollektivet Bergljot&co.Studenter:
Annika Linn Verdal Homme, Daniel Hasvoll Steien, Harald Lunde Helgesen, Sverre Brand, Nathan Nerayo, Victor Utne Stiberg, Henrik Myrvold, Amina Winkler, Sunniva Hårstad, Åsta Sparr, Johanna Lundell, Hanne Søreide Haugen, Pauline Ader, Hanne Smørgrav Tingleff, Finn Robert Jensen, Ruth Emilie Rustad Martinsen, Hajer Khalil, Embla Sunde Myrva, Ingeborg Iona Isla Kvalnes, Niels Peter Torp Bie, Ali Shah Gallefoss, Ingveig Nodland, Anna Kuznik, Lucas Parra Vallejo, Sana Khan Niazi, Clara Carstensen Heinius, Julie Lundgaard Christophersen, Anna Marthea Øren, Cristophe Kvalheim Boulmer, Kristine Lie Øverland, Sara Frammarsvik Andersen, Hallbjørn Kjellson Hognestad, Jens Kristoffer Bøyesen Vik, Erlend Grevskott, Araiz Mesanza, Halvor Mjaugedal, Jonathan Santos, Kevin Kurang, Jesper Tyvand, Emma Ovelie Gulling, Leon Lindgren, Lærke Bang Barfod, Ella Bratt, Linus Saxvik, Josephine Sassu, Margaret Abeshu, Jennie Steen, Marte Emilsen, Kristiina Veinberg, Nina Havermans, Nicolo Groenier, Emil Holmberg Lewe, Maren Kjelgaard Bredesen, Charlotte Friis, Sindre Buraas
