KHIODA
Not a member yet
1540 research outputs found
Sort by
Social choreographies of Emotion
Full text linkIn this PhD research project, I investigate the commodification of emotions, through the lens of social choreography. By focusing on the emotions of happiness, love, and fear, this research project critically examines how these affective states are choreographed within contemporary society, revealing the complex sociopolitical processes that underpin this choreography. Building on my previous work, the project raises questions about the mechanisms through which these emotions are commodified within the capitalist framework, while simultaneously probing the possibilities of resistance and the cultivation of alternative affective practices. The project aims to assert social choreography as a reflective tool, one capable of illuminating the social transformations that shape our emotional landscapes.
The research is structured around three focal points: first, it investigates the impact of positive psychology on the contemporary experience of happiness; second, it interrogates the influence of safety culture on the experience of fear; and third, it unpacks the ways in which technological advancements and digitalization are reshaping the way we experience love. Building on the premise that social choreography not only reflects extant social orders but also has the capacity shape new ones, this research also explores the political potency of these emotions. Social choreography is thus viewed as both a lens for analysis and a medium for producing temporary communities—spaces where collective affect can be renegotiated, made visible, and potentially transformed.
Central to this investigation is the question of whether social choreography can serve as a tool for reflecting our affective and intimate sphere. How can choreography act as a mediator in revealing and making transparent the systems of control that invisibly choreograph our subjectivities and our emotional sphere? These questions are made visible as staged social choreographies, within a research project that frames a place of social gathering for observation, interaction, and reflection. The audience members are invited into a space where the choreographies of happiness, love and fear can be critically examined in their sociopolitical contexts.
This choreographic inquiry is transdisciplinary, reaching into the domains of sociology, psychology, and technology, as it observes emotions as social-cultural practices and reflects on their recent embeddedness in technology. The research project is designed as a multi-layered exploration, combining theoretical reflection and deconstruction with embodied affective practices, social gatherings, and performative stagings. These methodologies draw upon established social formats, transposing them within a performative framework through various modes, e.g. frame breaking, shifting, and substitution. Grounded in the tension between the immaterial and the material, between construct and affect, the research project challenges the boundaries between reality and fiction, creating a space for critical engagement with the emotional dimensions of contemporary life
What Slips Through
Full text linkNO:
Denne masteroppgaven undersøker hvordan skjønnhetsritualer og kosmetiske materialer har påvirket min kunstneriske praksis. Gjennom bruk av broderi, silke og syntetisk hår reflekterer jeg over hvordan hverdagslige verktøy for selvpresentasjon kan oversettes til et visuelt språk som utfordrer ideer om utseende, performativitet og verdi. Arbeidet er forankret i personlige erfaringer, feministisk teori og materialundersøkelse.
ENG:
This thesis explores how beauty rituals and cosmetic materials have shaped my artistic practice. Through embroidery, silk, and synthetic hair, I examine how everyday tools of self-presentation can be transformed into a visual language that questions appearance, performance, and value. The work is grounded in personal experience, feminist theory, and material investigation
Tverrestetiske prosjektarbeiders bidrag til dybdelæring og tverrfaglig kompetanse for musikklinjeelever
No full textNO:
I denne oppgaven bruker jeg eksisterende empiri og eget forsknings- og utviklingsprosjekt til å svare på problemstillingen « Hvordan kan tverrestetiske prosjektarbeider bidra til dybdelæring og tverrfaglig kompetanse hos elevene på musikklinjer, slik det vektlegges i Kunnskapsløftet 2020?»
ENG:
In this thesis, I use existing empiricism and my own research to answer the question of how inter-aesthetical projects can contribute to in-depth-learning and interdisciplinary competence for upper-secondary-students, as Kunnskapsløftet 2020 values
Staging democratic gatherings
Full text linkENG:
This thesis investigates how theatre can serve as a democratic arena for dialogue, participation, and collective exploration. Grounded in an interdisciplinary framework that integrates dramaturgical theory, political science, and dialogical methodologies, the project explores the potential of participatory performance as a site for democratic engagement. Central to the research is the application of the concepts of “disagreement community” and “disagreement dramaturgy,” by Lars Laid Iversen and Siemke Bönisch. Through a series of dinner- and dialogue workshops culminating in the performance Call us naïve (we like it), the project examines how dramaturgical strategies can facilitate inclusive, immersive experiences that foster critical reflection and active audience involvement. The work contributes to the field of performance research by proposing theatre as a vital tool for cultivating democratic sensibilities and shared agency in times of societal division and political uncertainty.
NO:
Denne masteroppgaven undersøker hvordan teater kan fungere som en demokratisk arena for dialog, deltakelse og kollektiv utforskning. Med utgangspunkt i et tverrfaglig rammeverk som kombinerer dramaturgisk teori, statsvitenskap og dialogbasert praksis, utforsker prosjektet det deltakende teatrets potensial som en plattform for demokratisk engasjement. Sentralt i forskningen står begrepene «uenighetsfellesskap» og «uenighetsdramaturgi» av Lars Laid Iversen og Siemke Bönisch. Gjennom en rekke middag- og dialogverksteder som kulminerte i forestillingen Kall oss naive (vi liker det), undersøker prosjektet hvordan dramaturgiske strategier kan legge til rette for inkluderende og immersive opplevelser som fremmer kritisk refleksjon og aktiv publikumsdeltakelse. Arbeidet bidrar til feltet scenekunstforskning ved å fremme teaterets rolle som et virkemiddel for å styrke demokratisk sans og medvirkning i en tid preget av samfunnsmessig polarisering og politisk usikkerhet
Pendlaraugneblikk
Full text linkNO:
Masterteksten er ei skildring av observasjonane frå pendleaugneblikka mine, som blir til ein prosess. Der eg utforskar korleis kjente opplevingar plutseleg kan bli til noko ukjent og nytt. I klisjeen om det å vera i nuet: i det som er her og no. Å rekonstruere hendinga, det augneblikket og den affekten eg følte, igjennom det å analogtrykke og digitaltrykke, til å skape eit ferdig arbeid.
ENG:
The master thesis is a description of the observations from my commuting moments, which become a process. In this process, I explore how familiar experiences can suddenly transform into something unknown and new. Embracing the cliché of being in the present moment: in the here and now. It's about reconstructing the event, that moment, and the affect I felt, through analogue and digital printing, to create a finished artwor
Where Stones Sleep and Bones Whisper
Full text linkENG:
In my master’s project, “Where Stones Sleep and Bones Whisper,” I have investigated the transformative energy processes that the mineral molybdenite undergoes through artificial intervention. Utilising archival materials and field studies, I explore the artificial violence inflicted upon the landscape and its repercussions on human lives. This project highlights the ethical and moral implications of resource exploitation, human labour, and the violent pursuit of technological advancement.
The Knaben molybdenum mines, located in Agder, Norway, serve as a case study where molybdenite was extracted and irreversibly altered during the German occupation in World War II, from 1940 to 1944. I have looked at how the violence inflicted upon the land affected local workers and their families, illustrated through visual narratives in photography, as well as through the materials themselves: molybdenite, molybdenum, and steel.
NO:
I mitt masterprosjekt «Where Stones Sleep and Bones Whisper» har jeg undersøkt de transformative energiprosessene som mineralet molybdenglans gjennomgår ved menneskelig inngrep. Ved undersøkelser gjennom arkivmateriale og feltstudier utforsket jeg lidelsene som påføres landskapet og konsekvensene dette har for mennesker. Prosjektet belyser de etiske og moralske implikasjonene ved ressursutvinning, menneskelig arbeidskraft og jakten på teknologisk utvikling.
Knaben molybdengruver, som ligger i Agder, Norge, står sentralt for prosjektet, der molybdenglans ble utvunnet og irreversibelt forvandlet under den tyske okkupasjonen i andre verdenskrig, fra 1940 til 1944. Jeg har undersøkt hvordan volden mot landskapet påvirket lokale arbeidere og deres familier, illustrert gjennom visuelle narrativer i fotografi, samt i materialene: molybdenglans, molybden og stål
Scapins skurkestreker
No full textAndreårsstudentene i skuespillerfag viser Scapins skurkestreker av Jean- Baptiste Moliere.
Scapin er en klassisk komedie skrevet av Molière, som følger den listige og oppfinnsomme tjeneren Scapin. Gjennom en rekke smarte og morsomme intriger hjelper Scapin sine unge herrer med å overvinne ulike utfordringer, spesielt i deres romantiske bestrebelser.
Medvirkende:
Aksel Almaas, Idunn Ekker, Eline Hundstad Haugen, Anna Filippa Hjarne, Mathilde Holtedahl Cuhra, Amina Mohamud, Sigurd Hegna Solheim, Thomas Stenberg
Ansvarlig pedagog/veileder: Oleg Glushkov (instruktør)
Integrert tekst: Samantha Lawson
Integrert stemme: Miriam Sogn
Lysdesigner: Clélie Meynadier (innvekslingstudent fra Lyon)
Kostyme: Ida Hansen Horn (3. års BA student ved avd. design)
Scenografi: mo-lu
Rekvisitør: Tormod Fuglestad
Underviser sminke: Gisella Francisca
Emneansvarlig: Miriam Sogn
Dette er en del av skuespillerfag 2 hvor skuespillernes sceniske transformasjon etableres gjennom tydelig spillestil og formvalg. I perioden skal det etableres en kontrakt med publikum der forventninger, sjanger og kontekst påvirker estetikk og spillestil. Dette gjelder både kostyme, scenografi og sminke
Unbodily
Full text linkNO:
Oppgaven undersøker animasjon som medium og dens kompliserte historie som industri. Ved å engasjere seg i Sergei Eisensteins og Walter Benjamins refleksjoner rundt animasjon og diskutere problematiske aspekter rundt dens opprinnelse, tar oppgaven sikte på å initiere en dialog mellom animasjon i dag og utopiske idealer og begravde kropper fra fortiden.
ENG:
The research paper examines animation as a medium and its complicated history as an industry. By engaging with Sergei Eisenstein’s and Walter Benjamin’s reflections on animation and discussing problematic aspects concerning its origins, the paper aims to initiate a dialogue between animation today and the utopian ideals and buried bodies of its past
Jording med (blå)leire
No full textNO:
Det kunstneriske resultatet besto av deltagende leirevandringer i forskjellige leirelandskap i og rundt Oslo. Dette ble programmert som en del av utstillingen Jording med (blå)leire på ROM for kunst og arkitektur i Oslo 13. september til 13. oktober 2024. Utstillingen viste også deltagende leireøvelser som handlet om de samme leirelandskapene. Refleksjonen er plassert på biblioteket til Kunsthøgskolen i Oslo og består av et frittstående hyllesystem med blant annet leire, keramikk og andre materialobjekter som kan håndteres. Disse objektene er koblet med QR koder til eksposisjoner på www.researchcatalogue.net. Hyllen flyttes til et annet offentlig tilgjengelig sted etter 12. september 2025.
I doktorgradsprosjektet Jording med (blå)leire har jeg jobba med kunstneriske prosesser og øvelser som knytter oss tettere på blåleira i landskapet. Gjennom seks års utdannelse innenfor det keramiske kunstfeltet og kunsthåndverk ble vi aldri introdusert for leire ute i naturen som en del av undervisningen. Vi lærte å lage forskjellige leirer ved hjelp av råstoffer som kaolin, kvarts, pipeleire og chamotte fra innkjøpt pulver i sekker blandet med vann, men var aldri ute og gravde leire og prosesserte denne selv. Vi jobbet med importerte leirer der sintringsintervall, grovhetsgrad, farge etter brenning og krymp-prosent var opplyst på plastpakningen. Leirene var homogene og klare til å modellere med, og man kunne stole på at den alltid var lik fra pakke til pakke. Keramikk- og kunstfeltets gjengse oppfattelse av leire som et stabilt universelt materiale, som er relativt lik uansett hvor man kjøper den fra, blir i dette prosjektet satt i kontrast til det spesifikke og skiftende i landskapet, leira og menneskene involvert. Denne situerte kunnskapsproduksjonen i det kunstneriske doktorgradsprosjektet er et av de potensielle bidragene til fagfeltet.
Da jeg flyttet tilbake til Norge og Oslo i 2013 fant jeg ut at hele byen var bygget på et 30-90 meter tykt lag av blåleire, noe som var nytt for meg. Jeg fikk behov for å lære alt fra hvordan man gjenkjenner leire i landskapet til prosessering, keramisk utforming og brenning av leira. I løpet av doktorgradsarbeidet har de spesifikke leireprosessene ute i landskapene blitt viktigere enn å lage objekter av den “universelle” leira som kan brennes til keramikk. Dette har ført til at kunsten har flytta seg, og nå ligger i selve prosessen og i møtet mellom blåleira, landskapene og mennesker, og det keramiske objektet blir dermed en dokumentasjon av og et arkiv over det som har skjedd. Dette har vært en utvikling i prosjektet som har skjedd på grunn av utforsking gjennom samarbeid, forskjellige utstillingsformer, presentasjoner, langvarige prosesser med leirer og landskap og studioarbeid med leire og keramikk. Å jobbe spesifikt med det kunstneriske i prosesser, deltagelse og landskapet har åpnet opp rom i min praksis som har vært der lenge, men ikke fått spillerom før nå. Disse rommene handler blant annet om tilknytning, fellesskap og hvordan vi erfarer.
Kunstneriske forskningsspørsmål:
● På hvilke måter kan vi oppleve blåleire som leire, jord og land?
● Hvordan kan kunsten være med på å skape en ny forståelse for blåleire og leirelandskapet?
● Hva er møtepunktene mellom blåleire og samfunnet?
ENG:
The artistic result consisted of participatory clay wanderings in various clay landscapes in and around Oslo. These were programmed as part of the exhibition Grounding with (Blue) Clay at ROM for Art and Architecture in Oslo, from September 13 to October 13, 2024. The exhibition also featured participatory clay exercises related to the same clay landscapes. The reflection component is placed in the library of the Oslo National Academy of the Arts and consists of a freestanding shelving system containing clay, ceramics, and other material objects that can be handled. These objects are linked via QR codes to expositions on www.researchcatalogue.net. The shelf will be moved to another publicly accessible location after September 12, 2025.
In the doctoral project Grounding with (Blue) Clay, I have worked with artistic processes and exercises that bring us closer to blue clay in the landscape. Throughout six years of education in the field of ceramic art and craft, we were never introduced to clay in nature as part of our training. We learned to create different types of clay using raw materials such as kaolin, quartz, ball clay, and chamotte from purchased powdered forms mixed with water, but we never went out to dig and process clay ourselves. We worked with imported clays where the sintering range, grain size, color after firing, and shrinkage percentage were specified on the plastic packaging. The clays were homogeneous and ready for modeling, ensuring consistency from package to package.
The prevailing perception in the ceramics and art field is that clay is a stable, universal material, relatively uniform regardless of where it is purchased. This project contrasts that idea with the specific and shifting nature of the landscape, the clay, and the people involved. This situated knowledge production in the artistic doctoral project represents one of its potential contributions to the field.
When I moved back to Norway and Oslo in 2013, I discovered that the entire city was built on a 30-90-meter-thick layer of blue clay, which was new to me. I felt the need to learn everything—from how to recognize clay in the landscape to processing, how to form and firing the clay. During my doctoral research, the specific clay processes in the landscapes themselves have become more important than making objects from the "universal" clay that can be fired into ceramics. This has led to a shift in my artistic practice, where the art now resides in the process itself—in the meeting between blue clay, landscapes, and people - and the ceramic object has become a form of documentation and archive of what has taken place. This development in the project has emerged through exploration, collaboration, different exhibition formats, presentations, long-term processes with clays and landscapes, and studio practice with clay and ceramics. Working specifically with the artistic aspects of processes, participation, and landscape has opened spaces in my practice that have been there for a long time but have not had room to unfold until now. These spaces are about connection, community, and the ways we experience.
Artistic Research Questions
● In what ways can we experience blue clay as clay, soil, and land?
● How can art contribute to a new understanding of blue clay and the clay landscape?
● What are the meeting points between blue clay and society
Teaterutdanning for Bærekraftig Utvikling
No full textNO:
Et dykk ned i Utdanning for Bærekraftig Utdanning med fokus på Teaterfagene i videregående skole.
ENG:
A dive into Education for Sustainable Development focusing on Theatrecourses in Highschool