KHIODA
Not a member yet
1540 research outputs found
Sort by
Surfacing Solids
Get PDFNORSK:
Prosjektet Surfacing Solids utforsker hvordan det å gå til opprinnelsen, eller roten av noe, kan forstås som en radikal kunstnerisk praksis, gjennom å la gjensidig avhengige materialer og fenomener, teknologier og apparater komme til overflaten, «i det som er i ferd med å bli» en Enaktiv assemblage.
Surfacing Solids undersøker hvordan mennesket, i våre sinn-kropper, blir berørt av og håndterer artefakter og kunstverk, som meningsbærende enheter. Det kunstneriske utviklingsarbeidet er informert av og snakker til hvordan materiell informasjon blir utsatt for transformerende prosesser i menneske-teknologiske relasjoner i kunst, historie og – den pågående – informasjonsalderen. Gjennom fokus på museumsartefakter – og i sær en middelaldersk amulett – kommer skulpturer og installasjoner, film, tekst og andre kunstverk til overflaten, sammenvevd som en kompositt og polyfonisk assemblage. Artefaktet og dets tilknyttede miljø – et arkeologisk funnsted, et arkiv, et konserveringslaboratorium og et kjernefysisk forskningsanlegg – fungerte som kontekstuelle steder i prosjektet, som resulterte i verk til utstilling, som publikasjon og for offentlige rom. I det kunstneriske utviklingsarbeidet blir tekstkilder fra norrøn poesi og materiell tekstkultur synliggjort gjennom høyteknologiske materialer, ved hjelp av digitale apparater, berøringsskjermer og algoritmer, forent i arbeid som kommenterer sin gitte situasjon innenfor museet eller stedsspesifisitet. Prosjektet har som mål å vise hvordan kulturelt minne kan oppfylle sitt potensiale om å peke til andre fremtidsscenarioer – i stedet for å benyttes til å lese historien tilbakeskuende. Gjennom praksisbasert forskning og prosessuell konstruksjon forener **Solid Surfaces** det ikke-enda-kjente fra fortid, nåtid og fremtid.
ENG:
The project Surfacing Solids explores how going to the origin, or root, of something can be understood as a radical artistic practice, by allowing interdependent materials and phenomena, technologies, and apparatuses to surface, "in what is becoming" an Enactive assemblage.
Solid Surfaces investigates how humans, in our mind-bodies, are touched by and handle artifacts and artworks, as meaning-bearing entities. The artistic development work is informed by and speaks to how material information is subjected to transformative processes in human-technological relations in art, history, and the ongoing Information Age. Through a focus on museum artifacts—and in particular a medieval amulet—sculptures and installations, film, text, and other artworks surfaced, woven together as a composite and polyphonic assemblage. The artifact and its associated environments—an archaeological site, an archive, a conservation laboratory, and a nuclear research facility—functioned as contextual sites in the project, resulting in works for exhibition, publication, and public spaces. In the artistic development work, textual sources from Old Norse poetry and material text culture are made visible through high-tech materials, using digital devices, touchscreens, and algorithms, united in works that comment on their given situation within the museum or site-specificity. The project aims to show how cultural memory can fulfill its potential to point toward alternative future scenarios—instead of being used to retrospectively read history. Through practice-based research and processual construction, Solid Surfaces unites the not-yet-known from the past, present, and future
Ekspressivitet i teaterrommet
Get PDFNorsk:
Ekspressivitet i teaterrommet er en oppgave som utforsker hva jeg som dramapedagog kan gjøre for å legge til rette for ekspressivitet hos enkeltelever og hos elevgruppen. Jeg ser på problemstillingen fra et individuelt perspektiv og et gruppeperspektiv, og utforsker teorier om selvoppfatning, mestringsforventning, motivasjon og gruppeklima. Jeg benytter også resultater fra intervju jeg gjorde med elever fra dramalinjen i forbindelse med mitt FOU-prosjekt.
English:
Expressiveness in the theater room is an assignment that explores what I, as a drama teacher, can do to facilitate expressivity in individual students and in the student group. I look at the problem from an individual perspective and a group perspective, and explore theories about self-concept, coping expectations, motivation and group climate. I also use results from interviews I did with students from the drama school in connection with my FOU-project
ἀνάπτυξις
Get PDFNorsk:
Denne samlingen av handouts kalles anaptúxis (ἀνάπτυξις) - et gresk begrep som betyr vekst, utvikling, forklaring. I lingvistikk definerer det innsettingen av vokaler som letter diksjon. I sum bestemmer det en spesiell type blomstring som skjer i overgangen fra en elementære strukturer til en komplekse helheter.
En rekke av disse utdelingene er viet til utforskning av potensialet i noen algebraiske uttrykk som stammer fra Jacques Lacans psykoanalyse. Denne interessen har opphav i et foredrag av Lacan om emnet kybernetikk. Å gå opp en annen sti enn f.eks. Gregory Bateson i den typen to-lags modeller vi finner i psyko-kybernetikk og metaloger.
Resultatet fra dette eksperimentet er en avkortet versjon av Lacans systematiske siktemål (hvis det er noe slikt) betegnet med £. Kanskje et humoristisk svar på Lacans symbol for det delte subjektet . The symbolic language he developed in conjunction with his lineup of non-intuitive ideas, is of potentially great support in acquiring stability for experiences and notions in the grey spectrum.
The collection has turned out to be a prolific venture in exploring the potential of topological models: an are a where design and anthropology overlap. In sum, the work at expounding the potential of £, has been to explore whether Lacan simply used algebraic expressions to give a scientific credibility to what he was doing. Or, whether there actually is some math in it. My conclusion is that there is.
The math in £ (a truncated version of Lacan’s systematic approach) are in dialogue with some thorny questions in the no-wo/man’s-land between topology and abstract algebra. This I attempt to home in with others who have been interested in models: e.g. Fredrik Barth and Edmund Leach.
For readers who are interested in the relation between the complex dynamics of culture, and (politically) active investigations, these handouts are likely to provide a good challenge. They result from a combination between constructive arrogance and humble activism. The exploration is inspired by Buckminster Fuller in design.
The purpose of the handouts is not pedagogic, but to share the research process in an un/finished format. More chefs can contribute to clarification. Things that are in unsegmented territory where it is difficult before it becomes easy. The numbering of the elements comes from an annual quota of 120, which is exceeded here.
Photo—Resvoll Holmsen, Hannah. (2023). Natur bevart i bilder. Nasjonalbiblioteket
Operaspråk til besvær
Get PDFNorsk:
Oppgaven tar for seg problemstillingen “Hva får vi og hva mister vi når vi fremfører opera på norsk kontra på originalspråket?”.
Vi har gått fra å fremføre opera utelukkende på norsk, til svært ofte å fremføre opera på originalspråket her i Norge. Dette er en utvikling som har skjedd gradvis, men som for alvor ble et tema på midten av 80-tallet. Det finnes naturligvis fordeler og ulemper med dette. Den svenske operaregissøren, operasjefen, professoren med mer, Folke Abenius, doserte: “Alle sangere synger best på sitt eget språk.” Og det er riktig, og det gjelder alle. Så språkvalg bør diskuteres i hver produksjon. (Julsrud, 2018)
English:
This Master's Thesis addresses the question: "What do we gain and what do we lose when performing opera in Norwegian versus in the original language?"
We have transitioned from performing opera exclusively in Norwegian to very often performing opera in the original language here in Norway. This is a development that has happened gradually but became a significant topic in the mid-80s. Naturally, there are advantages and disadvantages to this. The Swedish opera director, opera manager, professor, and more, Folke Abenius, asserted: "All singers sing best in their own language." And this is true, and it applies to everyone. Thus, the choice of language should be discussed in each production. (Julsrud, 2018
Asemic - between drawing and writing
Get PDFThis is a KHiODA report on the project "Asemic — between drawing and writing" carried out by Ellmer Stefan as lead researcher and support from Maziar Raein.Asemic writing comprises a vast variety of artistic practices in the fields of visual poetry, fine arts and calligraphy. It deploys letter-like structures without conventionally fixed semantic meaning and can be found in many different variation, ranging from the expressive gestural to the systematic typographical.
Even though asemic writing has gained popularity as a medium of artistic expression in recent years, it is very much absent in the current discourses in graphic design. In this project, it is investigated in regard to its historical, conceptual, practice-based and pedagogical implication within the field of graphic design.
This research unifies the often conceptually distinct disciplines of drawing and writing and highlights the artistic potential and relevance of asemic writing as an accessible form of mark-making beyond conventional restrains. Furthermore, this project introduces asemic writing as a tool in understanding, questioning, extending and teaching fundamental aspects of visual design
Printmaking and the Cinematic Gesture
No full textA new understanding of how imprint can be used in painting as a tool and technique that both connotates a cinematic movement, but also of an imprint of the maker. How this can be used as an emotional means to deal with contemporary topics such as displacement, as imprint acts as a stain within work, and can adjust the way image making is produced (away from a photographic reproduction and towards a reproduction of a feeling that something has been touched or left behind). This adds to a dialogue on the ‘informe’ of Rosalind Krauss and Yve Alain Bois and I am thinking intentionally about how painting can be a ‘thinking medium’ through process, but unlike how a formless gesture is spoken about by Bois and Krauss as a surface that reveals an adjustment of material by a process, I am thinking of imprint as a tool that points to process as well as a construction of motif. Im doing this both with paint and silkscreen and monotype.
Knowledge on the skills of printmaking techniques that can be applied across mediums, both in my own work and as a teacher. Specifically that breaking the ‘technique’ of printmaking by using layered and multiple mediums, both as an artist and a teacher, pushes work into realms of slower readings through denser surfaces, and seeing how this is used in a lot of painting history (painting history using collage, print, and experimental mediums to build surfaces). This has become embedded in my teaching techniques, to work with students to return to and add to and keep working on their own and others works as integral to my courses.
The role of voice in many practices that is not singular, as spoken about in the symposium ‘The Artists Voice’, comes from an interest in ‘giving platform’ or ‘giving voice’ within a artistic practice, and as a contemporary feminist thinker, I am deeply interested in the power dynamics that accompany authorship. In the book Vital Signs that I published, the big discovery was that my writing, and my practice, is multi-vocal, and that embracing this multi-vocal quality is the future of my work, and something that many others are dealing with. One writer Natasha Soobramanien at the symposium wrote about how, in her collaborative writing practice with the white writer Luke Williams, they search for and want to give voice to people’s whose voices are silenced, and that the ethics of that is complicated. I realized that I am very interested not in ‘collaboration’ per se, but in artistic practices that refuse to root themselves in a singular voice in order to make space for others to inhabit, and that this is not a simple gesture of giving, or of collaboration, but of independently creating something that others can inhabit.
In my collected writing, I have discovered a space to write about survival strategies as an artist, which is a political decision to write as a critical position to the changing art world around me. Also in the process of making the book, I understood and discovered how the back-and-forth nature of combining writing with painting alongside each other, but not TO each other directly, creates a form of both writing and painting that enacts the multi-vocal, uncentered quality of authorship that I am searching for.Norsk:
Prosjektet Printmaking and the Cinematic Gesture innkapslet en viktig periode med utvikling og arbeid, og førte til et stort antall forskningsresultater. Som et utgangspunkt var jeg i stand til å delta på 9-10 uker med et trykkeriopphold ved Frans Masereel Centrum fra januar 2023, hvor jeg ikke bare fikk full tilgang til et utstyrt grafikkstudio, men også personlig og gruppeinstruksjon om trykking. teknikker. Jeg har en utskriftsgrad fra min BA, og så denne gjeninnføringen av ferdigheter var en fantastisk måte å oppdatere kunnskapen min på teknikker som monotypi, etsing, silketrykk, offset litografi og tresnitt og steinlitografi. Jeg deltok på mange dager med praktiske workshops om alle disse teknikkene, i tillegg til å lære å bruke en laserskjærer, en Epson-skriver og en ny UV-skriver. Disse ferdighetene har blitt brakt som lærer til KHIO ved å introdusere grafikkkurs i læreplanen min, hvorav den første ble holdt vårsemesteret 2024, i tillegg til å vise elevene i Color Lab noen av de mulige håndteknikkene. Fra denne arbeidsperioden utviklet jeg nye verk, som har gått ned to nye veier i min praksis.
Mitt eget arbeid har blitt endret og utviklet av dette prosjektet. Spesielt utviklet jeg et nytt arbeid som ble stilt ut på CONTOUR-biennalen høsten 2023 (og igjen på en separatutstilling i Tyskland tidlig i 2024). Denne samlingen av arbeid utviklet seg fra fotografier tatt av modernistiske kunstners studioer som deretter ble forlatt i løpet av flere år etter bygging under andre verdenskrig. Denne forskningen ble utviklet til fulle arbeider som jeg produserte og eksperimenterte med i løpet av denne oppholdsperioden, og deretter brakt inn i studio for å fullføre. Verkene ble vist med en lysinstallasjon, da jeg deltok med mine malerier i en filmbiennale. Verkene ble skrevet om i det nye belgiske kunstmagasinet GLEAN.
Samtidig med utviklingen av dette arbeidet, førte den store mengden eksperimentering og nye teknikker som jeg var i stand til å praktisere på residency til flere utstillinger av en annen ny kropp, der jeg bruker monotypiteknikker, Epson-trykk og andre eksperimentelle former for avtrykk, og disse ble stilt ut på Kunsthal Oslo i en separatutstilling høsten 2023, samt en gruppeutstilling på MUHKA, Antwerpen.
I tillegg ble tiden min på residensen, og i månedene etter, brukt på å samle og redigere en bok som inkluderte ti års skriving og de siste fem årene med arbeider. Vital Signs: Writings on Gesture ble co-publisert av Frans Masereel Centrum og av Occasional Papers, og det å kunne jobbe og eksperimentere samt behandle, redigere og faktisk layoute boken om residency var enormt nyttig, inkludert redaksjonsmøter. Når denne boken ble utgitt, ble den først lansert på Kunsthall Oslo, deretter på en rekke arenaer, og den fortsetter å bli lansert i 2024. Jeg arrangerte også et residency og et symposium rundt spørsmålet om kunstnernes stemme ved Frans Masereel Centrum.
Dette førte til et pågående samarbeid med en motedesigner Sabrina Seifred som vi har laget og stilt ut sammen basert på overlevelsesvester.
English:
The project Printmaking and the Cinematic Gesture encapsulated an important period of development and working, and led to a large number of research results. As a starting point, I was able to attend 9-10 weeks of a printmaking residency at the Frans Masereel Centrum beginning in January 2023, where I was given not only full access to an equipped printmaking studio, but also personal and group instruction on printmaking techniques. I have a printmaking degree from my BA, and so this re-introduction to skills was a wonderful way of updating my knowledge on techniques such as monotype, etching, silkscreen, off-set lithography and woodcut and stone lithography. I attended many days of practical workshops on all these techniques, as well as learning how to use a laser cutter, an Epson printer, and a new UV printer. These skills have been brought as a teacher to KHIO by introducing printmaking courses into my curriculum, the first of which was held in spring term 2024, as well as showing students in the Color Lab some of the hand-techniques possible. From this period of working I developed new bodies of works, which have gone down two new avenues in my practice.
My own work has been changed and developed by this project. Specifically, I developed a new body of work which was exhibited at CONTOUR Biennial in Autumn 2023 (and again at a solo show in Germany in early 2024). This body of work developed from photographs taken of modernist artists studios which were then abandoned within years of construction during WWII. This research was developed into full works that I produced and experimented with during this residency period, and then brought into the studio to finish. The works were shown with a lighting installation, as I participated with my paintings in a film biennial. The works were written about in the new Belgium art magazine GLEAN.
Concurrent to developing this body of work, the large amount of experimentation and new techniques that I was able to practice on the residency led to multiple exhibitions of another new body of work, in which I use monotype techniques, Epson printing and other experimental forms of imprint, and these were exhibited at Kunsthal Oslo in a solo exhibition in Autumn 2023, as well as a group exhibition at MUHKA, Antwerp.
Additionally, my time on the residency, and in the months following, was spent on gathering and editing a book which included ten years of writing, and the past five years of works. Vital Signs: Writings on Gesture was co-published by Frans Masereel Centrum and by Occasional Papers, and being able to work and experiment as well as process, edit and in fact layout the book on my residency was hugely helpful, including editorial meetings. This book when published, was launched first at Kunsthall Oslo, then at a number of venues, and it continues to be launched in 2024. I also organized a residency and symposium around the question of artists voice at the Frans Masereel Centrum.
This led to an ongoing collaboration with a fashion designer artist Sabrina Seifred whom we have been making and exhibiting works together based on survival vests
LACKING A GRAND NARRATIVE, WE CARRY TINY MYTHOLOGIES
Get PDFDansk:
Alle fortællinger har en fortæller, og ingen fortæller er objektiv. Lacking A Grand Narrative, We Carry Tiny Mythologies er et projekt som tar for seg at lage en skeiv gjenfortælling av myterne om månegudinnen Artemis. Det her projekt handler om at være skeiv, om seksualitet, køn, frihed og om et liv i selvvalgt eksil fra den heteronormative verdensorden. Jeg har syet tre kostymer til Artemis og bygget en port som inngang tilinstallasjonen. Artemis ønskede at klæde sig i jagttøj, men bliver alligevel altid, i kunsthistorien, afbilledet i løse kjoler eller nøgen. Jeg vil med mine kostymer, forsøge at trække et andet billede af månegudinden frem.
Jeg har valgt at kuratere projektet som en scenografi. Altså et sted man kan træde ind i. Her har jeg ladet meg inspirer av rollespil og fantasy for at bygget et lille utsnitt av en annen verden, som publikum kan deltage i, hvis de har lyst.
English:
All stories have a narrator, and no narrator is objective. Lacking A Grand Narrative, We Carry Tiny Mythologies is a project that deals with creating a queer retelling of the myths about the moon goddess Artemis. This project is about being queer, about sexuality, gender, freedom and about a life in self-chosen exile from the heteronormative world order. I have sewn three costumes for Artemis and built a gate as an entrance to the installation. Artemis wanted to dress in hunting clothes, but is always, in art history, depicted in loose dresses or naked. With my costumes, I want to try to bring out a different image of the moon goddess.
I have chosen to curate the project as a scenography. In other words, a place you can step into. Here I have been inspired by role-playing games and fantasy to build a small section of another world, which the public can participate in, if they wish
Et bærekraftig liv som danser
Get PDFOppgaven redegjør for hvordan danseopplæringen kan tilrettelegge for mer bærekraftige utøverkarrierer.
Med fokus på å integrere kunnskap om restitusjon, skadeforebygging og mental helse hos unge dansere og viktigheten av balanse mellom arbeid og hvile. Oppgaven fokuserer videre på hvordan danselærere kan skape et undervisningsmiljø som styrker resiliens og motivasjon hos elever og på relevante teorier om behov, mestringsforventning, målorientering og sosiokulturell læring
Echoes of Resilience - An Exploration of Carbon’s Significance in Contemporary Environmental Discourse
Get PDFNorsk:
I denne avhandlingen utforsker jeg i møte med flyktighet, en spesifikk allotrop (grafitt og trekull representerer ulike fysiske manifestasjoner som karbon eksisterer i. De er eksempler på ulike allotroper av karbon. De eksemplifiserer ulike allotroper av karbon, hver med distinkte egenskaper og strukturer) av karbon, det vil si grafitt og trekull som primærmateriale og menneskeskapte endringer i naturen. Utforskningen min startet med utgangspunkt i den rolige landsbyen Gurpara, som ligger midt i et frodig grøntområde og et landskap i utvikling, der jeg som barn gjorde miljøobservasjoner av naturlige elementer, for eksempel bevegelser av parafinlyktrøyk. Jeg er opptatt av å integrere vitenskapelig nysgjerrighet, særlig når det gjelder optiske og naturlige fenomener og naturens flyktige kvaliteter, i den kreative prosessen min.
Jeg henter inspirasjon fra kunstnere som Bill Viola, Pierre Huyghe og Andy Goldsworthy når jeg utforsker den kroppslige dimensjonen ved kunstproduksjon, og engasjerer publikum på et sensorisk og emosjonelt nivå. Kunstpraksisen min har utviklet seg til å omfatte en kombinasjon av tegninger, kinetiske installasjoner og lydelementer, og jeg samarbeider med forskere for å tøye grensene for tradisjonelle kunstmedier. I avhandlingen min har jeg snakket om ulike prosjekter, men jeg har særlig fokusert på "Echoes of Resilience", en flerdimensjonal installasjon som utforsker karbonets innvirkning på miljøet. Verket sammenstiller de første eksemplene på markering med trekull i forhistoriske huler med grafitt og samtidens bekymringer rundt klimaendringer. Gjennom kinetiske installasjoner og markering konfronterer jeg betrakterne med det presserende behovet for miljøbevissthet, og vever sammen en fortelling om naturens motstandskraft og tilpasningsevne i møte med økologiske utfordringer. Avhandlingen min avsluttes med en personlig refleksjon over virkningen av menneskeskapte endringer på naturen, og jeg retter oppmerksomheten mot de alarmerende effektene på menneskets psykiske helse.
English:
In this thesis, I explore by encountering ephemerality, a specific allotrope (Graphite and charcoal represent various physical manifestations in which carbon exists. They exemplify different allotropes of carbon, each with distinct properties and structures) of carbon that is graphite and charcoal as a primary material and anthropogenic changes in nature. My exploration started with the backdrop of my tranquil village, Gurpara, nestled amidst lush greenery and evolving landscapes, where my childhood experiences and environmental observations of natural elements for example movement of kerosene lamp smoke. I delve into the integration of scientific curiosity, particularly in optical and natural phenomena and the ephemeral qualities of nature, into my creative process.
I take inspiration from artists like Bill Viola, Pierre Huyghe and Andy Goldsworthy as I explore the corporeal dimension of art-making, engaging audiences on sensory and emotional levels. My art practice has evolved to incorporate a combination of drawings, kinetic installations, and sonic elements, and collaborative ventures with scientists to push the boundaries of traditional art mediums. In my thesis, I have talked about various projects but particularly focused on “Echoes of Resilience,” a multidimensional installation that explores the impact of carbon on the environment. The work juxtaposes the first instances of mark-making using charcoal in prehistoric caves with graphite and contemporary concerns surrounding climate change. Through kinetic installations and mark-making, I confront viewers with the urgency of environmental consciousness, weaving a narrative of nature’s resilience and adaptation in the face of ecological challenges. My thesis concludes with a personal reflection on the impact of anthropogenic changes on nature drawing attention to the alarming effects on and human psychological health
Hvordan kan Stanislavskijs arbeid på eget operastudio bistå operasangere med å formidle godt på scenen?
Get PDFOppgaven tar for seg problemstillingen "Hvordan kan Stanislavskijs arbeid på eget operastudio bistå operasangere med å formidle godt på scenen?".
Oppgaven bruker litteraturstudiet og introspeksjon som metoder for å forsøke og finne et svar på dette.
Oppgaven konkluderer med at det er svært mye av arbeidet ved dette operastudioet som kan bistå operasangere. Det som derimot kanskje er det største hinderet for operasangere for å oppnå alt det Stanislavskij ønsket på operastudioet, er mangel på tid. Man skal trene opp et massivt håndverk som er en sammensmelting av skuespillerkunst og musikkunst med svært høye krav i begge disse kunstformene