KHIODA
Not a member yet
1540 research outputs found
Sort by
HEN-IMOT: Baroque Operas and Fluid Gender IdentityRediger
No full textThe project is an artistic exploration of fluid gender identity, based on operas from the Baroque era. The Baroque period, as an art-historical epoch, was marked by transcendence and a striving for greater unity. Within opera, this was reflected in transgressions and fluid boundaries, including those concerning gender.NO:
Barokkoperaer ga en fascinerende mulighet til å utforske flytende kjønnsidentitet i moderne tolkninger. Disse operaene utfordrer vår oppfatning av kjønn som fast og binært ved å leke med grensene mellom maskulinitet og femininitet gjennom stemmer og teatralsk uttrykk. I dette prosjektet brukte vi bevisst denne kjønnsfleksibiliteten for å fordype oss i samtidige diskusjoner om kjønn og identitet i vårt arbeid og oppsetning av Händels opera Julius Caesar.
Intervjuet med Adrian Angelico og den påfølgende samtalen med publikum før premieren av Julius Caesar ga verdifulle innsikter til prosjektet vårt. Angelico er en transperson og samtidig en av Skandinavias fremste mezzosopraner.
ENG:
Baroque operas provided an intriguing opportunity to explore fluid gender identity in modern interpretations. These operas challenge our perception of gender as fixed and binary by playing with the boundaries between masculinity and femininity through voices and theatrical expression. In this project, we consciously used this gendered flexibility to delve into contemporary discussions about gender and identity in our work and the staging of Handel's opera Julius Caesar by Händel. The interview with Adrian Angelico and the subsequent conversation with the audience before our premiere of Julius Caesar added valuable insights to our project. Angelico Angelico is a transgender person and also one of Scandinavia's leading mezzo-sopranos
Dancing in Tune with Oneself and Others
Full text linkEnglish:
Nothing is absolute; everything is in progress, transitioning and transforming into the dance of becoming. My project, 'Dancing in Tune with Oneself and Others', investigates how seeing the totality of my own artist practice and creative process can cultivate mindfulness, fostering an awareness of the symbiotic relationship between myself and others, encompassing both human and nonhuman. By shifting my focus from singularity to totality, I started to notice what has been left unnoticed in my daily environment, leading to myself finding appreciations towards the everyday overlooked mundane. Through a mindful process of observing, discovering, and gathering unused or unconsumed materials from my nearby surroundings, I started to integrate the findings in my artist practice, while questioning the value of these seemingly worthless leftovers and their potential for transitioning and transformation. Since autumn, I have been weaving with leftover yarns, collected from factories in Norway and dyeing them with plants harvested from nearby nature or given by the local community.
Norwegian:
Ingenting er absolutt; alt er i stadig utvikling og forvandling, som en dans av stadig endring. Mitt prosjekt, 'Dans i harmoni med meg selv og andre', utforsker hvordan å være bevisst på hele min kunstneriske praksis og kreative prosess kan øke oppmerksomheten min og fremme en forståelse av den gjensidige forbindelsen mellom meg selv og andre, både menneskelige og ikke-menneskelige. Ved å rette oppmerksomheten mot helheten, begynte jeg å legge merke til ting i min daglige omgangskrets som jeg tidligere hadde oversett, og dette ledet til en ny verdsattelse av de vanlige, tilsynelatende ubetydelige tingene i hverdagen. Gjennom en bevisst prosess med å observere, oppdage og samle ubrukte eller oversette materialer fra nærmiljøet mitt, begynte jeg å integrere funnene mine i min kunstneriske praksis. Jeg utfordret også verdien av disse tilsynelatende verdiløse restene og deres potensial for forvandling og nytt liv. Siden høsten har jeg arbeidet med å veve med restegarn fra norske fabrikker og farge dem med planter samlet inn fra naturen rundt meg eller gitt av lokalsamfunnet
Rubber, Steel - Metalwork as an expressive media
Full text linkEnglish:
I think of art as a human intervention that facilitates an emotional experience. In my work the intervention is material-based, pulling from a wide range of metal-working techniques both following craft tradition and contemporary experimental approaches.
To facilitate a response by a viewer, my work needs to be shown. At KHiO I dedicated my master education to learn how Installation can be leveraged to forward this goal.
In this text I will give as comprehensive as I can a description of my practice and of the current state of my work. I will describe my process and how my work comes to be created as well as presented. I will dedicate special attention to Installation and the Visitor as these aspects are central to my work here at KHiO.
I also provide references that might help the reader understand how my process looks as well as examples from my own practice to illustrate the development into my current understanding.
I will present the physical result of my master project and show concrete examples of my process, and my decisions.
I find inspiration in exploring the potential of each technique. Materiality includes the rigor of craft and conventional understanding of the methods, their applications and contemporary relevance in production and industry.
In “Rubber, Steel” I explore different aspects of the materiality of metal. Archetypal structures reminiscent of industry are juxtaposed with experimental emotive approaches. I leverage the tensions between impersonal materials, forms, techniques and the emotional layer below. This Installation juxtaposes metal as structure and industrial material with metal as emotive and introspective media. A Lamp and a frame are creating a tense space, the viewer must make a choice, to interfere to face the work or to walk around it. In this way the spectator is an actor of the scenery and is included in the ongoing unfolding of tensions. In the frame, burnt rubber and burnt stainless steel are hanging, surrounded by forged work. The viewer is free to contemplate their material features and emotional potential.
Norsk:
Jeg tenker på kunst som en menneskelig intervensjon som legger til rette for en følelsesmessig opplevelse. I mitt arbeid er intervensjonen materialbasert, og jeg benytter meg av et bredt spekter av metallbearbeidingsteknikker, både fra håndverkstradisjoner og moderne eksperimentelle tilnærminger.
For å skape en respons hos betrakteren må arbeidene mine vises. På KHiO viet jeg masterutdanningen min til å lære hvordan installasjon kan utnyttes for å fremme dette målet.
I denne teksten vil jeg gi en så utfyllende beskrivelse som mulig av min praksis og av den nåværende tilstanden i arbeidet mitt. Jeg vil beskrive prosessen min og hvordan arbeidene mine blir til og presenteres. Jeg vil vie spesiell oppmerksomhet til installasjonen og den besøkende, ettersom disse aspektene står sentralt i arbeidet mitt her på KHiO.
Jeg gir også referanser som kan hjelpe leseren til å forstå hvordan prosessen min ser ut, samt eksempler fra min egen praksis for å illustrere utviklingen frem til den forståelsen jeg har i dag.
Jeg vil presentere det fysiske resultatet av masterprosjektet mitt og vise konkrete eksempler på prosessen min og beslutningene mine.
Jeg finner inspirasjon i å utforske potensialet i hver enkelt teknikk. Materialitet inkluderer håndverksmessig stringens og konvensjonell forståelse av metodene, deres bruksområder og samtidsrelevans i produksjon og industri.
I "Rubber, Steel" utforsker jeg ulike aspekter ved metallets materialitet. Arketypiske strukturer som minner om industri stilles opp mot eksperimentelle, emosjonelle tilnærminger. Jeg utnytter spenningene mellom upersonlige materialer, former, teknikker og det emosjonelle laget under. I denne installasjonen sidestilles metall som struktur og industrielt materiale med metall som et emosjonelt og introspektivt medium. En lampe og en ramme skaper et spenningsfylt rom, og betrakteren må ta et valg, om han eller hun skal gå rundt verket eller blande seg inn i det. På denne måten blir betrakteren en del av scenografien og blir inkludert i den pågående spenningsutviklingen. I rammen henger brent gummi og brent rustfritt stål, omgitt av smidde arbeider. Betrakteren står fritt til å betrakte deres materielle egenskaper og emosjonelle potensial
Avgang 2024: Orpheus
No full textOperahøgskolens masterstudenter viser sin avgangsforestilling Orpheus av G. P. Telemann på Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika.
Medvirkende
Regi: Stefan Herheim
Musikalsk ledelse: Bjarte Eike
Orkester: Barokksolistene og studenter fra NTNU, Norges musikkhøgskole og Barratt Due Musikkinstitutt
I rollene
Orpheus: Ema Delač
Orasia: Oda Nysæter
Eurydice: Veronika Karlsen
Ismene: Helena Hedman
Eurimedes: Jostein Fahre
Cephisa: Sofia Nesje Enger
Pluto: Johannes Nikolai Aas
Ascalax: Filip Natanael Håkestad
Regiassistent: Julie Sofie Storemyr
Kostyme: Line Maher
Avgang 2024 dokumenter avsluttende avgangsarbeid for mer enn 200 avgangsstudenter ved årsstudium, bachelorstudium og masterstudium på KHiO. Gjennom hele våren presenteres unike kunstproduksjoner og resultat av studentenes avsluttende arbeid
Botaniske observasjoner
No full textArtist book produsert i tilknytning til utstillingsprosjektet "Botaniske observasjoner" vist på RAM galleri i 2024
Artist book produced in connetion to the exhibition project "Botanical Observations" shown at RAM gallery in 202
Hvordan kan man oppnå sine personlige ambisjoner, og hvilke strategier kan ligge til grunn for en god mental styrke?
Full text linkHvordan kan man oppnå sine personlige ambisjoner,
og hvilke strategier kan ligge til grunn for en god mental styrke?
En sammenligning mellom to forskjellige bransjer, kunst og idrett
SWAN LAKE REVISITED
No full textKoreograf og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Anne Grete Eriksen, presenterer filmen «SWANS REVISITED» - et kunstnerisk forskningsarbeid støttet av Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling DANS. Filmen er på 40 minutter, foto og klipp er ved Arild Fredriksen som sammen med Anne Grete i Bellevue Kreative står for konsept og filmregi. I filmen intervjues dansekunstnere som har lang erfaring fra ballettscenen. Fra de trente som barn til de ble solister i internasjonale ballettkompanier, har de danset i berømte produksjoner, blant annet i Svanesjøen. De er nå prominente formidlere av dans, ledere av kunstneriske virksomheter og underviser ved Kunsthøgskolen i Oslo. Vi møter Josephine Jewkes, Irina Zavialova, Dinna Bjørn, Camilla Spidsøe, Ingrid Lorentzen og Tim Almaas. De forteller om hvordan arbeidet med roller i Svanesjøen har avleiret seg i kroppene deres, og formet deres utøvelse undervisning og formidling. De reflekterer over hvorfor Svanesjøen fortsatt er populær og relevant for nye generasjoner kunstnere, også for samtidskunstnere som bearbeider temaene i Svanesjøen på stadig nye måter. Etter filmvisningen blir det kunstnersamtale ledet av dansekunstner og produsent i Scenekunst Sør, Tonje Sannes
IMAGINATION AS SPACE FOR HOPE
Full text linkEnglish:
This thesis and the artwork developed during the Master in Art and Public Space explore the potential of imagination to inspire hope for a livable future, for both humans and animals in the face of the current planetary crisis. Central to my argument is that imagination serves as a virtual space to explore encounters within humans and animals, encouraging attention, awakening curiosity, and fostering sympathy towards animals while relationships between humans and animals are explored. Through blending VR technology and ceramic crafts, I have discovered a medium for creating imaginative realms that can be opened as public spaces to reflect on human-animal relationships. The thesis is structured into three chapters: The Role of Imagination in Human Relationships; The Imagination as a Virtual and Public Space, which contextualizes accessible virtual spaces within public libraries to facilitate conversations and engage participants; and For Hope, Sympathy, or Empathy?, which contemplates the differences between sympathy and empathy and advocates for using VR technology to foster sympathy towards animals.
Norsk:
Denne avhandlingen og kunstverkene utviklet under Master i Kunst og Offentlige Rom utforsker potensialet til fantasi for å inspirere håp for en levelig fremtid, både for mennesker og dyr, i lys av den nåværende planetariske krisen. Kjernen i mitt argument er at fantasi fungerer som et virtuelt rom for å utforske møter mellom mennesker og dyr, oppmuntre til oppmerksomhet, vekke nysgjerrighet og fremme sympati for dyr mens relasjoner mellom mennesker og dyr utforskes. Gjennom å kombinere VR-teknologi og keramiske håndverk, har jeg oppdaget et medium for å skape fantasifulle riker som kan åpnes som offentlige rom for å reflektere over menneske-dyr-relasjoner. Avhandlingen er strukturert i tre kapitler: Rollen til Fantasi i Menneskelige Relasjoner; Fantasi som et Virtuelt og Offentlig Rom, som kontekstualiserer tilgjengelige virtuelle rom innen offentlige biblioteker for å legge til rette for samtaler og engasjere deltakere; og Håp, Sympati, eller Empati?, som vurderer forskjellene mellom sympati og empati og argumenterer for bruk av VR-teknologi for å fremme sympati for dyr
Lacis/Benjamin: a standstill” in “Gli anni. Capitolo 1. Episodi di storia dell’arte a Napoli dagli anni Sessanta a oggi
No full textNO:
Kjerneutstillingen «Lācis/Benjamin, a standstill», som bringer kunstneren Dora Garcías arbeid i dialog med en dokumentutstilling kuratert av Andris Brinkmanis og Valentina Di Rosa, forteller historien om forholdet mellom den latviske filmskaperen, skuespilleren og teoretikeren Asja Lācis og den tyske filosofen Walter Benjamin. Korrespondansen mellom Lācis og Benjamin utgjør kjernen i Garcías forskning, som i sin praksis analyserer øyeblikk og karakterer i samtidshistorien for å åpne opp for refleksjoner rundt spørsmål om fellesskap og individualitet i nåtiden. En serie plakater og en tegning tegnet på bakken (som kunstneren bemerker, beskriver Benjamin i en av sine tekster sin egen selvbiografi som et rom som må krysses, en labyrint) plasserer forholdet mellom Lācis og Benjamin i en samtidshistorisk kontekst, og avslører forbindelseslinjene mellom deres historie og hendelsene som markerer de politiske og kulturelle vendepunktene i det tjuende århundrets Europa. Lācis som revolusjonær tenker vies særlig oppmerksomhet. García inkluderer et brev fra henne i Letters of Disappointment, i tillegg til ord fra andre fremtredende forfattere med en militant løpebane som tar for seg temaet skuffelse. I møte med det uoppfylte løftet om revolusjon - som forråder både Lācis og Benjamin - uttrykker disse kvinnene besluttsomhet og klarhet, og forvandler følelsen av skuffelse til ny energi som gir næring til kampen.
ENG:
The core exhibition “Lācis/Benjamin, a standstill”, which brings the work of artist Dora García into dialogue with a documentary exhibition curated by Andris Brinkmanis and Valentina Di Rosa, tells the story of the relationship between Latvian filmmaker, actor and theorist Asja Lācis and German philosopher Walter Benjamin. The correspondence between Lācis and Benjamin forms the core of García's research, whose practice analyzes moments and characters in contemporary history to open up reflections on questions of community and individuality in the present. A series of posters and a drawing drawn on the ground (as the artist notes, in one of his texts Benjamin describes his own autobiography as a space that needs to be crossed, a labyrinth) place the relationship between Lācis and Benjamin in a contemporary historical context, revealing the lines of connection between their history and the events that mark the political and cultural turning points of twentieth-century Europe. Particular attention is paid to Lācis as a revolutionary thinker. García includes a letter from her in Letters of Disappointment, as well as words from other prominent writers with a militant trajectory that address the theme of disappointment. In the face of the unfulfilled promise of revolution - which betrays both Lācis and Benjamin - these women express determination and clarity, transforming the sense of disappointment into new energy that fuels the struggle