Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Egenskaper ved EM-algoritmen som estimator for avhengighet mellom responsvariabler i multippel regresjon med manglende respons-observasjoner
Get PDFExpectation maximum (EM)-algoritmen er en iterativ metode for parameterestimering først utviklet av Dempster, Laird og Rubin (1977), og er særlig egnet for håndtering av manglende data. I denne oppgaven studeres en spesifikk situasjon innenfor multivariate, multiple modeller, der alle forklaringsvariablene er observert, men kun én av to responsvariabler er tilgjengelig per observasjon. Analysen er gjennomført under antakelsen om at både respons- og forklaringsvariabler følger en multivariat normalfordeling. Formålet er å undersøke hvor robust EM-algoritmen er for estimering av korrelasjon mellom responsene, gitt variasjon i fire sentrale faktorer: antall forklaringsvariabler, grad av korrelasjon mellom responsene, kollinearitet blant forklaringsvariablene og posisjonene til relevante latente komponenter. Det er gjennomført omfattende simuleringer med den R-baserte pakken , utviklet av Sæbø, Almøy og Helland (2015), basert på et fullfaktoriell design som kombinerer lave og høye verdier av de fire faktorene. Estimeringsfeil for korrelasjonen mellom responsene er analysert ved hjelp av variansanalyse (ANOVA). Resultatene viser at selv om flere av faktorene har statistisk signifikant effekt, er forskjellene i estimeringsfeil relativt små. Dette tyder på at EM-algoritmen i stor grad gir robuste estimater innenfor lineære modeller med multivariat normalfordelte data, selv i situasjoner med ikke-overlappende responser.The expectation maximixation (EM) algorithm is an iterative method for parameter estimation, first developed by Dempster, Laird and Rubin (1977), and is particularly well suited for handling missing data. This thesis examines a specific setting within multivariate, multiple models, where all explanatory variables are observed, but only one of two response variables is available per observation. The analysis is conducted under the assumption that both the response and explanatory variables follow a multivariate normal distribution. The objective is to investigate the robustness of the EM algorithm for estimating the correlation between the responses, given the four key factors: the number of explanatory variables, the degree of correlation between responses, multicollinearity among the explanatory variables, and the positions of the relevant latent components. Extensive simulations were preformed using the R package , developed by Sæbø, Almøy and Helland (2015), based on a full factorial design combining low and high levels of the four factors. Estimation error for the correlation between the responses was analyzed using analysis of variance (ANOVA). The results show that although several factors have a statistically significant effect, the differences in estimation error are relatively small. This suggests that the EM algorithm provides robust estimates within linear models with multivariate normally distributed data, even in situations with non-overlapping responses
Use of lactic acid bacteria and propionic acid bacteria to inhibit mold growth in bread
Get PDFMatsvinn er et alvorlig globalt problem med samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige konsekvenser, som behandles i FNs bærekraftsmål. Brød, som er en viktig matvare over hele verden, bidrar betydelig til matsvinn, ofte på grunn av muggforurensning. De siste årene har det vært økt oppmerksomhet rundt ultraprosessert mat og kunstige konserveringsmidler, med en forbrukertrend som favoriserer å unngå disse. Dette har skapt en mulighet til å utforske biokonserveringsmidler som et alternativ til kjemiske konserveringsmidler, for å imøtekomme forbrukernes krav samtidig som produktets holdbarhet bevares. Melkesyrebakterier (LAB) og propionsyrebakterier (PAB) har fått forskningsinteresse for deres evne til å produsere antimikrobielle forbindelser som svake organiske syrer. Målet med denne studien var å vurdere de antifungale egenskapene til surdeig inokulert med utvalgte LAB- og PAB-stammer ved å evaluere deres evne til å vokse, redusere pH og produsere organiske syrer.
I denne studien ble to surdeigstartere kartlagt for å bestemme mikrobiotasammensetningen og pH. Vekst og metabolisme av fire LAB-stammer og seks PAB-stammer ble vurdert i buljonger, melhydrolysatmedium, med tillegg av 0,75% natriumlaktat for PAB, for å identifisere stammer med de beste egenskapene for mugginhibering. En ny surdeigsstarter ble etablert ved bruk av LAB-stammene Leuconostoc citreum VL17 og Lactiplantibacillus plantarum VL51. I tillegg ble Propionibacterium freudenreichii 3001 inokulert i melhydrolysatmedium med Na-laktat for inkorporering i brøddeigene. Hovedforsøket besto av å tilberede seks surdeigsbrød med forskjellige kombinasjoner av starter, LAB, PAB og kalsiumpropionat, samt et gjærbrød i én repetisjon. Skiver av disse brødene ble inokulert med omtrent 100 sporer av Aspergillus niger, Penicillium roqueforti og Fusarium spp., samt ble eksponert for luftbårne sporer og ble observert for visuell vekst daglig over en 21-dagers periode.
Resultatene viste at surdeigsbrød som inneholder utvalgte LAB- og PAB-stammer hadde økt produksjon av eddiksyre og propionsyre, kombinert med lav pH, noe som resulterte i forbedret mugginhibering sammenlignet med gjærbasert brød og surdeig uten disse stammene. Sammenlignet med en standard hjemmelaget surdeig, viste brød tilberedt med LAB-inokulert surdeig økt produksjon av eddiksyre og forbedret inhibering av Fusarium spp. Brød tilberedt med tilsatt PAB melhydrolysatløsning oppnådde høyere konsentrasjoner av eddiksyre og propionsyre, noe som ga 1-2 ekstra dager med inhibering mot A. niger og P. roqueforti, og ingen detekterbar vekst av Fusarium spp. Brød med tilsatt kjemisk konserveringsmiddel, kalsiumpropionat, viste den samlede beste inhiberingen av de testede muggsoppene. Denne studien viste potensialet til utvalgte LAB- og PAB-stammer til å fungere som biokonserveringsmidler mot muggforurensning i surdeigsbrød, med mulighet til å eliminere eller redusere bruk av kjemiske konserveringsmidler samtidig som matsvinn adresseres.Food waste is a pressing global issue with societal, economic, and environmental implications, addressed in the United Nations’ Sustainable Development Goals. Bread, a staple food worldwide, contributes substantially to food waste, often due to mold contamination. In recent years, there has been increased scrutiny on ultra-processed foods and artificial preservatives, with a consumer trend favoring their avoidance. This has created an opportunity to explore bio-preservatives as an alternative to chemical preservatives, meeting consumer demands while preserving product shelf life. Lactic acid bacteria (LAB) and propionic acid bacteria (PAB) have garnered research interest for their ability to produce antimicrobial compounds such as weak organic acids. The aim of this study was to assess the antifungal capabilities of sourdough inoculated with selected LAB and PAB strains by evaluating their ability to grow, reduce pH, and produce organic acids.
In this study, two sourdough starters were mapped to determine the microbiota composition and pH. The growth and metabolism of four LAB strains and six PAB strains were assessed in broths, flour hydrolysate medium, with 0.75% sodium lactate addition for PAB, to identify the strains with the best mold inhibition characteristics. A new sourdough starter was established using the LAB strains Leuconostoc citreum VL17 and Lactiplantibacillus plantarum VL51. Additionally, Propionibacterium freudenreichii 3001 was inoculated in flour hydrolysate medium with Na-lactate for incorporation into the bread doughs. The main experiment consisted of preparing 6 sourdough breads with different combinations of starter, LAB, PAB, and calcium propionate as well as a yeast bread in one repetition. Slices of these bread were inoculated with approximately 100 spores of Aspergillus niger, Penicillium roqueforti, and Fusarium spp. as well as being exposed to airborne spores and was observed for visual growth daily over a 21-day period.
The results demonstrated that sourdough breads containing selected LAB and PAB strains exhibited increased production of acetic acid and propionic acid, coupled with low pH, resulting in improved mold inhibition compared to yeast-based bread and sourdough without these strains. Compared to a standard home sourdough, bread prepared with the LAB inoculated sourdough showed increased acetic acid production and enhanced inhibition of Fusarium spp. Breads prepared with added PAB flour hydrolysate solution, achieved higher concentrations of acetic acid and propionic acid, providing 1-2 extra days of inhibition against A. niger and P. roqueforti, and no detectable growth of Fusarium spp. Bread with added chemical preservative, calcium propionate, showed the overall best inhibition of the tested molds. This study showed the potential of selected LAB and PAB strains to act as bio-preservatives against mold contamination in sourdough bread, potentially eliminating or reducing usage of chemical preservatives while addressing food waste
Per- and Polyfluoroalkyl Substances (PFASs) impacts on brain development in mammals after prenatal exposure
Get PDFPer- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) er persistente miljøgifter som brukes i produkter som matemballasje, tekstiler og skismurning på grunn av sine vann- og fettavstøtende egenskaper. PFASer er tungt nedbrytbare, bioakkumulerer i organismer og biomagnifiseres gjennom næringskjeden. Vanlige forbindelser inkluderer PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS. Pattedyr inkludert mennesker eksponeres hovedsakelig gjennom mat og drikke, og PFASer kan krysse morkaken og dermed påvirke foster i utvikling.
Prenatal eksponering for PFASer kan forstyrre hjernens utvikling gjennom inflammasjon, hormonforstyrrelser, epigenetiske endringer og endrede nivåer av nevrotrofiner som brainderived neurotrophic factor (BDNF). Disse mekanismene er assosiert med kognitive vansker, lærevansker og økt risiko for nevrologiske lidelser.
Selv om det er gjort tiltak for å begrense bruken av PFASer, gjør motstandsdyktigheten mot nedbrytning at både miljøet og mennesker fremdeles eksponeres. Funn fra litteraturstudien viser at PFASer kan ha betydelige nevrotoksiske effekter, men at omfanget varierer med eksponeringstype, dose og utviklingsstadium. Ulikheter mellom studier understreker kompleksiteten i PFAS-påvirkning og behovet for videre forskning for å avklare hvordan disse stoffene påvirker hjernens utvikling og funksjon.VE
Roadside rain gardens in Nordic climates : design and vegetation
Get PDFAvhandlingen undersøker optimal utforming av regnbed i vegmiljø i nordisk klima, med særlig fokus på planter som egner seg og hvilke jordegenskaper som er viktig. Bakgrunnen for arbeidet er at ekstremnedbør forekommer oftere på grunn av klimaendringer, samt et voksende behov for naturbaserte løsninger for å motvirke flom. Til tross for en økende interesse for regnbed som overvannsløsning, er det begrenset kunnskap om hva som fungerer best i vegmiljø i nordisk klima. Denne avhandlingen adresserer dette kunnskapshullet gjennom felt- og casestudier, spesielt rettet mot den første store norske implementeringen av regnbed i gatemiljø i Norge, Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen. I tillegg er det gjort supplerende undersøkelser i Kanalveien i Bergen.
Avhandlingen består av tre artikler som undersøker ulike aspekter ved regnbed i vegmiljø, hvorav de to første omfatter feltstudier av plantene i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. I den første artikkelen ble fire arter stauder og prydgress testet i felt over en toårsperiode. I tillegg ble et semikontrollert potteforsøk der de samme artene ble utsatt for periodisk oversvømmelse og uttørking inkludert. Studien viste store forskjeller mellom artenes tilpasning til regnbed langs trafikkårer, men også ulikheter mellom hvordan plantene responderte i potteforsøket og i felt. Dette viser viktigheten av å undersøke artene i et reelt miljø der flere stressfaktorer opptrer sammen.
Den andre artikkelen tar for seg 31 arter/kultivarer av stauder og prydgress over en treårsperiode, med spesiell oppmerksomhet på plassering i regnbedprofilene og plantenes evne til å håndtere utfordrende forhold som vegsalt og trafikkbelastning. Det var store forskjeller mellom artenes toleranse, men også ulikheter mellom kultivarer av samme art. Det viktigste bidraget fra artikkel 2 er en anbefaling om hvor i regnbedprofilet ulike arter og kultivarer kan benyttes i vegmiljø. Artikkelen viste også at vegsalt var blant de viktigste faktorene som påvirket plantene negativt, og peker på at arter og populasjoner som vokser naturlig på havstrender bør undersøkes for bruk i trafikkbelastede regnbed.
Den tredje artikkelen sammenfatter resultater fra casestudier av Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Kanalveien. Her identifiseres de største utfordringene, samt hvordan regnbed langs trafikkårer best kan utformes for å fungere over tid. Spesielt pekes det på betydningen av effektiv vannavledning for å hindre sprut. Sprut inn i regnbedet kan føre til erosjon og tilførsel av salt og slam, noe som kan gi redusert infiltrasjonskapasitet og plantedød. Artikkelen dokumenterte at plantevekst er avgjørende for å opprettholde infiltrasjonskapasiteten over tid, og at dette er særlig viktig i vegmiljø der store mengder finpartikulert slam kan tette infiltrasjonsmassene.
Nyere forskning tilsier at blandet plantemønster er særlig egnet i dette miljøet, og i diskusjonsdelen er slike beplantninger diskutert opp mot resultatene fra feltstudien i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Også andre mulige arter drøftes, i tillegg til hvordan blandede beplantninger kan utformes i praksis for å møte både estetiske og funksjonelle behov.
I konklusjonen presenteres et anbefalt prinsippsnitt for regnbed i veg- og gatemiljø i nordisk klima. Nok fall mot sluk, renner som samler vannet og sluk som ligger horisontalt i vegbanen leder vannet effektivt vekk og er avgjørende for å opprettholde funksjonen. Regnbed med flatere bunn er dessuten mindre utsatt for erosjon. For å sikre god infiltrasjon fra start og over tid, er lik kornfordeling i jordlagene og innblanding av organisk materiale viktig, samtidig som komprimering av undergrunnen må unngås.
Samlet sett representerer avhandlingen et betydelig bidrag til fagfeltet ved å gi ny innsikt i hvordan regnbed bør utformes for optimal funksjon over tid. Den kombinerer kunnskap fra flere disipliner og gir konkrete anbefalinger om plantevalg, plassering av arter i regnbedprofilet, samt jordens sammensetning og oppbygging. Avhandlingen viser verdien av tverrfaglige tilnærminger der tekniske, estetiske og miljømessige perspektiver kombineres. I tillegg styrker den kunnskapsgrunnlaget for bærekraftige regnbed og gir verdifulle impulser til både forskning og praksis.This thesis examines the optimal design of rain gardens in road environments in Nordic climates, with a particular focus on suitable plant species and soil properties. The background is the increasing occurrence of extreme rainfall due to climate change, as well as the growing need for nature-based solutions to mitigate flooding. Despite the rising interest in rain gardens as a stormwater management solution, there is limited knowledge about which designs works best in road environments within Nordic climates. The thesis addresses this knowledge gap through field and case studies, particularly focusing on the first large-scale implementation of rain gardens in a street environment in Norway, at Bjørnstjerne Bjørnsons Street in Drammen. Additionally, supplementary investigations were conducted at Kanalveien in Bergen.
The thesis consists of three articles that explore different aspects of rain gardens in road environments, whereas the first two include field studies of plants in Bjørnstjerne Bjørnsons Street. In the first article, four species of perennials and ornamental grasses were tested in the field over a two-year period. In addition, a semi-controlled container experiment was conducted, where the same species were exposed to cyclic flooding and drought. The study revealed significant differences in the adaptation of species to rain gardens along traffic corridors, as well as discrepancies between how plants responded in the container experiment versus in the field. This highlights the importance of studying plant species in a real environment where multiple stress factors interact.
The second article examines 31 species/cultivars of perennials and ornamental grasses over a three-year period, with special attention to their placement within the rain garden profile and their ability to tolerate challenging conditions such as road salt and traffic load. There were considerable differences in species tolerance, as well as variations between cultivars of the same species. The key contribution of this article is a recommendation on where in the rain garden profile different species and cultivars can be used in road environments. The article also identified road salt as one of the most critical factors negatively affecting plants and suggests that species and populations naturally growing in coastal environments should be investigated for use in rain gardens in road environments.
The third article synthesizes findings from case studies of Bjørnstjerne Bjørnsons Street and Kanalveien. It identifies key challenges and discusses how rain gardens along traffic corridors can be best designed for long-term functionality. A particular focus is placed on the importance of effective water drainage to prevent splash. Water splashing into the rain gardens can lead to erosion and the accumulation of salt and sediments, which may reduce infiltration capacity and cause plant mortality. The article documented that plant growth is crucial for maintaining infiltration capacity over time, especially in road environments where fine particulate sediments can clog soil infiltration.
Recent research suggests that mixed planting patterns are particularly well suited for this environment. The discussion section of the thesis explores how the species that performed well in Bjørnstjerne Bjørnsons Street can be used in mixed plantings. Other potential plant species are also discussed, along with strategies for designing mixed plantings to meet both aesthetic and functional needs.
In the conclusion of the thesis, a recommended cross-section for rain gardens in street environments within Nordic climates is presented. Adequate slope towards drains, gutters that collect water, and drains positioned horizontally in the roadway are essential for effective water removal and maintaining functionality. Additionally, rain gardens with a flatter bottom are less prone to erosion. To ensure good infiltration from the start and over time, consistent particle distribution throughout the soil layers and the inclusion of organic material are important, while soil compaction should be avoided.
Overall, this thesis makes a significant contribution to the field by providing new insights into how rain gardens should be designed for optimal long-term functionality. It integrates knowledge from multiple disciplines and offers concrete recommendations on plant selection, species placement within the rain garden profile, and soil composition and structure. The thesis highlights the value of interdisciplinary approaches that combine technical, aesthetic, and environmental perspectives. Furthermore, it strengthens the knowledge base for sustainable rain gardens and provides valuable input for both research and practice.Statens vegvesen ; Norges Forskningsrå
Exploring How Lignocellulose Is Degraded by Pseudomonas veronii During a Denitrifying Life-Style
Get PDFAs a result of fertilizer overload in agricultural farmland, there is a chance that excess fertilizer leach to nearby water bodies, escalating eutrophication in these environments. One solution to combat this runoff fertilizer is to utilize pits/bioreactors filled with woodchips (lignocellulose) in which microorganisms break down the components in the wood while converting the nitrate from the fertilizer to harmless nitrogen gas (denitrification). The underlying biology involved in this process is only scarcely studied, therefore we have isolated several bacteria from such pits for further study, among these Pseudomonas veronii. The P. veronii isolate had been shown to be a complete denitrifier, i.e., converting nitrate stepwise to nitrogen gas via nitrite, nitric oxide, and nitrous oxide, while growing (slowly) on cellulose prior to the startup of these experiments. Here we tested the isolate for aerobic growth on multiple carbon sources in a controlled medium and observed that P. veronii grew rapidly on acetylated Beechwood xylan and acetate, while slower growth were also observed on mannose, xylose, CMC, Ferrulic acid and vanillic acid.
* veronii was then tested for growth under denitrifying conditions on acetylated xylan and alkali lignin, which showed growth on both substrates, although growth on alkali lignin was much slower than that on acetylated xylan, while releasing no observable N2O which is a potent greenhouse gas. The proteome of these cultures were then analysed with mass spectrometry, which found that several enzymes with activity on the lignol coniferyl alcohol and its degradation products, all the way down to succinate. Among these some oxygenases, which was shown to be expressed regardless of the presence of O2 indicating that their expression is unrelated to having access to O2. The lack of xylan active enzymes in the proteomics data would seem to indicate that the bacterium merely de-acetylated the xylan, and not actually degrade the xylan. In addition to this several other polyphenol active enzymes were found, to indicate the bacterium has a wider repertoire of enzymes that can work on various aromatic compounds, several of these related to the degradation of lignols. All this data points to P. veronii having potential to degrade a lot of different compounds found in wood chip bioreactors (lignocellulose), thus thriving while converting NO3- to N2 gas, combatting eutrophication in wood chip bioreactors
What limits submerged macrophytes in the shallow, eutrophic lake Revovannet? A comparison with Gjennestadvannet, southwestern Norway
Get PDFThe macrophyte community in two shallow lakes close to each other, Revovannet and
Gjennestadvannet, in Vestfold County, was investigated. I also attempted to quantify light
limitations for the growth of submerged macrophytes, with light attenuation and periphyton
shading measurements in situ over five weeks in July-early August 2024. My research
question was to discover why there is less macrophyte growth in Revovannet than in
Gjennestadvannet.
The lakes had similar plant communities regarding nymphaeids, lemnids, and helophytes, but
showed marked differences in fully submerged growth forms. Underwater meadows, mostly
consisting of elodeids, were found in the shallow, sheltered areas of the northern and southern
bays in Revovannet, each covering approximately 0.65 hectares, with vital plants at depths
<1.5 m. Gjennestadvannet had a strong cover of bryophytes down to the deepest parts (<2 m),
and charophytes and elodeids were also present. Past data suggest a decline in submerged
macrophytes in Revovannet, and although a loss of isoetids, stability in Gjennestadvannet.
I identify light limitation, caused by high attenuation in the water column, as the primary
growth constraint for submerged macrophytes in Revovannet, combined with the steep slopes
in much of the lake. Periphyton shading measurements were inconclusive, but likely not
greater than in Gjennestadvannet. Due to differences in size, high wind exposure poses a
significantly stronger constraint on submerged macrophytes in Revovannet than
Gjennestadvannet. Furthermore, a more species-specific constraint in Revovannet is likely the
high pH levels (>9), causing carbon limitation.
The submerged vegetation in Gjennestadvannet appears to be threatened by browning, with
2024 being a particularly dark and possibly oxygen-limiting season.
A gradual increase of submerged macrophyte extension from the southern and northern bays
may occur in Revovannet if light attenuation by the water column is reduced. However, the
current species composition may have a limited effect on reducing phosphorus release from
the lake sediments
Fertilizer Use Intensification and Manure Use: The case of Tigrai, northern Ethiopia
Get PDFThere has been an increase in fertilizer use among farmers in the semi-arid Tigray region of Ethiopia during 2006-2015. Our household panel data covering nine years show that the average fertilizer adoption rate had increased from about 31% of plots in 2006 to almost 67% in 2015. Likewise, fertilizer use intensity increased from 28.6 kg/ha in 2006 to 88.5 kg/ha in 2015. Our study aims to explain the increase in fertilizer use and assess how it is associated with changes in manure use. This study is vital given the vast literature on low adoption and fertilizer use in Africa and the scanty literature on the relation between inorganic and organic fertilizers. We use panel data of farm household plots in three rounds (2006, 2010, and 2015) and estimate a correlated random effects double hurdle model with the control function approach to handle endogeneity. We analyze by splitting our sample by population density, market-access, and irrigation. The results show fertilizer use was higher in densely populated areas and areas with good market-access while its intensity was increasing in less densely populated areas, areas with good market-access, and non-irrigated plots. On the implication of increased uptake in fertilizer to manure use, our results suggest that the two inputs appear to be substitutes at the extensive margin. Moreover, with good market access, there seems to be complementarity between the two inputs at the extensive margin and substitution at the intensive margin
Sjiraffenes (Giraffa camelopardalis) atferd i en nordisk dyrepark gjennom observasjoner i ulike sesonger
Get PDFSjiraffer (Giraffa camelopardalis) lever naturlig på den varme afrikanske savannen, hvor sesongene varierer etter tørke- og regnsesong. I nordlige dyreparker varierer sjiraffenes tilgang til uteområdet periodevis grunnet lave temperaturer. Dette medfører mindre areal og færre miljøberikelser i disse periodene.
Denne studien hadde som formål å undersøke effekten av sesong, her definert etter tilgang til uteområde, på atferd hos sjiraffer lokalisert i dyrepark i nordisk klima. Studien ble utført på to sjiraffer, én eldre ku og én yngre okse. Målet til studien var å beskrive forekomsten og sammenhengen av atferdene mellom sesongene sommer, høst og vinter, samt forekomst på dagtid og om natten. Hvorav de i august hadde tilgang til uteområdet hele døgnet, tilgangen i oktober var begrenset til dagtid, mens de i januar var innendørs hele døgnet. Atferdene undersøkt var spiser, drøvtygger og ligger, samt stereotypier og kontakt mellom sjiraffene. I tillegg til atferdene står og går. Atferdene ble også sett opp mot temperatur og lokasjon.
Det var en assosiasjon mellom sesong og noen av atferden til sjiraffene på dagtid. Sjiraffene spiste mer i januar, drøvtygde mest i august, mens ligger kun forekom i august. Noen av faktorene som kan stå bak forskjellene i aktivitetsbudsjettet er temperatur og tilgang til uteområdet, som varierte mellom sesongene, samt antatt ulike stressnivå som følge av dette. Sesong var kun assosiert med noen av stereotypiene, og hadde ikke en assosiasjon med kontakt mellom sjiraffene.
Våre registrerte aktivitetsbudsjett for ulike atferder, endringer i forekomst av disse mellom sesonger, samt flere av våre andre funn ligner observasjoner gjort hos sjiraffer i andre dyreparker. Som en av mulige adapsjoner til lavere temperaturer i dyreparker, ble det observert spesielt mye avbarking i januar, noe som kan ses i sammenheng med økt energi- og næringsbehov. Drøvtygging forekom i størst grad i august, og reduksjonen i oktober og januar kan tyde på økt stress forårsaket av lave temperaturer og mindre innhegningsstørrelse. Atferden ligger forekom kun på dagtid utendørs i sesongen august, og kan trolig ses i sammenheng med gode solforhold, mykere underlag og større trygghetsfølelse. Dette antyder at flere faktorer spiller inn på sjiraffenes atferd.Giraffes (Giraffa camelopardalis) naturally live on the warm African savannah, where the seasons vary according to the dry and rainy seasons. In northern zoos, giraffes’ access to outdoor areas is periodically restricted due to low temperatures. This results in smaller areas and fewer environmental enrichments during these periods.
The purpose of this study was to investigate the effect of season, defined here by access to outdoor areas, on the behavior of giraffes located in a zoo in a Nordic climate. The study was conducted on two giraffes, one older cow and one younger bull. The aim of the study was to describe the frequency and correlation of behaviors between the seasons of summer, autumn, and winter, as well as occurrences during the day and at night. In August, they had access to the outdoor area around the clock, in October the access was limited to daytime, while in January they were indoors all day. The behaviors observed included eating, ruminating, lying down, as well as stereotypies and contact between the giraffes. In addition, behaviors such as standing and walking were recorded. These behaviors were also compared with temperature and location.
There was an association between season and some of the giraffes' daytime behaviors. The giraffes ate more in January, ruminated most in August, while lying down occurred only in August. Some of the factors that could be related to the differences in their activity budgets include temperature and access to outdoor areas, which varied between seasons, as well as assumed stress levels resulting from these factors. The season was only associated with some of the stereotypies and was not associated with contact between the giraffes.
Our registered activity budget for different behaviors and changes in occurrences between seasons are similar to other zoos. As a possible adaptation to lower temperatures in zoos, more debarking was observed in January, which can be linked to increased energy and nutrient needs. Ruminating occurred most in August, and the reduction in October and January may be linked to stress caused by low temperatures and smaller enclosure size. The behavior of lying down only occurred during the day outdoors in August, which can likely be connected to good sunlight conditions, softer substrate, and a greater sense of security. This suggests that several factors play a role in the giraffes´ behavior
Cross-Building Learning Using Transfer Learning: Analyzing Vibration Data from Air Handling Units
Get PDFThis study investigates the application of advanced deep learning architectures—NBEATS and NHiTS—for forecasting vibration signals in industrial equipment, focusing on assessing the value of transfer learning under limited-data conditions. Vibration recordings were gathered from multiple asset classes (e.g., compressors, fans) at Soundsensing AS. Both equipment specific (local) and cross-equipment (global) models were trained and evaluated against naive benchmarks using sMAPE and MAPE. The impact of ambient temperature as an exogenous covariate was also assessed, and model capacity was varied to examine overfitting risks.
Results demonstrate that NBEATS and NHiTS can outperform simple baselines in several scenarios. Transfer-learned global models delivered notable gains on data-scarce subsets (e.g., compressor series) but failed to generalize to data-rich subsets (e.g., fan series), where local models remained superior. The inclusion of temperature information yielded only marginal improvements in select cases, indicating limited predictive relevance of this covariate for vibration dynamics. Smaller network architectures consistently provided the best trade-off between accuracy and generalization, suggesting that model complexity must be aligned with dataset size.
Despite occasional advances over benchmarks, the practical utility of these forecasting models for anomaly detection is constrained by marginal performance gains and the sensitivity of traditional error metrics to low-amplitude signals. Future work should explore alternative anomaly detection frameworks, more effective covariate fusion techniques, robust evaluation metrics less prone to scale effects, and ensemble or pretrained strategies to enhance generalization across diverse equipment types
Gundersholmen - Kystparken i fjæra
No full textI dag blir urbane sjøområder i større grad
ansett som viktige og opplevelsesrike
landskap som kan tilgjengeliggjøres til
mangfoldige, levende og velfungerende
leveområder.
Gundersholmen i Grimstad er et bynært
område som gjennom tidligere industriell
virksomhet har gått fra å være en
frittstående holme til en halvøy med
store utfyllinger og dypvannskai. På
Gundersholmen er det i dag planer om
ny utbygging som kan gå på bekostning
av muligheter til å styrke lokal tilhørighet
i Grimstad. Sjøen som tildligere tilbød
viktige funksjoner i skipsfarten og
industrien har i ettertid etterlatt dårlige
forutsetninger for biologisk mangold i
vann.
I tråd med FNs bærekraftsmål, nr. 11.
bærekraftige byer og lokalsamfunn,
nr. 14. livet under vann og nr. 15. livet
på land, skal Gundersholmen i denne
oppgaven løftes frem som et sted med
stort potensiale til å styrke barn og unges
lokale tilhørighet med kystopplevelser.
Samtidig øker dette barn og unges innsikt
i marin natur og sjøen. Her er det i tillegg
et viktig arbeid som kan gjøres med
tilrettelegging for innsikt i risikovurdering
og nødvendig opplæring i livredning
ved sjøen. I oppgaven presenteres også
viktigheten for grøntområder i byene både
for mennesker og andre arter i urbane
områder.Today, urban marine areas are
increasingly seen as important and
experience-rich landscapes that can be
made accessible for diverse, vibrant, and
well-functioning habitats.
Gundersholmen in Grimstad is an urban
area that, due to previous industrial
activity, has transitioned from being
a standalone isle to a peninsula with
significant land reclamation and a deepwater
dock. Currently, there are plans for
new development on Gundersholmen
which may come at the expense of
opportunities to strengthen the sense
of local belonging in Grimstad. The sea,
which once provided essential functions
for shipping and industry, has since left
poor conditions for biological diversity in
the water.
In line with the UN Sustainable
Development Goals, no. 11. sustainable
cities and communities, no. 14. life
below water and no. 15. life on land,
Gundersholmen will be highlighted in this
thesis as a place with great potential to
strengthen children's and young people's
sense of local belonging through coastal
experiences. At the same time, this
increases children's and young people's
understanding of marine nature and the
sea. Additionally, there is important work
that can be done to facilitate insight into
risk assessment and necessary training in
lifesaving by the sea. The assignment also
presents the importance of green spaces
in cities for both humans and other
species in urban areas