Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Enterotomy for foreign body removal in dogs: A systematic review of complications and antibiotic use
Full text linkDette er en systematisk litteraturstudie som tar for seg hvilke komplikasjoner som er beskrevet ved enterotomi hos hund, samt hvilke antibiotika som er beskrevet gitt ved slike inngrep, sammenliknet med retningslinjer for dette i Terapianbefaling: bruk av antibakterielle midler til hund og katt fra Statens legemiddelverk.
De 19 inkluderte artiklene i denne studien er hentet fra databasene Scopus, Web of Science og PubMed. Artiklene var retrospektive journalstudier eller kasusrapporter, som ga oss varierende informasjon innenfor temaene.
Resultatene viste at komplikasjonene som forekommer er blant annet stingløsning og lekkasje, infeksjon i operasjonssåret (SSI), adheranser og mural abscess. Antibiotikatypene beskrevet brukt er ulike typer bredspektrede antibiotika, for eksempel cefazolin, amoxicillin med klavulansyre, ceftriaxon og metronidazole.
I diskusjonsdelen drøftes resultatene fra studien. De er ikke helt enstemmig med hva den norske terapianbefalingen sier, men noen fellestrekk er identifisert. Disse fellestrekkene er blant annet bruk av bredspektrede antibiotika ved enterotomi ved manglende resistenstesting. Det diskuteres også hvorvidt den norske terapianbefalingen fremdeles er aktuell.VE
Characterization of Gemcitabine-Resistant MIA PaCa-2 Cells to Identify Potential Markers of Chemoresistance in Pancreatic Cancer
Full text linkBackground: Pancreatic ductal adenocarcinoma (PDAC) accounts for approximately 90% of all pancreatic cancer cases. It remains one of the deadliest of all solid tumors, with a 5-year survival rate lower than 13% in the United States. For most PDAC patients, chemotherapy is the only treatment option available. However, with limited clinical benefits, PDAC presents with an overall poor prognosis. Treatment is often limited by the PDAC tumors’ resistance to chemotherapy, which is complex and multifactorial. Several intrinsic (de novo) and extrinsic (aquired) mechanisms have been suggested as contributors to PDAC chemoresistance, but the exact underlying molecular mechanisms remain unknown. To develop strategies for overcoming therapy resistance and improve treatment effectiveness, it is necessary to identify potential markers of chemoresistance.
Aims: To this end, this study aimed to identify potential markers of chemoresistance in PDAC through the characterization of gemcitabine-resistant MIA PaCa-2 cells.
Methods: Before the start of this study, gemcitabine-resistant MIA PaCa-2 cells were developed by continuous exposure to gemcitabine (50-150 nM) for up to 40 passages, while paired control cells were cultured in parallel without exposure to the drug. Cell lysates at passage 40 were analyzed using LC-MS-based proteomic profiling, in which 83 differentially expressed proteins (DEPs) between resistant and control cells were identified (log2 fold change (FC) ≥ 1.5 and p < 0.05). These 83 DEPs were the starting point of this thesis. Proteins known to be associated with apoptosis or PDAC growth were prioritized for further investigation. Their expression levels were validated using western blot (WB) across three MIA PaCa-2 cell conditions: Gemcitabine-resistant, paired control, and cells at baseline (low- passage cells). DEPs showing comparable expression patterns between proteomics and WB data were selected for functional analyses. siRNA-transfections were then performed to evaluate the selected proteins’ potential roles in gemcitabine resistance. Cell growth was assessed using the CellTiter-Glo (CTG) and Bromodeoxyuridine (BrdU) assays.
Results: A total of 11 DEPs between gemcitabine-resistant and control cells were found to have an association with apoptosis or PDAC growth, according to the literature. Next, a STRING network of these DEPs was generated, and four hub genes were identified. Seven of these DEPs were selected for expression analysis. Only NT5E, TPD52L1, TGM2 and TRIM21 showed comparable expression pattern between WB and proteomic data. These four proteins were further analyzed for their roles in gemcitabine resistance. Furthermore, characterization of cells showed that proliferation was higher in cells at baseline compared to both gemcitabine-resistant and paired control cells, while viability was highest in the latter. In addition, no resistance to 5-fluorouracil (5-FU) was observed in the gemcitabine-resistant cells. Lastly, of the four selected DEPs, only the knockdown of TGM2 and TPD52L1 sensitized the resistant cells to gemcitabine.
Conclusion: The comparable findings between this thesis and previous studies propose TGM2 as a potential marker of gemcitabine resistance. In contrast, TPD52L1 remains less explored in PDAC and further investigation is needed to clarify its role in gemcitabine resistance. Additionally, the lack of observed resistance to 5-FU suggests that gemcitabine-resistant cells are not necessarily cross-resistant to other nucleoside analogs
Approksimasjonsmetoder for analyse og simulering i beregningsorientert nevrovitenskap
Full text linkNumerical simulations are important for studying the brain and its constituent parts. The underlying electrical mechanisms by which neurons communicate are well understood, and a wide variety of mathematical models of different levels of granularity have been developed. Neuronal networks can be simulated at scales ranging from a few neurons to millions of neurons, and by simulating different measurement modalities, comparisons can be made with experimentally measured data. However, due to their complexity, network models can be difficult to interpret and analyze, and understanding how the properties of individual neurons and their connections shape network behavior is challenging.
While analytical methods have been successfully applied to simple neuron and network models and have advanced our understanding of network behavior, analytical treatment is not feasible for more complex models, and numerical methods become necessary. A particular challenge, important to produce networks with behavior consistent with experimental observations, is understanding the relationship between model parameters and network behavior. One way to investigate this relationship is to build statistical models based on data generated by simulations. Such statistical models, called metamodels, can be applied either in the forward or inverse direction, providing approximations either to the simulator itself or to its inversion. This thesis explores various methods for constructing metamodels in the context of computational neuroscience, either in the forward or inverse direction. In the forward direction, metamodels can be used to reduce computational complexity or facilitate methods of analysis that are otherwise infeasible. In the inverse direction, identifying parameter values consistent with observed signals is important for constructing computer models that behave similarly to their biological counterparts.Numeriske simuleringer er viktige for å studere hjernen og dens bestanddeler. De underliggende elektriske mekanismene som gjør at nevroner kommuniserer er godt forstått, og en rekke matematiske modeller på forskjellige nivåer av oppløsning har blitt utviklet. Nevrale nettverk kan simuleres i skalaer fra noen få nevroner til millioner av nevroner, og ved å simulere forskjellige målemodaliteter kan resultatene sammenlignes med eksperimentelt målte data. På grunn av kompleksiteten til nettverksmodellene kan de være vanskelige å tolke og analysere, og det er utfordrende å forstå hvordan egenskapene til individuelle nevroner og deres forbindelser former nettverksatferden.
Mens analytiske metoder har blitt anvendt på enkle nevron- og nettverksmodeller, og har forbedret vår forståelse av nettverksatferd, er analytisk behandling ikke mulig for mer komplekse modeller, og numeriske metoder er nødvendige. En særlig utfordring, som er viktig for å produsere nettverk med atferd som er konsistent med eksperimentelle observasjoner, er å forstå forholdet mellom modellparametere og nettverksatferd. En måte å undersøke dette forholdet på er å bygge statistiske modeller basert på data generert av simuleringer. Slike statistiske modeller, kalt metamodeller, kan anvendes enten i forover- eller omvendt retning, og gir tilnærminger enten til selve simulatoren eller til dens inversjon. Denne avhandlingen utforsker ulike metoder for å konstruere metamodeller i konteksten av beregningsorientert nevrovitenskap, enten i forover eller omvendt retning. I forover-retning kan metamodeller brukes til å redusere den beregningsmessig kostnaden eller muliggjøre analysemetoder som ellers ikke er tilgjengelige. I omvendt retning kan de brukes for å identifisere parametere som er konsistente med observerte signaler, som er viktig for å konstruere datamodeller som oppfører seg på lignende måte som sine biologiske motstykker
Overfitting in predictive process monitoring: A Monte Carlo analysis of machine learning models
Full text linkBusiness processes can vary in complexity depending on how activities are structured and how resources are allocated. Estimating the remaining time until a case is completed is a common goal in predictive process monitoring, and machine learning is often used to solve this task. Little is known about how different models behave under varying data conditions, especially in terms of in-sample overfitting. This thesis investigates how five different machine learning models respond to changes in data size, process complexity, and signal quality using controlled simulations.
The study is based on synthetic event logs generated with the SynBPS framework, which allows us to fully control the structure of the process and the data it produces. The target variable is throughput time, and the predictions are made using only the features of the first event in each trace. The five types of models tested are linear regression, lasso regression, random forest, gradient boost, and multilayer perceptron. For each model, the training sample size, the availability of resources, and the signal-to-noise ratio are systematically varied under all conditions. In-sample R2 is used as a performance metric and factorial ANOVA is applied to find which factors explain most of the variance.
In all models, the sample size had the biggest impact on the sample R2, especially in low-signal settings. The random forest achieved high R2 even when most features were irrelevant, suggesting that it may overfit in noisy environments. Linear and lasso regression showed more stable behavior, with limited capacity to overfit but also lower peak performance. The multilayer perceptron and gradient boosting models were more sensitive to signal quality and prone to erratic performance under poor data conditions.
In general, the thesis highlights how the in-sample overfitting is shaped by the interaction between model flexibility, signal strength, and data volume. These insights can help researchers design better benchmarks and guide practitioners in choosing appropriate models depending on the nature of the available data
Biologisk N2-fiksering, avling og N2O-utslipp : rollen til bevaringsjordbruk og biokull i ugjødslede tropiske jordsmonn
Full text linkSoil nitrogen (N) is one of the limiting factors affecting crop production in sub-Saharan Africa. Continuous nutrient mining during crop production without replenishment result in infertile soils. Uganda’s national average fertilizer use in subsistence cropping systems is a paltry 2.44 kg ha yr-1 which is even lower than 23 kg ha-1 yr-1, the average inorganic fertilizer use in SSA. In the case of limited resources, alternatives strategies such as leveraging on the biological N2- fixation potential of legumes can be explored. Integrating legumes into cropping systems, along with reduced tillage and residues retention, key principles of conservation agriculture (CA) has been promoted to sustainably enhance crop yields. CA is not universally effective due to variability of agro-ecosystems in resource endowment, labour availability and preferences, thus forfeiting all its ecological benefits. Although it might not be feasible to implement and adopt all the three main principles of CA, one or two principles can be used with other sustainable practices and still achieve comparable results with the full package of CA. For example, addition of biochar to planting basins and/or rip lines is common in CA systems, thus allowing for precision application into the rooting zone of crops and reducing the amount of biochar needed for fertility effects.Jords nitrogeninnhold er en av de begrensende faktorene som påvirker avlingsproduksjonen i Afrika sør for Sahara. Kontinuerlig uttak av næringsstoffer i avling og biomasse uten at dette kompenseres for f.eks. gjennom gjødsling, resulterer i en reduksjon av jordas fruktbarhet. Ugandas nasjonale gjennomsnittlige bruk av gjødsel på dyrka mark er 2,44 kg ha yr-1. Dette er lavere enn 23 kg ha-1 yr-1, som er gjennomsnittet for bruk av uorganisk gjødsel i SSA. Når ressursene er begrenset, kan alternative strategier slik som å utnytte det biologiske N2-
fikseringspotensialet til belgvekster være et alternativ. Bevaringsjordbruk (CA) inkluderer nøkkelprinsippene vekstskifte (mais – leguminose), redusert jordbearbeiding og tilbakeføring av planterester for å opprettholde et permanent jorddekke. Denne praksisen er blitt fremmet for å øke avlingene på en bærekraftig måte. CA er imidlertid ikke effektiv over alt på grunn av variasjoner av agro-økosystemer når det gjelder ressursbruk, mangel på arbeidskraft og preferanser, som gjøre at noen av de økologiske fordelene med CA uteblir. Selv om det kanskje ikke er mulig å implementere og ta i bruk alle de tre hovedprinsippene til CA, kan ett eller to prinsipper brukes sammen med andre bærekraftige praksiser for fortsatt å oppnå sammenlignbare resultater som når alle tre prinsipper tas i bruk. For eksempel er tilsetning av biokull til plantebassenger og/eller til rader med planter vanlig i CA-systemer, noe som muliggjør presisjonspåføring i rotsonen til plantene og som reduserer mengden biokull som trengs for å bedre jordas fruktbarhet. Biokull er et karbonrikt produkt laget ved pyrolyse av organisk avfall. Potensiell jordforbedring med biokull vekker mye oppmerksomhet og har blitt foreslått som en lovende løsning for å øke avlingene spesielt i dårlig jord og for å regulere jords N-syklus
Kartlegging av overvannsflom med SCALGO Live
Full text linkFlom og ekstremvær har fått økt oppmerksomhet de siste årene. De store nedbørshendelsene kommer oftere og kraftigere enn før. Derfor er det viktig at områdene med fare for overvannsflom er tilstrekkelig kartlagt. Dette er avgjørende for å ha et godt grunnlag for videre utredning før prosjekter og utbygging settes i gang.
SCALGO Live er en nettside som viser dreneringslinjer og lavpunkter. Nedbøren kan justeres og påvirker hvor mye vann som fanges opp av lavpunktene. SCALGO Live omtales videre som bare SCALGO i denne oppgaven. SCALGO har ingen beregningstid og trenger færre input parametere enn andre modelleringsverktøy for overvannsflom. Siden SCALGO er en ren terrenganalyse, vises ikke utbredelsen av flomvannet. Derfor er det nødvendig med en buffer langs dreneringslinjene. Det er relevant å se hvordan resultatene fra SCALGO med forskjellige bufferbredder stemmer med andre modelleringsprogrammer som HEC-RAS. Hvis dette stemmer bra, hvor godt fungerer SCALGO til å anslå aktsomhetssoner for overvannsflom?
Metoden går ut på å gjøre en simulering i HEC-RAS med et klimajustert hundreårsregn med varierende nedbørsintensitet, og sammenligne resultatene med SCALGO. Dreneringslinjene og lavpunktene i SCALGO legges inn i QGIS. Deretter bufres dreneringslinjene med 0, 2, 5 og 10 meters bredde og smeltes sammen med lavpunktene. Resultatene for områdene der vannet renner i HEC-RAS lastes ned som shape-filer. I QGIS sammenlignes overlappen mellom resultatene i HEC-RAS og SCALGO ved å finne de overlappende områdene mellom de to. Overlappsområdene sammen med arealene av resultatene fra HEC-RAS og SCALGO brukes til å regne ut sammenligningsparameterne «Precision», «Recall» og F1-score.
Sammenligningsparameterne benyttes til å vurdere hvor godt resultatene overlapper, og i hvilke tilfeller SCALGO kan benyttes til å anslå aktsomhetssoner for overvannsflom. For områdene som stemmer godt er det gjennomgående at parameteren «Recall» er høy. Dette betyr at alt eller mesteparten av de oversvømte områdene i HEC-RAS dekkes av overlappsområdet mellom SCALGO og HEC-RAS. I tilfellene hvor «Recall» er høy og «Precision» er lav overestimerer SCALGO det oversvømte området i forhold til HEC-RAS.
Konklusjonen er at resultatene fra SCALGO og HEC-RAS stemmer godt for områder der lav-punktene i SCALGO er en stor del av oversvømmelsesarealet. I disse tilfellene er det en bufferbredde på 5 meter som vil gi best overenstemmelse med resultatene i HEC-RAS. Bufferen på 5 meter får med seg 80-100 % av resultatene fra HEC-RAS i områdene som stemmer godt, og 52-77 % i områdene som stemmer dårligere. 5 meter buffer overestimerer alltid mindre enn 10 meter i de analyserte områdene. Når feltene blir større og vannet beveger seg over lengre avstander (500-1000 meter) stemmer resultatene i SCALGO dårligere med HEC-RAS. Disse områdene har færre lavpunkter i SCALGO og lengre strekk med bare dreneringslinjer. Vannet følger ikke dreneringslinjene helt, fordi dreneringslinjene ikke kan dele seg i SCALGO. Derfor kan det være nødvendig med bufferbredde på 10 meter langs dreneringslinjene for å få med 60-88 % av overvannet istedenfor 52-77 % med 5 meter buffer. I SCALGO er det dreneringslinjene med nedbørsfelt med areal over 5 ha som benyttes. Vannet i HEC-RAS kan dele seg og følge dreneringslinjer med mindre nedbørsfelt enn 5 ha. Der overvannet deler seg kan det altså finnes dreneringslinjer som er mindre enn de som er lastet ned fra SCALGO i denne sammenligningen.Flooding and extreme weather have received more attention in recent years. Heavy rainfall events are happening more often and with greater intensity than before. Therefore, it is important to properly map areas at risk of stormwater flooding. This is essential to provide a solid foundation for further planning and investigation before starting new projects or developments.
SCALGO Live is a website that shows drainage lines and low points in the terrain. The amount of rainfall can be adjusted and affects how much water is collected in the low points. In this report, SCALGO Live is simply called SCALGO. SCALGO has no calculation time and needs fewer input parameters compared to other stormwater flood modeling tools. Since SCALGO is based only on terrain analysis, it does not show the full extent of floodwater. Because of this, a buffer is needed along the drainage lines. It is important to compare how well SCALGO results, with different buffer widths, match with results from other modeling tools like HEC-RAS. If the match is good, how well can SCALGO be used to estimate flood hazard zones for stormwater?
The method used involves running a HEC-RAS simulation with a climate-adjusted 100-year rainfall event of varying intensity and comparing those results with SCALGO. Drainage lines and flooded areas from SCALGO are imported into QGIS, and the drainage lines are buffered by 0, 2, 5, and 10 meters. These buffers are merged with SCALGO’s flooded areas. The flood extent from HEC-RAS is downloaded as shapefiles and brought into QGIS. The overlap between SCALGO and HEC-RAS results is then analyzed, and the metrics “Precision”, “Recall” and F1-score are calculated based on the overlapping and total areas.
These comparison metrics are used to evaluate how well the results match and to determine when SCALGO can be used to estimate surface water flood risk zones. In well-matching areas, the “Recall” metric is consistently high. This indicates that most or all the flooded areas identified in HEC-RAS are covered by the overlap with SCALGO. When “Recall” is high and “Precision” is low, it means SCALGO tends to overestimate the flooded area compared to HEC-RAS.
The results from SCALGO and HEC-RAS show good agreement in areas where the low points identified by SCALGO make up a large part of the flooded area. In these cases, a buffer width of 5 meters provides the best match with the HEC-RAS results. This 5-meter buffer captures 80-100% of the HEC-RAS results in well matching areas, and 52-77% in areas with poorer agreement. The 5-meter buffer always overestimates less than the 10-meter buffer in the analyzed areas. As the catchment areas become larger and the water flows over longer distances (500-1000 meters), the agreement between SCALGO and HEC-RAS becomes weaker. These areas have fewer low points in SCALGO and longer stretches consisting only of drainage lines. The water does not fully follow the drainage lines, because in SCALGO the lines cannot split. Therefore, a 10-meter buffer may be needed along the drainage lines to capture 60-88% of the surface water, compared to 52-77% with a 5-meter buffer. In SCALGO, only drainage lines with catchment areas larger than 5 hectares are included. In contrast, HEC-RAS allows water to split and follow drainage paths with smaller catchment areas. This means that in areas where surface water divides, there may be drainage lines smaller than those downloaded from SCALGO in this comparison
Muligheter, utfordringer og økonomiske vurderinger av gravitasjons- og trykkdrevne membransystemer som reservevannsløsning og vannforsyning i desentraliserte områder
Full text linkManglende tilgang til trygt drikkevann er en global utfordring som fører til alvorlige helseproblemer og dødsfall, og som i fremtiden kan utløse politiske konflikter. En stor andel av verdens befolkning bor i rurale områder som ofte regnes som ressursbegrensede.
For at disse menneskene skal få oppfylt sine grunnleggende menneskerettigheter, er det ofte behov for støtte til både finansiering og opplæring. Dette er avgjørende for å etablere og drifte bærekraftige drikkevannsanlegg. Som funnene i denne masteroppgaven viser, bidrar lokal drift til økt eierskap og engasjement. For at samfunnet skal kunne ta over driften, må driftskostnadene holdes lave og opplæringen være tilstrekkelig. Uten dette forfaller teknologien ofte raskt.
Økt uro i Europa har satt større fokus på vannberedskap i Norge, og kravene rundt reservevannsløsninger. Kommuner med utfordrende topografi og store avstander til nærmeste nabokommune trenger alternative tilnærminger for hvordan de skal kunne overholde kravene til reservevann. Membranteknologi er en fleksibel løsning som gir stabil vannkvalitet, krever lite kjemikalier og kan tilpasses varierende vannkilder, og fremstår derfor som en lovende teknologi for bruk som reservevannsløsning. Det er derimot en kostbar teknologi som har spesifikke krav for å oppnå optimal drift.
En generalisert renseteknologi som har effektiv rensing, er enkel å drifte og kostnadseffektiv, vil gjøre tilgangen på rent og trygt drikkevann tilgjengelig for flere. Membranteknologi er attraktive for desentraliserte områder ettersom de effektivt renser patogener, og er en kompakt og selvgående teknologi. GDMF har de siste 15 årene fått økt oppmerksomhet for små, rurale samfunn. Denne oppgaven vil se på teknologiens overførbarhet til andre situasjoner og kapasiteter, samtidig som den undersøker videre forskning som kreves for å gjøre den mer robust. Den sammenlignes med trykkdrevet membranfiltrering (TDMF) for å få frem utviklingen som er gjort, og for å undersøke teknologiens styrker og svakheter. Resultatene fra denne oppgaven vil kunne bidra til at små samfunn lettere kan ta informerte valg som er tilpasset deres lokale behov og forutsetninger, med et potensial for videre utvikling gjennom fremtidig arbeid. Det identifiseres faktorer som må hensyntas ved ulike situasjoner gjennom to case-studier med ulikt utgangspunkt.
Teknologiens potensial er vurdert ved å analysere rensegrad opp mot relevante parametere for trygt drikkevann. Resultatene viser at teknologien gir høy rensegrad. I tillegg er det identifisert potensielle barrierer for implementering og drift i ressursbegrensede samfunn, som ofte kan hindre optimal utnyttelse av teknologien. Ettersom økonomi er en kritisk begrensning for mange samfunn, er det også gjennomført en kostnadsanalyse for å avdekke trender og kostnadsdrivere.
Oppgavens resultater gir en indikasjon på at GDMF med passiv fouling er på god vei mot en teknologisk løsning som kan benyttes ved små kapasiteter. Det er derimot stor usikkerhet knyttet til større kapasiteter da teknologien ikke er testet i stor skala. Oppgaven tar for seg teknologiske, økonomiske og kompetansebaserte utfordringer, og ser på hvor teknologien kan utfordres og forbedres for å gjøre den mer robust og enkel i drift. De største kostnadsdriverne må altså ses i lys av disse faktorene ved valg av teknologi.The lack of access to safe drinking water is a global challenge that leads to serious health issues and fatalities, and in the future, it may even spark political conflicts. A significant portion of the world’s population lives in rural areas, which are often considered resource-limited. To ensure that these communities have their fundamental human rights fulfilled, support in both financing and training is often essential. This is crucial for the establishment and sustainable operation of drinking water facilities. As demonstrated by the findings in this master’s thesis, local operation fosters greater ownership and engagement. For communities to take over responsibility for operations, operating costs must remain low, and training must be sufficient. Without these conditions, the technology often loses functionality rapidly.
Increased unrest in Europe has brought greater attention to water preparedness in Norway and the requirements for backup water solutions. Municipalities with challenging topography and long distances to the nearest neighboring municipality require alternative approaches to meet these requirements. Membrane technology is a flexible solution that provides stable water quality, requires few chemicals, and can be adapted to varying water sources, making it a promising option for backup water systems. However, it is a costly technology with specific requirements for achieving optimal operation.
A generalized water treatment technology that offers effective purification, is easy to operate, and cost-efficient, would make access to clean and safe drinking water more widely available. Membrane technologies are particularly attractive for decentralized areas due to their effective pathogen removal, compact design, and autonomous operation. Over the past 15 years, GDMF has gained increasing attention for use in small, rural communities. This thesis explores the transferability of the technology to other contexts and capacities, while also identifying areas where further research is needed to enhance its robustness.
The technology is compared with pressure-driven membrane filtration (TDMF) to highlight recent developments and to assess its strengths and weaknesses. The results of this thesis may help small communities make informed decisions that are tailored to their specific needs and conditions, with potential for further development through future work. Key factors that must be considered in different scenarios are identified through two case studies with distinct starting points.
The potential of the technology is evaluated by analyzing purification performance against relevant parameters for safe drinking water. The results show that the technology provides a high level of purification.In addition, potential barriers to implementation and operation in resource-limited communities which often can hinder the optimal use of the technology, are identified. Since financial constraints are a critical limitation for many communities, a cost analysis has also been conducted to uncover trends and cost drivers.
The results of this thesis indicate that GDMF with passive fouling control is progressing toward becoming a viable technological solution for small-scale applications. However, there is significant uncertainty regarding its performance at larger capacities, as the technology has not yet been tested at full scale. The thesis addresses technological, economic, and competence-related challenges, and explores where the technology can be improved to become more robust and easier to operate. The main cost drivers must therefore be considered in light of these factors when selecting appropriate technology
Hvordan brukes og oppleves Nesparken i Moss kommune som en helsefremmende arena?
Full text linkSammendrag
Bakgrunn: Det eksisterer et stort kunnskapsgrunnlag som fremhever hvordan parker som offentlige rom kan fungere som gode helsefremmende arenaer, da de har muligheten til å tilby mennesker muligheter for mental avkobling, sosial kontakt og fysisk aktivitet. I et folkehelseperspektiv er det særlig viktig å skape gode nærmiljø som fremmer helse og livskvalitet for hele befolkningen, og derfor blir det helt essensielt å forstå hvordan man kan planlegge, utforme og forvalte parker på en måte som stimulerer til faktisk bruk og gode opplevelser – ettersom parker kun får en helsefremmende effekt dersom de tas i bruk. Med økende urbanisering og fortettingspolitikk blir det stadig viktigere å sikre at parker oppleves som attraktive og meningsfulle arenaer for befolkningen, da natur- og rekreasjonsområder blir presset og parker dermed har potensialet til å utgjøre en tilgjengelig og viktig helsefremmende arena i nærmiljøet der hvor folk lever livene sine.
Formål: Formålet med studien var å undersøke hvordan Nesparken i Moss kommune brukes og oppleves som en helsefremmende arena for brukerne av området. Herunder hadde studien som formål å fremheve hvordan parker kan ha verdi i et folkehelseperspektiv.
Metode: Det ble benyttet en kvalitativ tilnærming med walk-along intervjuer som datainnsamlingsmetode, der totalt 19 informanter over 18 år som befant seg i Nesparken i Moss kommune ble intervjuet. Alle intervjuene ble tatt opp digitalt ved hjelp av mobilapplikasjonen Diktafon, og deretter transkribert. For analysering ble Braun & Clarke`s tematiske analyse anvendt.
Resultater: Resultatene viste at Nesparken ble opplevd som en tilgjengelig og attraktiv nærmiljøarena der fasilitetene og kvalitetene ga muligheter for rekreasjon, sosialt samvær og fysisk aktivitet. Parkens nærhet til Moss sentrum og dens naturskjønnhet med et varierte landskap, med særlig vekt på vannets tilstedeværelse, ble trukket frem som en stor fasilitatorer for bruk. Videre fremsto parken som et romslig sted som var for alle, der ulike aktiviteter kunne foregå samtidig uten konflikt, og som fungerte som et godt sted for arrangementer for lokalsamfunnet. Samtidig pekte brukerne på hvordan manglende fasiliteter som toaletter og mattilbud, og bedre tilrettelegging for helårsbruk, var en barriere for bruk og opplevelse.
Konklusjon: Parken etablerer et viktig blågrønt område i lokalsamfunnet som fremmer positive opplevelser og aktiviteter. Studien understreker viktigheten av å integrere brukeropplevelser i beslutningsprosesser for offentlige rom, da det kan løse folkehelseutfordringer i bymiljøer. Effektiv parkplanlegging burde tilrettelegge for tilgjengelighet, robust forvaltning og aktiv brukermedvirkning for å sikre at parker bidrar meningsfullt til forbedring av folkehelsen.Abstract
Background: There is a substantial body of research highlighting how parks, as public spaces, can serve as important health-promoting areas by offering opportunities for mental restoration, social interaction, and physical activity. From a public health perspective, it is particularly important to create good local environments that promote health and well-being for the entire population. Therefore, it becomes essential to understand how parks can be planned, designed, and managed in ways that encourage actual use and positive user experiences – as parks only contribute to a health-promoting effect it they are used. With increasing urbanization and densification policies, it is becoming important to ensure that parks are perceived as attractive and meaningful spaces for the population, as natural and recreational areas are being squeezed, and parks thus have the potential to serve as accessible and significant health-promoting arenas within the local communities where people live their lives.
Purpose: The aim of this study was to explore how Nesparken I Moss Municipality is used and experienced as a health-promoting arena by its visitors. Furthermore, the study aimed to highlight the value of parks in a public health perspective.
Method: A qualitative approach was employed, using walk-along interviews as the data collection method. A total of 19 informants over the age of 18, who were present in Nesparken in Moss Municipality, were interviewed. All interviews were digitally recorded using a mobile Dictaphone application and subsequently transcribed. Braun & Clarke`s thematic analysis was used to analyze the data material.
Results: The results showed how Nesparken was perceived as an accessible and attractive local environment where the facilities and qualities provided opportunities for recreation, social interaction, and physical activity. The park`s proximity to Moss city center, combined with its scenic beauty and varied landscape, with particular emphasis on the presence of water, was highlighted as a key facilitator for its use. Furthermore, the park was perceived as a spacious and inclusive place where various activities could take place simultaneously without conflict, and it served as a valued venue for community events. On the other hand, the users pointed out how the lack of facilities such as toilets and food offerings, as well as insufficient adaptations for year-round use, constituted barriers to both usage and experience
Literature review : biomarkers in synovial fluid for early detection of osteoarthritis in horses
Full text linkDenne litteraturstudien fokuserer på å identifisere biomarkører i synovialvæske som kan diagnostisere osteoartritt hos hest før irreversible skader oppstår. Osteoartritt er en degenerativ inflammatorisk leddsykdom som påvirker hestens velferd og bruk. Forskningsmetoden inkluderer en systematisk gjennomgang av relevante studier publisert mellom 2000 og 2025. Resultatene viser at biomarkører som Biglykan 262, Matrix metalloproteinase-3 (MMP-3), og COMP neoepitoper har potensial til å oppdage tidlige stadier av OA. Studien konkluderer med at videre forskning er nødvendig for å validere disse biomarkørene i kliniske settinger og utvikle nye, mer sensitive og spesifikke markører. Det er også viktig at testene for disse er kommersielt tilgjengelige, praktiske i bruk og ikke har en for høy kostnad.This literature review investigates biomarkers in synovial fluid for the early detection of osteoarthritis (OA) in horses. Osteoarthritis is a degenerative inflammatory joint disease affecting horse welfare as well as usability. The study focuses on identifying biomarkers that can diagnose OA before irreversible damage occurs. The research method includes a systematic review of relevant studies published between 2000 and 2025. The results indicate that biomarkers such as Biglycan 262, MMP-3, and COMP neoepitopes have the potential to detect early stages of OA. The study concludes that further research is needed to validate these
biomarkers in a clinical settings and to develop new, more sensitive and specific markers that also are commercially available and practical in use.VE
Effect of climate on the prevalence of Angiostrongylus vasorum : a literature review
Full text linkLitteraturstudie 2025Angiostrongylus vasorum er en parasitt med en indirekte livssyklus, som kan gjøre den sårbar for ulike miljø- og klimafaktorer. I denne systematiske litteraturstudien ble det undersøkt hvordan parasittens forekomst påvirkes av miljø- og klimavariabler, inkludert faktorer som kan ha innvirkning på dens spredning.
De inkluderte studiene tyder på at milde temperaturer gir økt overlevelse og forekomst av A. vasorum. Parasitten har en høyere forekomst i habitater der temperaturen er mild og den relative fuktigheten er høy, slik som ved kysten, sammenliknet med tørrere habitater som i ørkenområder. Klimaendringer er en sannsynlig drivkraft for parasittens spredning nordover. Samtidig må det tas høyde for andre årsaker slik som endrede reisemønstre, habitatødeleggelse og mulig fremtidig legemiddelresistens. Dette er felt som krever videre forskning, og det er derfor ikke mulig å fastslå i hvilken grad klima alene bidrar til spredning.Angiostrongylus vasorum is a parasite with an indirect life cycle that allows environmental and climatic factors to cause effects on its occurrence and spread. In this systematic review, it is investigated how environmental and climatic variables influence the occurrence of the parasite, including factors that allows for its spread.
The studies included indicate that mild temperatures increase survival and occurrence of the parasite. In habitats with mild temperatures, high relative humidity and precipitation, such as coastal environments, a higher prevalence of the parasite is observed compared to drier habitats, such as desert areas. Climate change is likely to be a factor that facilitates the spread of A. vasorum to northern regions. However, other contributing factors such as changes in travel patterns, habitat destruction, and potential future drug resistance must also be considered. These are areas that require further research, and the extent of which climate change alone contributes to spread remains unclear.VE