Brage NMBU
Not a member yet
19188 research outputs found
Sort by
Alteration of the dry matter percentage in colostrum in sows measured with Brix refractometer
Full text linkKolostrum har en helt spesiell sammensetning av proteiner og andre næringsstoffer som er med på å bygge opp immunsystemet til speddyr. Hos gris er kolostrumkvalitet og opptak viktig ettersom de har en epitheliochorial placenta og det er lite overføring av maternale antistoffer i fosterlivet. Det er derfor viktig at purka produserer kolostrum av god kvalitet for å ha en vellykket overføring av antistoffer til spedgrisen. I denne studien har vi tatt kolostrumprøver fra én pulje i en TN70-purkebesetning og sett på hvordan kolostrumkvaliteten i puljen er, hvordan kolostrumkvaliteten forandrer seg under og etter grising, og om det er forskjell i kolostrumkvalitet mellom anterior, midtre og posterior speneområde. Et av målene med studien har vært å se om fødselsrekkefølge kan ha betydning for opptak av kolostrum av god kvalitet. I tillegg har vi sett på om paritet kan påvirke kolostrumkvaliteten. Speneprøver ble tatt henholdsvis 0, 2, 4, 6, 12 og 24 timer etter grisingsstart, og analysert ved hjelp av et digitalt Brix-refraktometer. Resultatene viser at 60,7 % av purkene i puljen hadde kolostrumkvalitet som kategoriseres som adekvat, og at 0 % av purkene i puljen hadde kolostrumkvalitet som kategoriseres som dårlig ved første prøvetidspunkt. Undersøkelse av Brix-verdien over tid viste en gjennomsnittlig prosentvis reduksjon i Brix-verdi på 44 % fra grisingsstart til 24 timer etter første prøvetakning. Den største prosentvise forandringen i Brix-verdi skjedde fra fire til seks timer etter grisingsstart. Basert på disse funnene konkluderer denne studien med at fødselsrekkefølge ikke har betydning for opptak av kolostrum av god kvalitet, sett at grisingen ikke varer lengre enn seks timer. Videre konkluderer studien med at det ikke er statistisk signifikant forskjell mellom anterior, midtre eller posterior speneområder 0, 2, 4 og 6 timer etter grisingsstart. Det ble derimot funnet en statistisk signifikant forskjell mellom anterior speneområde og midtre speneområde 12 timer etter første prøvetakning. Ved 24 timer etter første prøvetakning var det en statistisk signifikant forskjell mellom anterior speneområde sammenlignet med midtre og posterior speneområde. Ved disse målingene hadde anterior speneområde lavere Brix-verdi sammenlignet med de andre speneområdene. Det ble ikke funnet noen statistisk signifikant forskjell på kolostrumkvalitet basert på paritet.Colostrum has a unique composition of proteins and other nutrients. This composition is crucial for the development of the immune system for neonatal animals. The sow has an epitheliochorial placenta, and this means that there is little to no transfer of maternal antibodies in fetal life. It is therefore important that the sow produces colostrum of good quality, to ensure a successful transfer of maternal antibodies to the piglet. This study is based on colostrum samples taken from one TN70-sow herd in Norway. The goal with this study was to look at the colostrum quality in this herd, and how the colostrum-quality changes during and after farrowing. We wanted to discuss whether birth order may have an impact on intake of colostrum of good quality. We also wanted to see if there were any differences between anterior, middle and posterior teat areas, and if parity could affect the sow's colostrum quality. Samples from the teats were taken 0, 2, 4, 6, 12 and 24 hours after start of farrowing. The samples were analyzed with a digital Brix refractometer. The results showed that 60,7 % of the sows in the herd had a colostrum quality equal to the category adequate, and 0 % of the sows in the herd had a colostrum quality equal to the category poor. Development of the Brix percentage in colostrum was investigated over time, showing an average reduction in Brix percentage of 44 % from the start of farrowing to 24 hours after the start of farrowing. The largest decrease in Brix percentage happened between four to six hours after the start of farrowing. This study concludes that birth order does not affect the uptake of colostrum of good quality, provided that farrowing does not last more than six hours.
Furthermore, this study did not find a statistically significant difference between anterior, middle or posterior teat areas 0, 2, 4 and 6 hours after the start of farrowing. However, we did find a statistically significant difference between the anterior teat areas and the middle teat areas 12 hours after the start of farrowing. At 24 hours after start of farrowing, we found a statistic significant difference between anterior teat areas, compared to the middle and posterior teat areas. Results showed that the anterior teat areas had a lower Brix value compared to the other teat areas at these sample times. It was not found a statistically significant difference between colostrum quality based on parity.VE
Climate Adaptation in Norway
Full text linkThis thesis explores the governmental climate adaptation practices in Norway. The degree to which Norway’s climate adaptation practices incorporate resilience theory is central to the discussion. Universal challenges that hinder effective climate adaptation are also examined. The ways in which the challenges create barriers for the realization of longtermism ideals in climate adaptation is also included in the analysis.B-D
"To BREEAM or not to BREEAM?" - BREEAM-NOR i landskapsarkitekturen
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan BREEAM-NOR kan påvirke landskapsarkitekturen. Tema som disponering, plantevalg og tverrfaglig samarbeid ses nærmere på. Studien benytter kvalitativ metode, med ti dybdeintervjuer med landskapsarkitekter og andre fagfolk, for å belyse problemstillingen. Oppgaven viser at BREEAM-NOR kan ha betydelig påvirkning på landskapsarkitekturen, men informantenes vurderinger er delte. Noen ser systemet som en styrke i diskusjoner og et middel for økt bærekraft, mens andre kritiserer manglende fokus på utomhusfag og rom for naturødeleggelse. Prosjektene kan blir mer robuste og helhetlige, med økt økologisk verdi om kravene benyttes og kombineres rett. Forskjeller i fagkultur, motivasjon og individuelle holdninger påvirker hvordan kravene implementeres. Oppgaven gir fire forslag til endringer som kan forbedre manualens tilpasning til landskapsarkitekturen.This master´s thesis investigates how BREEAM-NOR can influence landscape architecture. The study examines topics such as site planning, plant selection and interdisciplinary collaboration. A qualitative method is employed, with ten in-depth interviews conducted with landscape architects and other professionals to illuminate the issue. The thesis shows that BREEAM-NOR can have a significant impact on landscape architecture, even though the assessments of the informants are divided. Some view the system as a strength in discussions and a tool for increased sustainability, while others criticize its lack of focus on outdoor disciplines and allowance for environmental degradation. Projects can become more robust and cohesive, with increased ecological value when requirements are properly applied and integrated. Differences in professional culture, motivation, and individual attitudes affect how the requirements are implemented. The thesis offers four proposals for change, that can enhance the manual´s adaption to landscape architecture
Hvordan kan små selskaper tilpasse sin bærekraftsrapportering opp mot forventninger fra kapitaltilbydere?
Full text linkBakgrunn: I desember 2024 lanserte EU og EFRAG et frivillig bærekraftsrammeverk (VSME) for selskaper som faller utenfor det lovpålagte bærekraftsdirektivet (CSRD). Som et ledd i EUs Green Deal og for å nå målet om netto nullutslipp. Rammeverket skal gjøre det lettere for små selskaper å bærekraftsrapportere, ettersom rapporteringsbyrden oppleves omfattende. Bærekraftsrapportering preges av manglende standardisering, begrenset ressurser og kunnskap.
Hensikt: Studiet har som hensikt å undersøke krysningspunktet mellom bærekraft, rammeverk og finansiering. Vi ønsket å undersøke hva kapitaltilbydere etterspør av bærekraftsinformasjon, og hvordan slike forventninger påvirker rapporteringspraksis hos små selskaper. Problemstillingen vår ble dermed: "Hvordan kan små selskaper tilpasse sin bærekraftsrapportering opp mot forventninger fra kapitaltilbydere?”.
Metode: Vi har benyttet en kvalitativ metode med et delvis eksplorativt forskningsdesign for å undersøke hvordan bærekraftsinformasjonen blir vurdert fra to ulike grupper, små selskaper og kapitaltilbydere. Datainnsamlingen ble gjennomført via semistrukturerte intervjuer, som ga rom for nyanserte erfaringer og refleksjoner.
Funn og implikasjoner: Studien har kartlagt mulighetsrom for små selskaper og kapitaltilbydere ved innhenting og fremleggelse av bærekraftsinformasjon. Behovet for standardisering av informasjon, tilpasningsdyktige rammeverk og økt kompetanse for alle aktører var tydelig. Selv om VSME peker seg ut som et mulig verktøy for å møte disse behovene, gjenstår det utfordringer knyttet til frivillig implementering og praktisk anvendelse i selskaper uten rapporteringsplikt.Background: In December 2024, the EU and EFRAG introduced a voluntary sustainability reporting framework (VSME) for companies not covered by the mandatory sustainability directive (CSRD). This initiative is part of the EU's Green Deal aiming to achieve net-zero emissions. The framework aims to simplify sustainability reporting for small companies, given the perceived burden of current reporting requirements. Sustainability reporting is characterized by lack of standardization, limited resources, and knowledge.
Purpose: The study aims to explore the intersection between sustainability, reporting frameworks, and financing. We sought to investigate what financial providers demand in terms of sustainability information and how such expectations influence reporting practices among small companies. Therefore, our research question became: "How can small companies align their sustainability reporting with the expectations of capital providers?"
Method: A qualitative approach with a partly exploratory research design was used to investigate how sustainability information is assessed by small companies and financial providers. Data were collected through semi-structured interviews, which allowed for nuanced insights and flexible dialogue.
Findings and implications: The study has identified opportunities for small companies and financial providers in the collection and presentation of sustainability information. The need for standardized information, adaptable frameworks, and increased competence among all stakeholders was evident. Although the VSME emerges as a potential tool to address these needs, challenges remain related to voluntary implementation and practical application in companies not subject to reporting requirements
The Effect of Early Food Introduction and Skin Emollients on Pollen Sensitization: A Randomized Trial (PreventADALL) Sub-Study
Full text linkpublishedVersio
Alternativ læringsarena og inkludering- en narrativ litteraturstudie
Full text linkBakgrunn: Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i samfunnsutfordringer som kan føre til ekskludering og utenforskap. Dette kan være økt skolefravær, psykisk uhelse og sosial ulikhet blant barn og unge i Norge. Alternative læringsarenaer undersøkes som mulige tiltak for å fremme inkludering i skolen. Oppgaven er forankret i folkehelsevitenskap og utdanningspolitiske føringer som understreker tidlig innsats, sosial utjevning og helsefremmende arbeid i oppvekstsektoren.
Formål: Formålet med studien er å undersøke hvordan alternative læringsarenaer i norsk grunnskole og videregående opplæring kan fremme eller hemme inkludering, og å vurdere deres betydning som folkehelsetiltak innen oppvekstsektoren.
Problemstilling: Hva sier norsk forskning om hvordan alternative læringsarenaer kan fremme eller hemme inkludering?
Metode: Studien er gjennomført som en narrativ litteraturstudie med tematisk analyse. Åtte norske, fagfellevurderte studier er inkludert, basert på klare inklusjons- og eksklusjonskriterier. Kildene er kvalitetsvurdert og kategorisert tematisk og analysert i lys av relevante teorier.
Resultater: Funnene viser at alternative læringsarenaer kan fremme inkludering ved å støtte elevers grunnleggende psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet, styrke livsmestring og utvikle sosial kompetanse. Alternative læringsarenaer kan hemme inkludering dersom arenaene blir varige parallelle løsninger uten forankring i fellesskolen, noe som kan føre til sosial segregering, stigmatisering og redusert skoleengasjement.
Konklusjon: Norsk forskning som denne oppgaven bygger på, viser at alternative læringsarenaer kan fremme inkludering gjennom nært samarbeid med skolens helhetlige opplæringsstrategi, god tverrfaglig forankring, relasjonsbygging og fokus på elevens grunnleggende psykologiske behov. I motsatt fall kan alternativ læringsarena bidra til ekskludering og isolasjon fra læringsfellesskapet. Inkludering i skolen er tett knyttet til barn og unges psykiske helse, livsmestring og sosial utjevning, som også er sentrale mål i folkehelsearbeidet.Background: This master's thesis is based on societal challenges that may lead to exclusion and marginalization. These challenges include increased school absenteeism, mental health problems, and social inequality among children and young people in Norway. Alternative learning arenas are examined as potential measures to promote inclusion in schools. The thesis is grounded in public health science and educational policy directives that emphasize early intervention, social equity, and health promotion within the child and youth sector.
Purpose: The purpose of the study is to investigate how alternative learning arenas in Norwegian primary and secondary education can promote or hinder inclusion, and to assess their significance as public health initiatives within the youth sector.
Research Question: What does Norwegian research say about how alternative learning arenas can promote or hinder inclusion?
Method: The study is conducted as a narrative literature review with thematic analysis. Eight Norwegian peer-reviewed studies are included, based on clear inclusion and exclusion criteria. The sources have been quality-assessed, thematically categorized, and analyzed considering relevant theories.
Findings: The findings show that alternative learning arenas can promote inclusion by supporting students' basic psychological needs for autonomy, competence, and relatedness, strengthening life skills, and fostering social competence. However, they may hinder inclusion if these arenas become long-term parallel structures lacking integration with mainstream education, which can lead to social segregation, stigmatization, and reduced school engagement.
Conclusion: Norwegian research forming the basis of this thesis indicates that alternative learning arenas can foster inclusion when they are closely aligned with the school’s overall educational strategy, have solid interdisciplinary grounding, emphasize relationship-building, and focus on students’ basic psychological needs. Conversely, when poorly integrated, such arenas may contribute to exclusion and isolation from the learning community. Inclusion in schools is closely linked to young people's mental health, life mastery, and social equity—central goals in public health efforts
Statistisk modellering av vannkrafttilsig basert på historiske værdata i Norge
Full text linkHydrologiske modeller er sentrale verktøy for å kunne estimere fremtidig tilsig under ulike
klimaforhold og brukes aktivt i vannressursforvaltning, kraftplanlegging og
risikohåndtering. Denne studien undersøker om det er mulig å utvikle en enkel,
anvendelig, forklarbar, men generaliserbar statistisk modell for estimering av
vannkrafttilsig basert på værdata, med prediksjonskvalitet som kan sammenlignes med
den etablerte hydrologiske HBV-modellen. Modell skal kunne brukes både til historisk
analyse og klimascenarioer på tvers av ulike vassdrag med begrenset tilpasningsbehov.
Valget av statistisk metode er bevisst avgrenset til generaliserte additive modeller (GAM),
på grunn av modellens kombinasjon av fleksibilitet og tolkbarhet. I det teoretiske
rammeverket gjennomgås hvordan meteorologiske variabler som temperatur, nedbør,
avrenning, evaporasjon, snødybde, solstråling og vind påvirker tilsiget samt det teoretiske
grunnlaget for GAM modeller.
Datagrunnlag består av 40 år med tidsserier av observerte værdata og tilhørende målte
tilsig fra 5 utvalgte norske nedbørfelt med ulike hydrologiske regimer. Metoden omfatter
bruk av beskrivende statistikk, som i kombinasjon med det teoretiske rammeverket for
GAM danner grunnlaget for utviklingen av den endelige modellen. Modellen diagnostieres
med residualplott og ACF-plott, og valideres gjennom rolling-origin-metoden. Ytelsen
vurderes med Deviance Explained, RMSE og MAE. Effektene av de meteorologiske
variablene analyseres med smooth plots (grafiske fremstillinger av estimerte ikkelineære
sammenhenger), som tolkes i lys av hydrologisk teori.
Studien inkluderer en sammenligning av prediksjonsytelsen til den statistiske modellen
og HBV-modellen i perioder uten observerte tilsig, men med tilgjengelige HBVprediksjoner,
for å undersøke modellens evne til å reprodusere tilsvarende resultater
under sammenlignbare forhold. Klimascenarioanalysen er gjennomført ved hjelp av
delta-metoden, hvor modellen anvendes på justerte værserier for å estimere endringer i
sesongmessig tilsig. Analysen tar utgangspunkt i scenarioet RCP8.5 frem mot år 2100.
Resultatene viser at smooth plots for alle stasjoner gir godt samsvar med den
hydrologiske teorien, unntatt nedbør. Øvrige resultater viser at den statistiske modellen
har god evne til å reprodusere historiske tilsig basert på værdata, med sammenhenger
som samsvarer med hydrologisk teori. Prediksjonsevnen er derimot klart svakere enn for
HBV-modellen, særlig i testperioder uten tilgang på observerte værdata.
Klimascenarioanalysen viser endringer i sesongmessig tilsig som er i tråd med
Miljødirektoratets prognoser, tatt metodens forenklinger i betrakting. Modellen viser i sin
nåværende form god tolkningsevne av værprediktorenes effekt på tilsiget, men begrenset
prediksjonsevne. Selv om modellen har klare begrensninger, kan den representere et
tilgjengelig alternativ til mer komplekse tilnærminger, og fungere som et mulig
rammeverk for videre utvikling
Surveying Insects in a Wind Farm in Southwest Norway: Abundance, Order and Size Distribution, and Influence on Bat Activity
Full text linkIn the past decades a growing number of studies have shown that wind power development have detrimental effects on bats. Meanwhile, data on insect abundance and communities in wind farms are lacking, making it challenging to successfully predict the effects of wind power on insect populations. As a way of addressing this knowledge gap, the aim of this thesis was to quantify insect abundance, size groups and identify insect orders present in a wind farm situated in southwest Norway. Moreover, I investigated whether insect abundance had an influence on bat activity in the wind farm, and if elevation and distance to freshwater had an effect on insect abundance. Insects were collected from below the base of seven existing wind turbines in Stigafjellet Wind Farm, Rogaland. Individuals were counted, identified to order level and grouped in size categories based on bat prey size preferences. Nightly bat activity and feeding behaviour were recorded using ultrasonic acoustic detectors. I found that insect abundance varied considerably across the study site, and that small flying insects were the most abundant throughout the wind farm. Statistical modelling revealed that turbine elevation had a positive effect on insect abundance, while distance to freshwater had a weak, negative effect on insect abundance. From the collected samples, I identified seven orders of flying insects, with orders Diptera and Hymenoptera being the most abundant. Overall bat activity and bat foraging activity varied greatly throughout the monitoring period, and did not always overlap across sites, indicating that bat activity within the farm was not limited to foraging. Lastly, I found a weak positive, but not statistically significant, relationship between insect abundance and bat activity. The findings of this study maintain that quantifying insect abundance remains a challenging task, especially in a wind farm environment, due to the large temporal and spatial variations in distribution of flying insects. Nonetheless, due to the considerable lack of empirical data on insect presence and community composition in Norwegian wind farms, it is crucial to continue to survey wind farms in order to better understand the effects that wind power development has on both bats and flying insects
Hvordan trer skogfinsk natur- og kulturarv frem i Finnskog-landskapet? Undersøkelse av tre gårdsanlegg og ett friluftsmuseum på Finnskogen
No full textMange av landets kulturlandskap trues av fraflytting, gjengroing, og forfall. I det grenseoverskridende skogområdet Finnskogen har et utvalg kulturlandskap preget av skogfinner blitt beskyttet mot disse tendensene gjennom tradisjonell bruk. Denne masteroppgaven forsøker å gi eksempler på hvordan et landskap med særegne natur- og kulturverdier kan settes i sammenheng med forvaltning og formidling. Visjonen for oppgaven er å løfte frem landskapsdimensjonen i den skogfinske natur- og kulturarven.
Målet med oppgaven er å undersøke hvordan spor fra skogfinsk natur- og kulturarv trer frem i Finnskog-landskapet i dag, og undersøke om man kan styrke landskapstilknytningen på friluftsmuseet Finnetunet. Litteraturstudie, befaringer, samtaler, intervju, og analyser, er noen av metodene som benyttes for å finne svar. Først undersøkes Finnskogen på en overordnet skala. Blant annet blir Finnskogens historie, natur, og aktivitetstilbud løftet frem.
Deretter redegjøres det for hvordan kulturminnesektoren forvalter kulturhistoriske landskap, og hva slags forhold Riksantikvaren vektlegger ved fredning av kulturmiljø. Undersøkelser av de fredede skogfinnegårdene Abborhøgda og Mikkelrud, den moderniserte skogfinnegården Furuberget, og friluftsmuseet Finnetunet, gir svar på problemstillingen. Undersøkelsene av disse fire representative stedene på Finnskogen legger særlig vekt på hvordan vegetasjonen oppleves og skjøttes.
Oppgavens teorigrunnlag bygger på Europarådets landskapskonvensjon sin definisjon av landskapsbegrepet. Teorier fra samfunnsgeografi, besøksforvaltning, og arkitektur, anvendes. Oppgaven bruker teorien blant annet til å diskutere sammenhengen mellom arkitektur og landskap på friluftsmuseum, og hvordan Abborhøgda, Mikkelrud, og Furuberget forvaltes og bevares som ressurser til kunnskaps-, opplevelses-, og bruksverdi for besøkende. Undersøkelser av Finnskog-landskapet, diskusjon, og drøfting av potensialet for å løfte opplevelsesverdien på Finnetunet, leder frem til tre forslag som kan berike Finnetunet. Forslagene fortoner seg som ønskemotiv inspirert av vegetasjonen i det skogfinske kulturlandskapet, og harmonerer med stedets egenart.Many of Norway’s cultural landscapes are threatened by overgrowth, abandonment, and decay. In the cross-border landscape Finnskogen, a selection of cultural landscapes characterized by the Forest Finns have been protected from these tendencies due to traditional usage. This master’s thesis gives examples of how landscapes with special natural- and cultural value can be managed and conveyed. The thesis’ vision is to promote the landscape-dimension in the Forest Finns’ natural and cultural heritage.
The goal for the thesis is to investigate how traces from the Forest Finns’ natural and cultural heritage appear in Finnskogen’s landscape today, and to see if it is possible to emphasize the landscape-dimension in the open-air museum Finnetunet. Literature-review, fieldwork, and analysis are some of the methods used to find possible answers. Firstly, Finnskogen is investigated on a regional basis. For instance, Finnskogen’s history, nature, and tourist-based activities are explained. How the cultural heritage-sector manages cultural landscapes, and what aspects of such landscapes Riksantikvaren value when considering a new listing, is explained. Examinations of the listed Forest Finn-farms Abborhøgda and Mikkelrud, the modernized Forest Finn-farm Furuberget, and the open-air museum Finnetunet, result in answers to the thesis’ problem. There is particular focus on how the vegetation is maintained, and what experiences they result in.
The thesis’ theoretical basis uses the European Landscape Convention’s definition of a landscape as its baseline. Theories from human geography, visitor management, and architecture, are applied to find answers to the thesis’ two sub-problems. Firstly, the connection between architecture and landscape in an open-air museum is discussed. Secondly, the way Abborhøgda, Mikkelrud, and Furuberget are managed and conserved as resources to knowledge, experience, and utilization for visitors, is discussed. Investigation of Finnskogen’s landscape, the discussions, and reflections upon how to enrich the experience in Finnetunet, leads to three proposals that can be applied to Finnetunet. The proposals are conceptual motifs inspired by the vegetation in the cultural landscape characterized by Forest Finns, and they also harmonize with Finnetunet’s genius loci
Explainable Time-Series Modeling for Battery Remaining Useful Life Prediction
Full text linkAccurate predictions of lithium-ion battery remaining useful life (RUL) are essential for ensuring safe operation, timely maintenance and efficient second-life reuse. While black-box sequence models like LSTMs and 1D-CNNs achieve strong performance on univariate capacity-curve data, their opacity complicates deployment in safety-critical domains. This thesis investigates whether simpler, intrinsically interpretable models—linear regression, Lasso, shallow decision trees—can deliver comparable accuracy while offering clearer, more trustworthy explanations.
Two public battery datasets (Aachen and MIT_Stanford) are used to benchmark transparent and black-box models in both regression and classification tasks. Post-hoc explainability methods (SHAP, LIME, Grad-CAM) are applied to the black-box models. Explanation quality is assessed quantitatively through faithfulness (PGI/PGU) and stability (Relative Input and Output Stability, RIS/ROS) and qualitatively against domain-informed patterns and core objectives of XAI, including trust, actionability, accountability and debugging support.
Results show that intrinsically interpretable models match the predictive performance of deep learning models in this setting, while producing explanations that are more faithful, stable and aligned with battery-degradation behavior. In contrast, post-hoc methods often fail to reliably reflect model logic or offer consistent insight. These findings support building RUL models using a transparency-by-design strategy, reserving post-hoc explainability for more complex, multimodal tasks where intrinsic interpretability is not feasible