Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Kommunale avløp 2023: Ressursinnsats, gebyrer, utslipp, rensing og slamdisponering
Full text linkRapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats,
kommunale avløpsgebyrer, oppfyllelse av rensekrav, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale,
tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på
anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett samt disponering og innhold av tungmetall i
disponert avløpsslam.
Regelverket innenfor norsk avløpssektor er i hovedsak styrt av EUs avløpsdirektiv (1991/271/EØF og
1998/15/EØF), som er en del av EØS avtalen. Regelverket derfra er bygget inn i del 4 av Forurens ningsforskriften (1. juni 2004 nr. 931).
I 2023 var det 2 758 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer.
Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 88 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen
tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 65 prosent, mens 21
prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 2 prosent hadde urenset utslipp. De rester ende cirka 740 000 innbyggerne var tilknyttet de om lag 320 000 små avløpsanleggene som er
mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en
form for etterfiltrering.
Totalt utslipp fra alle avløpsanlegg, inklusivt en estimert lekkasje på ledningsnettet, lå i 2023 på cirka
1 440 tonn fosfor og 19 800 tonn nitrogen. Utslipp fra overløp ute på ledningsnettet inngår
imidlertid ikke i utslippstallene.
De strengeste rensekravene for kommunalt avløpsvann ble innført på 1990-tallet for å redusere
utslippene av fosfor og nitrogen til kyststrekningen Lindesnes til Svenskegrensa, som en følge av
Nordsjøavtalen som ble inngått i 1987. Dette viser seg også i statistikken ved at kommunene med
utslipp og tilførsler til dette området fortsatt har høyest andel høygradig rensing. Innenfor følsomt
område – definert i EUs avløpsdirektiv – med drenering ned mot Nordsjøen/Skagerak, er 90 prosent
av landets befolkning tilknyttet høygradig rensing, mens for normalområder ligger den på 80
prosent og mindre følsomt område 29 prosent.
For utslipp av avløpsvann til kysten fra Lindesnes til Grense Jakobs elv, er rensekravene mindre
omfattende, noe som viser seg i statistikken ved at det her er etablert flest avløpsanlegg med kun
mekanisk rensing.
Statistikken viser at av de 4,9 millioner innbyggere som i 2023 er tilknyttet et moderat stort eller
stort avløpsanlegg (50 pe eller mer), så hører 72 prosent av dem til et anlegg som oppfyller
rensekravene. 23 prosent er knyttet til anlegg som ikke oppfyller rensekravene. Resterende 5
prosent er tilknyttet anlegg hvor informasjon om rensekrav ikke er tilgjengelig.
Det som felles ut av avløpsvannet i løpet av renseprosessen, det såkalte avløpsslammet, består i
hovedsak av organisk materiale. For 2023 er det beregnet at cirka 134 000 tonn slamtørrstoff ble
fjernet fra avløpsvann og disponert til ulike formål. Andelen av slammet som ble brukt til jordfor bedring dvs. brukt i jordbruket, på grøntareal eller levert til jordprodusenter er beregnet til 80 prosent.
Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter selvkostprinsippet, og
satsene varierer en del. Tilknytningsgebyret utgjør en engangsbetaling som foretas når abonnenten
knytter seg til eksisterende avløpsnett. I 2023 er det gjennomsnittlige tilknytningsgebyret for
avløpstjenesten (aritmetisk gjennomsnitt) i kommunene på 13 455 kroner før moms, og
kommunegjennomsnittet for årsgebyret i avløpssektoren lå på 5 266 kroner. De mest folkerike
kommunene har generelt sett de laveste gebyrene. Det skyldes at det er flere personer å dele
infrastrukturkostnadene på.
I 2023 utgjorde kommunenes årskostnader til avløpssektoren 12,6 milliarder kroner. Kommunenes
kostnader til dette formålet består av kapitalkostnader og driftskostnader
Innvandring og innvandrere i Norden 2016-2022: En komparativ analyse og utviklingstrekk
Full text linkDenne rapporten gir en beskrivelse og analyse av migrasjon og integrasjon basert på nordiske
komparative data, og er en videreføring av Østby & Gulbrandsen (2022).
Per 1.1.2022 hadde Danmark, Norge, Finland og Sverige til sammen vel 3,9 mill. innvandrere og 1,17
mill. etterkommere, totalt 5,05 mill. Innvandrere og etterkommere utgjorde 18 prosent av
befolkningen i de fire landene. Over halvparten av innvandrerne og etterkommerne bor i Sverige.
Ser vi på enkeltland, er det fortsatt flest innvandrere fra Syria (275 000), tett etterfulgt av Polen
(251 000). Syria er det største opprinnelseslandet for innvandrere i Sverige, mens Polen er det
største i Danmark og Norge. I Finland er innvandrere med bakgrunn fra Estland den største gruppen
ved inngangen til 2022. De største gruppene blant etterkommere i Norden har foreldre fra Irak,
Finland, Tyrkia, Somalia, Syria og Polen.
Ifølge data fra den nordiske databasen viser nettoinnvandringen til Norden en markant oppad gående trend fra 1990 til 2022, preget av arbeidsinnvandring, flyktningstrømmer og endringer i
innvandringspolitikken. I 2022 nådde nettoinnvandringen sitt høyeste nivå med 212 200, der de
fleste nordiske land, unntatt Sverige, rapporterte sine største nettoinnvandringstall det året. Krigen i
Ukraina var en betydelig faktor bak denne økningen. Det er imidlertid viktig å tolke disse tallene med
forsiktighet, da det finnes variasjoner i registreringsrutiner mellom de nordiske landene. Selv om
disse landene har pålitelige registre, er det avvik i migrasjonsdataene, særlig når det gjelder
registreringen av ukrainere. Dette påvirker datagrunnlaget og analysene, og fremhever behovet for
harmoniserte registreringspraksiser i regionen.
I denne rapporten operasjonaliserer vi integrering ved å måle deltakelse i utdanning og arbeid. I
Finland, Norge og Sverige var det om lag 30 prosent av innvandrere i alderen 16-29 år som deltok i
videregående utdanning, mens deltakelsen i høyere utdanning blant innvandrere var generelt lavere
enn deltakelse i videregående utdanning i alle tre land. I Danmark er deltakelse blant innvandrere i
videregående utdanning kun 13 prosent i 2021, og 19 prosent i høyere utdanning. Etterkommere
deltar i utdanning betydelig hyppigere enn innvandrere.
Blant innvandrere i alderen 20-64 år er sysselsettingsandelen generelt lavere enn for den øvrige
befolkningen i de nordiske landene i 2021. Etterkommere i alderen 20-44 år har noe høyere
sysselsettingsandeler enn innvandrere, men ligger fortsatt betydelig lavere enn nivået til den øvrige
befolkningen. Vi registrerer både likheter og forskjeller mellom rapporteringsland og de forskjellige
innvandrergruppene. Finland har de laveste sysselsettingsandelene for innvandrere, mens Norge
har de høyeste. Innvandrere med bakgrunn fra Afrika og Asia har lavere sysselsettingsandeler
sammenlignet med innvandrere fra andre deler av verden.
Det er store forskjeller i sysselsetting mellom innvandrere med kort botid, men i alle landene
reduseres forskjellene mellom innvandrere fra ulike deler av verden når botiden øker. For Sverige
øker sysselsettingen kontinuerlig med botid, slik at de med mer enn 15 års botid har høyest
sysselsettingsgrad. I Danmark og Norge ser vi derimot en liten nedgang i andelen sysselsatte etter
mer enn15 års botid.
Innvandrere i alderen 20-29 år har vesentlig høyrere andeler som er hverken i arbeid, utdanning
eller opplæring (NEET) enn etterkommere, og nivået er om lag dobbelt så høyt som i den øvrige
befolkningen. Innvandrerkvinner har konsekvent høyere NEET-andeler enn innvandrermenn i alle
land. Blant etterkommere ser vi imidlertid det motsatte mønsteret, der kvinner har lavere NEET andeler enn menn
Reiseundersøkelsen 2023. Dokumentasjonsrapport
Full text linkReiseundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal. Hovedformålet med
undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner i Norge og utlandet. Foruten data om
nordmenns reisevaner, samles det også inn data om grensehandel, kulturminner og kulturmiljøer,
bruk av tobakk, vedfyring, influensavaksine og holdninger til innvandring. Noen temaer er med hvert
kvartal, mens andre er med kun én eller to ganger per år.
Til hvert kvartal i 2023 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til 79 år.
Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene, med 48,8 prosent som lavest i andre kvartal
og 55,6 prosent som høyest i tredje kvartal. Ser man alle kvartaler under ett, ble svarprosenten
totalt 52,4 prosent. De viktigste årsakene til frafall i Reiseundersøkelsen i 2023 er at vi ikke kommer i
kontakt med personer i utvalget og at personer ikke ønsker å delta. Det er yngre personer, spesielt
aldersgruppen 16–24 år, og personer med lav eller ingen utdanning som har lavest svarprosent.
I notatet undersøker vi om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn,
utdanning, landbakgrunn og landsdel. Vi finner noen avvik når det gjelder aldersfordeling. Personer i
alderen 16–44 år er noe mindre representert og personer i alderen 45–79 år er noe mer
representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. De største avvikene finner vi når vi studerer
utdanningsnivået og landbakgrunn. Personer med videregående- eller høyere utdanning er
overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdanning. Det samme er
tilfellet for personer med norsk landbakgrunn sammenlignet med personer med annen
landbakgrunn
Is it necessary and feasible to estimate the asset value from oilfield level?
Full text linkThis paper aims to assess the necessity and feasibility of applying the ‘Bottom-up’ approach at the
oilfield level to estimate the asset value of petroleum resources on the Norwegian continental shelf
by following the internationally recommended Net Present Value (NPV) method. The ‘Bottom-up’
approach estimates the resource rent and the asset value first from the oilfield level and then sums
up the oilfields’ results to arrive at an aggregate one. On the contrary, the ‘Aggregate’ approach
considers the entire petroleum extraction industry as one production unit and calculates the
resource rent and the asset value accordingly.
Assessment of necessity is implemented with a simple model, which demonstrates that under some
simple and practical assumptions, the estimates by following the ‘Aggregate’ and the ‘Bottom-up’
approaches may coincide, implying that either of the two approaches can be equally applied in
practice.
Assessment of feasibility is carried out by a thorough investigation on the availability of quality data
at oilfield level. The conclusion is that data needed for applying the ‘Bottom-up’ approach that are in
accordance with the National Accounts’ concepts and of at least equivalent quality as those at the
industry level are hard to be obtained, at least at present
Measures against carbon leakage. Combining output-based allocation with consumption taxes
Full text linkCountries with ambitious climate targets are concerned about carbon leakage to countries with
more lenient or no carbon pricing. A common policy measure against leakage is output-based
allocation of emissions allowances, whose effectiveness could be further enhanced by consumption
taxes levied on the carbon intensity of goods. We combine theoretical and numerical analysis to
derive optimal combinations of output-based allocation and consumption taxes for different
assumptions on the stringency of emissions reduction targets, the coverage of emissions in
regulated sectors, and their trade exposure. A key analytical finding is that output-based allocation
and consumption taxes are complements rather than substitutes, i.e., the extent of output-based
allocation should be higher if combined with a consumption tax. A key numerical finding is that the
optimal output-based allocation and consumption tax rates should be set at almost the same rate
and increase substantially with the stringency of the emissions reduction targets
Monitor for norskfødte med innvandrerforeldre: En analyse av demografi, utdanning, arbeid og inntekt
Full text linkNorskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stadig større del av befolkningen i Norge. Fra å ha
vært en marginal gruppe med litt over 2 000 personer i 1970, tilsvarende 0,06 prosent av den totale
befolkningen, har antallet økt til over 221 000 i 2024. Dette representerer nå 4 prosent av folketallet.
En betydelig andel av denne gruppen er barn og unge, med så mye som 70 prosent av dem under
18 år.
Norskfødte barn av innvandrere utgjør en mangfoldig demografisk gruppe, med foreldre fra hele
183 forskjellige nasjoner og selvstyrte områder. Denne rike variasjonen er et resultat av Norges mer
enn 50-årige historie med arbeidsinnvandring, flyktningstrømmer og familiegjenforening, som alle
har hatt en betydelig innvirkning på befolkningsutviklingen.
Den største gruppen blant norskfødte med innvandrerforeldre har foreldre fra Pakistan, etterfulgt
av barn av polakker og somaliere. Bosettingsmønstrene til denne gruppen gjenspeiler foreldrenes
mønstre, med en høy konsentrasjon i Oslo og Akershus. Ifølge nasjonale befolkningsframskrivinger
for 2024 forventes det at befolkningen i Norge fortsatt vil vokse, og andelen norskfødte med
innvandrerforeldre antas å stige fra 4 prosent i dag til omtrent 7 prosent innen 2050.
Når det gjelder utdanning, oppnår norskfødte med innvandrerforeldre noe svakere resultater i
grunnskolen sammenlignet med den øvrige befolkningen. De har også en noe lavere andel som
fullfører videregående opplæring. Der foreldrene deres har grunnskoleutdanning og videregående
utdanning som høyeste utdanningsnivå, har imidlertid norskfødte med innvandrerforeldre høyere
fullføringsgrad enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre deltar dessuten i
større grad i høyere utdanning enn den øvrige befolkningen. Det er vanligere for denne gruppen å
ta en lengre høyere utdanning enn det er for den øvrige befolkningen. Andelen norskfødte med
innvandrerforeldre med universitets- og høgskolenivå har økt med nesten 10 prosentpoeng fra 2017
til 2023.
Et viktig mål for integreringspolitikken er å sikre økonomisk selvforsørging gjennom deltakelse i
arbeidsmarkedet. I Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk må man ha en yrkesinntekt høyere enn
to ganger folketrygdens grunnbeløp for å bli regnet som yrkestilknyttet. Når vi måler yrkestilknyt ning på denne måten finner vi at norskfødte 25-39 år med innvandrerforeldre fra India, Vietnam, Sri
Lanka og Bosnia-Hercegovina skiller seg ut. Her ligger yrkestilknytningen godt over 80 prosent. Dette
gjelder for begge kjønn, men kvinnene skiller seg også ut ved å ha en sterkere yrkestilknytning enn
jevnaldrende kvinner uten innvandrerbakgrunn. For norskfødte kvinner og menn 25-39 år med
innvandrerforeldre fra Somalia, Tyrkia, Chile, Pakistan, Marokko og Iran er yrkestilknytningen en del
svakere målt på denne måten, og ligger klart under nivået til den jevnaldrende befolkningen uten
innvandrerbakgrunn.
Ulik grad av deltakelse i arbeidsmarkedet bidrar mye til å forklare forskjeller i husholdningsinntekt
mellom ulike grupper av norskfødte med innvandrerforeldre. Uansett husholdningstype så har
norskfødte med bakgrunn fra India, Sri Lanka og Vietnam et høyere inntektsnivå enn jevnaldrende
uten innvandrerbakgrunn. Lavest inntektsnivå finner vi blant norskfødte med somalisk og chilensk
bakgrunn. Ulik tilknytning til arbeidslivet er også en viktig forklaring til hvordan ulike grupper av
norskfødte med innvandrerforeldre plasserer seg i den generelle inntektsfordelingen i samfunnet.
40 prosent av norskfødte med indisk bakgrunn plasserer seg i femdelen av befolkningen med
høyest inntekt, mens samme andel blant norsk-somaliere plasserer seg inntektsmessig i den laveste
inntektsklassen. Når vi sammenligner med tilsvarende inntektsfordeling fem år tidligere, finner vi at
norskfødte med innvandrerforeldre nå ligger høyere i inntektsfordelingen. Andelen med vedvarende
lavinntekt har også blitt redusert i samme periode
Fullt eller tomt rede?: Familiehendelser og flyttemønstre i boligpressområder
Full text linkDenne rapporten undersøker flyttestrømmer i storbyregioner etter endringer i husholdnings sammensetningen, med vekt på familiehendelsene samlivsinngåelse, samlivsbrudd, fødsler og
«tomt rede», altså at voksne barn flytter ut av foreldrenes husholdning. Vi ser i tillegg på
sammenhenger mellom inntektsnivå, familiehendelser og de tilflyttede boligenes størrelse og
utvalgte nærmiljøkvaliteter. Rapporten analyserer flyttemønstre ved hjelp av norske registerdata for
perioden 2005–2023. Rapportens hovedfunn var:
• Totalt var det i denne perioden over 10 millioner flyttinger blant personer i alderen 19 til 69
år i Norge. Omtrent én av tre av disse flyttingene fant sted i samme år som en av
familiehendelsene samlivsinngåelse, samlivsbrudd, fødsel eller et «tomt rede».
• De fleste familierelaterte flyttingene i storbyene var innad i kommunen. Yngre voksne sto for
flest flyttinger.
• Flesteparten av de familierelaterte flyttingene sammenfalt med samlivsinngåelser. Dette
gjaldt for rundt 15 prosent av flyttingene i storbyene i 2023, mot 13 prosent i landet ellers.
• Nær én av ti flyttinger i 2023 i Oslo, Bergen og Trondheim sammenfalt med et samlivsbrudd,
mot 8 prosent i Stavanger og ellers i Norge.
• Andelen flyttinger relatert til fødsler sank gjennom perioden, og i 2023 var dette den tredje
vanligste familierelaterte flyttegrunnen med 4-5 prosent av flyttingene.
• Blant 50–69-åringer var samlivsbrudd den vanligste flyttegrunnen, fulgt av nye samliv, mens
fødsler var en vanligere flyttegrunn enn samlivsbrudd blant personer i 30-årene.
• Nær 5 av 100 flyttinger blant personer 50 år eller eldre i perioden 2005 til 2023 skjedde i
samme år som voksne barn forlot «redet».
• Husholdninger som flyttet ved fødsler eller «tomt rede» hadde høyest inntekt.
• Samlivs- og særlig fødselsflyttinger var til de største boligene, mens de som flyttet etter
samlivsbrudd og et «tomt rede» fikk mest plass per person i sine nye boliger.
• Familierelaterte flyttinger ut av storbyene var generelt til større boliger.
• Flyttinger innad i storbyene ga bedre tilgang til hverdagsinfrastruktur (barnehager, skoler,
kollektivtransport), mens flyttinger ut av byene ga bedre tilgang til natur og
rekreasjonsområder, samt lavere forurensning og mindre støy.
• Familierelaterte flyttinger i Oslo utmerket seg med best tilgang på kulturtilbud i de nye
boligenes nærmiljø, men også høyest forurensning.
• Familieflyttere med høyere inntekt hadde større boliger og bedre tilgang til natur og
rekreasjonsområder, spesielt i Bergen og Trondheim. I Oslo var «høyinntektsflyttinger» ofte
til mindre forurensede steder. Lavere inntekt var forbundet med enklere hverdagslogistikk.
• Samlet sett var flyttinger som sammenfalt med nye samliv og fødsler til boliger med bedre
nærmiljøkvaliteter. Overordnet viser resultatene at både familiehendelser og inntekt
påvirker valg av bolig og nærmiljø, med noen geografiske forskjeller for de fleste
indikatorene
Stortingsvalgundersøkelsen 2021. Tabellrapport – SVU langt skjema
Full text linkDenne tabellrapporten viser resultatene fra Stortingsvalgundersøkelsen 2021. Spørsmålene i
undersøkelsen er fordelt etter bakgrunnskjennetegn som kjønn, aldersgrupper, utdanningsnivå,
valgdeltakelse og partivalg. Stortingsvalgundersøkelsen er en av flere velgerundersøkelser som
inngår i Statistisk sentralbyrås valgstatistiske system, og dermed en del av det offisielle
statistikkprogrammet i Norge. SSB har tidligere publisert resultatene fra andre velgerundersøkelser i
forbindelse med valget 2021 (Kleven og Bergseteren 2024). Statistikken basert på velgerundersøkelsene viser nordmenns atferd ved valg. For eksempel partivalg etter ulike bakgrunns-kjennetegn samt holdninger til ulike politiske stridsspørsmål. Intervjuundersøkelsene gjennomføres
i samarbeid mellom SSB og Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Svarene fra intervjuundersøkelsene koples med relevante registre SSB har tilgang til
Micro and macro evidence of the relationship between income mobility and taxation
Full text linkHow taxation influences income mobility is largely a neglected topic. In this study we discuss the
relationship between taxation and income mobility by analyzing both macro and micro data.
Administrative register data based on income tax returns are used to produce individual and
aggregate measures of income mobility from 1994 to 2021. Income mobility is explained in terms of
marginal tax rates on both wage income and capital income. Estimation results are obtained from
an autoregressive distributed lag model and a fixed effects linear probability model for the macro
and micro data approaches, respectively. The macro and micro evidence point in the same direction
— we find that income mobility is negatively influenced by higher marginal tax rates on both earnings
and capital income, with the largest effect found for tax on capital income
Forprosjekt til levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2026
Full text linkKunnskap om innvandreres levekår kan i hovedsak fås gjennom registerdata og utvalgsunder søkelser. Vi vil i dette notatet gjennomgå hva slags kunnskap vi allerede har om innvandreres
levekår ut fra registerdata og andre undersøkelser som gjennomføres i Statistisk sentralbyrå (SSB),
og hvilke kunnskapshull som kan dekkes av en ny levekårsundersøkelse blant innvandrere (LKI).
Siden forrige LKI ble gjennomført er det kommet nye og forbedrede registerdata som kan brukes til
å gi oss informasjon om mange sider ved innvandreres levekår. Registerdata kan gi grunnlag for
løpende beskrivelser av innvandreres levekår, og endringer i disse, slik det er blitt gjort i SSB i en
årrekke. Registerdata kan også kobles på utvalgsundersøkelser for å gi utfyllende opplysninger om
for eksempel husholdninger, familie, bolig, arbeid og inntekt.
SSB gjennomfører flere utvalgsundersøkelser som kan si mye om befolkningens levekår, basert på
representative utvalg av hele befolkningen. Siden personer med innvandrerbakgrunn utgjør 20
prosent av befolkningen, er de representert i disse undersøkelsene. I noen undersøkelser er de
representert i egne tilleggsutvalg. Utvalgene av innvandrere er ofte små, og gir ikke grunnlag for
detaljerte analyser av innvandrernes levekår. SSBs ordinære levekårsundersøkelser kan i enkelte
tilfeller brukes til å si noe om innvandreres levekår, de kan imidlertid ikke brukes til å si noe om
innvandreres levekår brutt ned på mindre grupper, som for eksempel landbakgrunn.
God kunnskap om innvandreres levekår kan skaffes ved å trekke tilleggsutvalg av innvandrere til
andre levekårsundersøkelser. I et spørreskjema som har som mål å kartlegge innvandreres levekår,
vil det imidlertid være nødvendig å også ha innvandrerspesifikke spørsmål, noe som ikke lar seg
gjøre i en generell undersøkelse for hele befolkningen. Det vil være hensiktsmessig å ha egne
levekårsundersøkelser blant innvandrere om utvalgte tema som er relevante for denne
målgruppen.
Det viktigste formålet med en egen intervjuundersøkelse om innvandreres levekår er å gi kunnskap
om deres levekår som man ikke får gjennom andre kilder, å se ulike levekårsområder i
sammenheng, og å sammenligne innvandreres levekår over tid, med befolkningen generelt og innad
i innvandrergruppa. Sammenligning med befolkningen generelt krever at man henter spørsmål fra
utvalgsundersøkelser som allerede eksisterer i SSB, først og fremst levekårsundersøkelsene.
Formålet med å sammenligne innvandreres levekår tilbake i tid krever at man fortsatt stratifiserer
populasjonen etter landbakgrunn, slik at man kan følge utviklingen over tid for enkeltgrupper. Det
forutsetter også lik avgrensning med hensyn til botid. En slik stratifisering er dessuten nødvendig
når man skal tilby intervju på respondentens eget språk, noe vi anbefaler.
Sammenlignet med forrige LKI må det vurderes å redusere antall spørsmål om noen temaer. Dette
må sees i sammenheng med blant annet valg av innsamlingsmetode. Ved forrige LKI ble det brukt
en kombinasjon av besøks- og telefonintervju. Dersom det innføres datainnsamling via webskjema,
kan det innebære reduserte kostnader. Det vil imidlertid også bety at spørreskjema må gjøres
kortere. Nye og forbedrede registerdata kan eventuelt brukes til å erstatte eller forenkle noen av
spørsmålene