Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Endringer i arealbruk og grøntstruktur i Oslo og Akershus. Geografiske analyser basert på kartdata og satellittbilder
Get PDFFormålet med dette prosjektet er å se på utvikling i grøntstruktur i Oslo og Akershus, og hvordan den påvirkes av en politikk som tilsier tettere og mer effektiv utbygging innen urbane områder
Internal Migration and the Role of Intergenerational Family Ties and Life Events
Get PDFObjective This article examines how the migration behavior of older parents and adult children might be influenced by the geographical configuration of nonresident family networks and the emergence of “linked” life events. Background Researchers have long pointed to the importance of intrahousehold family events as triggers for migration, yet few have detailed how choices over whether, when, and where to migrate are formed with reference to significant others outside of the household. Method Utilizing geocoded register data for Norway, we identified intergenerational family networks comprising older parents (aged 55+) and their nonresident adult children living 20 km or more apart. We recorded the presence and location of various family ties, the occurrence of several life events, and analyzed their association with the propensity and direction of migration using multinomial logistic regression. Results Approximately 40% of all recorded migration events (≥20 km) were directed toward familial locations (i.e., within 10 km of a parent/adult child). The attractiveness of familial locations was strengthened by the colocation of multiple family members and increased with the emergence of life events typically linked to increased support‐needs (e.g., separation, widowhood, and childbirth). Beyond these general patterns, variations existed according to social class, immigrant background, and gender. Conclusion With the estimated coefficients for nonresident family ties appearing larger than many conventional predictors of migration, we call for far more attention to be paid to the links between kinship networks, care provision, and migration in contemporary society.publishedVersio
Kortvarige arbeidsforhold : Hvem bytter jobb etter å ha vært i jobben ett år eller mindre?
Get PDFI denne rapporten ser vi nærmere på hvor mange som skifter jobb etter å ha vært i
jobben i ett år eller mindre og hva som kjennetegner jobbene og de personene som
er i slike jobber. Vi vil også se nærmere på om utviklingen i nivået på jobbskifter
henger sammen med bruken av kortvarige arbeidskontrakter.
Arbeids- og Sosialdepartementet har bidratt til finansiering av arbeide
Hva kjennetegner skoler og kommuner som bidrar mer, eller mindre enn forventet til elevenes læring?
Get PDFHøsten 2019 ble ekspertgruppa for skolebidrag nedsatt av Regjeringen. Mandatet
til denne ekspertgruppa er å gi anbefalinger om hvordan skoler og skoleeiere kan
bidra mer til elevenes læring. Denne rapporten bygger på bidrag som SSB har
levert til ekspertgruppas arbeid med kunnskapsgrunnlag om bidrag til elevenes
læring. Rapporten ser på hva som kjennetegner skoler og kommuner som over tid
bidrar mer enn forventet til elevenes læring, og hva som kjennetegner skoler og
kommuner som bidrar mindre enn forventet.
SSB lager skolebidragsindikatorer for grunnskolen som publiseres i Skoleporten
hvert år. I tillegg publiserer Udir skolebidragsindikatorer for videregående skoler. I
tillegg til en rekke kvantitative kjennetegn ved skolene/skoleeierne danner disse
skolebidragsindikatorene grunnlaget for analysene i denne rapporten
Regionalisering av LIBEMOD: Dokumentasjon av data
Get PDFLIBEMOD er en partiell energimarkedsmodell hvor produksjon, etterspørsel og
handel med energivarer modelleres. I modellen er hele verden modellert, men
utenom EU/EØS og Sveits er det aggregerte regionstørrelser og forenklede
beskrivelser av energimarkedene. For de europeiske landene nevnt ovenfor, er det
mer detaljerte beskrivelser av etterspørsels- og produksjonssystemene.
I forbindelse med forskningsprosjektet ELECTRANS, finansiert av Norges
forskningsråd, er det behov for en regionalisering av Norge i LIBEMOD. I dette
prosjektet er det først og fremst kraftmarkedet vi ønsker å studere. Vi har derfor
valgt en regioninndeling i Norge som tilsvarer de fem norske områdene som
døgnmarkedet til Nord Pool opererer med.
I dette notatet dokumenteres data som er benyttet for å etablere modellversjonen
med fem norske regioner
Årsrapport 2018-2019: Kontaktutvalet for helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk
Get PDFNotatet gjer greie for verksemda i Kontaktutvalet for helse- og omsorgsstatistikk
og sosialstatistikk i 2018 og 2019. Det inkluderer avtalen til utvalet, mandat og
representasjon (kapittel 1), aktiviteten i utvalet (kapittel 2), oversikt over
arbeidsgruppene som rapporterer til utvalet (kapittel 3) og sakene i utvalet i 2018
og 2019 (kapittel 4).
Avtalen til utvalet, mandat og representasjon blei drøfta og endra i 2013, og har i
all hovudsak vore uendra i 2018-19. Avtalen er vedlagt notatet (jf. Vedlegg A).
Bufdir kom inn som ordinært medlem i 2019 (jfr. Vedlegg B)
Utvalet sin aktivitet i 2018-2019 bestod av sju -7- møte haldne i mars, mai,
september og november i 2018, samt mars, mai og september i 2019. Til møta blei
det utarbeidd referat som alle er godkjente (jf. Vedlegg C-I).
Arbeidsgruppene som rapporterer og soknar til utvalet er uendra frå 2016 og har
vore uendra i ei årrekkje. Dei aktuelle arbeidsgruppene har anten utspring i
spesialisthelsetenesta eller i KOSTRA (Kommune-stat-rapporteringa).
Sakene i utvalet for 2018-2019 omhandla fleire tema. Av dei som kan trekkjast
fram er Bufdir si utvikling av DigiBarnevern, som mellom anna vil innebere eit
nytt rapporteringssystem for dei kommunale barnevernstenestene.
Helsedirektoratet har også orientert om eit nytt Kommunalt pasient- og
brukarregister (KPR). Ny lov om offisiell statistikk og statistikkprogrammet, som
er under etablering, har vore omtalt på fleire møter i utvalet. Microdata.no vart
også synt fram på møte i Kontaktutvalet.
På alle møta var ulike forvaltningseiningar representerte og fleire bidrog med å
kaste lys over dei ulike sakene som vart handsama
Pilot Elhub: Vurdering av kvalitet
Get PDFNotatet er en dokumentasjon av kvalitetsarbeid knyttet til Statistisk sentralbyrå sin
bruk av data mottatt fra Elhub, systemet for innsamling av data fra automatiske
strømmålere. I notatet avdekkes ulike kvaliteter og forslag til tiltak.
Følgende hovedtema er vurdert med tanke på kvalitet i datamaterialet:
volumverdier, fullstendighet av målere, næringstilknytning, samt adresser og
stedfestingsnøyaktighet.
Det synes nå som om det er kontroll med volumverdiene for kraftproduksjon og
strømforbruk. Det vil imidlertid være nyttig at den produksjonstypen som er ført i
Elhub for et målepunkt samsvarer med den produksjonstypen eSett har i sitt
datasett.
Foreløpige tester viser at det vil være problematisk å bruke variabelen «endUserId»
til å fordele strømforbruket etter næringer siden den variabelen inneholder
informasjon om organisasjonsnummeret til foretaket bak målepunktet og ikke
organisasjonsnummeret til virksomheten. Det vil føre til at en del av
strømforbruket havner i feil næring hvis vi bruker organisasjonsnummeret til
foretaket sammen med Virksomhets- og foretaksregisteret i SSB til å finne
næringskoden.
Når det gjelder adresser og koordinater, er kvaliteten noe variabel. I hovedsak
består feil i manglende eller ugyldige adresser (eksempelvis om lag 250 000
adresser som må endre skrivemåte) og manglende og ugyldige koordinater. I
hovedsak kan feil i adresser og koordinater avdekkes. En systemintegrasjon
mellom Elhub og Matrikkelen vil antagelig kunne rette opp på de fleste problemer
med adresser og koordinater.
Datasettene for 2020 skal inneholde alle målepunkter i Norge. Det bør imidlertid
arbeides mer med å få dokumentert hvordan uttrekk faktisk foregår. En forbedring
adressekvaliteten i Elhub, som nevnt over, vil gi et bedre grunnlag for vurdering av
fullstendigheten
Variabelen «naceCode» inneholder den næringskoden nettselskapene har rapportert
knyttet til målepunktet. Foreløpige sjekker av noen få næringer tyder på at det
gjøres en betydelig jobb med å registrere næringskode til det faktiske sluttforbruket
«bak» målepunktet, men at det også er mye feilkoding og inkonsistent utfylling når
man sjekker konkrete målepunkt. Det er også uklart i hvilken grad
næringsendringer fanges opp og oppdateres av nettselskapene.
Hvorvidt SSB kan bruke denne variabelen til å fordele strømforbruket, avhenger av
om kvaliteten på variabelen er tilstrekkelig god for alle målepunkt i alle næringer
og om nettselskapene kan forbedre/vedlikeholde kvaliteten på variabelen over tid.
I vedlegg finnes en del utfyllende tabeller og oversikter over datakilder, enheter,
identifikatorer og kjennemerker
Reiseundersøkelsen 2019: Dokumentasjonsrapport
Get PDFReiseundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal.
Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner i Norge og
utlandet. Foruten data om nordmenns reisevaner, samles det også inn data om
grensehandel, bruk av tobakk og alkohol, bruk av internett og
informasjonsteknologi, vedfyring, influensavaksine og holdninger til innvandring.
Noen temaer er med hvert kvartal, mens andre er med kun én gang.
Til hvert kvartal i 2019 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til
79 år. I fjerde kvartal ble det også trukket et tilleggsutvalg på 1 000 personer som
kun fikk spørsmål om tobakk og alkohol.
Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene, med 51 prosent som lavest i
andre kvartal, og vel 57 prosent som høyest i første kvartal. Ser man alle kvartaler
under ett, og holder tilleggsutvalget i fjerde kvartal utenfor, ble svarprosenten totalt
54 prosent. De viktigste årsakene til frafall i Reiseundersøkelsen i 2019 er at vi
ikke kommer i kontakt med respondentene og at personer ikke ønsker å delta. Det
er yngre personer, spesielt aldersgruppen 25-44 år, og personer med lav eller ingen
utdanning som er vanskeligst å få med på undersøkelsen.
Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder,
kjønn, utdanning, landbakgrunn og landsdel. Vi finner noen avvik når det gjelder
aldersfordeling. Personer i alderen 25–44 år er noe mindre representert i
nettoutvalget enn andre aldersgrupper. De største avvikene finner vi når vi studerer
utdanningsnivået og landbakgrunn. Personer med universitets- eller
høyskoleutdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer
med lavere utdanning. Det samme er tilfellet for personer med norsk landbakgrunn
sammenlignet med personer med annen landbakgrunn
Raskeste reisetid fra kommunesenter til Oslo S: 1. januar 2020
Get PDFNotatet viser metoden for beregning av raskeste reisetid fra landets kommunesentra
(rådhuset) til Oslo S. Det er kun reiser med privatbil og fly som er lagt til grunn
Work less but stay longer - Mature worker response to a flexibility reform
Get PDFReducing the eligibility age for pension benefits is considered by many as a policy that will discourage labor supply by mature workers. This paper analyzes a recent Norwegian pension reform which effectively lowered the eligibility age of retirement from 67 to 62 for a group of workers. For the individuals we study, the expected present value of benefits was held constant by introducing flexible claiming and actuarially adjusting the periodic pension payment. This provides us with a unique opportunity to study the isolated impact of increased flexibility. As expected, we find that on average workers reduced their earnings and working hours. However, this initial negative effect is partially offset by an increase in labor force participation rate later at age 64 and 65. Our findings suggest that increased flexibility could potentially serve as a policy aimed at increasing the labor supply of older workers through promoting gradual exit from the labor force