Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Innvandreres bruk av velferdsordninger i 2009 : mottak av 16 typer trygdeytelser blant ulike innvandrergrupper
Get PDFRapporten kartlegger mottak av 16 velferdsordninger blant innvandrere, og
analyserer variasjon på bakgrunn av innvandrernes alder, kjønn, innvandringsgrunn,
innvandringsår og landbakgrunn.
Rapporten viser i hvilken grad arbeidsinnvandrere skiller seg fra flyktninger, og
hvorvidt de samme forskjellene gjelder ”deres” familieinnvandrere. Rapporten
legger særlig vekt på å drøfte og problematisere sammenhengen mellom bruk av
velferdsordninger og innvandringsår/”botid”.
I rapporten gjøres også en enkel sammenligning med gjennomsnittsbefolkningen,
der det tas hensyn til aldersforskjeller og (dermed) forskjellen i andelen alderspensjonister
Holdninger til innvandrere og innvandring 2011
Get PDFUndersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført
av Statistisk sentralbyrå i juli og august 2011, viser at en større andel enn året før
sluttet opp om påstanden ”Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene”.
Andelen som sa seg helt eller nokså enig i påstanden økte med 4
prosentpoeng, mens andelen som var uenige gikk ned tilsvarende. Endringen er
statistisk utsagnskraftig. Det er nå 49 prosent som er uenig i denne påstanden, mens
35 prosent er enige. 14 prosent inntar et mellomstandpunkt idet de svarer ”både
og”.
Økningen i andelen som mener at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene,
kan tenkes å ha sammenheng med den senere tids diskusjon om
velferdsstatens bærekraft og muligheten for at eksisterende trygdeordninger for
enkelte grupper kan gi en inntekt som svekker motivasjonen for å gå ut i lønnet
arbeid som lavtlønte. Antydninger om at slike forhold kan forekomme var framme
i samfunnsdebatten ved flere anledninger inneværende år og spesielt i diskusjonen
som fulgte etter offentliggjøringen av Brochmann-utvalgets utredning Velferd og
migrasjon (NOU 2011:7).
Ingen av de øvrige spørsmålene om holdninger til innvandrere og innvandring viste
for øvrig noen endring av betydning fra i fjor. Tre av fire synes fortsatt at innvandrere
flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og at de beriker det
kulturelle livet i Norge. Ni av ti mener at innvandrere i Norge bør ha samme
mulighet til arbeid som nordmenn, og sju av ti at arbeidsinnvandring fra land
utenom Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi. Vel en av tre synes
innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, mens halvparten er uenige i
dette. Befolkningen deler seg omtrent på midten når det gjelder holdningen til å ta
imot flyktninger. 44 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold, mens 45
prosent synes adgangen til opphold bør være som i dag. Bare 6 prosent synes det
bør innføres lettelser.
Midt under datainnsamlingen, fant terrorhandlingene 22. juli sted. Vi undersøker
om holdningene som ble kartlagt før og etter terrorhandlingene er systematisk
forskjellige. Dette viser seg å være tilfelle. Etter 22. juli er holdningene som blir
kartlagt mer positive til innvandrere.Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert denne rapporten
FD - Trygd: Dokumentasjonsrapport. Barnetrygd, 1996-2010
Get PDFDette notat inneholder en dokumentasjon av en del av trygdedataene i FD-Trygd
(Forløpsdatabasen-Trygd). Dokumentasjonen omfatter registeret over barnetrygd
og omfatter opplysninger fra og med 1996.
I kapittel 1 er det gitt en generell orientering om FD-Trygd. I dette kapitlet er det
også gjort rede for de typer arbeidsprosesser og aktiviteter som prosjektgruppa
utfører på materialet fra arbeidsstart med rådatafiler og til avslutning av arbeidet
med ilegg av data i databasen. Til disse arbeidsprosessene hører blant annet spesifi sering og kontroll av data, datamodellering og programmering.
Kapitlene 2-4 beskriver grunnlagsmaterialet for barnetrygd, og hvordan dette tilret telegges for forløpsstrukturen i databasen.
Før bestilling av mikrodata fra FD-Trygd, er det vesentlig at kunden leser kapittel 2
i sammenheng med variabellisten i vedlegg til slutt
Lønnsstatistikk og årslønn: Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn
Get PDFI SSB produseres lønnsstatistikk for de fleste områder en gang per år. Statistikken
utarbeides i henhold til forordning gitt av Eurostat, og bygger på
utvalgsundersøkelser innenfor alle næringsområder i privat sektor med unntak av
primærnæringene, jf. Standard for næringsgruppering. I offentlig sektor bygger
statistikken på registerinformasjon (totaltelling).
Lønnsstatistikken har fast tellingstidspunkt per september/oktober hvert år for de
fleste bransjer, basert på en utvalgsundersøkelse som samlet dekker om lag 70
prosent av privat næringsliv og fulltelling av offentlig sektor (kommuner og stat
inkl helseforetak). For offentlig sektor avviker tidspunktet på året noe. Et
hovedpoeng er å få fram endringer i månedslønn fra ett år til et annet for fire
hovedformål: i) oppfylle en EU-forordning på området ii) bidra med
forhandlingsstatistikk til det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene og
partene ved lønnsoppgjørene iii) å gi generell lønnsinformasjon til samfunnet og
iv) bidra med statistikkgrunnlag til nasjonalregnskapet.
I tillegg til den årlige lønnsstatistikken produseres også en kvartalsvis lønnsindeks
for å måle endringer over året. Denne indeksen er basert på et noe mindre utvalg av
bedrifter i privat næringsliv. I offentlig sektor er det kun helseforetakene som
dekkes av en kvartalsvis indeks.
Det er månedslønn som er hovedbegrepet i lønnsstatistikken, men basert på
lønnsstatistikken og kvartalsindeksene beregnes en årslønn og en årslønnsvekst for
alle ansatte, og i de fleste næringene.
I dette notatet diskuteres hvordan vi kommer seg fra månedslønn, via
kvartalsindeksene til årslønn. Vi gjennomfører også noen beregninger for å
illustrere resultatene. Innfasing av lønnstillegg og forståelse av innfasing i forhold
til lønnsindeksen diskuteres spesielt og effekten av tre forskjellige valg illustreres
Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2011
Get PDFFormålet med undersøkinga er å kartlegge situasjonen for dei funksjonshemma på arbeidsmarknaden og sjå korleis den utviklar seg over tid.
16 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år oppgav i 2. kvartal 2011 å ha ei funksjonshemming, her definert som fysiske eller psykiske helseproblem av meir varig karakter. Av desse var 42,3 prosent i arbeid, mens det i befolkninga totalt var 73,9 prosent i arbeid. For begge grupper var dette ein nedgang samanlikna med 2. kvartal 2010. For dei funksjonshemma kom nedgangen blant menn mellom 40 og 60 år, mens det for yngre menn og for kvinner berre var mindre endringar.
Blant dei funksjonshemma hadde 47 prosent av dei sysselsette ein deltidsjobb i 2. kvartal 2011, mens dette gjaldt for berre 26 prosent av dei sysselsette i alt.
56 prosent av dei tilsette hadde fått arbeidssituasjonen tilpassa funksjonshemminga. Dette er i tråd med resultata for dei føregåande fire år. Av dei tilsette som ikkje hadde fått noka tilrettelegging, framheldt 17 prosent at dei hadde behov for dette
Mobilising female labour market reserves: What promotes women’s transitions from part-time to full-time work?
Get PDFConsidering the high female part-time rates in Norway, one may envisage a sizeable additional
labour supply if more part-time working women would switch to full time. In view of an ageing
population and increased demand for labour in the future, we investigate this issue by studying
married and cohabiting women’s transitions from part-time to full-time work based on panel data from
2003-2009. Contrary to evidence from other countries with well-established support for working
mothers, we find that young children in the household still restrain Norwegian women’s mobility to
full-time work. On the other hand, there is a strong trend of higher full-time transition rates over our
study period, which may reflect a vast expansion of the day care sector with more and cheaper day
care, as well as a booming economy. Part timers who work in typical female occupations such as
nursing, and sales and services are also less likely to switch to full time. Whether this is a result of
true preferences or constraints is difficult to say, but previous research suggest that involuntary part
time may be substantial. Voluntariness may further be a matter of degree, and “chosen” part timers
may also switch to full time if conditions were right
The inequality effects of a dual income tax system
Get PDFAbstracts with downloadable Discussion Papers
in PDF are available on the Internet:
http://www.ssb.noAbstract:
The overall inequality effects of a dual income tax (DIT) system, combining progressive taxation of labor income with proportional taxation of income from capital, are investigated. Simple examples show that correlations between distributions of wage and capital income, the degree of tax rate differentiation in the DIT, and reranking of tax-payers can be expected to complicate the analysis. We trace out what can be said definitively, obtaining sufficient conditions for unambiguous inequality reduction and identifying the nature of the implicit redistribution between labor and capital income which is involved, with the help of Norwegian income tax data. ____________Keywords: Personal income tax; dual income tax; redistributive effectThis work is part of the evaluation of the Norwegian tax reform of 2006, initiated and sponsored by the Norwegian Ministry of Finance
Effekter av Klifs tilsyn. Resultater fra produktkontrollen 2007-2010
Get PDFKlima- og forurensningsdirektoratet (Klif) driver tilsyn med importører av faste,
bearbeidede produkter. Siden 2007 er dette tilsynet utført på en måte som
innebærer at tallene er representative for hele den aktuelle populasjonen av
importører, og tilsynsmetoden gjør det sågar mulig å teste effekter av Klifs
tilsynsvirksomhet.
Til sammen bestod tilsynspopulasjonen av 1801 importører i 2007/8, 1766 i 2009
og 1625 i 2010. Av disse kontrollerte Klif 202 i 2007/2008, 165 i 2009 og 167 i
2010 (totalt 534).
I analysene benyttes flere resultatindikatorer, herunder om Klif har avdekket avvik
i kontrollen. Resultatene tyder på dårligere overholdelse av regelverket over tid;
andelen importører med avvik var 33 prosent i 2008, 40 prosent i 2009 og 44
prosent i 2010. Resultatene kan også tyde på store forskjeller i overholdelsen i
ulike undergrupper av importører, og avviket er også svært høyt i noen grupper av
importører med lav kontrollsannsynlighet. Importørene er trukket tilfeldig med hensyn til tilsyn og tilsynsform, noe som gjør
det mulig å teste effekten av Klifs tilsyn. Resultatene viser at tilsynet har en
individualpreventiv effekt: Å kontrollere en importør reduserer importørens
sannsynlighet for å ha avvik neste år med omlag 40 prosent ved brevkontroll og om
lag 70 prosent ved besøkskontroll. Resultatene viser også at grundigere tilsyn
(besøkskontroll) avdekker flere avvik enn mindre grundig tilsyn (brevkontroll). Vi
finner imidlertid ingen tegn til at varsel om høyere kontrollfrekvens (allmennpreventiv
effekt) påvirker overholdelsen. På bakgrunn av disse resultatene drøfter
vi aktuelle omprioriteringer innenfor tilsynsvirksomheten
Modellering og analyse av husholdningenes valg av biltyper
Get PDFDenne rapporten dokumenterer strukturen til en modell for husholdningenes valg
av biltyper i Norge. Formålet med en slik modell er å lage modellkonsistente
fremskrivninger av husholdningenes energibruk til egentransport, samt å analysere
politikk som stimulerer innfasing av klimavennlige biltyper. Som en illustrasjon av
modellens egenskaper er det laget en fremskrivning av husholdningenes kjøp av
forskjellige biltyper, samt forbruk av ulike typer energi forbundet med disse
biltypene. Med utgangspunkt i denne fremskrivningen analyserer vi effekten av å
innføre en skatt som øker prisen permanent på bensin med 50 % og effekten av å
innføre en skatt som øker prisen permanent på både bensin og diesel med 50 %.
Modellen spesifiserer fem forskjellige biltyper: Plug-in hybrid-, bensin-, diesel-, elog
hydrogenbiler. Husholdningenes etterspørsel etter hver at disse biltypene, som
genererer etterspørselen etter de ulike drivstoffene, er bl.a. avhengig av
typespesifikke drivstoffavgifter og typespesifikke engangsavgifter på bilkjøp. På
denne måten tar vi hensyn til at skattekilene på de forskjellige bil- og
drivstofftypene varierer. Disse ulike skattekilene vil gi opphav til ulike vridninger i
allokeringen av konsumet av bil- og drivstofftyper.
I denne modellversjonen følger utslippet fra bilmarkedet bruken og
sammensetningen av de ulike drivstofftypene. Dette innebærer at forbruk av
konvensjonelt drivstoff genererer utslipp av klimagasser, mens forbruk av
klimavennlig drivstoff ikke genererer utslipp
Yrke – et viktig kjennemerke i folks liv : den nye yrkesstandarden
No full textArtiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/«Hva jobber du med?» «Hva er ditt yrke?» «Jeg er rådgiver, jeg er dataingeniør, jeg er rørlegger, jeg jobber med regnskap». Dette er noe vi ofte snakker om når vi møtes for første gang. Da har vi mer eller mindre plassert vårt nye bekjentskap, enten i hverdagslivet eller som vår bordkavaler i selskapslivet. Det vi ikke har gjort, er å plassere dette yrket inn i en yrkesstandard. Det trenger vi da heller ikke i selskapslivet. Men både for nasjonal statistikk og for internasjonal sammenliknbarhet er det viktig at en rørlegger eller en dataingeniør klassifiseres likt uansett hvem som samler inn data, eller i hvilket land dette skjer