Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
FD - Trygd: Bestillingsveiledning
Get PDFDette notat skal gi en samlet veiledning for bestilling av mikrodata fra FD-Trygd
og forståelse for bruken av forløpsdata.
I innledningen er det gitt en generell orientering om FD-Trygd, med en kort
oversikt over de mest sentrale begreper og definisjoner. Kapittel 2 gir en generell
modellforklaring av hvordan FD-Trygd er konstruert på det teoretiske plan. De
viktigste modellvariasjoner gjengitt i kapittel 3 inneholder vesentlig informasjon
for både bestillingen og bruken av det utleverte materialet. Kapittel 4 gir en
tematisk oversikt over innholdet i FD-Trygd. Kapittel 5 spesifiserer distinkte
uttaksmuligheter i FD-Trygd.
Temalisten i kapittel 4 inneholder imidlertid ingen konkret variabelbeskrivelse eller
kodelister, da det ville blitt for omfattende. Kontinuerlige regelendringer og
endringer av teknisk eller administrativ register art gjør at dette notat ikke kan
betraktes som endelig. Detaljer som er spesifikke for det enkelte temaområde blir
derimot publisert jevnlig i egne dokumentasjonsnotater på:
http://www.ssb.no/emner/03/fd-trygd/ → Dokumentasjon → Temaoversikt
De enkelte dokumentasjonsnotater inneholder utfyllende variabellister på de
temaområder som her er dekket på et faglig/ teoretisk plan. Som regel er
variabellistene plassert i vedlegg tilslutt. Metadata om det enkelte tema er plassert i
kapittel 2-3, dernest kommer de tekniske beskrivelser om inputdata og
forløpsdannelsen.
Kapittel 6 gir en oppsummering av selve bestillingsprosessen. Det er en vesentlig
fordel at bestillingen og dermed også selve uttaket er formulert og konstruert i
samsvar med både metadata og datamodell for FD-Trygd. Da er man også sikrest
på at nødvendige data ikke er ekskludert eller feilbehandlet i forhold til ønsket
resultat
Dokumentasjon av satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner
Get PDFDet foregår betydelig med lønnet og ulønnet arbeidsinnsats innen det som omtales
som ideelle og frivillige organisasjoner. For å tydeliggjøre omfanget av dette er det
etablert et satellittregnskap for slike organisasjoner. Denne satellitten er bygget
opp som en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet. Dette innebærer at tallene i
satellittregnskapet er konsistente med nasjonalregnskapet, men at inndelingen mer
detaljert. Bedre kjennskap til ideelle organisasjoners aktiviteter gir grunnlag for
seinere å skille ut disse ut som egen institusjonell sektor løsrevet fra
husholdningssektoren.
Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner ble publisert som offisiell
statistikk for første gang i desember 2010. I dette notatet redegjør vi for
rammeverket som satellittregnskapet er underlagt, det tilgjengelige kildemateriale
og beregningsmetodene anvendt.
Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner er i stor grad basert på
rammeverket presentert i FNs håndbok Handbook on Non-Profit Institutions in the
System of National Accounts. Denne gir blant annet en standard for klassifisering
etter hovedaktivitet for ideelle og frivillige organisasjoner (ICNPO - International
Classification of Non-Profit Organizations), og som i satellittregnskapet er noe
modifisert med henhold til norske forhold.
Kildegrunnlaget til satellittregnskapet sammenfaller hovedsakelig med det som
allerede ligger til grunn for nasjonalregnskapet, men det er og behov for å hente
inn annen relevant statistikk fra andre kilder for å foreta en mer detaljert inndeling
av tallene. De viktigste kildene for satellittregnskapet er offentlige regnskap
inkludert helseregnskap, utdanningsstatistikk, regnskapsdata for grupper av
organisasjoner, strukturstatistikk og partifinansieringsstatistikken. Videre hentes
det inn eksterne data fra blant annet Innsamlingskontrollen, Lotteri- og
stiftelsestilsynet og Norske Boligbyggelag. Alle kildene bearbeides i
nasjonalregnskapet og tilrettelegges særskilt for å kunne gi nødvendige data til
satellittregnskapet.
De økonomiske størrelsene i satellittregnskapet er sammenstilt etter
nasjonalregnskapets prinsipper.
Ulønnet innsats faller utenfor nasjonalregnskapets tradisjonelle
produksjonsgrenser, men er en viktig komponent innen ideelle og frivillige
organisasjoners virksomhet. Når man sammenligner tall fra satellittregnskapet med
nasjonalregnskapet må man være klar over denne ulikheten i omfang. Tall for
frivillig arbeid i Norge er kartlagt gjennom en undersøkelse gjennomført av SSB
og analysert av Institutt for samfunnsforskning.
Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner ble i sin nåværende form
publisert første gang i desember 2010, og deretter i desember 2011. Med andre ord
skal satellitten publiseres årlig. I første omgang dekker satellittregnskapet for
ideelle og frivillige organisasjoner kun kostnadssiden til organisasjonene. Målet er
at satellittregnskapet skal videreutvikles til å omfatte også inntekter og således
være et fullstendig regnskapssystem for den frivillige sektoren. For å få til dette må
nye datakilder utvikles
How to modernise a Civil Registration System: The case of Albania
Get PDFAlbanian authorities and Statistics Norway have cooperated with Albanian
government institutions on modernising the Albanian civil registration system
since 2001. The former register was based on hand written books. The primary
partner on the Albanian side has been the Drejtoria e Përgjithshme e Gjéndjes
Civile (General Directorate for Civil Status, GDCS). In 2009 colleagues from
Instituti i Statistikës (Institute of Statistics, INSTAT) and Statistics Norway started
cooperating, primarily on preparing for the production of register-based statistics in
Albania.
Statistics Norway has contributed to a successful modernisation of the Albanian
civil registration system. Today it is used for several administrative tasks, like
establishing a voters’ list and issuing of passports and other official identification
papers.
GDCS have played an important role in modernising the Albanian civil registration
system and have contributed substantially to the recourses needed to complete the
work. INSTAT have experienced statisticians that can take the task of building
register-based statistics further
Oljeselskapenes kunderegistre som kilde i petroleumsstatistikken
Get PDFDetaljert salgsdata fra oljeselskapenes kunderegistre vurderes som en bedre
datakilde for salgsstatistikken for petroleumsprodukt enn dagens mer aggregerte
kildegrunnlag (se tabell under). Bruk av detaljerte data fra salgstransaksjonene gir
mulighet for en sikrere, mer detaljert og mer konsistent næringsinndeling og
geografisk fordeling av salget enn det som er mulig ved dagens praksis. Særlig for
salg til sjøfart og offentlig virksomhet vil de detaljerte dataene kunne sikre en mer
riktig fordeling av salget.
Basert på gjennomgang av data for mars 2010 registreres det per i dag for lite salg
på utenriks sjøfart. Mye av salget som skulle vært plassert i utenriks sjøfart, blir i
stedet plassert i innenriks sjøfart. Dette betyr at Norges forbruk av petroleums produkt, beregnet etter territorialprinsippet, i realiteten er noe lavere enn det som
fremkommer i dagens statistikk. Bruk av detaljerte data fra kunderegistrene vil
kunne bidra til å kvalitetssikre skillet mot utenriks sjøfart på en langt bedre måte
enn ved dagens kildegrunnlag.
Gjennomgang av den geografiske fordelingen av salget avdekker at det i dagens
statistikk registreres for mye salg på Oslo, mens det registreres for lite salg på
vestlandslandsfylkene. Mens dagens kildegrunnlag er aggregert på fylkesnivå, vil
de mer detaljerte dataene gi mulighet for å fordele salget på kommunenivå. En
sammenligning av data for 2009 og 2010 viser imidlertid at det til dels er svært stor
forskjell mellom kommunene målt i salg per innbygger. Enkelte kommuner har
også svært store endringer fra 2009 til 2010. De detaljerte dataene gir i tillegg en
veldig ulik kommunefordeling sammenlignet med dagens estimerte kommunetall,
som er basert på ulike nøkler. Det er derfor foreløpig uklart hvordan den detaljerte
datakilden eventuelt kan tas i bruk for å lage mer detaljert regional statistikk (for
eksempel kommunenivå). Et element som skaper problemer både i nærings fordelingen og kommunefordelingen, er salg av petroleumsprodukt til engros- og
agenturhandel (videreforhandlere). Problemet med videreforhandlere er ikke et nytt
problem som oppstår ved innhenting av detaljerte salgsdata, men problemet blir
mer ”synlig” ved en høyere oppløsning i dataene.
Basert på antatt ressursbehov, oppgavebyrde og brukerbehov anbefales det at de
detaljerte salgsdataene kun hentes inn på årsbasis. Det vil si at produksjons opplegget basert på aggregerte filer fra oljeselskapene videreføres i publiseringen
av månedstallene. Den detaljerte årsfilen tas i bruk for å lage en ny, egen
årsstatisikk for salg av petroleumsprodukter. Kvaliteten i månedsstatistikken vil
likevel kunne forbedres ved å følge opp en del av de anbefalte tiltakene
Various data collection methods in the Norwegian CPI
Get PDFTraditionally, the price data used in the Norwegian CPI (Consumer Price Index)
has mainly been collected using paper questionnaires. Today, questionnaires are
still in use, but electronic formats are taking over more and more. Scanner data
from head offices and other types of electronic data from secondary sources have
gradually become more common. What are the consequences of applying
electronic based data collection and methods? The burden on respondents is
certainly reduced, data quality may be improved, but the consequences for data
handling in the statistical agency itself are uncertain. In this paper, the application
of new data collection methods and their implications are discussed
Beregningene av næringene jordbruk og skogbruk i nasjonalregnskapet
Get PDFDette dokumentasjonsnotatet har til hensikt å vise en detaljert beskrivelse av
produktene, kildene og metodene, samt resultatene av hovedrevisjonen 2011
for næringene jordbruk og skogbruk. Videre blir produksjonen, produkt innsatsen, investeringene, prisindeksene, næringssubsidiene, næringskattene
samt sysselsetting og lønn for hver næring detaljert beskrevet. Bakgrunnen
for hovedrevisjonen, som ble publisert i november 2011, har vært å inn arbeide ny nærings- og produktklassifisering, hvor vi gikk fra SN2002 til
SN2007. Den internasjonale produktklassifikasjonen (CPA) ble også endret
i tråd med SN2007. Alle årlige og kvartalsvise tall har blitt beregnet etter
den nye næringsstandaren og tallene har blitt revidert tilbake til 1970.
Jordbruket og skogbruket har i hovedsak samme omfang som før hoved revisjonen. Den nye næringsstandaren har allikevel medført at hushold ningenes produksjon for eget bruk har blitt slått sammen til en næring
uavhengig om dette er jordbruk eller jakt. Videre har gjennomgangen av
næringene medført at nye kilder og nytt beregningsopplegg har blitt
innarbeidet. For næringen jordbruk slår hovedrevisjonen mest ut for året
2007. For skogbruket er det betydelige revisjoner i bruttoproduktet i løpende
priser for alle årene fra 2003 til 2007
Tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng: Dokumentasjon av metode
Get PDFI tillegg til naturopplevelse og miljøforandring, vil friluftsliv i nære grønne arealer
bidra til fysisk aktivitet. Ifølge Folkehelseinstituttet (2009) har fysisk aktivitet i
friluft positive helsemessige effekter, blant annet når det gjelder funksjonsevne for
kretsløp, lunger og muskulatur. Det er også vist at fysisk aktivitet reduserer
risikoen for og plagene ved en del sykdommer. Selv minimal aktivitet er positivt
for helsen. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet viser
bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte
omgivelser.
I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet (2009)
at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns
aksjonsradius er begrenset. De fleste 5-6 åringer oppholder seg mindre enn 100
meter fra egen bolig. I gjennomsnitt er grensen for hvor langt folk vil gå eller sykle
for å komme til et grøntområde ca. 10 minutter. I praksis betyr dette maksimum
400 meter for barn og eldre.
Økt befolkningstetthet i byer og tettsteder er i samsvar med nasjonale mål om en
mer konsentrert utbygging av hensyn til arealbruk, transport og klima. Byveksten
kan imidlertid føre til nedbygging av grønne områder og svekke tilgangen til leke og rekreasjonsarealer.
SSB har utviklet metodikk for å overvåke status og endringer av rekreasjonsareal
og nærturterreng og tilgang til slike arealer for bosatte, boliger, skoler og barne hager. Dette er en statistikk som har vært under utvikling i flere år i SSB. En
foreløpig statistikk ble gitt ut som magasinartikkel i 2009.
Det er de siste årene kommet på plass mer detaljerte datakilder som har gitt grunn lag for forbedret arealbruksstatistikk. Dette gir igjen muligheter for å identifisere
og avgrense de grønne arealene som inngår i tilgang til rekreasjonsareal og nærtur terreng mer presist.
Med utgangspunkt i arealbruksavgrensningen identifiseres rekreasjonsarealer og
nærturterreng som: Skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark,
park- og idrettsområder jf. SSBs standard for klassifisering av arealer til statistikk formål. Innsjøer og tjern som er mindre enn 1 dekar inngår også. Idrettsanlegg som
normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med.
Vi beregner tilgang fra disse arealene langs veier, gangveier og stier, slik dette er
kartlagt i nasjonalt dekkende kartdatabaser. Veier med forholdsvis mye trafikk eller
høy fartsgrense regnes som barrierer hvis en må ferdes langs eller over veien i plan.
Baner (tog og T-bane) regnes også som barrierer.
I tillegg til identifisering av arealer får hver adresse og bygning i Norge en kode for
om de har tilgang til rekreasjonsareal eller nærturterreng. I datagrunnlaget er
bosatte summert fra det statistiske befolkningsregisteret BeReg og koblet via
adresse i Matrikkelen. Videre benyttes informasjon om skolebygninger, barnehage bygninger og boliger /boligbygninger fra Matrikkelen.
Adresser og bygninger med informasjon om tilgang benyttes til å lage statistikk.
Statistikken vil benyttes i overvåking av nasjonale miljømål. Statistikken dekker to
av nøkkeltallene gitt i nasjonale resultatmål for friluftsliv jf. flere stortings meldinger (se for eksempel stortingsmelding nr 26 (2006-2007)) med senere
justeringer.
Emneord: Rekreasjonsareal, nærturterreng, friluftsliv.
Prosjektstøtte: Direktoratet for naturforvaltning
Modellering av klimakvotesystem for fremskrivninger i MSG6: Dokumentasjon og veiledning
Get PDFNorges tilknytning til EUs klimakvotesystem (EU ETS) innebærer fra 2008 nye
virkemidler rettet mot en stor andel av Norges klimautslippskilder. Foreløpig er det
ikke grunnlag i SSBs tallmateriale for å kalibrere konsekvensene av disse
internasjonale forpliktelsene i SSBs modeller. I modellfremskrivninger er det
likevel nødvendig å modellere både dagens virkemidler og forventede fremtidige
endringer i regelverk og tilknytningsformer.
Dette notatet dokumenterer et oppdrag for Finansdepartementet for å etablere et
opplegg for å implementere Norges tilknytning til EU ETS i modellen MSG6. Det
omhandler også EU ETS-virkemidlenes samspill med øvrige mål og virkemidler i
klimapolitikken, derunder Kyoto-forpliktelsene og ulike innenlandske
klimaavgiftssystemer.
Den europeiske kvoteprisen innvirker på den norske økonomien gjennom flere
kanaler. For det første vil kvoteplikten bety at EU ETS-omfattede virksomheter får
en utslippspris svarende til kvoteprisen, som vil påvirke aktørene til å redusere
utslippene gjennom ulike tilpasninger. For det andre vil gjenstående utslipp være
kvotepliktige, og den andelen som ikke får gratiskvoter vil gi staten auksjons inntekter/proveny. For det tredje vil kvotekjøp i internasjonale markeder påvirke
driftsbalansen overfor utlandet.
Notatet skisserer ulike løsninger og konkluderer med å anbefale et opplegg som lett
kan tilrettelegges for studier av eventuelle samspill mellom EU ETS-systemet og
andre klimapolitiske målsettinger. Opplegget kan også enkelt oppdateres til nye
data
Sektor 2014. Ny institusjonell sektorgruppering: Rapport fra prosjektgruppen
Get PDFNorge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å oppfylle kravene til institusjonell
sektorgruppering i EUs nasjonalregnskapsstandard (ESA). ESA legger rammene
for de nasjonale standardene. Innenfor denne rammen tilpasser landene sin
institusjonelle sektorklassifikasjon til landets institusjonelle forhold og bruker behov.
Dagens norske standard for institusjonelle sektorer ble etablert innenfor rammene
av FNs nasjonalregnskapsstandard (SNA68) i siste halvdel av 1980-årene og ble
tatt i bruk fra regnskapsåret 1987. Til tross for den økonomiske utviklingen og
revisjonen av de internasjonale standardene på midten av 1990-tallet, er det kun
foretatt mindre endringer i den norske institusjonelle sektorklassifikasjonen etter
etableringen. De siste årenes globalisering og finansielle innovasjoner, sammen
med den siste revisjonen av ESA, har gjort det nødvendig med en revisjon av den
norske institusjonelle sektorklassifikasjonen. Bakgrunnen og rammer for prosjektet
er omtalt nærmere i kapittel 1.
De viktigste endringene i ESA er endret avgrensning mellom finansielle og ikke finansielle foretak, flere finansielle sektorer og økt fokus på offentlig kontroll. I
tillegg gir den reviderte standarden en mer utfyllende forklaring på avgrensingen
mellom offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og ikke-finansielle foretak. En
kort omtale av de overordnede rammene i ESA og endringer i norske institusjonelle
forhold og brukerbehov er omtalt i kapittel 2.
Som følge av endringene i ESA og den økonomiske utviklingen, er en rekke
foretak flyttet fra ikke-finansiell til finansiell sektor i den nye, norske institu sjonelle sektorklassifikasjonen. Samtidig er det innført nye finansielle sektorer for
nye institusjonstyper. Videre er avgrensingen mellom offentlig forvaltning, ideelle
organisasjoner og ikke-finansielle foretak noe endret. Avgrensningen mellom ikke finansielle foretak og husholdninger er endret for å rendyrke konsumfunksjonen i
husholdningssektoren. Vurderinger og endringer i den norske institusjonelle
sektorklassifikasjonen er omtalt i kapittel 4, mens det i kapittel 5 er gitt en
oppsummering. Sammenhengen mellom den nye og dagens institusjonelle
sektorklassifikasjon er gjengitt i vedlegg 2.
Det er lagt vekt på å tilpasse den detaljerte sektorklassifikasjonen til norske forhold
for at brukere og rapportører skal kjenne seg igjen. Rapportørene tar utgangspunkt i
den institusjonelle sektorklassifikasjonen i Enhetsregisteret. Den er begrenset til
sektorer hvor vi har behov for motsektorinformasjon fra hovedvekten av
rapportører, samt sektorer som benyttes av rapportørene til administrative formål.
Sektorkodene i den nye institusjonelle sektorklassifikasjonen i Enhetsregisteret er
utvidet fra tre til fire siffer. En nærmere omtale av rammer og struktur, herunder
den endrede rekkefølgen på sektorene, er gitt i kapittel 3.
Noen sektorer, som til dels er vanskelige å definere og avgrense, er ikke innar beidet i sektorklassifikasjonen i Enhetsregisteret, men ivaretatt ved underoppdel inger i SSBs bedrift og foretaksregister. Den fullstendige, nye sektorklassifika sjonen har en sjusifret kodestruktur som består av de firesifrede sektorkodene i
Enhetsregisteret med tillegg av de tresifrede undersektorkodene i SSBs bedrifts- og
foretaksregister. Dette er vist i kapittel 5. Sammenhengen mellom den fullstendige,
nye sektorklassifikasjonen og rapporteringskravene til Eurostat er illustrert i
vedlegg 3.
En endring av den institusjonelle sektorgrupperingen er ressurskrevende både for
SSB internt, brukere og rapportører. Arbeidet med omleggingen er nærmere omtalt
i kapittel 6
Skog, bioenergi og klima
Get PDFDet pågår en debatt om økt uttak av biomasse fra norsk skog for energiformål vil være et klimatiltak
eller ikke. Hvor står denne debatten i dag? Uttaket av trevirke fra norsk skog er på rundt 8 – 10 millioner
m3 (Mm3) per år. Samtidig er tilveksten nå trolig på
mer enn det dobbelte. Følgelig er det altså mulig å øke
hogsten vesentlig, noe som kunne gi grunnlag for mer fornybar
energi. Å få til en slik økning i hogsten har vært
et mål for Regjeringen. Flere støttetiltak og subsidier er
innført for at dette skal skje. Frem til ganske nylig har forskere trukket politikkanbefalinger bygget
på at trevirke er en karbonnøytral energikilde.
Problemet var at disse anbefalingene bygget på analyser
som så bort ifra CO2-utslippene som oppstår ved forbrenning
av trevirke (se for eksempel Bright og Strømman,
2009, og Sjølie m. fl., 2010). Mitt hovedpoeng har vært
at dette ikke er tilfredsstillende rent metodemessig og jeg
har presentert beregninger som har vist at selv om biomassen
erstatter fossile kilder får man ikke nødvendigvis redusert
tilførsel av CO2 til atmosfæren i overskuelig fremtid.
Samtidig har jeg presisert at man ikke kan trekke endelige
konklusjoner om netto effekt på klimaet ettersom blant
annet albedoeffekter av hogst ikke tidligere har vært tatt
hensyn til i mine modellberegninger