Brage NP

Jaklin, Gunn Sissel

English

Polar Research in Tromsø 2003

Njåstad, Birgit

Norwegian

Arctic Climate Impact Assessment : presentasjoner og oppsummeringer fra fagmøtet Effekter av marine klimaendringer med spesielt fokus på Barentshavet

Bondevik, Stein

Hald, Morten

Isaksson, Elisabeth

Koc, Nalan

Vorren, Tore

33rd Annual Arctic Workshop : Polar Environmental Centre, Tromsø, Norway, 3-5 April 2003 : abstracts

Engvik, Ane K.

Elvevold, Synnøve

Det meste av Antarktis er dekket av is, men der fjellene stikker opp av isen eksponeres spektakulære blotninger som gir
en unik mulighet til å studere geologiske prosesser, både med hensyn på utviklingen av det gamle kontinentet Gondwana,
men også prosesser dypt nede i jordskorpen. Intrusive bergarter (granitter og syenitter) danner mange av de flotteste
nunatakkene i Antarktis. Her ser vi Kinntanna og Holtanna som er en del av Fenriskjeften.
F
ot
o:
 S
yn
nø
ve
 E
lv
ev
o
Geologer har jevnlig deltatt på de norske 
Antarktis-ekspedisjonene til Dronning Maud Land 
og kartlagt berggrunnen. Gjennom flere ekspedisjo-
ner vet vi nå at den flere hundre kilometer lange
fjellkjeden, som ligger parallelt med iskanten, 
hovedsakelig består av prekambriske gneiser og
kambriske intrusiver. 
Antarktis
– gamle gneiser og 
spektakulære granitter
16 GEO Januar 2004
Ane K. Engvik og Synnøve Elvevold
Antarktis omgir Sydpolen og er det
kaldeste, mest forblåste, tørreste, høyes-
te og mest utilgjengelig kontinent på jor-
den. Nærmere 98-99 % er dekket av en
iskappe som har en gjennomsnittlig høy-
de over havet på rundt 2,5 km. Isen er
opptil 4,7 km på det tykkeste, og inne-
holder 90 % av all is i verden. Antarktis
er 14 millioner km2, dvs. omtrent 40
ganger Norges areal. Det er mye kaldere
i Antarktis enn i nordlig polarområder.
På den geografiske Sydpol er den årlige
middeltemperaturen –52 °C. Kuldere-
korden på –89.6 °C er målt på Vostok-
stasjonen. Ute ved kysten er det varme-
re, og her snør det vel en meter i året.
Inne på kontinentet er det tørrere enn i
Sahara, og det faller bare noen få cm snø
hvert år. 
Til tross for de ekstreme klimaforhol-
dene finnes det liv i Antarktis. Det rikes-
te er i utkanten av kontinentet der is og
land møter åpent hav. Her finnes pingvi-
ner, albatross, forskjellige sel og hvalar-
ter, fisk og krill. Inne på kontinentet fin-
K
ar
to
gr
af
i: 
M
as
ao
ki
 A
da
ch
i
nes flere fuglearter. Antarktispetrell,
snøpetrell og sørjo er de vanligste arte-
ne. Vegetasjonen består kun av noen få
arter lav og mose - og to blomsterarter. 
Ansvar for kartlegging
Antarktis har variert geologi. Her fin-
ner vi for eksempel glasiale avsetninger,
fossilførende sedimentære bergarter,
aktive vulkaner og metamorfe bergarter.
Naturlig nok er det de blottlagte fjellene
som gir oss denne informasjon, men for å
forstå hva som finnes under isen har det
i de senere årene også blitt benyttet geo-
Ingen land har overhøyhet over Antark-
tis, og siden 1959 regulerer en interna-
sjonal avtale at kontinentet kun skal
brukes i fredelig øyemed og at det skal
være fri utveksling av vitenskapelige
forskningsdata. Noen land har likevel
fremsatt territoriale krav. Norge, som
ett av disse, har satt fram krav på sekto-
ren Dronning Maud Land hvor forsk-
ningsstasjonen Troll er opprettet. I til-
legg er Bouvetøya og Peter I Øy under-
lagt norsk statshøyhet. Militær aktivitet
er forbudt, og all mineralleting og
mineralutvinning er utsatt på ubestemt
tid. Kartet viser også den transantark-
tiske fjellkjeden som deler Antarktis i en
østlig og en vestlig del.
Synnøve Elvevold er forsker ved Norsk
Polarinstitutt. Elvevold deltok på NARE
1996-97. I 2001-02 var hun feltleder på
en japansk-norsk-tysk geologisk ekspe-
disjon til Dronning Maud Land. 
Ane K. Engvik er post-doktor stipendiat
ved NTNU, Trondheim, finansiert av
Norges Forskningsråd. Engvik var del-
tager på NARE 1996-97. 
GEO Januar 2004 17
fysiske metoder. 
Det antarktiske kontinentet blir delt
inn i to områder: Øst-Antarktis, som
utgjør den største delen av kontinentet,
består av prekambriske bergarter med en
dannelseshistorie som er nesten tre milli-
arder år gammel. Vest-Antarktis består
derimot av yngre fjellkjeder av paleozoisk
og mesozoisk alder.
Den første geologiske kartleggingen av
Dronning Maud Land ble gjort under den
Hvalfangst, oppda-
gelser og forskning
Norge har lange tradisjoner i Antark-
tis. Nordmenn deltok både i den første
ilandstigningen på det Antarktiske konti-
nentet i 1895 og på de første overvin-
tringene i 1897-1899. Leting etter nye
fangstfelt for hval var drivkraften, men
ekspedisjonene kombinerte ofte hval-
fangst med forskning, geografiske opp-
dagelser og kartlegging. For å sikre nor-
ske hvalfangstinteresser annekterte
Norge Bouvetøya i 1930, Peter I Øy i
1931 samt en stor sektor av det Antark-
tiske kontinentet, Dronning Maud Land,
i 1939. De tre bilandene Bouvetøya,
Peter I Øy og Dronning Maud Land er
underlagt norsk statshøyhet, men er
ikke en del av riket i forhold til Grunnlo-
vens § 1.
Etter andre verdenskrig ble det større
fokus på vitenskapelig aktivitet. I Det
Internasjonale Geofysiske År 1957-58
gjennomførte tolv land et stort vitenska-
pelig samarbeide, og som følge av det-
te ble Den vitenskapelige komité for
Antarktisforskning (SCAR) opprettet i
1958. Antarktistraktaten ble inngått i
1959. Bevaring av det sårbare miljøet i
Antarktis, som det reneste og mest ube-
rørte kontinentet på jorden, står sentralt
for all aktivitet. 
Antarktistraktaten er det overordnede
rammeverket for vern og forvaltning av
området. Den siste og mest omfattende
internasjonale avtalen for Antarktis, Mil-
jøprotokollen, ble undertegnet i Tromsø
i 1998 av alle de 27 medlemslandene.
Traktaten utpeker Antarktis til et verne-
område viet fred og vitenskap. I denne
avtalen framsettes blant annet prinsip-
pet om at vitenskapelig forskning skal
prioriteres som aktivitet i Antarktis. Her
er det også satt et forbud mot all kom-
mersiell mineralaktivitet og prospekte-
ring.
Det er stor internasjonal aktivitet i
Antarktis på tross av utilgjengeligheten 
og det barske klimaet. Det meste av
aktiviteten foregår i sommersesongen.
Fra hjemlige trakter og i siviliserte områ-
der av verden er vi vant til å ha god kon-
troll over både tilværelsen og våre akti-
viteter. Ved arbeid i Antarktis må vi der-
imot bøye oss for naturens luner. Derfor
er det internasjonale samarbeidet viktig,
både innenfor de ulike forskningspro-
grammer og med hensyn til logistikk.
Spesielt viktig er dette for en liten
nasjon som Norge. På tross av lange
polartradisjoner har vi  relativt begren-
sede ressurser til bruk på dette konti-
nentet.
De norske forskningsekspedisjonene
til Antarktis, kalt Norwegian Antarctic
Research Expeditions (NARE), finansi-
eres over statsbudsjettet gjennom
bevilgninger til Norsk Polarinstitutt.
Ekspedisjonene koordineres også av
Norsk Polarinstitutt. Den første NARE
ble gjennomført i 1976-77, og siden er
NARE utført jevnlig. En avtale med Fin-
land og Sverige sikrer nå årlige nordis-
ke Antarktis-ekspedisjoner. Den norske
sommerstasjonen Troll ble bygd ved
Jutulessen i Gjelsvikfjella, Dronning
Maud Land, i sesongen 1989-90. Sta-
sjonen ligger 1270 meter over havet, ca
220 km fra iskanten. 
Hovedformålet med NARE er å inn-
hente kunnskap som kan bidra til å bed-
re forstå naturlige og menneskeskapte
globale klimaendringer. Forskningen
skal dessuten bidra til å oppfylle vårt
nasjonale forvaltningsansvar og de for-
pliktelser som følger av internasjonalt
samarbeid. Forskningsprosjekter finnes
innenfor fagfeltene biologi, klimaforsk-
ning (glasiologi, paleoklimatologi, ose-
anografi), geologi, samt kartlegging og
overvåkning.
I juni 2003 ble det besluttet at den
norske sommerstasjonen Troll skal bli
helårsstasjon. Når den nye stasjonen
står ferdig i 2005, vil det settes i gang
ulike overvåkningsprogrammer. Det
arbeides for tiden med å lage en ny,
3000 m lang flystripe 7-8 km fra Troll
som vil bli hugget ut i blåis. Flytransport
til Dronning Maud Land vil gjøre framti-
dige ekspedisjoner mer fleksible og
være et stort logistisk skritt framover for
både norsk og internasjonal Antarktis-
forskning.
Den norske sommerstasjonen Troll vil bli oppgradert til helårsstasjon fra 2005.
norsk-britisk-svenske Antarktis-ekspedi-
sjonen i 1949-52, og i løpet av de siste 30
årene er det gjennomført flere ekspedisjo-
ner som har gått systematisk til verks. 
Med et gammelt krav på Dronning
Maud Land har Norge et ansvar for kart-
legging av området. Norsk Polarinstitutt
har det nasjonale ansvaret som har resul-
tert i en serie naturmiljøkart i målestokk
1:100,000. Foruten geologiske data har
kartene informasjon om geomorfologi,
glasiologi og biologi. 
Dronning Maud Land
Dronning Maud Land har en kystlinje
på mer enn 2000 km og utgjør nærmere
1/6 del av det antarktiske kontinentet (6-
7 ganger Norges landareal). En fjellkjede
strekker seg parallelt med kysten ca. 100-
200 km fra iskanten. Dronning Maud
Land har gjennom de siste tiårene vært
kartlagt og beskrevet av norske, tyske,

beveger oss østover finner vi gneiser som
har gjennomgått en høyere grad av
omvandling ved temperaturer opp mot
900°C. Slike antagelser om dannelsesbe-
tingelser i skorpa, dvs. trykk- og tempe-
raturforhold, bygger på opptreden av
karakteristiske mineraler og mineralsel-
skaper. Øst i Dronning Maud Land finnes
bl.a. mineralene sillimanitt, spinell,
kvarts og cordieritt, samtidig som gneise-
ne viser tegn på en delvis oppsmeltning.
De høye temperaturene sees i sammen-
heng med store volum av granitter og sye-
nitter (granittliknende bergart nesten
uten kvarts) som har intrudert denne
delen av Dronning Maud Land. 
Massive, grovkornede granitter og sye-
nitter i dette området danner i dag mange
av de flotteste nunatakkene i Antarktis.
Den prekambriske historien
Fjellkjeden i Dronning Maud Land er
dominert av mesoproteroziske gneiser til-
hørende en 1100-1000 millioner år gam-
mel fjellkjede. I Øst-Antarktis er fjellkje-
dedannelsen i denne tidsperioden knyttet
til samlingen av en rekke mindre konti-
nenter til et større kontinent kalt Rodi-
nia.
Nyere forskning har vist at høy-tempe-
ratur omvandlingen og de voluminøse
granittiske og syenittiske intrusjonene i
de sentrale og østlige delene av Dronning
Maud Land er av sen-prekambrisk til
kambrisk alder (600-500 millioner år). På
denne tiden ble dagens Afrika, India, Aus-
tralia og Sør-Amerika i tillegg til Antark-
tis samlet til ett kontinent som er gitt
navnet Gondwana. Dronning Maud Land
grenset under Gondwana-samlingen til
Afrika, Madagaskar, Sri Lanka og India.
Fjellkjededannelsen på denne tiden kal-
les den Pan-Afriske orogenesen, og berg-
grunnen i Dronning Maud Land blir der-
for blant annet korrelert med Mosambik-
beltet i Afrika. 
Bergartene vi finner ved overflaten i
Dronning Maud Land i dag var da på 25-
30 km dyp i jordskorpen. Rester av mine-
ralene kyanitt og rutil viser at gneisene
på et tidlig stadium kan ha vært på enda
dypere skorpenivå. Temperaturer på opp
mot 900°C er spesielt i jordskorpen, og
opptrer på steder der mantelen under
skorpen er ekstra varm eller der hvor
jordskorpen tynnes. 
Mot slutten av den Pan-Afrikanske
orogenesen ble den fortykkede jordskor-
pen ustabil. En strekning av skorpen i
Dronning Maud Land førte til at bergar-
GEO Desember 2003 19
Arbeid i Antarktis bygger på internasjonalt samarbeid. Bildet viser deltagerne på
den japansk-norsk-tyske geologi-ekspedisjonen i 2001-02. Synnøve Elvevold, i mid-
ten, var feltleder for denne ekspedisjonen. 
Feltarbeid under NARE 1996-97, her
ved feltleder Håkon Austrheim.
Et liv i teltleirer er utgangspunktet for å kartlegge fjellkjeden gjennom Dronning
Maud Land.
sørafrikanske, japanske, indiske og rus-
siske geologer. 
I de vestlige delene av Dronning Maud
Land finner vi de eldste bergartene som
består av granittiske gneiser datert til
3100 millioner år, men det er mesoprote-
rozoiske gneiser dannet for 1100-1000
millioner år siden som dominerer. Berg-
artene er omvandlet under amfibolittfaci-
es forhold, det vil si på skorpenivå tilsva-
rende 10-25 km dyp og 400-600 °C. Meso-
proterozoiske klastiske sedimenter og
mafiske vulkanitter som viser liten grad
av deformasjon og omvandling finnes
også over et større område. 
I den sentrale delen av Dronning Maud
Land er det kartlagt amfibolittfacies gnei-
ser av mesoproterozoisk alder. Men når vi
ter fra dype skorpenivå ble hevet til grun-
nere nivåer. Denne tolkningen bygger på
kombinerte studier av strukturgeologi og
petrologi (detaljerte studier av mineral-
selskap, mineralsammensetninger og
mineralenes innbyrdes aldersforhold).
Ekstensjonen foregikk kontinuerlig fra
dypere skorpenivåer der deformasjonen
skjer duktilt, og så gradvis mot høyere
skorpenivå der skorpen deformeres
sprøtt.
Etter den Pan-Afrikanske orogenesen
skjedde det lite i Dronning Maud Land
berggrunn inntil oppbrytningen av Gond-
wana startet for om lag 200 millioner år
siden. Da begynte kontinenter som f. eks.
Afrika og India å drive nordover mot sin
nåværende plassering 
20 GEO Desember 2003
Dronning Maud Land
som naturlig labora-
torium
Det meste av Antarktis er dekket av
is, men der fjellene stikker opp ekspo-
neres blotninger helt uten vegetasjon.
Dette gir en unik mulighet til å studere
ulike geologiske prosesser som har
funnet sted i jordskorpen. 
Store deler av Dronning Maud Land
er dominert av brune bergarter. Ofte
kan man se lyse striper på fjellvegge-
ne som skyldes væsker som har
omvandlet de mørke bergartene. I
utgangspunktet er krystalline bergarter
tette og ugjennomtrengelige. Men i det
undersøkte området har væsker trengt
inn gjennom sprekker som opptrer
som årer sentralt i de lyse stripene. 
Den markerte fargeforandring har
oppstått idet væskene strømmet gjen-
nom mikrosprekker i sidebergarten og
omvandlet de opprinnelige mineralene
til nye vannholdige mineraler. Analyser
av væskeinneslutninger som er bevart
i mineralene viser at de besto av vann,
karbondioksid og små mengder nitro-
gen. Væskeinfiltrasjonen i berggrun-
nen i Dronning Maud Land er gjen-
nomgripende og regionalt utbredd.
Fordi væsker kan reagere med mine-
raler i bergarter, forandrer de bergar-
tens egenskaper og er dermed viktige
for prosesser i jordskorpen. Væskers
betydning i geologiske prosesser har
vært et viktig forskningstema de siste
årene. På grunn av den gode blot-
ningsgraden der hvor fjellene stikker
opp av iskappen i Antarktis, er Dron-
ning Maud Land et unikt laboratorium
for å studere nettopp slike prosesser.
Blokker av gneis og granitt som er
brutt av omliggende eldre bergarter
og falt ned i magmatiske smelter.
Dimensjonen på xenolittene går frem
av den rødkledde mannen nederst i
steinura.
Lyse striper som kutter mørkt fjell opptrer hyppig i de sentrale delene av Dron-
ning Maud Land. Den markerte fargeforandring har oppstått da de opprinneli-
ge mineralene ble omvandlet til nye vannholdige mineraler pga. væskegjennom-
strømning.
F
ot
o:
 H
åk
on
 A
us
tr
he
im
Antarktis var en del av det gamle konti-
nentet Gondwana helt frem til jura da
Antarktis, Australia og India skiltes fra
Afrika.
Ill
us
tr
as
jo
n:
 T
ro
nd
 T
or
sv
ik


Antarktis : gamle gneiser og spektakulære granitter

Årsmelding 2002

Utredning av konsekvenser av ytre påvirkning : klimaendring, forurensning og annen viktig påvirkning fra kilder utenfor norsk del av Barentshavet : forslag til utredningsprogram (Forvaltningsplan for Barentshavet)

Fuglei, Eva

Mustonen, A.-M.

Nieminen, P.

Effects of season, food deprivation and re-feeding on leptin, ghrelin and growth hormone in arctic foxes (Alopex lagopus) on Svalbard, Norway

Ohta, Yoshihide

Larionov, Alexander N.

Tebenkov, Alexander M.

Single-grain zirkon dating of the metamorphic and granitic rocks from Biscayarhalvøya-Holtedahlfonna zone, north-west Spitsbergen

Not a member yet