Brage NP

Wold, Anette

Norrbin, Fredrika

English

Vertical migration as a responce to UVR stress in Calanus finmarchius female and nauplii

Jaklin, Gunn Sissel

Polar Research in Tromsø 2004

Falk-Petersen, Stig

Hop, Haakon

Lewis, Patricia

Hansen, Edmond

Pavlov, Vladimir K.

Derocher, Andrew E.

Poltermann, Michael

The marginal ice zone of the Barents Sea : temporal and spatial variability of the ice–ocean system of the ice-edge

Borgå, Katrine

Evenset, Anita

Gabrielsen, Geir Wing

Norwegian

Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya

Prestrud, Pål

Strøm, Hallvard

Goldman, Helle V.

A catalogue of the terrestrial and marine animals of Svalbard

Haug, Tore

Nilssen, Kjell T.

Dahl, Trine M.

Lipids and trophic linkages in harp seal (Phoca groenlandica) from the eastern Barents Sea

Andersen, Signe M.

Lydersen, Christian

Grahl-Nielsen, Otto

Kovacs, Kit M.

Autumn diet of harbour seals (Phoca vitulina) at Prins Karls Forland, Svalbard, assessed via scat and fatty-acid analyses

Årsmelding 2003

Krafft, Bjørn A.

Andersen, Magnus

Aerial survey of ringed and bearded seals in Van Mijenfjorden and Van Keulenfjorden, June 2003

Bustnes, Jan Ove

60
Er polarmåkene på Bjørnøya
påvirket av miljøgifter?
Geir Wing Gabrielsen og Jan Ove Bustnes
Funn av døde og døende polarmåker på
Bjørnøya resulterte i en rekke studier knyttet til kartlegging
av nivå og effekter av organiske miljøgifter. Denne artikkelen redegjør
for miljøgiftstudier som har vært gjort på polarmåker.
meterologiske stasjonen på Bjørnøya
stadig funn av døde polarmåker, og i
1989 ble det igjen samlet inn døde og
døende fugler. Nivåene av miljøgifter i
disse fuglene ble sammenlignet med
nivåene i tilsynelatende friske fugler, og
PCB nivåene i lever og hjerne var fra 10
til 100 ganger høyere hos de døde
fuglene. Man kunne ikke med sikkerhet
fastslå at miljøgiftene var dødsårsaken,
men det er overveiende sannsynlig at
miljøgiftbelastningen var en med-
virkende faktor til at fuglene døde.
Miljøgifter i
polarmåker
I blodprøver, vev og egg fra polarmåker
på Bjørnøya er det etter hvert påvist en
rekke klororganiske- og andre
forbindelser. Felles for disse stoffene er
at de er tungt nedbrytbare og øker i nivå
oppover i næringskjeden. Miljøgifter
som har vært påvist i Arktis tidligere er
i tillegg til PCB og DDT, plantevern-
midler som hexaklorobenzen (HCB),
klordan, dieldrin, hexaklorocyclohexan
Ringmerket polarmåke på reir.
Tidlig på 1970-tallet undersøkte engruppe engelske forskere
miljøgiftnivåer hos sjøfugler i Nordøst-
Atlanteren, og i 1972 besøkte de også
Bjørnøya. I sin beretning forteller de om
en polarmåke som hadde problemer med
å koordinere bevegelsene sine, særlig
føttene. Da de nærmet seg den falt den
over på siden og ble liggende i
krampetrekninger. Fuglen var
avmagret, men hadde ellers ingen ytre
skader som kunne forklare dens
avvikende adferd. Prøver fra denne
fuglen, og fire andre polarmåker ble tatt
med til England hvor de ble analysert
for tungt nedbrytbare (persistente)
organiske miljøgifter. Prøvene viste
svært høye nivåer av industrikjemikaliet
PCB (polyklorerte bifenyler) og
insektmidlet DDT, særlig prøven fra den
syke fuglen. Nivåene i polarmåkene fra
Bjørnøya var faktisk de høyeste
forskerne fant blant alle sjøfuglene som
ble undersøkt fra hele Nordøst-
Atlanteren. Utover på 1970- og 1980-
tallet gjorde forskere fra Norsk
Polarinstitutt og ansatte ved den
Fo
to
:G
ei
r
W
.G
ab
ri
el
se
n
61
(HCHer) og biprodukter fra industrien
som dioksiner. I tillegg til disse er det
de siste årene også blitt påvist flere nye
forbindelser som polyklorerte naftalener
(PCN), bromerte flammehemmere
(PBDE) og perfluor forbindelser (PFC).
Stoffskifte hos dyr produserer en rekke
omdanningsstoffer (metabolitter). I
enkelte tilfeller kan metabolittene fra
miljøgifter være mer skadelig enn
moderstoffet selv. Eksempler på slike
metabolitter er DDE (fra DDT),
oksyklordan (fra klordan), hydroksy-
PCB og metylsulfone-PCB (fra PCB) og
hydroksy-PBDE (fra PBDE).
Oksyklordan er for eksempel ti ganger
så giftig som moderforbindelsene. Mens
vi etter hvert har relativt gode kunn-
skaper om effektene av flere moder-
forbindelser på fugl og pattedyr, har vi
lite kunnskaper om effektene av
metabolittene. For eksempel kan
hydroxy-PCB ha hormonhermende
egenskaper. Det vil si at stoffene
etterligner kroppens naturlige hormoner.
Hos polarmåker fra Bjørnøya er det
funnet metabolitter av PCB i både blod
og egg.
Til tross for funn av nye miljøgifter,
samt metabolitter, i polarmåker så er det
fremdeles PCB som dominerer, og utgjør
nærmere 75 % av den totale
miljøgiftbelastningen. Insektmidler
(pesticider som DDE, klordan og HCB)
utgjør mindre enn 20 %, mens
metabolitter utgjør mindre enn 1 % av
polarmåkenes miljøgiftbelastning.
Faktorer som
påvirker miljøgiftnivå
hos polarmåker
Hos arktiske fugler og pattedyr er det
store forskjeller i nivåer av organiske
miljøgifter. I arter som er lavt i nærings-
kjeden, for eksempel ærfugl og
alkekonge er miljøgiftnivåene mye
lavere enn hos dyr på toppen av
næringskjeden, for eksempel polar-
måken. Dette skyldes at innholdet av
miljøgifter øker mellom 10 og 100
ganger for hvert ledd i næringskjeden.
Hos polarmåker på Bjørnøya har også
individer som spiser egg og unger av
andre sjøfuglarter dobbelt så høye
miljøgiftnivåer sammenlignet med de
som spiser fisk. Dette skyldes igjen at
fisk er på et lavere nivå i næringskjeden
og derfor inneholder mindre miljøgifter
enn de sjøfuglene som lever av fisk, som
krykkje og lomvi.
Et annet forhold som er viktig for
tilstedeværelse av organiske miljøgifter
er dyrenes evne til å omsette
(metabolisere) stoffene. Mens pattedyr
som isbjørn har stor evne til å bryte ned
miljøgifter, har polarmåker en dårligere
utviklet nedbrytningsevne.
Kjønn er en annen faktor som er viktig
for nivåene av mange miljøgifter. Hos
polarmåke på Bjørnøya har hanner
Øverst: Prøvetaking av polarmåke.
Nederst: Denne polarmåke kunne
bare delvis fly og ble funnet død noen
timer senere.
Fo
to
:G
ei
r
W
.G
ab
ri
el
se
n
Fo
to
:G
ut
to
rm
N
.C
hr
is
te
ns
en
62
dobbelt så høye nivåer som hunner, noe
som hovedsakelig skyldes at hunner
legger egg og derigjennom overfører
miljøgifter fra sitt eget kroppsfett til
eggene. Tilsvarende finner en hos
isbjørn der hunner kan kvitte seg med
miljøgiftene via fosteret, og ved å die
fettrik melk til ungen etter fødselen.
Arktiske dyr har gjerne store varia-
sjoner i kroppsvekt gjennom året.
Utover høsten legger de på seg fett som
brukes som isolasjon og energikilde
utover vinteren, når mattilgangen er
liten. For polarmåkene er våren og
sommeren krevende på grunn av
hekkingen. Både egglegging, ruging,
samt vekstperioden for ungene krever
mye energi, og medfører at kroppsfettet
forbrennes. Fettløselige organiske
miljøgifter er bundet til dette kropps-
fettet og frigjøres under forbrenningen.
Dermed havner miljøgiftene i blodbanen,
og fører igjen til at nivåene i følsomt
vev, som for eksempel hjernen, øker. Det
er for eksempel vist at en forbrenning av
100 gram kroppsfett gir en fordobling av
PCB nivået i blodet hos polarmåke.
Effekter av
miljøgifter på
polarmåker
Biologiske effekter av miljøgifter kan
klassifiseres i tre nivåer; biokjemiske-,
fysiologiske og økologiske effekter (se
figur 1 denne side). Mens de umiddel-
bare og direkte effektene av persistente
organiske miljøgifter skjer på det
biokjemiske og cellulære plan og er
relativt enkle å oppdage, kan økologiske
effekter på bestander og dyresamfunn
utvikles over lang tid og være vanskelig
å dokumentere.
I effektstudier har det gjerne vært en
tendens til å fokusere på enkelte
miljøgifter. Et typisk eksempel er PCB,
noe som er naturlig siden dette stoffet
utgjør mesteparten av miljøgift-
belastningen hos dyr i Europa og Nord-
Amerika. Hos polarmåke fra vår del av
Arktis er nivåene av for eksempel PCB
innenfor det som normalt gir negative
effekter på fugl (se figur 2 side 63).
Problemet er at organsimer i naturen
utsettes for en blanding av miljøgifter
som kan omfatte hundrevis av
forskjellige kjemiske forbindelser,
deriblant tungmetaller, radionuklider og
organiske stoffer. De fleste av disse
stoffene vil bare finnes i små mengder,
mens andre vil finnes i nivåer som er
skadelige. Uansett vil alle disse
miljøgiftene på en eller annen måte
påvirke biokjemiske prosesser i
kroppen, og dyret vil måtte forsvare seg
mot det totale stresset som alle stoffene
utgjør. Forskjellige stoffer kan også ha
samvirkende effekter, der effekten er
større når stoffene virker sammen.
Påvisning av effekter av forskjellige
stoffer kan derfor være svært vanskelig.
Det nye i polarmåkestudiene fra
Bjørnøya er at nivåene av miljøgifter er
blitt målt i blodprøver fra hundrevis av
fugler. Dette skader ikke fuglene og har
gjort det mulig å følge dem gjennom
flere år, og å oppdage selv relativt små
effekter.
Et sentralt funn er at nivåene av viktige
hormoner påvirkes negativt av
miljøgiftene. Det kan bety at viktige
biokjemiske prosesser i kroppen blir
skadelidende. Videre er det påvist at
immunforsvaret er svekket hos fugler
med høye miljøgiftnivåer, noe som igjen
medfører at fuglene blir dårligere i stand
til å motstå sykdom og parasitter. Det er
også påvist adferdsendringer. I rugetida
er måker med høye blodkonsentrasjoner,
særlig av PCB, mer borte fra reiret fordi
de trenger lengre tid å skaffe seg mat.
Dette øker igjen sannsynligheten for en
mislykket hekking. Reproduksjonen ser
ut til å være påvirket på flere områder.
For eksempel har fugler med høye
Molekyler
Celler
Organer
Individer
Populasjoner
Økosystem
EFFEKTER
TIDLIGE 
SIGNALER
PÅVIRKNING Dyresamfunn
Figur 1: Illustrasjon som viser at
biologiske effekter av miljøgifter kan
måles på ulike nivåer. Fra effekter på
molekyler til effekter på hele
økosystem.
G
ra
fik
k:
E
lle
n-
M
ar
ie
B
ec
k,
T
ro
m
sø
M
us
eu
m
63
miljøgiftnivåer høyere frekvens av råtne
egg, ungene deres er i dårligere
forfatning når de klekkes, samt at
ungene vokser dårligere.
Hos langt-levende sjøfugler, som
polarmåken, er reduksjoner i voksen-
overlevelsen det som vil ha størst
negativ effekt på bestandsutviklingen.
Det viste seg at blodnivået av
oksyklordan har en sterk negativ effekt
på sannsynligheten for at fuglene
overlever vinteren. Hvis nivåene økte ti
ganger, fra 5 til 50 nanogram
oksyklordan per gram blod, så sank
overlevelsen med 16 % hos hanner og
29 % hos hunner. Det har vist seg at
polarmåkebestanden på Bjørnøya har
gått tilbake med rundt 60 % siden 1980-
tallet. En del av forklaringen på dette
kan være at miljøgiftene har redusert
voksenoverlevelsen.
Et interessant funn hos polarmåke på
Bjørnøya er at det meste av effekter ikke
er sterkest knyttet til de vanligste
miljøgiftene som PCB eller DDT, men til
stoffer som bare utgjør 3–4 % av den
totale miljøgiftbelastningen, nemlig
oksyklordan og HCB. Dette kan
forklares med at selv om nivåene av
disse stoffene er relativt lave så er de
kjent for å være svært giftige.
Samvirkning mellom
miljøgifter og
annet stress
Nivåene av miljøgifter i polarmåke fra
vår del av Arktis er ikke avskrekkende
høye sammenlignet med andre områder,
for eksempel i måker i de store innsjøene
i Nord-Amerika. Det er likevel ikke
sikkert at skadevirkninger utelukkende
kan avleses i nivåene. Arktis byr på
ekstreme klimatiske forhold, og
samvirkning mellom naturlige
stressfaktorer (næringsmangel og kulde)
kan muligens medføre
at miljøgiftene har
større effekt. For
eksempel i døde
polarmåker fra
Bjørnøya er miljøgift-
nivåene lavere av enn
det som normalt er
dødelig, men en
kombinasjon av
miljøgifter og annet
stress har kanskje
medført at fuglene har
dødd.
Hvordan miljøgifter og naturlig stress
kan virke sammen har også vært studert
hos polarmåke på Bjørnøya. For
eksempel viser det seg at hos
fiskespisende polarmåker som flyr langt
for å finne mat, og derfor har store
beitekostnader, er det en negativ
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Lo
mv
i
Te
ist
Gr
åm
åk
e
Po
lar
må
ke
(le
ve
r)
Po
lar
må
ke
Kr
yk
kje
Ha
vø
rn
Va
nd
ref
alk
Ha
vh
es
t
Reproduksjon, natthegre
Reproduksjon, makrellterne
Klekkesuksess, makrellterne
Misdannelse, øreskarv
Egg dødelighet og 
misdannelser, gråmåke
Egg dødelighet, øreskarv
Klekkesuksess, 
Forsters terne
S
um
P
C
B
23 25.5
Figur 2:
Konsentrasjoner av
sumPCB i egg fra
arktiske fuglearter
(hos polarmåke også
fra lever) sammen-
lignet med terskel-
verdier for effekter
(Y-akse høyre).
Venstre Y-akse viser
konsentrasjoner av
sumPCB. X-aksen
viser ulike arktiske
fuglearter. Y-aksen til
høyre viser ved hvilke
konsentrasjoner det er
påvist effekter på
ulike fuglearter.
G
ra
fik
k:
E
lle
n-
M
ar
ie
B
ec
k,
T
ro
m
sø
M
us
eu
m
64
sammenheng mellom vekst hos ungene
og mødres blodnivå av miljøgifter. Hos
hunner som beiter i sjøfuglkolonien nær
reiret sitt, og derfor har lave beite-
kostnader, er det ingen sammenheng
mellom ungevekst og miljøgifter. Det vil
si at miljøgiftene har forskjellige effekter
avhengig av hvilke energikostnader
fuglene har for å skaffe mat. Et annet
eksempel på slike samvirkende effekter
ble vist gjennom et eksperiment der
fugler fikk medisin mot innvollsormer.
Slike parasitter kan utgjøre en stor
belasting for fuglene fordi de fører til
sykdom. De behandlede fuglene ble
sammenlignet med fugler som bare fikk
placebobehandling (narremedisin). Det
viste seg at hos hanner som ikke fikk
medisin var det en sterk effekt av
miljøgifter på sannsynligheten for å få
fram unger. Hos de hannene som fikk
medisin var det ingen slike effekter. Med
andre ord, ved å fjerne en type stress
(innvollsorm), så tar man bort effekten
av en annet stress (miljøgifter). Man kan
tenke seg at dette skjer ved at resurser i
kroppen, som ble brukt til å bekjempe
innvollsorm, frigjøres og kan brukes til
forskjellige biokjemiske prosesser som
reduserer skadevirkningene av
miljøgiftene.
Fo
to
:G
ut
to
rm
N
.C
hr
is
te
ns
en
Montering av felle for levende fangst
av polarmåke.
65
Miljøgifter og klima –
hva skjer i fremtiden?
Siden mange miljøgifter ble forbudt på
1970- og 1980-tallet reduseres nivåene
av slike stoffer sakte, men sikkert i
naturen. De fleste antar derfor at
skadevirkningene avtar. Dette er likevel
ikke helt klart, siden effektene av
miljøgifter kan oppstå i samvirkning
med andre stressfaktorer. I framtida vil
vi få et varmere klima med større
svingninger. Dette vil kunne ha
store innvirkninger på dyr i
Arktis, blant annet fordi at
mattilgangen vil bli endret, for
eksempel at fisk forsvinner
eller endrer vandringsmønster.
Det er derfor grunn til å frykte
at miljøgiftene i framtida kan
utgjøre en like stor trussel mot
dyrelivet som i dag. Det vil si at
en positiv vikning av reduserte
miljøgiftnivåer kan oppveies av
andre klimarelaterte
stressfaktorer som
næringsmangel eller økt
spredning av sykdommer og
parasitter. Det betyr at det som
man i dag anser for å være
ufarlige nivåer av miljøgifter i
framtida kan få skadelige effekter.●
Forfatterne:
Geir Wing Gabrielsen har
doktorgrad i zoofysiologi fra
Universitetet i Tromsø. Han har jobbet
med miljøgifter i Arktis siden 1990 og er
ansvarlig for miljøgiftprogrammet ved
Norsk Polarinstitutt. Primære
forskningsinteresser er innen
økofysiologi og økotoksikologi på
arktiske sjøfugler.
E-post: geir.wing.gabrielsen@npolar.no
Jan Ove Bustnes er forsker ved Norsk
institutt for naturforskning (NINA) i
Tromsø og har de siste 15 årene arbeidet
med forskjellige problemstillinger innen
fugleøkologi i Nord-Norge, på Svalbard
og i Antarktis. Siden 1997 har han hatt
ansvaret for studier av økologiske
effekter av miljøgifter i polarmåke på
Bjørnøya.
E-post: jan.o.bustnes@nina.no
Polarmåke, hva skjer i fremtiden?
Fo
to
:G
ut
to
rm
N
.C
hr
is
te
ns
en


Er polarmåkene på Bjørnøya påvirket av miljøgifter?

Not a member yet