Brage NP

Njåstad, Birgit

Noen få barske vekster slår rot der de klimatiske 
forholdene er spesielt gunstige. 
Antarktis er en ypperlig indikator for jordens miljøtilstand, og nett-
opp for å kunne opprettholde denne verdien er det viktig å sørge 
for at aktiviteten der påvirker miljøet minst mulig. Den norske 
forskningsstasjonen Troll ligger i et helt unikt miljø som det er 
viktig å ta vare på. 
Troll i miljøet _
miljøet på Troll ��
�
��
�
�
�
��
��
��
���
�
Omgivelsene
Forskningsstasjonen Troll ligger 1270 m.o.h. 
på 72° 01’ S, 2° 32’ Ø i nunatakområdet 
Jutulsessen i Dronning Maud Land. Troll 
ligger på barmark i et fjellområde med løse 
stein- og grusmasser, mens den mektige 
antarktiske iskappen brer seg rundt fjell-
massivet på alle kanter. Jutulsessen, som 
ligger 235 km fra kysten, preges av et typisk 
stabilt innlandsklima. Hverken vind- eller 
nedbørsnivået er ekstremt, og selv tempera-
turene er relativt moderate til Antarktis å 
være. Med en årlig middeltemperatur på 
rundt – 25ºC kan det om sommeren være 
så varmt som 0ºC mens temperaturen om 
vinteren nå og da kan falle under –50ºC. 
Plante- og dyreliv
Selv om Troll nærmest ligger på grensen 
av det mulige for at planter kan slå rot, 
finnes det likevel noen få barske vekster 
enkelte steder hvor de klimatiske forholdene 
er spesielt gunstige. Det er blant annet 
registrert flere arter lav i Jutulsessen. De 
eneste stedfaste dyrene på Troll er små 
krypdyr (midd og spretthaler) som finnes 
under steiner i hele området. Mens man 
sjelden ser disse, er fuglene derimot svært 
synlige i den varme årstiden. Snøpetrellen 
(Pagodroma nivea) hekker spredt over 
alt i fjellene i hele Jutulsessen. Den 
foretrekker storsteinet ur hvor det danner 
seg hulrom under steinene. En spesielt 
stor koloni fins ved Klovningen, ikke så 
langt fra Troll-stasjonen. Denne kolonien 
er spesielt egnet for overvåkings- og 
forsk-ningsaktivitet. Antarktispetrellen 
(Thalassoica antarctica), som er beslektet 
med havhesten, lever som snøpetrellen hele 
sitt liv i Antarktis og spiser for det meste 
krill som den finner ved å søke over enorme 
havområder. I hekkesesongen trekker den 
inn til kysten og nunatakområdene for å 
ale frem en ny generasjon. I indre deler av 
Jutulsessen har antarktispetrellen flere store 
hekkekolonier, som også er interessante 
i overvåkingssammenheng. Sørjoen 
(Catharacta maccormicki), verdens sørligste 
fugl, er den ”store stygge ulven” i det lokale 
økosystemet. Sørjoen finnes overalt hvor 
snøpetrell og antarktispetrell finnes, og den 
livnærer seg i stor grad på egg og andre 
fugler.
Hensyn til miljøet – en viktig forutsetning 
for virksomheten på Troll
For å kunne opprettholde verdien som 
referanseområde og indikator for jordens 
miljøtilstand er det viktig å sørge for at 
aktiviteten som finner sted der påvirker 
miljøet i minst mulig grad. Antarktis-
traktaten, som trådte i kraft i 1959, gir det 
juridiske rammeverket for forvaltningen av 
Antarktis. I 1991 ga traktatpartene sin til-
slutning til en miljøvernprotokoll under trak-
taten som er den mest omfattende inter-
nasjonale miljøvernavtalen som har blitt satt 
i verk. Partene har der forpliktet seg til å 
verne om miljøet i Antarktis. Gjennom 
”Forskrift om vern av miljøet i Antarktis” 
(1995) har Norge forpliktet seg til tiltak for å 
nå målsettingene i miljøprotokollen. 
Bestemmelsene gjelder for all norsk aktivitet 
i Antarktis, inkludert virksomheten på Troll.
Antarktispetrellen oppholder seg hele livet i Antarktis. 
Snøpetrellen hekker over alt i storsteinet ur i  
Jutulsessen. 
Norsk Polarinstitutt 2005. Tekst og foto: Birgit Njåstad, njastad@npolar.no. Design: Jan Roald
Sørjoen er en rovfugl som livnærer seg på snøpetrell og 
antarktispetrell.
Miljøhensyn på Troll
Troll ble bygd før miljøprotokollen og den 
norske forskriften for bevaring av miljøet så 
dagens lys, men over tid har fokus på miljø 
likevel blitt en viktig og integrert del av virk-
somheten på Troll. Med oppgradering av Troll 
til helårsstasjon i 2005 ble det iverksatt flere 
tiltak for å sikre at belastningene fra stasjons-
driften på miljøet omkring begrenses. 
Tiltak på Troll helårsstasjon omfatter blant 
annet:
Arealbruk 
Utarbeidelse av arealdisponeringsplan slik at 
omfanget av utviklingen av stasjonen og
medfølgende belastninger skjer innenfor et 
begrenset område.
Energiforbruk 
Overskuddsvarme fra aggregatene benyttes 
til smelting av snø og is til drikkevann og til 
sentralvarmesystemet. Deler av stasjonen 
stenges ned om vinteren, og de nye stasjons-
elementene er konstruert med energieffek-
tivitet for øyet. Ny, alternativ energiteknologi 
vurderes fortløpende.
Avfallsbegrensning 
Avfallsmengden begrenses gjennom innkjøps-
planlegging og gjenbruk. Alt avfall, med 
unntak av spillvann, sorteres og fraktes ut 
av Antarktis for avhending. Avfallsvolumet 
komprimeres slik at færrest mulig turer er 
nødvendig å kjøre når det fraktes ut fra Troll. 
Drivstoffhåndtering
Drivstoff lagres på fat. For å begrense faren 
for utslipp plasseres fatene på spesiallagde 
matter som samler opp evt. sølt væske i 
stedet for at det renner ut i terrenget. I tillegg 
har Troll beredskapsutstyr for håndtering av 
utslipp, og det finnes en beredskapsplan for 
dette.
Rutiner 
Det finnes en rekke retningslinjer for å sikre 
at den daglige driften medfører minst mulig 
belastning, f.eks. håndtering av avfall, hånd-
tering av drivstoff og bruk av helikopter og 
småfly. 
Protokoll om miljøvern til 
Antarktistraktaten
Miljøprotokollen forplikter partene til et 
omfattende vern av miljøet i Antarktis og 
avhengige og tilknyttede økosystemer. 
Den utpeker Antarktis til et verneområde 
som skal være viet fred og vitenskap. Det 
bærende miljøprinsippet er at bevaring av 
miljøet, villmarkskarakteren og estetiske 
verdier, samt verdien av Antarktis som et 
område som kan benyttes til vitenskapelig 
forskning, skal være grunnleggende hensyn 
i planlegging og gjennomføring av all 
virksomhet i området. Den norske ”Forskrift 
om vern av miljøet i Antarktis” inneholder 
bestemmelser som legger føringer på all 
virksomhet i Antarktis. De som gjør seg 
mest gjeldende på Troll er bestemmelsene 
om:
• vurdering av miljøkonsekvenser av   
 planlagt aktivitet og iverksetting av   
 belastningsdempende tiltak
• vern av flora og fauna
• håndtering av avfall 
• forhindring av forurensning
Miljøtiltak er en viktig og integrert del 
av virksomheten på Troll, og blant annet 
fokuseres det på drivstoffhåndtering. 
Det gjennomføres også regelmessig over-
våkings- og registreringsarbeid for å følge 
opp målsettingen om at stasjonsdriften skal 
ha minst mulig konsekvenser for miljøet i 
Jutulsessen i Antarktis.


Norwegian

Troll i miljøet - miljøet på Troll

Holmén, Kim

First year of mercury measurements at Troll
Atmosfæreforskning 
og overvåking ved Troll
Atmosfæren er en av grunnforutsetningene for livet på jorden. Den er et bevegelig medium 
som hurtig transporterer forskjellige stoffer over lange avstander og bidrar til at  miljøgifter 
og andre forurensninger  spres globalt. Utslipp av skadelige stoffer i Norge kan nå pingvinene 
i Antarktis i løpet av et par år. Atmosfæreforskningen ved den norske forskningsstasjonenTroll 
i Antarktis er et norsk bidrag til studier av globale miljøproblemer. 
FA
K
TA
A
R
K
 0
16
/N
, E
 
Troll og andre stasjoner i Dronning Maud Land.
Flere av miljøgiftene lagres i de kalde polarområdene. Overvåking 
av disse stoffene er viktig for å forstå hvordan de påvirker naturen. 
Denne kunnskapen danner grunnlag for miljøforvaltningen av 
Antarktis. Antarktis er stort, og vi vet ytterst lite om regionale effekter 
av klimaforandringer. Stoffer som påvirker klimaet spres globalt, og 
i Antarktis finnes få stasjoner som overvåker disse. Forskningen 
ved Troll blir derfor viktig for å skaffe ny kunnskap om hvor rask 
spredningen er, og hvordan stoffene fordeles i Dronning Maud Land.
I løpet av det internasjonale polaråret 2007-08 samler alle lands 
polarforskere kreftene for å studere store vitenskapelige spørsmål, 
og Norge bidrar i flere internasjonale overvåkings-programmer. En 
samordnet atmosfæreforskning mellom alle stasjonene i Dronning 
Maud Land gjør det mulig å gjennomføre detaljerte, regionale studier 
i løpet av denne internasjonale satsingen. Norske forskere spiller 
en sterk rolle i dette arbeidet. Prosessene som gjør at miljøgifter 
samles i polarområdene studeres videre gjennom sammenlignbare 
studier med måleprogram som Norsk institutt for luftforskning, 
NILU, driver på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund på Svalbard. Ved Troll 
skal studier av atmosfærens kjemiske sammensetning kombineres 
med strålingsmålinger og klimastudier, og NILU har etablert et større 
årsbasert måleprogram som blant annet måler variasjoner i ultrafiolett 
stråling. 
Polområdene har uvanlig store variasjoner i stråling, nedbørsmengde 
og temperatur i løpet av året. Forskjellige stoffer gir veldig ulik 
belastning på miljøet i de forskjellige sesongene. Gjennom 
sammenlignbare studier i Ny-Ålesund og på Troll kan vi lære hvilke 
fysiske forandringer som faktisk styrer de kjemiske stoffenes 
atmosfærekjemi fordi stedene har mange likheter, men samtidig 
ulikheter. Gjennom å se på kontrastene for samme fenomen, der 
alt utenom en fysisk egenskap er likt på de to stedene, kan vi lære 
hvordan den avvikende egenskapen påvirker akkurat ett enkelt 
fenomen.
Gjennom prosjektet European Ice Coring in Antarctica (EPICA) har 
europeiske forskere boret ut kjerner fra isen som viser atmosfærens 
kjemiske sammensetning så langt som 900 000 år tilbake i tid. 
Iskjernene analyseres og informasjonen tolkes. Klimaet påvirker 
hvordan forurensende stoffer kommer til atmosfæren (f. eks. øker 
mengden salt i luften over havet hvis det blåser mer), hvordan 
Første år med målinger kvikksølv i luft viser at gjennomsnittsverdien på Troll (1,0 ng/m3) 
ligger lavere enn gjennomsnittet av en rekke målinger på nordlige halvkule (NH), men også 
tidligere målinger utført på den sørlige halvkule (SH). At måleverdiene av kvikksølv på Troll 
er lavere er som forventet, da utslippene av kvikksølv er større på den nordlige halvkule enn 
den sørlige, og tidligere målinger fra sørlige halvkule er basert på målinger utført i Cape 
Town og enkelte forskningsskip på tokt i Antarktis.
de transporteres med luften, hvordan de 
forvandles i luften (påvirkes direkte av 
temperaturen) og hvor effektivt de lagres 
(gjennom f. eks. endring i nedbørsmengde). 
Det er nødvendig å forstå alle disse 
sammenhengene for å kunne gjøre sikre 
tolkinger av variasjonene i iskjerner.
Troll ligger ved en skråning opp mot 
et høyplatå, hvilket er ganske unikt for 
forskningsstasjoner i Antarktis, da de fleste 
enten ligger ved kysten eller langt inne på 
platået. Studier ved Troll kommer derfor til 
å gi ny kunnskap, spesielt om hvor mye og 
hvor ofte havpåvirket luft (med f. eks. høyt 
saltinnhold) faktisk når opp til platået der 
iskjernene bores. Denne kunnskapen er 
av stor vitenskapelig, men også allmenn 
interesse. 
Miljøovervåking ved Troll
•	Bidrar	til	internasjonale	program	bl.	a.	under	
 Det internasjonale polaråret 2007-08.
•	Gir	kunnskap	om	belastning	av	miljøgifter		
 som brukes til forvaltning av naturen i det  
 norske kravområdet i Antarktis.
•	Gir	kunnskap	om	stoffer	som	påvirker		
 klimaet i Antarktis.
•	Gjør	det	mulig	å	påvise	klimaendringer.
•	Muliggjør	sammenlignende	studier	av		
 kjemiske og fysiske prosesser gjennom  
 parallelle studier på Svalbard.
•	Gir	basiskunnskaper	som	øker		
 mulighetene til å tolke signalene fra  
 iskjerner som er boret fra Antarktisisen.
•	Gir	økt	oppmerksomhet	rundt	polarområd-	
 ene og globale miljøproblemer.
Menneskelig påvirkning av klimaet
Mennesket påvirker atmosfærens 
sammensetning på mange måter. To sentrale 
faktorer som vi er med på å endre, er 
drivhusgassene og partiklene i atmosfæren.
Drivhusgassene gjør det vanskeligere for 
bakkens infrarøde stråling å komme ut 
i universet, noe som gir økt temperatur 
ved bakken. Konsentrasjonen av 
drivhusgassene, f.eks. karbondioksid, 
metan og dinitrogenoksid (lystgass), har økt 
gjennom menneskelig aktivitet. Den viktigste 
drivhusgassen av alle er vanndamp. Fordi 
mengden vanndamp i atmosfæren øker når 
temperaturen øker, påvirkes den sterkt av 
mennesker. Dette leder til en fremskyndet 
temperaturøkning gjennom vannets 
drivhuseffekt.
Norsk Polarinstitutt/Norsk institutt for luftforskning (NILU) 2005-2007. Tekst: Kim Holmén, holmen@npolar.no. Foto: Ø. Mikelborg, Norsk Polarinstitutt.
Atmosfæreforskningsstasjonen som NILU driver ved 
Troll har et bredt og kontinuerlig måleprogram som ble 
etablert i februar 2007. Måleprogrammet legger spesi-
elt vekt på forskning vedrørende UV/Ozon, partikler og 
langtransport av miljøgifter.
Partikler i atmosfæren øker på grunn av 
menneskets forbruk av fossilt brensel. 
Partiklene sprer lys, noe som gjør at mer 
sollys spres tilbake ut mot universet før det 
når (og varmer opp) bakken. Flere partikler 
i atmosfæren vil derfor kjøle ned bakken 
og til en viss grad motvirke økningen av 
drivhusgasser. Partiklenes påvirkning på 
klimaet er fortsatt svært usikker, spesielt 
i polområdene. Forskning ved Troll vil gi 
økt kunnskap om begge disse faktorene i 
Antarktis.
Miljø og klimaovervåking
Jordens klima varierer sterkt i tid og rom.
Å oppdage og kvantifisere menneskeskapte 
forandringer i klimaet krever derfor 
overvåking flere steder på jorden samtidig.
Variasjonene i tid er spesielt problematiske, 
da døgn- og sesongsvariasjonene også 
varierer i styrke. Det finnes store, naturlige 
variasjoner fra de korteste tidsskalaene 
til hundretusentalls år (istidssyklusene) 
og lengre. For å skille menneskeskapte 
klimaforandringer fra de naturlige 
variasjonene kreves det derfor lange og 
nøyaktige tidsserier.
Langtidsovervåking ved Troll er derfor et 
viktig bidrag for å øke vår kunnskap om 
klimaet og miljøforandringer på en del av 
jorden der vitenskapelig kunnskap fortsatt 
mangler.


Atmosfæreforskning og overvåking ved Troll

Winther, Jan-Gunnar

Gabrielsen, Geir Wing

Barentshavet - et hav i endring

Liston, Glen E.

English

Antarctic surface and subsurface snow and ice melt fluxes

Engvik, Ane K.

Bertram, Andreas

Kalthof, Jörg F.

Stöckhert, Bernhard

Austrheim, Håkon

Elvevold, Synnøve

Magma-driven hydraulic fracturing and infiltration of fluids into the damaged host rock, an example from Dronning Maud Land, Antarctica

Slubowska, Marta A.

Koc, Nalan

Rasmussen, Tine L.

Klitgaard-Kristensen, Dorthe

Changes in the flow of Atlantic water into the Arctic Ocean since the last deglaciation: evidence from the northern Svalbard continental margin, 80°N

Isaksson, Elisabeth

Kohler, Jack

Vokser eller minker innlandsisen?
Breenes massebalanse er i likheten med en bankkonto resultatet av 
balansen mellom innskudd og uttak. Innskuddet, eller akkumulasjonen til 
en bre eller innlandsis i Antarktis, kommer i form av snø. Antarktis er så 
å si en ørken fordi det er svært lite nedbør her. På isplatået snør det ikke 
mer enn noen få centimeter i året. 
Men den snøen som faller, presses sammen og danner is som beveger 
seg mot kystområdene. Først beveger isen seg bare et par meter i året, 
men hastigheten øker gradvis når isen beveger seg mot havet. Ved havet 
begynner isen å flyte på vannet og danner en isbrem, som Fimbulisen 
nord for den norske forskningsstasjonen Troll.  Ytterst mot havet kalver 
isbremmen, dvs. brekker av store eller mindre isfjell. Det er observert 
en økning av ishastigheten i breene på den antarktiske halvøya, og flere 
isbremmer har brukket de siste ti år. Isbremmene har en demmende 
effekt på innlandsisen, og forskerne mistenker at om de forsvinner, kan 
store deler av den landfaste innlandsisen påvirkes.
Kalving er den viktigste mekanismen for fjerning av is i Antarktis’ 
massebalanse. Nest viktig er smeltingen under isbremmene. Hvis all is 
i Antarktis skulle smelte, vil det tilsvare en økning av havnivået på jorda 
med 65 meter. Det er derfor av stor interesse å kjenne til endringene i 
isens volum.
En viktig del av glasiologisk forskning er å studere endringer i akkumula-
sjonen siden det vil kunne gi konsekvenser for hele massebalansen 
FA
K
TA
A
R
K
 0
15
/N
, E
 
Antarktis
Norsk forskning på snø og is
Antarktis domineres totalt av snø og breis, og derfor er det naturlig at 
glasiologi – eller studiet av snø og is – er en viktig del av forskningen i 
Antarktis. Norske glasiologer arbeider hovedsaklig med klimarelaterte 
problemstillinger: Hvordan så klimaet ut i tidligere tider? Vokser eller 
minsker isen i Antarktis?
Kjente vulkanutbrudd (høyre kolonne) registrert i en iskjerne fra Dronning Maud Land.
Lagdeling i isen, registrert med radar.
Blåis i nærheten av Troll
i Antarktis. Temperaturøkning skapt av 
menneskelig innflytelse er ventet til å føre til 
økte snømengder. Så langt har forskerne ikke 
registrert denne type endringer i Dronning Maud 
Land.
Jutulstraumen - en strøm av is
Drenering av en innlandsis skjer via isstrømmer 
som kan sammenliknes med elver av is som 
renner kjapt gjennom ismassene som beveger 
seg med betydelig lavere hastighet. Drenering-
en kjennetegnes ved at isens overflate ersprukk-
et. Et eksempel på drenering i Trollområdet er 
Jutulstraumen, der isen beveger seg nesten 
800 meter i året. Jutulstraumen er den største 
isstrømmen i denne delen av Antarktis, nesten 
3000 meter dyp, og på visse steder ligger 
bunnen 1300 meter under havnivået. Endringer 
i isens bevegelsesmønster og hastig-heten har 
direkte konsekvenser for isens massebalanse,
og derfor er det viktig å overvåke og studere 
isstrømmer via for eksempel satellittbilder.
Blåisområder
I le av nunatakene som stikker opp fra isen er 
fordampningen høy, og det dannes blåisområder. 
Disse er viktige for massebalansen, og et 
av spørsmålene forskerne stiller er hvordan 
blåisområdene påvirkes av endringer i klimaet. 
I området rundt Troll kan man se mange 
blåisområder, og flystripen Troll Airfield er anlagt 
på et stort blåisområde.
Et nedfrosset klimaarkiv
Iskjerner fra breer i områder hvor det ikke er 
smelting er spennende ”arkiver” for studier av 
tidligere tiders klima. Snøen som faller inne-
holder informasjon om temperatur og atmos-
færens sammensetning. Når snøen lagres år 
etter år på breer uten smeltning blir det til slutt 
et verdifullt klimaarkiv som man kan bore ut 
iskjerner fra. Norske forsker har for det meste 
konsentrert seg om å studere klimautviklingen 
de seneste 200 årene, men Norge har siden 
1996 vært involvert i EU-prosjektet European 
Project for Ice Coring in Antarctica (EPICA). 
Prosjektet henter to dype kjerner ut fra isen. 
Iskjernen i fransk sektor er 3250 meter dyp og 
inneholder is som er minst 900 000 år gammel 
– den eldste isen som er funnet på jorden. 
Iskjernen fra Dronning Maud Land vil ikke være 
like gammel, men den inneholder mer detaljert 
informasjon siden akkumulasjonen er høyere 
her. Håpet er at kjernen fra Dronning Maud Land 
som ligger på den atlantiske siden av Antarktis 
mer direkte kan kobles mot resultater fra 
iskjerner som er boret på Grønland. 
Hva gjemmer seg under isen?
Som en del av EPICA prosjektet har norske 
forskere deltatt i arbeid oppe på isplatået der 
man har samlet inn bl.a. grunne iskjerner og 
radardata. Med radar kan man se strukturene 
i snøen og isen. Radar gir også informasjon 
om bunntopografien og bunnforholdet under 
den flere kilometer tykke isen. Vann er lett å 
kjenne igjen i radardata, og på mange steder 
under Antarktisisen, der istykkelsen er mellom 
2000-4000 meter, er det blitt  funnet innsjøer. 
Disse har fått stor oppmerksomhet da man tror 
at det kan finnes ulike former for liv i dem. For 
tiden jobber forskerne med å utvikle en pålitelig 
boreteknikk som ikke vil forurense innsjøene for 
å kunne bore seg ned og undersøke hva som 
måtte finnes der.
Fremtiden
Den store utfordringen i glasiologiske forskning 
i de kommende årene er å sluttføre EPICA-
boringen i Dronning Maud Land og tolke alle 
data. Det kommer også å være av interesse å 
utvide vår kunnskap om snøakkumulasjon for 
å kunne se på de dype iskjernene i en større 
sammenheng. Norge planlegger sammen med 
USA forskningsekspedisjoner for å krysse isen 
fra Troll til Sydpolen og tilbake i to sesonger i 
løpet av det internasjonale polaråret 2006-2007.
Norsk Polarinstitutt 2005Tekst: Elisabeth Isaksson, isaksson@npolar.no og Jack Kohler, kohler@npolar.no. Design: Jan Roald
Aktivitet i snølaboratorium i Antarktis
IskjerneBoretelt
Isradarantenne montert på bandvogn
I fryselaboratorium i Antarktis


Antarktis : norsk forskning på snø og is

Andersen, Magnus

Aars, Jon

Behavioural response of polar bears to disturbance by snowmobiles

Cottier, Finlo

Tverberg, Vigdis

Inall, Mark

Svendsen, Harald

Nilsen, Frank

Griffiths, Colin

Water mass modification in an Arctic fjord through cross-shelf exchange: The seasonal hydrography of Kongsfjorden, Svalbard

Pavlov, Vladimir

Goodwin, Harvey

Holfort, Jürgen

Fossan, Kristen

Pavlova, Olga

Kaczmarska, Marzena

Vlasenkov, Roman

Hydrography amd ice observations in the Fram Strait: RV Lance cruise report, 18th May - 04th June 2005

Not a member yet