Brage NP

Jaklin, Gunn Sissel

Njåstad, Birgit

Norsk forskning 
i Antarktis
Dette er Antarktis
 14 millioner kvadratkilometer    
 stort eller 40 ganger større enn Norge
 98 % av kontinentet er dekket av is og snø
 Inneholder 90 prosent av all is i verden
	 På det tykkeste er isen målt til 4776 meter
 Hvis all is i Antarktis smeltet, ville    
 havnivået på jorda øke med ca. 70 meter 
 Kulderekord: - 89,2 C
 Har et unikt og sårbart dyreliv
 Her er lite vegetasjon, og bare to blomst-  
 rende arter
 45 fuglearter hekker i området
 Gjennom Antarktistraktaten er kontinentet   
 viet fred, miljøvern og forskning
 Norsk Polarinstitutt har nasjonal forvalt-
 ningsmyndighet over miljøforskriften for   
 Antarktis og fredningsforskriften for 
 Bouvetøya
 Siden 1976/77 har norske forskere jevnlig   
 gjennomført ekspedisjoner til det norske   
 kravområdet Dronning Maud Land
Internasjonale pionerer
Norsk forskning i Antarktis har lange tradisjoner. Så tidlig 
som i 1920- og 1930-årene drev nordmenn omfattende 
forskning i Antarktis, for det meste på ekspedisjoner som 
kombinerte hvalfangst, kartlegging og forskning. Etter 
andre verdenskrig ble det større fokus på vitenskapelig 
aktivitet og to viktige milepæler i Norges Antarktisforskning 
ble nådd: den felles norsk-britisk-svenske Maudheim-
ekspedisjonen fra 1949 til 1952 og etableringen av ”Nor-
way Station” i Dronning Maud Land (1956-60) i forbin-
delse med det internasjonale geofysiske år i 1957-1958. 
Norge var dessuten aktiv i etableringen av den internasjon-
ale komitéen for forskning i Antarktis, Scientific Committee 
on Antarctic Research (SCAR) og var raskt ute når det gjaldt 
å ratifisere Antarktistraktaten i 1959. 
Det antarktiske kontinent  – så langt unna Norge som mulig, så uendelig stort og 
uberørt. Dette er en del av verden som kan gi svar på flere spørsmål som stadig 
blir mer aktuelle. Hvordan endret klimaet seg i tidligere tider? Er det sammenheng 
mellom klimautviklingen i syd og i nord? Hvilke overlevelsesstrategier benytter dyr 
som lever i slike unike naturområder, og hvordan vil de tåle eventuelle end-ringer? 
Hvor utsatt er Antarktis for miljøgifter som transporteres langveis fra med luft, hav 
og is? Dette er blant de spørsmål norsk forskning i Antarktis vil ha svar på.
FA
K
TA
A
R
K
 0
05
/N
, E
 
   
Isboring i forbindelse Antarktistraversen 2007.
Den norsk-amerikanske traversen i Øst- Antarktis pågår under to 
feltsesonger i 2007-08 og 2008-09.
Snøbru i Dronning Maud Land, Antarktis.
Norske forskningsekspedisjoner
I Antarktis har Norsk Polarinstitutt arrangert 
ekspedisjoner jevnlig siden 1976. NARE (Nor-
wegian Antarctic Research Expedition) er en 
ekspedisjonsramme som legger til rette for gjenn-
omføring av all statlig finansiert antarktisforsk-
ning. Hovedformålet med NARE er å innhente 
kunnskap for å bedre forstå naturlige og menn-
eskeskapte globale klimaendringer. Forsknings-
prosjektene fokuserer på biologi, glasiologi, 
paleoklimatologi (historisk klimakunnskap), fysisk 
oseanografi og miljøovervåking.
De fleste NARE-aktivitetene finner sted i den
syd-atlantiske sektor av Antarktis, mer bestemt på 
Bouvetøya, i den østlige del av Weddell-
havet og i Dronning Maud Land. 
Det internasjonale polaråret
Det internasjonale polaråret åpnet 1. mars 2007 
og varer i to år. I løpet av denne perioden skal 
forskningsressurser og finansiering fra over 60 
land koordineres i et ekstraordinært krafttiltak for 
å øke kunnskapene våre om både Antarktis og 
Arktis. Norsk Polarinstitutt har en sentral rolle i 
den norske polarårsatsingen og samarbeider også 
bredt internasjonalt. Polarinstituttet leder fem av 
de 27 nasjonale Polarårprosjektene og er deltaker i 
ytterligere 11.  
To av polarårprosjektene i Antarktis som Norsk 
Polarinstitutt leder:
		 Et av de store prosjektene i Det internasjonale  
 polaråret er den norsk-amerikanske traversen  
 i Øst-Antarktis som pågår under to feltsesonger  
 2007-08 og 2008-09. Hovedmålsettingen for  
 prosjektet er å undersøke endringer av ismassen  
 i Dronning Maud Land for å forstå hvilken rolle  
 Antarktis spiller i det globale klima og spesielt  
 den effekten endringer av ismasser i Antarktis  
 har på det globale havnivået. Ekspedisjonen vil  
 dekke områder i det indre av Antarktis, der ingen  
 før har vært. Siden det tidligere aldri har vært  
 fremskaffet klimainformasjon fra disse om 
 rådene, vil resultatet av dette polarårprosjektet  
 bli unikt datamateriale. 
		 I MEOP-prosjektet utforsker marine pattedyr
  verdenshavene fra pol til pol. Her får dyptdykk- 
 ende marine pattedyr påsatt helt nyutviklede  
 sendere slik at det blir mulig å studere både  
 dyrenes atferd og de oseanografiske forholdene 
 der de befinner seg. Mange arter av marine  
 pattedyr oppholder seg storparten av livet langt  
 til havs, og mye av denne tiden i neddykket  
 tilstand. Arter i polare strøk, og særlig de som  
 oppholder seg i områder med sjøis, er relativt  
 lite studert mye på grunn av logistiske proble 
 mer med å operere under det polare isdekket. 
Eksempler på øvrig norsk forskning
Innen biologisk forskning har Norges strategiske 
plan for antarktisk forskning (2005-2009) prioritert 
utbredelse, demografi og spisevaner av krilletende 
sjøpattedyr og sjøfugler: 
	Overvåking av sel- og pingvinkolonier på
  Bouvetøya. Arbeidet inngår i Norsk Polar-
 institutts økologiske forskningsprogram og er et  
 ledd i et internasjonalt program for overvåking av  
 økosystemet under konvensjonen for bevaring av  
 marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR).
Havet er nøkkelen i klimautviklingen, og kunnskap 
om is og nedsmelting er en viktig del av klimafor-
skningen:
	 Målinger av isbremmens tykkelse og bunntopo- 
 grafi under Fimbulisen. Dette prosjektet i Norsk  
 Polarinstitutt ser på prosesser som skjer under  
 isen for å gi en bedre forståelse av samspillet mel- 
 lom havstrømmene langs kysten og isbremmene.  
 Prosjektet inkluderer også glasiologisk forskning. 
Forurensing kan transporteres over lange strek-
ninger med luft, hav og is, og mye ender opp i 
polområdene. Dette er et tema som også får 
oppmerksomhet:
 Transport og gjennomstrømming av organiske  
 miljøgifter i det marine økosystem i tilknytning  
 til den norske sektor av Antarktis - et prosjekt  
 som ser på dagens forurensningsnivå og som vil  
 være med på å etablere framtidig overvåknings-
 programmer i Antarktis. 
Kartlegging i Antarktis
Den første norske kartleggingsekspedisjonen til det 
antarktiske kontinent ble sendt ut i 1936, da store 
deler ble fotografert fra fly. Norsk Polarinstitutt er 
ansvarlig for all topografisk kartlegging av norske 
kravområder og biland i Antarktis. Hovedkartserien 
heter DML250 (målestokk 1:250 000).
Den første geologiske kartlegging av Dronning
Maud Land ble gjort under den norsk-britisk-sven-
ske Antarktis-ekpedisjonen, 1949-52. Geologisk 
kartlegging har systematisk blitt utført under NARE-
ekspedisjonene de siste 30 år. Dette har resultert 
i en serie naturmiljøkart i målestokk 1:100 000, 
med detaljerte geologiske kart og tekstbeskrivelser. 
Naturmiljøkartene inkluderer også tilleggsinforma-
sjon om geomorfologi, glasiologi og biologi.
Ny æra i Antarktis
I februar 2005 åpnet dronning Sonja en flystripe 
på blåisen i Dronning Maud Land og den norske 
stasjonen Troll som helårig forskningsstasjon. 
Kombinasjonen av helårsdrift ved Troll og flystripe 
ved stasjonen gir nye muligheter for norsk forskning 
i Antarktis. Permanente overvåkingsprogrammer vil 
bli etablert. Samtidig åpner flyvninger for en utvidet 
sommersesong som gir mer fleksible løsninger for 
forskningsopphold i Antarktis. Troll er nå en av 
svært få stasjoner som en kan fly til, og den vil 
derfor fungere som en portal til Antarktis for flere 
andre nasjoner. Den nye logistikkløsningen er også 
fordelaktig for marine forskningstokt som kan gjen-
nomføres uavhengig av landprogrammene.
Mer informasjon
Kommunikasjonsdir. Gunn Sissel Jaklin, Norsk 
Polarinstitutt, tel. 77 75 06 40, jaklin@npolar.no
Direktør Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt, 
tel. 77 75 05 30, winther@npolar.no
Antarktisforvalter Birgit Njåstad, Norsk Polarinstitutt, 
tel. 77 75 06 36, njastad@npolar.n
Tekst: G. S. Jaklin/B. Njåstad. Foto: J.-G. Winther, S.Tronstad. 
Design: J. Roald. 2005-2007
Les om Antarktis
Birgit Njåstad, 1999: Antarktis – norsk natur- 
og kulturminneforvaltning, Norsk Polarinstitutt 
Rapportserie nr. 112.
Jan-Gunnar Winther (red.), 2002: Norwegian Antarctic 
Research Expedition 2000-2001, Norsk Polarinstitutt 
Rapportserie nr. 120.
Det kongelige norske utenriksdepartement, 
1998: polarområdene. 
Norsk Polarinstitutts internettsider: www.npolar.no
Antarktistraversens nettside: www.traverse.npolar.no
Det internasjonale polarårets nettsider: www.polaryear.no


Norwegian

Norsk forskning i Antarktis

Den vakre ismåken er å finne helt nord på kloden, i hele 
Arktis. Den er svært avhengig av isen og er den arten som 
hekker lengst nord av alle fuglearter. Den er også en 
meget fåtallig fugl, og det er grunn til å tro at den kan bli 
enda sjeldnere eller dø helt ut. Sammen med isbjørn og 
hvalross er ismåken en av de artene folk ønsker å oppleve 
når de besøker Arktis.
Ismåke
FA
K
TA
A
R
K
 0
22
/N
 
En isavhengig art
Ismåken lever hele livet i drivisen rundt Polhavet. Den lever av krepsdyr og fisk som den finner langs iskanten. 
Ismåken er også en åtselfugl som tar for seg av etterlatenskaper fra isbjørn og polarrev. Den er tett knyttet til 
havisen hvor den lever mesteparten av livet. Ismåken bygger reir og legger egg på klipper som beskytter mot 
rovdyr og den flyr til isråker for å skaffe mat. Gjennom sin avhengighet til is og sitt næringsvalg er ismåkene 
svært sårbar for klimaendringer og miljøgifter.
Foto: K. Holmén og B. Frantzen. Grafisk design: Jan Roald. Norsk Polarinstitutt 2007. www.npolar.no, postmottak@npolar.no
Indikator for miljøutfordringer
Ismåken synliggjør på mange måter de største miljøut-
fordringene vi står overfor i Arktis i dag. Den er en god 
indikator for klimaendringer og miljøgifter, blant annet 
på grunn av sin raske respons på endringer i miljøet. Når 
havisen trekker seg lenger og lenger unna passende hek-
keplasser på kysten, vil dette svært sannsynligvis få store 
konsekvenser for ismåkene.
Betydelig fall i bestanden
Norge og Russland har omtrent 80 % av den globale 
bestanden av ismåker. Disse landene sitter dermed på 
”nøkkelen” til artens globale status. Den globale hekke-
bestanden er anslått til 14 000 par, og det er observert 
en stor nedgang i bestanden. I Canada er det estimert en 
bestandsnedgang på 80 % i løpet av de siste 20 årene. 
Norsk Polarinstitutt har siden 2006 gjort undersøkelser av 
ismåken i samarbeid med Arctic and Antarctic Research 
Institute (AARI) i St. Petersburg. Første sesong viste resul-
tatene at den norsk-russiske bestanden av ismåke trolig er  
betydelig mindre enn antatt, og mistanken om at bestand-
en er på tilbakegang er styrket. 
Ismåken kan skifte hekkeplass fra ett år til neste for å 
tilpasse seg skiftende isforhold. Det er derfor ikke enkelt 
å overvåke bestanden. I 2007 har kartleggingen av artens 
forekomst og utbredelse i begge land blitt videreført. 
Foreløpige resultater tyder på at bestanden var på samme 
nivå som i 2006, men med en refordeling av bestanden 
på grunn av andre isforhold (sammenlignet med 2006). 
15 ismåker har blitt påsatt satellittsender for bl.a, å av-
dekke trekkruter og overvintringsområder, og avklare om 
ismåkene på Svalbard og Franz Josef Land tilhører samme 
bestand. Foreløpige resultater fra dette studiet tyder på 
at ismåkene pa Svalbard og i Russland utgjør en felles 
bestand.
Miljøgifter i egg
Det er også gjort studier relatert til miljøgifter i ismåke på 
Frans Josef Land i Russland og  på Svalbard. Resultater 
fra analyser av miljøgifter i egg i 2006 viste høye nivåer av 
bl.a. PCB og DDE – miljøgifter som er kjent for å nega-
tivt påvirke dyrs reproduksjon og overlevelse. Resultatene 
fra årets sesong forventes å være klare i januar 2008. 


Norwegian Bokmål

Ismåke

Sagerup, Kjetil

Gabrielsen, Geir Wing

Er Mack-øl og måsegg en saga blott? Effekter av organiske miljøgifter

Jæger, Iris

Hop, Haakon

Waaler, Thor

English

Mercury levels in an Arctic marine food web

Holmén, Janet

Polar Research in Tromsø 2007

Gerland, Sebastian

Renner, Angelika H.H.

Sea-ice mass-balance monitoring in an Arctic fjord

Virkkunen, Kristiina

Moore, John

Isaksson, Elisabeth

Pohjola, Veijo

Perämäki, Paavo

Grinsted, Aslak

Kekonen, Teija

Warm summers and ion concentrations in snow: comparison of present day with Medieval Warm Epoch from snow pits and an ice core from Lomonosovfonna, Svalbard

Not a member yet

Norsk forskning i Antarktis

Ismåke

Er Mack-øl og måsegg en saga blott? Effekter av organiske miljøgifter

Mercury levels in an Arctic marine food web

Polar Research in Tromsø 2007

Sea-ice mass-balance monitoring in an Arctic fjord

Warm summers and ion concentrations in snow: comparison of present day with Medieval Warm Epoch from snow pits and an ice core from Lomonosovfonna, Svalbard

Diatoms: from micropaleontology to isotope geochemistry

Antarktisvegg Polaria

Svalbards geologi

910

1,486