Brage NP

Elverland, Ellen

Norwegian

Det arktiske system

Kaldt, vilt og vakkert : Svalbard fascinerer med sine brefronter og sitt spesielle dyreliv

Lundkvist, Qno

Pedersen, Halvard R.

Ottesen, Rolf Tore

Volden, Tore

Jartun, Morten

Gabrielsen, Geir Wing

Skåre, Janneche Utne

Kallenborn, Roland

Ruus, Anders

Dahle, Salve

Evenset, Anita

Vongraven, Dag

Jenssen, Bjørn Munro

Ekker, Morten

Hindrum, Reidar

English

PCBs in Svalbard : status of knowledge and management, April 2008

Brandt, Ola

Kohler, Jack

Lüthje, Mikael

Spatial mapping of multi-year superimposed ice on the glacier Kongsvegen, Svalbard

Årsmelding 2006

Knudsen, Lisa B.

Sagerup, Kjetil

Polder, Anuschka

Schlabach, Martin

Josefsen, Terje D.

Strøm, Hallvard

Halogenated organic contaminants and mercury in dead or dying seabirds on Bjørnøya (Svalbard)

Trollposten 3/2007

Trollposten 1/2007

Klitgaard-Kristensen, Dorthe

Koc, Nalan

Rasmussen, Tine L.

Slubowska-Woldengen, Marta

  Cicerone   1/2007    •     27 
NORKLIMA
Havsirkulasjonsendringer i 
Arktis gjennom nåværende 
mellomistid
Borekjerner fra havet omkring Spitsbergen viser store naturlige 
variasjoner i klimaet for Arktis gjennom de siste 10 000 år.
Dorthe Klitgaard Kristensen og 
Nalân Koç, Tine Rasmussen, 
Marta Slubowska-Woldengen
Instrumentelle observasjoner viser at 
Arktis har opplevd en kraftig oppvarm-
ing de siste tiårene og at sjøisen har 
minket betraktelig i den samme peri-
oden (Cicerone 6-2004). Men instru-
mentelle observasjoner av oseanograf-
iske forhold fra Arktis dekker kun en 
meget kort periode – om lag 50 år – og 
kan derfor ikke gi et fullstendig bilde av 
mulige naturlige endringer i havsirku-
lasjonen. Et av spørsmålene som paleo-
klimaforskere stiller seg, er derfor hvor-
dan fortidens havsirkulasjon i Arktis har 
endret seg under forhold kun påvirket 
av naturlige klimapådrivere.
Sedimentkjerner fra havbunn utenfor 
Svalbard
Transport av varme til Arktis skjer 
via atmosfæren og med havstrømmer. 
Vest-Spitsbergenstrømmen (figur 1) 
er en fortsettelse av Norskestrømmen, 
og en hovedbidragsyter til transport 
av varmt vann til Arktis.  Det varme 
vannet stryker tett forbi Svalbards vest-
side før det dukker under det kalde 
overflatevannet i Polhavet og fortsetter 
som en strøm under overflatevannet på 
cirka 100 til 600 meters dyp. For å få 
kjennskap til fortidens havsirkulasjons-
endringer har vi gjort detaljstudier av 
havbunnskjerner hentet fra de kystnære 
områder utenfor Svalbard (figur 1). 
Øygruppen har en kritisk beliggenhet 
i forhold til innstrømningen av varmt 
vann via Vest-Spitsbergenstrømmen 
og er et nøkkelområde når det gjelder å 
kartlegge transporten av varmt vann til 
Arktis. Kjernene dekker den nåværende 
mellomistid og strekker seg cirka 11500 
kalenderår tilbake i tid (figur 2). Forsk-
ningsresultatene er nylig publisert i 
internasjonale tidsskrifter (blant annet 
�lubowska m.fl., 2005) og gir den første 
pekepinn om havsirkulasjonsendringer 
rundt Svalbard de siste cirka 11500 
kalenderår.
Forskningsresultatene som presenteres 
her, er oppnådd gjennom et samarbeidspro-
sjekt mellom Norsk Polarinstitutt, Institutt for 
Geologi ved Universitetet i Tromsø og Uni-
versitetssenteret på Svalbard over de senere 
år. Samarbeidet vil fortsette under forsknings-
prosjektet ‘SciencePub’ – som er ett av tre 
faneprosjekter for International Polar Year 
(IPY) i forskningsrådet. 
KORTE TIDSSERIER. Instrumentelle observasjoner av oseanografiske forhold fra Arktis dekker kun en meget kort periode – om lag 50 år 
– og kan derfor ikke gi et fullstendig bilde av mulige naturlige endringer i havsirkulasjonen. 
Fo
to
: N
OA
A
28    •     Cicerone  1/2007
NORKLIMA
Figur 1. Figuren viser lokalisering 
av kjerner (svart firkant) i 
Hinlopenrenna (NP94-51) og 
Bellsundhola (JM02-440) ved 
Svalbard. Grå pil viser Vest-
Spitsbergenstrømmen, som 
transporterer varmt vann inn i 
Polhavet. 
200
500
1500
2000
30
00
   0o  
   5oE   10oE   15oE   20
oE 
  25
oE 
  76oN 
  77oN 
  78oN 
  79oN 
  80oN 
  81oN 
JM02-440
NP94-51
Van
 Mij
enfj
ord
en
Bellsundhola
Hinlopenrenna
Svalbard
Polhavet
Vest-Spitsbergen strøm
m
en
Proksidata
Rekonstruksjon av fortidens havsirkula-
sjon er basert på såkalte proksidata, og er 
tidligere beskrevet gjennom flere artikler i 
Cicerone (blant annet Sejrup m.fl., 2001; 
Hald m.fl., 2005). Proksidata er indirekte 
bestemmelser av fortidens miljøforhold, for 
eksempel temperatur og saltholdighet. De 
bygger på analyser av innholdet av ulike 
typer mikrofossiler eller deres geokjemiske 
sammensetning. For å gjenskape fortidens 
miljø, brukes kunnskap om de marine 
organismers utbredelse i dag og miljøfor-
holdene de lever under i dag. Proksiene 
som vi har analysert i sedimentkjernene 
fra Svalbard, er faunavariasjoner av fora-
miniferer, både bunnlevende – bentiske – 
og gruppen som lever i de øvre vannmasser 
– planktoniske, samt stabile oksygen- og 
karbonisotoper i skallene på foraminiferer. 
Især bunnlevende foraminiferer er viktige 
fordi de reflekterer endringer i den varme 
Vest-Spitsbergenstrømmen som strømmer 
langs havbunnen like vest for Svalbard.
Regionale endringer i havsirkulasjonen  
rundt Svalbard
Vi har undersøkt to havbunnskjerner, én 
kjerne fra Hinlopenrenna som ligger nord 
for Spitsbergen, og en kjerne fra Bellsund-
hola, tatt fra et trau på kontinentalhyl-
len utenfor Van Miijenfjorden (Figur 1). 
Proksidataene fra begge havbunnskjern-
ene er variasjoner i foraminiferarter, 
oksygenisotopsammensetning og innhold 
av materiale droppet fra isfjell.  Figur 2c 
viser prosentinnhold av den bunnlevende 
foraminiferarten Elphidium excavatum 
som er analysert i begge kjerner og plottet 
mot tid i kalenderår før nåtid. De to kjern-
ene viser generelt et veldig likt forløp over 
de siste cirka 11500 kalenderår. Likheten 
mellom de to kjernene betyr også at vi 
kan konkludere med at variasjonene vi 
observerer i kjernene, reflekterer endringer 
i den regionale havsirkulasjon rundt Sval-
bard.
Hva betyr endringene i proksidataene?
Foraminiferen Elphidium excavatum har 
i dag høy forekomst i Arktis, knyttet til 
områder hvor det er mye sjøis og lavere 
saltholdighet, det vil si i arktiske eller 
polare vannmasser. Den trives også nær 
breutløp hvor det er høyt innhold av fin-
kornet materiale – breslam – i vannet. 
Våre data fra Svalbard viser at påvirknin-
gen fra breene på Svalbard var på et mini-
mum i perioden mellom 11 000 og 7000 
kalenderår før vår tid, siden Elphidium  
excavatum nesten ikke finnes i kjernene i 
denne perioden (Figur 2c). Arter som deri-
mot forekommer i kjernene, antyder at 
både saltholdigheten og temperaturen var 
høyere den gang enn i dag, noe som sann-
synligvis skyldes sterkere innstrømning av 
varmt atlantisk vann til Svalbard og Pol-
havet. For cirka 7000 år siden ble forhold-
ene forverret. Dette antydes av den grad-
vise prosentstigningen i Elphidium excava-
tum fram til cirka 4500 kalenderår før vår 
tid. Etter cirka 4500 år før nåtid og fram 
til i dag er prosentinnholdet av Elphidium 
excavatum høyt sammenliknet med peri-
oden før. Faunaendringene reflekter en 
gradvis avkjøling, som for cirka 5000 år 
siden nådde temperaturer som kan sam-
menliknes med situasjonen vi har i dag 
rundt Svalbard.  Resultatene fra de marine 
kjernene kan sammenliknes med studier 
foretatt på land, som viser at breene på 
Svalbard var betydelig mindre enn i dag i 
perioden fra cirka 10000 til 6000 år siden, 
det vil si omtrent i samme periode som 
havvannet var varmere. Breene begynte å 
vokse igjen for cirka 5000 år siden, kort 
tid etter at havtemperaturen begynte å 
avta.
Studier av havbunnskjerner viser også 
at mengden av is-droppet materiale har 
økt både i Hinlopenrenna og i Bellsund-
området de siste cirka 5000 kalenderår. 
Dette stemmer overens med en samtidig 
vekst i breene på Svalbard gjennom den 
samme perioden.
Hva skyldes endringene i havsirkulasjonen?
I tidlig holosen, for omkring 9000 år 
siden, var solinnstrålingen om sommeren 
åtte prosent høyere ved 80 grader nord 
sammenliknet med i dag (Berger, 1978) 
(Figur 2a), og sommertemperaturen i 
Arktis var cirka to grader celsius høyere 
enn i dag (Kutzbach and Guetter, 1986). 
Langs norskekysten viser andre proksidata 
fra marine sedimentkjerner at perioden i 
tidlig holosen var kjennetegnet av bedre 
klimatiske forhold. Basert på forskjellige 
typer data fra ulike kjerner, er det bereg-
net at overflatetemperaturen i Norske-
havet om sommeren var cirka fire til to 
grader høyere enn i dag i tidlig holosen 
(bl.a. Andersen m.fl., 2004). Figur 2b viser 
et eksempel på beregning av sommerover-
flatetemperaturer fra Vøringplatået (67 
grader nord) (Andersen m.fl., 2004) og 
viser høyere temperaturer i tidlig holosen 
fulgt av en gradvis avkjøling fram til cirka 
4000 kalenderår før nåtid, hvoretter tem-
peraturen har ligget omtrent på dagens 
nivå. I motsetning til disse dataene, viser 
proksidata (foraminifer) kalde tempera-
turer i overflatevannet i kystnære områder 
langs den vestlige og nordlige del av Sval-
bard, mens bunnforholdene langs Sval-
bards vestlige (Bellsund) og nordlige (Hin-
lopenrenna) kystnære områder var under 
sterk innflytelse av atlantisk vann. Resul-
tatene antyder dermed at oppvarmingen 
”Våre data fra Svalbard viser at 
påvirkningen fra breene på Svalbard 
var på et minimum i perioden 
mellom 11 000 og 7000 kalenderår 
før vår tid.”
  Cicerone   1/2007    •     29 
NORKLIMA
440
450
460
470
480
490
500
Ju
li 
so
lin
ns
trå
lin
g
(W
/m
2 )
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000
0
10
20
30
40
50
%
 E
. e
xc
av
at
um
A
ug
us
t S
ST
(ºC
)
Nåtid
80ºN
8
10
12
14
16
Hinlopenrenna kjerne
Bellsundhola kjerne
Vøringplatå kjerne
HOLOSEN  = nåværende mellomistid
minimum 
tidlig holosensen holosen
maksimum
gradvis
stigning
E. excavatum
perioder
Alder, kalender år før nåtid
A
B
C
Figur 2. 
A: Varierende solinnstråling ved 80° (nordlige 
Svalbard) gjennom de siste 12 000 år (fra Berger 
1978).
B: Overflatetemperatur for sommeren fra 
Vøringplatået, Norskehavet. Rekonstruksjon for siste 
12 000 år, basert på kiselalger (diatomeer, se bilde; 
svart strek = 0,01 mm) i havbunnskjerne. Pilene 
(rød og blå) indikerer temperaturendringer.
C: Prosentinnhold av den bunnlevende 
foraminifer Elphidium excavatum, plottet mot 
alder, i to havbunnskjerner; fra Hinlopenrenna og 
Bellsundhola. Bilde av foraminifer ved siden av 
kurvene, hvit strek tilsvarer 0,1 mm.
av overflatevannet i Norske-
havet og bunnvannet i grun-
nere områder av Polhavet i 
tidlig holosen kunne skje som 
en konsekvens av både høyere 
solinnstråling og sterkere 
innstrømning av atlantisk vann. 
Data fra havbunnskjern-
ene viser, i tillegg til langtids-
endringer, også indikasjoner 
på raske og kortvarige klima-
endringer av tusen til hundreårs 
varighet. Noen av disse raske 
og kortvarige endringene i tidlig 
holosen er allerede kjent både 
fra Svalbard og andre marine 
klimaarkiver fra Norskehavet. 
Men ennå gjenstår å få bedre 
kartlagt og dokumentert disse 
gjennom resten av holosen i 
havbunnskjerner fra Svalbard. 
Nettopp disse endringene er 
spesielt viktige for å få innblikk 
i raske og kortvarige naturlige 
klimaendringer i Arktis som 
har skjedd før industriell, men-
neskelig påvirkning.
Referanser
• Andersen, C., Koc, N., Jen-
nings, A. E. and Andrews, J. T. 
Dorthe Klitgaard Kristensen
(Dorthe@npolar.no) er forsker 
i maringeologi ved Norsk 
Polarinstitutt og har deltatt i 
NORPAST-2. 
Nâlan Koç 
(nalan.koc@npolar.no) er  
forsker i maringeologi ved 
Norsk Polarinstitutt og har del-
tatt i NORPAST-2.  Nâlan er også 
leder av Polarklima gruppen 
ved Norsk Polarinstitutt. 
Tine L. Rasmussen 
(Tine.Rasmussen@ig.uit.no) er 
professor i maringeologi ved 
Institutt for Geologi, Univer-
sitetet i Tromsø. 
Marta Slubowska-Woldengen 
(marta.woldengen@npd.no) 
har vært stipendiat på UNIS, 
Svalbard og studert marine 
kjerner fra Svalbard. Hun jobber 
nå på Oljedirektoratet, Harstad.
Alle tre er involvert i IPY  
prosjektet ’SciencePub’.  
2004. Non-uniform response 
to the major surface currents 
in the Nordic Seas to insola-
tion forcing: Implications for 
the Holocene climate variabil-
ity. Paleoceanography, 19, doi: 
10.1029/2002PA000873.
• Berger, A. L., 1978. Long-term 
variations of caloric insolation 
resulting from Earth’s orbital 
elements. Quaternary Research 
9 (2), 139-167. 
• Cicerone (temanummer) 
2004. Et varmere arktisk. Cice-
rone, 6, 39 pp.. 
• Hald, M., Andersson, C., 
Ebbesen, H., Jansen, E., Klit-
gaard-Kristensen, D., Rise-
brobakkken, B., Salomonsen, 
G. R., Sejrup H. P. og Tel-
ford, R. 2005. Havtemperatur 
utenfor norskekysten de siste 
12 000 år. Cicerone, (3): pp.21-
21.
• Sejrup, H. P., Kristensen, D. 
K., Birks, J., Berstad, I., Bryn, 
P., Grøsfjeld, K, Haflidason, 
H., Mikalsen, G., Nordli, Ø. og 
Vikebø, J. 2001. Temperaturfor-
hold langs Norskekysten gjen-
nom de siste 400 år. Cicerone 
(NORPAST), (6): pp.19-21. 
• Kutzbach, J.E., Guetter, P.J., 
1986. The influence of chang-
ing orbital parameters and 
surface boundary conditions 
on climate simulations for the 
past 18 000 years. Journal of 
Atmospheric Science 43, 1726-
1759.
• Slubowska, M.A., Koç, N., 
Rasmussen, T.L., Klitgaard-
Kristensen, D., 2005. Changes 
in the flow of Atlantic water 
into the Arctic Ocean since 
the last deglaciation: Evidence 
from the northern Svalbard 
continental margin, 80° N. 
Paleoceanography 20, PA4014, 
doi:10.1029/2005PA001141. 


Havsirkulasjonsendringer i Arktis gjennom nåværende mellomistid

Jaklin, Gunn Sissel

Norske forskningsstasjoner
Mens andre forskningsnasjoner i Antarktis har plas-
sert sine stasjoner på snø er den norske stasjonen 
Troll plassert på isfri berggrunn, 1295 moh og 
235 km fra iskanten i Dronning Maud Land. Den 
nærmeste naboen er Sør-Afrikas forskningsstasjon 
SANAE, 280 km unna. 
Norge driver også to små feltstasjoner i Antarktis: 
Stasjonen Tor i Svarthamaren verneområde og en 
stasjon på den sub-antarktiske Bouvetøya. 
Ministerbesøk med ettervirkninger
Som den første norske statsråd besøkte daværende 
miljøvernminister Børge Brende Dronning Maud 
Land i januar 2003. Besøket omfattet Troll, den 
sørafrikanske stasjonen og Kohnen Station, der EPI-
CA-prosjektet (European Project for Ice Coring in 
Antarctica) har oppnådd betydningsfulle resultater 
med iskjerneboringer for å studere fortidens klima. 
Norsk Polarinstitutt er deltaker i EPICA. 
I løpet av oppholdet fikk miljøvernministeren vite 
at Norge var det eneste landet med territorialkrav 
i Antarktis som ikke hadde aktivitet året rundt på 
kontinentet. På 75-årsjubileet til Norsk Polarinstitutt 
bevilget Miljøverndepartementet midler til å utvide 
Trollstasjonen og oppgradere den til en helårs for-
skningsstasjon. Oppgraderingen av Troll gir Norge 
mer tyngde i samarbeidet om Antarktistraktaten.
Åpning i 2005
Helårsstasjonen ble åpnet 12. februar 2005 av 
HM Dronning Sonja. Åpningen var en del av 
markeringen for hundreårsjubileet for Norge som 
selvstendig nasjon, og utenriksminister Jan Petersen 
og miljøvernminister Knut Arild Hareide var blant 
gjestene på Troll.
Nye muligheter 
En flystripe på blåisen i nærheten av Troll ble også 
åpnet i februar 2005. Bedre tilgjengelighet og ny 
status som helårsstasjon gjør Troll langt mer attrak-
tiv for norske og utenlandske forskere enn tidligere.
Troll tilbyr nye muligheter for meteorologisk forsk-
ning, overvåking av drivhusgasser og fuglekolo-
nier, ozonmålinger og nedlesning av satellittdata, 
samt klimaforskning.
Satellittdata 
Norsk Romsenter sørger for overføring av data 
mellom Troll og Tromsø på under ett sekund. Det 
er også bygd en antenne for nedlastning av data fra 
satellitter i bane rundt polene. Oppdaterte værdata 
og miljødata er svært verdifulle for meteorologer 
og forskere verden over. En lignende stasjon finnes 
allerede på Svalbard. 
Fasiliteter 
Troll har plass til opptil åtte personer i den antark-
tiske vintersesongen og mange flere på sommeren. 
Selve stasjonen og driften oppfyller kravene for 
vern av miljøet i Antarktis. 
Norge: Året rundt i Antarktis
Troll helårsstasjon
Fasade vest
Fasade øst
Helårsstasjonen under bygging 12. januar 2005
Internasjonalt prosjekt 
“Troll Airfield” ble åpnet av HM Dronning Sonja 
på blåisen Dronning Maud Land  i februar 2005. 
Flystripen ligger i nærheten av den norske forskn-
ingsstasjonen Troll. Norsk Polarinstitutt sto for 
konstruksjonsarbeidet og deltar i et samarbeids-
prosjekt mellom elleve nasjoner i Dronning Maud 
Land Air Network Project (DROMLAN). Troll 
Airfield er en del av et luftnettverk sammen med 
Cape Town i Sør-Afrika og den russiske Novola-
zarevskayastasjonen nær kysten og lenger øst i 
Dronning Maud Land. 
Konstruksjon
Arbeidet med flystripen var svært utfordrende. 
For å lage en 3000 meter lang flystripe måtte 
sprekker fylles med vann som frøs til en jevn 
overflate, og sandfylte hull måtte bort. Snøflekker 
og ujevnheter i isen måtte skrapes av rullebanen. 
Blåisen må vedlikeholdes regelmessig med is-
skraper og snøfresere. 
Lett tilgjengelig
Forskningsstasjonen Troll ligger 235 km fra 
iskanten, 1295 moh. Tidligere har utstyr og 
personer hatt en lang og slitsom reise fra iskanten 
over områder fulle av sprekker. Etter at rullebanen 
ble klar, noen kilometer fra stasjonen, er tilgjen-
geligheten blitt mye bedre. Det er nå billigere og 
mer fleksibelt å drive forskning i Dronning Maud 
Land.
Åtte nasjoner driver forskningsstasjoner i 
Dronning Maud Land, men flere andre nasjoner er 
involvert i forskningsaktiviteter i området.  
Akseptabelt for miljøet
Troll Airfield ligger ved fjellene Jutulsessen i 
Dronning Maud Land. Flystripen har økt trafikken 
i dette området og slitasjen på miljøet, men lev-
ende planter og dyr er ikke vanlige i blåisen, og 
det nærmeste snøfrie området er seks kilometer 
unna. Norsk Polarinstitutt overvåker og følger 
opp eventuelle konsekvenser for miljøet og vil 
rapportere dette til Miljøverndepartementet. 
Sertifisert for store maskiner
Sikkerhet og andre forpliktelser i forbindelse med 
driften av rullebanen blir ivaretatt av personell 
fra Troll. Rullebanen vil være åpen fra oktober 
til februar, i den antarktiske sommersesongen. 
Den dominerende vindretningen fra øst vil holde 
området snøfritt det meste av året. 
Flystripen er sertifisert av norske myndigheter og 
også tunge fly kan lande her. Dette åpner for ny 
tilgjengelighet til det antarktiske platået, noe som 
er blitt særlig aktuelt i det internasjonale polaråret 
2007-2008, se www.traverse.npolar.no og 
www.npolar.no  
Kun forskning
Flystripen er forbeholdt vitenskapelige aktivi-
teter, og er bygd for å tilby bedre og sikrere 
transport til Dronning Maud Land, særlig den 
vestre delen. Flystripen skal ikke benyttes av 
kommersielle operatører. 
Flystripe med potensial
Norsk Polarinstitutt 2005/2007
Tekst: G. S. Jaklin. Design: J. Roald. Foto: H. Goodwin, J. Guldahl,  
L. Karlöf, B. Kiil, Ø. Mikkelborg, S. Vaadal og J. G. Winther. 


Norge : året rundt i Antarktis

Not a member yet