Brage NP

Rognhaug, Magnus Hovind

Norge i Antarktis / red. Magnus Hovind Rognhaug

Jaklin, Gunn Sissel

Jenssen, Elin Vinje

Norwegian Bokmål

Annual report 2013

Dodd, Paul

English

Fram Strait cruise report 24th August – 13th September 2014

Husum, Katrine

Wold, Anette

MOSJ-ICE 2014: R/V Lance, 22-31 July 2014, Kongsfjorden & Rijpfjorden

Fauchald, Per

Arneberg, Per

Berge, Jørgen

Gerland, Sebastian

Kovacs, Kit M.

Reigstad, Marit

Sundet, Jan H.

An assessment of MOSJ: the state of the marine environment around Svalbard and Jan Mayen

Pedersen, Åshild Ønvik

Bårdsen, Bård-Jørgen

Veiberg, Vebjørn

Hansen, Brage B.

Jegernes egne data: analyser av jaktstatistikk og kjevemateriale fra svalbardrein

Rød brennmanet (Cyanea capillata) sprer seg 
på Svalbard. Foto: H.Hop, Norsk Polarinstitutt
Isbre på Svalbard kalver i havet.
Foto: G.W. Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt
KLIMAENDRINGER – HVA SKJER?
Klimaet har alltid endret seg, men nå endrer det seg raskere enn noen gang før. FNs klimapanel 
har konkludert med at dette skyldes menneskenes utslipp av klimagasser. Endringene vi ser er 
større enn det klimaforskerne trodde for få år siden. Dette gjelder spesielt nordområdene.
Havnivået stiger av to grunner: Når havet blir varmere, utvider det seg. Når isbreer smelter, 
renner vannet ut i havet. Landområder som ligger lavt blir direkte utsatt for økning i havnivået. 
Vi får mer kysterosjon og oversvømmelser. Havnivåstigningen rammer Norge ulikt på grunn av 
landhevingen etter siste istid. Enkelte steder i verden vil øystater oversvømmes. Stadig flere blir 
klimaflyktninger. 
Livet i havet endrer seg når det blir varmere. Artene 
som er tilpasset et kaldt hav får problemer med å over-
leve eller de får større konkurranse om maten. Det 
fiskes nå makrell ved Svalbard, og i Barentshavet har  
snøkrabben nettopp blitt oppdaget.
Havet vil fortsette å stige i århundrer. Hvor mye, er i 
stor grad avhengig av våre utslipp. Hver og en av oss 
kan hjelpe ved for eksempel å kjøre mindre bil og ta 
mindre fly.


Klimaendringer: hva skjer?

Dallmann, Winfried K.

Manecki, Maciej

Michalski, Krzysztof

Glovacki, Piotr

SVALGEOBASE: Proterozoic and Lower Palaeozoic basement of Svalbard - state of knowledge and new perspectives of investigations, workshop report

ALARM! HAVHESTEN FYLLER MAGEN MED PLAST    
Havet er en enorm søppeldynge. Søppelet kommer bl.a. fra industri, fiske, 
båttrafikk, og det du og jeg kaster fra oss. Søppelet i havet sprer seg sakte men sikkert 
over hele kloden. I Stillehavet driver en «søppeldynge»  som er mellom to og fire 
ganger så stor som Norge.
Mye av søppelet er plast. Plast og annet søppel vi kaster fra oss i havet kan vare flere 
hundre år i havet før det brytes ned. I Nordsjøen er det beregnet at 
600 000 tonn plast ligger på havets bunn.
Først flyter plasten i vannflaten, hvor sjøfugl og andre dyr tror det er mat 
og spiser det. Magen blir fylt med plast som ikke gir næring. Plast inneholder 
dessuten miljøgifter som kan være farlig for dyrene. Dyrene kan også skade seg når 
de setter seg fast i fiskeredskaper, taurester og emballasje.
Vi kan hjelpe ved å bruke mindre plast i hverdagen, kildesortere, ikke kaste 
søppel i det fri og rydde opp i naturen. 
Havhestkropp med plast i magen.  I Nordsjøen 
har omtrent 95% av havhestene plast i magen.  
 
Død havhest blant taurester, som kan vare 600 år havet. 
Fotos: J.A. van Franeker, Wageningen IMARES
Så lenge kan ting som kastes i sjøen vare
450 år
3 mnd.
100 år


Not a member yet