NHH Brage (Norges Handelshøyskole)
Not a member yet
8813 research outputs found
Sort by
Representations of Uncertainty for Decision Modelling
No full textFirst and foremost, I would like to express my sincere gratitude to my supervisors Stein
W. Wallace, Julio C. Goez and Francesca Maggioni. I would also like to extend my
thanks to my co-authors Jamie Fairbrother and Geir D. Berentsen. I am very grateful for
everything you have taught me during this journey, for interesting discussions, for your
valuable feedback, and for your kindness. A special thanks to Francesca for inviting me to
an extended stay in Bergamo (Italy), and to Jamie (and the STOR-i centre) for inviting
me to Lancaster (UK). I would also like to extend my thanks to Erlend Torgenes and
Penelope Melgarejo for good conversations and invaluable insights into aquaculture.
Many thanks to the Department of Business and Management Science at the Nor wegian School of Economics for hosting my PhD and for providing a friendly working
environment, and thank you to the Norwegian Research Council for financial support. I
extend my thanks to all fellow PhD students for the time we spent together.
I want to thank for interesting discussions and good conversations at workshops and
conferences, and special thanks to the organisers for providing this opportunity: Ettore
Majorana Foundation, ESCO-CMS, ICSP, NORS, ULTRAOPTYMAL, EURO, CEMS
SCM, INFORMS TSL, and BFE.
Last, but not least, I would like to thank all my friends and family for their support
and good moments during this tim
Lederen og det politiske handlingsrommet
Full text linkEndringer i samfunnet generelt og i barnehagesektoren spesielt, kan gi et økt behov for at barnehageledere jobber utadrettet for å sikre at politiske avgjørelser ivaretar barnets beste. Med bakgrunn i dette er vår problemstilling: «Hvordan beskriver ledere i barnehagesektoren handlingsrommet de har til å påvirke politiske avgjørelser?» Gjennom en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer, beskriver åtte barnehageledere mulighetene de har til å påvirke politiske avgjørelser. Informantene er ledere fra barnehager i kommunen der vi selv er barnehageledere. De har mer enn fem års erfaring og leder barnehager med ulik eierform. Studiet vårt gir et øyeblikksbilde, men vil ha klare overføringsverdier til andre deler av sektoren.
Det teoretiske rammeverket for drøftingen er tredelt. For det første drar vi veksler på teorier om ledelse. Vi bygger på Adizes (1995) sin teori om det utadrettede lederrollen og Glasø og Thompson (2013) sine perspektiver om transformasjonsledelse. For det andre omhandler det kultur, makt og tillit. Vi benytter Bang (2011) sin definisjon av kultur, og Jacobsen og Thorsvik (2019) sin teori om forholdet mellom makt og tillit. For det tredje, tar vi for oss styringsperspektiver som har vært gjeldende de siste tiårene. Vi anvender teori fra Røiseland og Vabo (2016) for å diskutere strukturer og samstyring.
Studien vår viser hvordan barnehagelederne beskriver handlingsrommet de har til å påvirke politiske avgjørelser; hvilke strategier de bruker i dag og hva de ønsker å gjøre mer av eller forandre, med mål om å øke handlingsrommet. Studien vår viser at lederne er bevisst om hvordan de anvender utadrettet ledelse, men at ledelsen utøves ulikt ut fra handlingsrommet de opplever. I vårt utvalg ser vi både tydelige forskjeller, men også likheter, mellom lederne i kommunal og privat sektor, der lederne i privat sektor ofte tar direkte kontakt med politikerne, mens lederne i kommunal sektor tar indirekte kontakt. For eksempel jobber de kommunale lederne i studien vår gjennom administrasjon, samarbeidsutvalg og ordinær tjenestevei. Funn gjort i undersøkelsen viser at kultur både fremmer og hemmer informantenes handlingsrom til å påvirke politiske avgjørelser. Funn tilsier også at våre informanter har et ønske om å få til et bedre samarbeid på tvers av privat og kommunal sektor, med mål om et større handlingsrom. Handlingsrommet vil barnehagelederne bruke for å ivareta en felles interesse om at barnets beste står i sentrum når det tas politiske avgjørelser.nhhma
Psychological traits and saving habits: What psychological traits have the highest impact on saving habits, and how do they influence the relationship between financial knowledge and saving habits?
Full text linkThe aim of this study is to provide information about how certain psychological traits influence saving habits among households. To analyze the influence, we utilized a dataset based on a representative survey from Consumer Financial Protection Bureau (CFPB), conducted in 2017.
Potentially, there are many factors that explain why some people save more than others. Primarily, we focus on the influences of financial knowledge and psychological trait predictors. Financial knowledge is known to be a fundamental factor, while the impact of psychological trait variables is understudied. Through a regression analysis, controlling for demographic variables, we found that psychological trait factors like self-control, financial self-efficacy and the propensity to plan are key predictors for saving habits.
Increasing financial knowledge is a common method to try to improve people's saving habits, however, the literature indicates that financial knowledge in itself is rarely enough. The literature and our findings suggest that the influence of financial knowledge diminishes when introducing additional covariates in the regression specification. Additionally, the findings from the literature and our regression analysis indicated that psychological trait variables influence the partial effect of financial knowledge. Therefore, we conducted a moderation analysis with estimated marginal means and simple slopes to investigate how psychological trait variables shape the relationship between financial knowledge and saving habits. In other words, we investigated how psychological traits influence the effectiveness of financial knowledge on improving saving habits. Our findings indicate that in order to improve the saving habits of the population, institutions need to consider psychological traits in their programs. Most importantly, the education programs would benefit from including self-control training, build financial self-efficacy and reduce materialism
Hvordan kan KI benyttes i økonomifunksjonen i energisektoren?
Full text linkKunstig intelligens (KI) har for alvor blitt satt på agendaen til næringslivsaktører etter fremveksten av generative KI-verktøy som ChatGPT. Teknologien har utviklet seg stort de siste årene og viser at den kan gjøre forskjellige typer oppgaver raskere og mer nøyaktig enn hva vi mennesker kan gjøre i dag. Samtidig frykter flere at KI skal ta over arbeidsplasser og stiller spørsmålstegn ved teknologien. Til tross for bekymringene teknologien fører med seg, bør bedrifter vurdere hvilke muligheter KI kan gi ved å implementeres i hele eller deler av organisasjonen. Teknologien bærer utvilsomt med seg store effektiviseringsgevinster for enhver bedrift, som kan frigjøre arbeidskapasitet til å utføre mer verdifulle arbeidsoppgaver enn enkle rutineoppgaver. Gjennom en kvalitativ enkel casestudie har vi intervjuet ansatte i Statkraft og KI-leverandøren Propell.ai for å kartlegge muligheter og utfordringer de opplever rundt KI i økonomifunksjonen. Funnene i studien baserer seg på personlige erfaringer fra deres arbeidshverdag, og danner grunnlaget for å besvare oppgavens problemstilling. Teorien baserer seg på grunnleggende forklaring rundt KI-teknologi og rammer for økonomistyring i en bedrift.
Oppgaven avdekker flere interessante funn rundt KI i økonomifunksjonen. Det er et enormt potensial for effektivisering ved implementering av KI i en bedrifts rapporteringsprosesser. Både regnskap- og ESG-rapportering er avhengig av innhenting av data fra ulike kildesystemer og generering av tekst, noe vi finner er et betydelig mulighetsområde for KI. Dette gir også mulighet for avviksrapportering og forslag til tiltak, gjennom eksempelvis budsjettkontroll. De samme prinsippene gjelder for oppkjøp eller konsolidering av selskaper, som er en viktig driver av vekst blant energiselskapene. Integrering av oppkjøpte virksomheter inn i eksisterende konsernstrukturer er store, tungvinte og tidskritiske prosesser, hvor man ser at KI kan gjøre prosessen vesentlig raskere og bedre enn dagens løsninger. I tillegg til de mange mulighetene, eksistere det også utfordringer og barrierer man må overkomme for å implementere KI på en god måte. Vi finner at jobbfrykt, tillitt, holdninger og kompetanse er viktige aspekter man må ta hensyn til ved implementering av KI-teknologi. I tillegg er viktigheten av datakvalitet kritisk for at en KI-løsning skal være vellykket. KI er et relativt nytt tema med begrenset tidligere forskning. I denne oppgaven presenterer vi de mulighetene og utfordringene teknologien gir i en bedrifts økonomifunksjon. Avslutningsvis presenterer vi et forslag til en forskningsmodell og deler våre tanker rundt videre forskning på temaet
Financial Regulation in a Pandemic The Consequences of Short-Selling Bans on Different Market Capitalizations in Europe
Full text linkThis thesis examines the impact of the short-selling bans implemented across six European countries during the Covid-19 pandemic in March 2020, with a focus on their effects on firms of different market capitalizations. Utilizing a difference-in-difference methodology, this study assesses the effects of these bans on market liquidity and returns, exploring whether these interventions served as protective measures or merely reactive strategies. The results indicate that the short-selling bans led to increased bid-ask spreads and higher levels of Amihud illiquidity measure. The bans disproportionately impacted smaller market-cap stocks, both in terms of returns and market quality. Additionally, the bans are associated with a statistically significant positive announcement effect on stock prices; however, this effect diminishes over the entire ban period, with abnormal returns becoming negative for stocks affected by the ban. Lastly, the study explores the determinant factors of these regulatory decisions, revealing that economic vulnerability and systemic financial risks were significant determinants in the enactment of short-selling bans. This research contributes to the ongoing debate about the efficacy of short-selling bans, suggesting that such interventions might have unintended adverse effects on market dynamics
Better to be Approximately Right than Precisely Wrong: Empirical Insights into Parameter Choice and Industry Effects in the KMV-Merton Corporate Default Risk Model
Full text linkWe examine the choice of strike price and time to maturity in the standard academic application of the KMV-Merton model based on Merton’s (1974) structural credit risk model. We define the standard academic application utilises a fixed proportion of debt for strike price, and maturity is assumed in 1 year. The proxy values for each parameter we analyse are combinations of both random guesses and more sophisticated choices. We extend the thesis by introducing a conditional test on aggregated industry categories. Results are compared to (1) the standard academic parameters, (2) a naive alternative which applies the functional form of Merton, and (3) an experimental approach where we match expected default frequencies to respective maturities.
We find that the standard strike price performs better than the alternative parameters, and we fail to find a combination of strike price and time to maturity that overall yields increased explanatory and predictive power. However, when conditioning the analysis on aggregated industries, we find increased explanatory and predictive power. The best performing parameter combinations will for some industries perform better than the naive model, which the standard model could not. The functional form of the KMV model proves relevant, as it manages to capture variation in corporate bond spreads. Interestingly, the naive model proposed by Bharath & Shumway (2008) performs surprisingly well compared to more complex approaches. We believe this stems from estimation errors, particularly in volatility of asset
«I skolen blir ting bare dysset ned» : En kvalitativ studie av hvordan skoleansatte beskriver skoleledelsens arbeid med forebygging og oppfølging av vold og trusler fra elever
Full text linkTemaet for denne masteroppgaven er vold og trusler i skolen. Vi har undersøkt hvordan et
utvalg skoleansatte beskriver skoleledelsens arbeid med forebygging av vold og trusler fra
elever, og hvilken oppfølging ansatte som opplever dette får av skoleledelsen i etterkant.
Problemstillingen vår er formulert slik: Hvordan beskriver skoleansatte ledelsens arbeid
med forebygging og oppfølging av vold og trusler fra elever?
For å besvare problemstillingen har vi gjennomført kvalitative intervjuer med ansatte på fem
ulike skoler i to kommuner i Vestland fylke.
Studien vår viser at respondentene i større og mindre grad har opplevd vold og trusler fra
elever. Et hovedfunn er at respondentene beskriver lite støtte fra nærmeste leder etter slike
volds- og trusselhendelser. Noen trekker frem at det er skambelagt å utsettes for vold av
barn, og har behov for omsorg og forståelse. Støtten de får fra ledelsen oppleves derimot
som tilfeldig og de opplever ikke at de blir tatt på alvor. Studien har også avdekket
manglende system for forebygging og oppfølging i form av rutiner og planer, noe som i
henhold til arbeidsmiljølovens forskrift om utførelse av arbeid (2016, §23 A), er ledelsens
ansvar. Videre etterlyser respondentene opplæring i hvordan de skal håndtere vold og trusler
i hverdagen sin, og mer samarbeidstid til å jobbe med disse utfordringene. Mens noen
uttrykker misnøye med at skoleledelsen prioriterer annet utviklingsarbeid bestemt av
kommunen, fremfor å sette av tid til å jobbe med vold og trusler, forsvarer andre ledelsens
prioriteringer ved å trekke frem skolenes stramme økonomi. Begrensede økonomiske
ressurser kan gjøre det vanskelig for ledelsen å sette inn tiltak som kan gjøre hverdagen til de
skoleansatte tryggere.
Oppsummert viser funnene beskrivelser av maktesløshet når det gjelder vold fra elever.
Manglende omsorg og støtte fra ledelsen fører i tillegg til manglende tillit til skoleledelsen
hos våre respondenter. Ledelsens maktesløshet kan være en mulig årsak til at arbeidet med
vold og trusler internt nedprioriteres til fordel for annet utviklingsarbeid.
På bakgrunn av funnene i studien har vi valgt å se på begrepene makt og tillit knyttet til
ledelse. Vi drøfter funnene våre i lys av relevant forskning og teori om makt og tillit, før vi
avslutningsvis ser på lederrollen i et relasjonelt perspektiv. Det er funn i studien som tyder
på at det vi kan kalle tillitsskapende lederpraksiser, herunder distribuerte ledelsesformer som
involverer de ansatte, kan føre til høyere tillit til ledelsen, og våre respondenter mener at de
ville fått et bedre arbeidsmiljø.nhhma