NHH Brage (Norges Handelshøyskole)
Not a member yet
8813 research outputs found
Sort by
The price of cost-effectiveness thresholds under therapeutic competition in pharmaceutical markets
Get PDFpublishedVersio
Consumer attention and company performance: Evidence from luxury companies
No full textpublishedVersio
A two sample size estimator for large data sets
Get PDFIn GMM estimators moment conditions with additive error terms involve an observed component and a predicted component. If the predicted component is computationally costly to evaluate, it may not be feasible to estimate the model with all the available data. We propose an estimator that uses the full data set for the computationally cheap observed component, but a reduced sample size for the predicted component. We show consistency, asymptotic normality, and derive standard errors and a practical criterion for when our estimator is variance-reducing. We demonstrate the estimator’s properties on a range of models through Monte Carlo studies and an empirical application to alcohol demand
Swallow this: Childhood and Adolescent Exposure to Fast Food Restaurants, BMI, and Cognitive Ability
Get PDFUsing spatial and temporal variation in openings of fast food restaurants in Norway between 1980 and 2007, we study the effects of changes in the supply of high caloric nutrition on the health and cognitive ability of young adult males. Our results indicate that exposure to these establishments during childhood and adolescence increases BMI and has negative effects on cognition. Heterogeneity analysis does not reveal meaningful differences in the effects across groups, including for those with adverse prenatal health or high paternal BMI, an exception being that cognition is only affected by exposure at ages 0–12 and this effect is mediated by paternal education
Essays on the Effects of Introducing Thresholds for Mandatory Audits in a Fully Regulated Audit Market for Private Limited Liability Firms
Get PDFForsikringsbransjen i Norge : En kvalitativ studie av forsikringsbransjen i Norge
Get PDFI vår masteroppgave analyserer vi den norske forsikringsbransjen med en kvalitativ tilnærming primært gjennom semistrukturerte intervjuer. Mer presist har vi undersøkt hvordan den norske forsikringsbransjen tilpasser seg dagens teknologiske utvikling, og hvilke implikasjoner dette har for bransjen fremover. Sentralt i vår analyse har vært reguleringer, samt teknologisk utvikling særlig innen kunstig intelligens og maskinlæring.
Gjennom vårt arbeid har vi identifisert flere nøkkelfaktorer som påvirker bransjens utvikling. For det første ser vi at digitaliseringen driver en stor endring i forsikringsbransjen. Merkekjennskap og tillit til leverandøren er fortsatt viktig for forbrukeren, men utviklingen i bransjen gir forbrukerne mer makt enn tidligere. Dette er i stor grad drevet av regulatoriske tiltak som Open Finance som åpner opp for nye muligheter og aktører i bransjen. Dette kan redusere inngangsbarrierer for nye selskaper, noe som igjen kan forandre hvordan bransjen konkurrerer om markedsandeler. Samtidig står forsikringsbransjen overfor betydelige muligheter og utfordringer gjennom bruk av avanserte dataanalyser og algoritmer. Dette kan føre til mer nøyaktig risikovurdering og prisfastsetting, men også potensielle utfordringer relatert til personvern og risikoen for å diskriminere risikoutsatte individer. Videre forskning og utvikling sammen med ansvarlig regulering, er nødvendig for å balansere disse aspektene. Våre analyser indikerer også at det er et suboptimalt samarbeid mellom offentlige instanser og forsikringsbransjen i Norge. Dette kan virke hemmende på teknologisk utvikling og innovasjon. Spesielt er det en oppfatning i bransjen om at den ikke blir tilstrekkelig hørt av regulatoriske myndigheter, og at det norske regulatoriske landskapet kan virke som en brems for videre utvikling. Vi argumenterer derfor for at det er behov for et bedre samarbeid og en mer effektiv implementering av regelverk som fremmer heller enn hindrer innovasjon.
Til slutt ser vi at forsikringsbransjen i Norge står overfor en omfattende utvikling hvor integreringen av ny teknologi og en ansvarlig tilnærming til reguleringer vil være avgjørende for dens fremtidige retning. Dette innebærer en balansegang mellom å utnytte teknologiens muligheter og ivareta etiske og juridiske forpliktelser. Vår forskning understreker viktigheten av kontinuerlig dialog og samarbeid mellom bransjeaktører, regulatoriske myndigheter og teknologileverandører for å sikre en bærekraftig og innovativ forsikringssektor i Norge.nhhma
Synthesizing Minds and Machines : An Empirical Study of the Impact of Human-AI Co-Creation on Creativity and the Moderating Role of Competence
Get PDFThis paper adds to the recent interest in the relationship between creativity and AI by studying if co-creating with AI positively affects creative outputs. Aiming to extend previous findings on human-AI co-creation as a creativity enhancer, and AI as a competence leveler, we conducted an experiment (n = 396) where students within knowledge fields generated business ideas, with or without ChatGPT-4. We find i) No difference in overall creativity between the groups co-creating with AI and non-AI users; however, optimal prompting produces significantly more novel ideas. ii) Competence does not moderate the relationship between AI and creativity when co-creating. iii) The non-AI group generated the two most creative ideas, while most of the top ten ideas were generated by prompted participants who co-create with AI. We conclude that AI can be a powerful creative tool, resulting in a potential interplay where AI is not a substitute for humans but a collaborator, amplifying human creativity and ingenuity.nhhma
AI and Firm Values: How the Release of ChatGPT Affected Expectations Toward AI-exposed Firms : A Difference-in-Differences Approach
Get PDFThe release of ChatGPT constituted a major technology shock to AI, offering new
information about AI advancement and its future potential. This paper studies the
impact of the release on analyst stock recommendations and earnings forecasts for AIexposed
firms, which are argued to have a competitive advantage in capitalizing on
such advancements. We measure AI-exposure with a combination of natural language
processing techniques applied to earnings call transcripts. Using a difference-in-differences
model, we find evidence of recommendations for AI-exposed firms moving towards "sell".
Findings also indicate a positive effect on earnings expectations likely driven by reduced
cost forecasts. However, recommendations indicate that the earnings effect is not strong
enough to justify an upgrade. Thus, we attribute "sell" recommendations to stock prices
moving beyond what analysts consider fundamental values.nhhma
Nøytralitet i havbruksbeskatningen : En analyse av grunnrenteskattens virkning på investeringer og næringsstruktur i havbruksnæringen
Get PDFHavbruksnæringen har over flere år hatt svært god lønnsomhet. Dette skyldes blant
annet utnyttelse av gunstige naturgitte forhold, som har gitt opphav til grunnrente i
næringen. Den 31.mai 2023 vedtok Stortinget en grunnrenteskatt på havbruksnæringen.
En korrekt utformet grunnrenteskatt vil være nøytral, og påvirker derfor ikke økonomiske
beslutninger. Skattemodellen i Stortingets vedtak inneholder imidlertid et bunnfradrag,
som etter teoretiske prinsipper vil bryte med forutsetningene for nøytralitet. I denne
utredningen undersøker vi hvordan dette bunnfradraget kan vri investeringer og endre
næringsstrukturen i havbruksnæringen.
Vi anvender de gjeldende reglene for skattlegging av havbruksnæringen på historiske
regnskapstall fra Fiskeridirektoratets (2022a) lønnsomhetsundersøkelse. Ved å beregne
og sammenligne små, mellomstore og store selskapers effektive skattesatser og
egenkapitalrentabilitet før og etter skatt, undersøker vi bunnfradragets virkning på
investeringer og næringsstrukturen i havbruksnæringen. Vi bruker effektive skattesatser
som mål på skattebyrde og egenkapitalrentabilitet som mål på lønnsomhet.
Utredningen viser at skattemodellen påfører store selskaper en større skattebyrde enn
små selskaper, som gir de små selskapene et kunstig konkurransefortrinn. Dette kan vri
investeringer fra større til mindre selskaper, og på sikt endre næringsstrukturen. Når vi
undersøker hvilken effekt skattebyrden har på selskapsgruppenes lønnsomhet, ser vi at
store selskaper historisk har hatt så mye bedre driftsmargin at det veier opp for ulempen
skattemodellen påfører dem. Basert på de historiske tallene og våre beregninger betyr
dette at en investor som bruker egenkapitalrentabilitet som mål på lønnsomhet, ikke vil
endre sin rangering av selskapsgruppene som følge av skattemodellen.
Vi konkluderer likevel med at bunnfradraget i skattemodellen for grunnrenteskatt på
havbruk ikke er nøytralt. Videre kan bunnfradraget anses for å bryte med de grunnleggende
prinsippene for utforming av det norske skattesystemet. Konsekvensen av bunnfradraget
kan være lavere samfunnsøkonomisk effektivitet.nhhma
Sammenhengen mellom boligmarkedet og arbeidsledighet : En analyse av hvordan arbeidsledighet påvirker beslutningen om å leie eller eie bolig
Get PDFI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvilken effekt arbeidsledighet har på avveiingen
mellom det å leie eller eie bolig. Fra 2015 til 2021 ble det observert en oppadgående trend i
leieandelen, og tilsvarende nedadgående trend i eierandelen. Likevel er eierlinjen høy i Norge
sammenlignet med andre nordiske land, da norsk boligpolitikk i stor grad vektlegger eierskap
av egen bolig. Det kan være flere variabler som påvirker menneskers valg av boforhold, og
arbeidsledighet et trolig en av dem. Derfor undersøker vi dette nærmere i denne oppgaven.
Gjennom en kvantitativ tilnærming besvares følgende problemstilling:
Hvilken effekt har arbeidsledighet på avveiingen mellom det å leie eller eie bolig?
Datagrunnlaget er hentet fra en offentlig og uavhengig kilde, Statistisk Sentralbyrå. I tillegg
er det hentet data fra Jon H. Fiva, et al. (2023) sitt «Local Government Dataset». Datasettet er
et paneldatasett, og inneholder totalt 2 842 observasjoner på kommunenivå fra 2015 til 2022.
Hovedmodellen er estimert med faste individeffekter, og i selve analysearbeidet er det benyttet
Microsoft Excel, samt statistikkprogrammet R.
Resultatene viser at arbeidsledighet er positivt assosiert med vekst i responsvariabelen,
leie/eie. 1 prosentpoeng økning i arbeidsledighet gir økt predikert verdi av leie/eie-andelen
med 0,274 prosentpoeng. Hovedvariabelen er sterkt statistisk signifikant på 1 prosent
signifikansnivå. Dette betyr at økt arbeidsledighet er assosiert med at flere velger å leie fremfor
å eie boligen de bor i. Dette kan ha sammenheng med at utlånsforskriften stiller krav til
betjeningsevne, gjeldsgrad og belåningsgrad. Uten fast inntekt er det derfor vanskelig å få
innvilget boliglån. I tillegg blir etterspørsel redusert når det er økonomiske nedgangstider og
høy arbeidsledighet. Dette medfører redusert forbruk og kjøpekraft, spesielt for valgfrie kjøp
slik som hus. I en kommune med gjennomsnittlig arbeidsledighet viser imidlertid
analysearbeidet at effekten av økt arbeidsledighet for predikert verdi av responsvariabelen er
forholdsvis lav.nhhma