NHH Brage (Norges Handelshøyskole)
Not a member yet
8813 research outputs found
Sort by
Faller påstanden om at «lakseskatten» er nøytral i fisk? En analyse av nøytralitet i grunnrenteskatten på havbruk
Get PDFFor å i minst mulig grad forstyrre samfunnsøkonomisk optimal ressursallokering, er det ønskelig at skatter i størst mulig grad utformes som nøytrale. Grunnrente, som er en type renprofitt som stammer fra utnyttelsen av knappe naturressurser, kan i teorien beskattes på en nøytral måte. Lykkes man i å utforme en nøytral skatt vil man kunne innhente nødvendig skatteproveny i finansieringen av velferdsstaten, uten å påvirke bedriftsøkonomiske beslutninger.
Denne masterutredningen tar utgangspunkt i tre elementer ved grunnrenteskattemodellen på havbruk, og undersøker hvorvidt disse bryter med påstanden om at grunnrenteskatten virker nøytralt. Ettersom elementene er ulike av natur, bruker vi ulike metoder og grunnlag for å analysere effekten av de ulike elementene. I grunnlaget inngår transaksjonsdata fra en mellomstor norsk oppdretter, spørreundersøkelser respondert av 9 ulike oppdrettere og 8 sjømatanalytikere i 8 ulike meglerhus, kontantstrømmer utarbeidet i samråd med næringen, og dybdeintervjuer med forvaltere, oppdrettsselskap, sjømatanalytikere, finansrådgivere, professorer, medlemmer i skatteutvalget og petroleumsprisrådet.
Utredningen finner at et normprissystem som lener seg på Nasdaq Salmon Index i vesentlig grad, kan føre til tre typer vridninger. For det første kan det motivere oppdretterne til å tilpasse produksjonen til visse kvaliteter og størrelser. For det andre kan det redusere graden av videreforedling av laks i Norge. For det tredje kan det føre til en svak favorisering av vertikalt integrerte aktører, dersom internpriser ikke settes på en armlengdes avstand. Dersom internpriser reflekterer uavhengige markedspriser, finner vi at hensynet til nøytralitet bedre ivaretas ved å fastsette grunnrenteskattepliktig inntekt basert på faktiske realiserte inntekter.
Videre indikerer funnene våre at grunnrenteskattemodellens behandling av investeringskostnader ikke fungerer nøytralt i praksis. Dette er fordi aktørene ikke sidestiller direkte utbetaling av statens andel av investeringskostnader med å binde den samme mengden kapital til risikofri rente i en fremførbar skattefordel, ettersom de hverken betrakter eller verdsetter skattefordelen som risikofri. Det kan gjøre samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Behandlingen av investeringskostnader kan isolert sett gi en vridning til fordel for store aktører i skatteposisjon, som får frigjort kapital gjennom umiddelbar realisering av skattefordelen. I utredningen finner vi at
nøytralitetshensynet bedre ivaretas dersom skattefordelen gjøres likvid, og kan selges eller pantsettes i velfungerende kapitalmarkeder.
Utredningen viser så at grunnrenteskattemodellens bunnfradrag bryter med nøytralitetspåstanden, og at dette kan manifestere seg i redusert konsolideringsaktivitet, endringer i organisasjonsstrukturer og forskyvninger i oppdretternes investeringsbeslutninger. Vi finner at bunnfradraget isolert sett gjør små selskaper mer konkurransedyktige i auksjoner for kjøp av produksjonskapasitet, noe som kan bidra til en investeringsvridning mot en næringssammensetning med flere små og mellomstore aktører. Når vi vurderer samspillet mellom investeringsvridningene som oppstår på bakgrunn av skattemodellens behandling av investeringskostnader og bunnfradraget, finner vi imidlertid at kreftene i noen grad utjevner hverandre. Ettersom både bruk av normpris, behahandling av investeringskostnader og bunnfradrag virker investeringsvridende i ulik grad og retning, kan det likevel vanskelig konkluderes med at grunnrenteskatten på havbruk er strengt nøytral.nhhma
Hvorfor mislyktes Lidl med å etablere seg på det norske markedet? En kvalitativ casestudie av faktorer som påvirket Lidls inntreden og tilbaketrekning
Get PDFDenne masteroppgaven tar for seg en viktig periode i den norske dagligvarebransjen, der vi undersøker Lidls forsøk på etablering i Norge og gransker hvorfor de til slutt trakk seg ut. Til tross for at Reitan Gruppen, NorgesGruppen, og Coop i dag dominerer det konsentrerte og mektige dagligvaremarkedet, var det en tid da både Lidl og ICA konkurrerte side om side mot disse nasjonale gigantene. Gjennom en detaljert historisk gjennomgang fra ryktene om Lidls etablering til Reitan Gruppens overtakelse av Lidls butikklokaler og ansatte, avdekker studien nøkkelfaktorer som påvirket Lidls utfordringer og tilbaketrekning mellom 2004 og 2008. Vår kvalitative casestudie benytter Lidl som case for å undersøke problemstillingen. Studien innledes med en gjennomgang av relevant litteratur, som senere blir analysert med tanke på studiens funn. Det empiriske grunnlaget baserer seg på semistrukturerte intervjuer med informanter fra den norske dagligvarebransjen. Resultatene vurderes i lys av tidligere litteratur og forskning, og på denne måten sikrer vi at forskningsspørsmålet blir besvart. Studien avdekker muligheter og hindringer Lidl møtte ved sin etablering i Norge. Våre funn indikerer at både det norske importvernet og vareutvalget Lidl førte var bidragsytere til en utfordrende tilstedeværelse på det norske markedet. Manglende forberedelse fra Lidls side og en strategi om å gå geografisk bredt ut i landet skapte øvrige utfordringer, spesielt av distribusjonshensyn. Dessuten opplevde Lidl vanskeligheter med å tilpasse sitt produktsortiment til norske forhold. Nordmenn viste motvilje mot å eksperimentere med det som ble opplevd som ukjente produkter. Kombinasjonen av disse faktorene gjorde Lidls inntreden vanskelig og mindre vellykket enn forventet. Det tyder på at Lidl til slutt innså at det var mer hensiktsmessig å vokse i andre markeder med mer interessant størrelse og mindre utfordrende geografi, enn å fortsette kampen i det norske markedet.nhhma
Benefiting from Insurance : An empirical analysis of directors’ and officers’ liability insurance on Canadian corporations’ capital structure
Get PDFIn this thesis, we examine the role of Directors’ and Officers’ Liability Insurance, as a proxy
of comprehensive corporate insurance, in strategic risk management within corporations
and its impact on various aspects of a firm’s capital structure. Our empirical study is
grounded in a dataset containing Canadian corporations listed on the S&P/TSX Index,
examining insurance and financial data to understand how alternations in insurance
premium levels affect a firm’s capital structure, valuation, and risk profile.
Our findings indicate that insurance reduces the asset volatility, lowers cost of debt and
positively influence its leverage. Furthermore, enhanced insurance appears to beneficially
affect the enterprise value, likely due to increased tax benefits from increased leverage
and an improved risk profile.
The application of the Leland model in this research allows us for the validation of our
findings by examining the connection between insurance and asset volatility, as determined
through the Merton model. Our analysis implies that insurance will reduce the asset
volatility thus enhancing its risk profile. Leland’s theory further supports our findings,
asserting that a reduction in asset volatility will yield similar changes in its capital
structure.
Overall, our findings suggest that insurance is advantageous for companies, leading to
reduced volatility and cost of debt, and positively impacting the firm’s leverage and
enterprise value.nhhma
Making Sense of Human Rights in Business: A Qualitative Case Study on the Practical and Paradoxical Challenges of Implementing Human Rights Due Diligence following the Norwegian Transparency Act
Get PDFCorporations are increasingly assuming a pivotal role in the global governance of human rights. This responsibility is underscored by Norway’s recently implemented Transparency Act (TA), which mandates Human Rights Due Diligence (HRDD) assessments. These assessments require companies to address actual and potential human rights violations in their operations and supply chains, posing a paradoxical challenge of balancing human rights responsibilities with economic objectives. This thesis explores how managers in a Norwegian company make sense of and manage these obligations, focusing on the influence of the external environment and the Chief Sustainability Officer’s (CSO) sensegiving efforts. Utilizing a qualitative, single-case study with semi-structured interviews, the research is framed within Hahn et al.’s (2015) paradoxical sensemaking theory, contrasting the business case and paradoxical cognitive frames in managerial decision-making.
Our research reveals that legislative ambiguities and supply chain dynamics impede managers’ sensemaking processes. These challenges lead to a diminished focus on- and resource allocation to HRDD, which subsequently constrains the CSO’s influence on organizational sensemaking. While the CSO’s paradoxical strategies provide managers with a comprehensive perspective on HRDD, they also create internal tensions due to a “resonance gap”. Conversely, strategies that frame HRDD within a business context have effectively fostered organizational acceptance of these routines. Our analysis suggests that a synergistic response that combines paradoxical approaches with pragmatic strategies is paramount to implementing HRDD routines that genuinely address human rights issues.nhhma
Grunnrentebeskatning og investeringer i havbruksnæringen : En analyse av grunnrenteskattens virkning på investeringer
Get PDFThis master thesis explores implications of the taxation of resource rent on investments in
Norwegian aquaculture. The study aims to investigate the impact on companies´ investment
decisions as a result of the introduction of resource rent tax. To examine these effects, we have
formulated a two-folded research question:
How will the introduction of a resource rent tax affect investments in the aquaculture industry?
i) How does the resource rent taxation influence investment decisions in the aquaculture
industry?
ii) What can be expected regarding the level of investments in the aquaculture industry in
the future due to the introduction of the resource rent tax?
To address the research question, we have used both qualitative and quantitative methods. We
have conducted in-depth interviews with companies in the industry. Additionally, quantitative data
from external sources and information from the interviewees were analyzed to validate and assess
the gathered information. Finally, a forecast for investments in the industry was developed based
on a comprehensive evaluation of information and data from the interviewees and the conducted
analyses.
The findings indicate that the investment level in the industry is likely to decrease due to the tax.
This is driven by slower capital accumulation in the companies, disparities in tax design, and
variations in willingness to pay for growth permits. The degree to which the investment level
decreases depend on various factors, with the predominant factor being the outcome of the
evolving transfer pricing regime within the companies
We start this thesis by presenting the aquaculture industry in Norway. Subsequently, relevant
theory is reviewed, followed by an exploration of previous research and aspects of the debate on
resource rent tax. The resource rent tax, as formulated in the May 2023 agreement, is then
presented. The methodology of the study is outlined, and the results, analyses, and discussion are
conducted thereafter. Lastly we present our conclusions.nhhma
Kan et normprisråd benytte Nasdaq Salmon Index til å fastsette markedspriser for laks som reflekterer et eksportselskaps oppnådde priser? Hva kan forklare avvik mellom selskapets oppnådde priser og Nasdaq Salmon Index?
Get PDFThis thesis studies whether market prices for salmon based solely on the Nasdaq Salmon Index
accurately reflects the actual prices achieved by a Norwegian salmon exporting company. In
2023, a resource rent tax on farmed salmon was implemented after years of political debate.
The tax is designed as a cash flow tax with an effective tax rate of 25%, and the salmons value
at the net pen will form the tax base. In 2024, an independent salmon price board will be set
to establish common market prices for salmon. The board will be appointed before Christmas
2023 and will prepare the methodology of establishing norm prices until July 1, 2024. It is
currently unknown how they will determine the norm prices, but Nasdaq has been mentioned
in several public reports.
To investigate whether norm prices for salmon based on Nasdaq can reflect achieved prices,
we examine the deviation between the company´s achieved prices and Nasdaq for each quality
and size. We do this by comparing data collected from one of Norway´s exporting companies,
consisting of the company´s transactions of whole fresh salmon from week 14 in 2013 to week
9 in 2022, directly against Nasdaq for the corresponding period. Furthermore, we examine the
volatility in the deviation, and the correlation between Nasdaq and the company´s prices for
different qualities and sizes. Finally, we conduct linear regressions to uncover various factors
leading to systematic deviations between the company´s achieved prices and Nasdaq.
Our results indicate that systematic deviations exist between the company´s achieved prices
and Nasdaq. For Superior salmon in Europe of the most common sizes, the deviation is
minimal but increases for other qualities and sizes, as well as for salmon sold to overseas
markets. The regression mainly explains the deviation based on quality and size, but other
factors such as season, delivery terms, and overseas markets also have a significant impact.
Our findings suggest that norm prices for salmon based solely on Nasdaq will lead to
systematic deviations over time, especially for salmon of downgraded quality. We emphasize
the need for an independent salmon price board to consider different price formations for
various qualities and sizes, as well as other factors that may lead to a lower achieved price,
when determining the norm prices of salmon.nhhma
Prising i norske industri og ser vicebedrifter En kvantitativ studie om hvilke prisingsmetoder norske industri : En kvantitativ studie om hvilke prisingsmetoder norske industri
No full textDenne masterutredningen søker å avdekke hvilke prisingsmetoder norske industri- og servicebedrifter anvender. Studien har derfor inkludert 22 prisingsmetoder som går igjen i flere andre studier som undersøker lignende problemstillinger. Vi forsøker også å kartlegge hvilke faktorer som kan sees i sammenheng med valg av prisingsmetode, og hvordan disse sammenhengene samsvarer med teori. Utredningen bidrar til oppdatert innsikt i hvordan norske bedrifter priser i praksis. Undersøkelsen er kvantitativ og dataen er samlet inn ved hjelp av spørreundersøkelse, som ble sendt ut til bedrifter innenfor industri- og servicenæringen. Totalt var det 349 bedrifter som deltok, og utvalget fordelte seg likt mellom de to næringene.
Overordnet finner vi at kost-pluss og gjeldende markedspris er de to mest anvendte prisingsmetodene i praksis. Videre er verdibasert prising, persepsjonsprising og nøytralprising mye brukt. Disse resultatene samsvarer godt med tidligere studier. Studien vår bidrar til ny innsikt ved å inkludere inkrementell nullpunktsanalyse som en egen prisingsmetode. Tidligere studier har hovedsakelig fokusert på bruken av tradisjonell nullpunktsanalyse. Resultatene våre indikerer at inkrementell nullpunktsanalyse brukes mer enn tradisjonell nullpunktsanalyse i praksis.
Resultatene fra undersøkelsen tyder på at valg av prisingsmetode varierer mellom hvilken næring bedriften tilhører. Industribedrifter fokuserer mer på prisingsmetoder som baserer seg på kostnader, mens servicebedrifter i større grad baserer seg på markedet. Videre kan flere prisingsmetoder sees i sammenheng med bedriftens konkurransesituasjon, hvor presis informasjon de har om sine kostnader, kunder og konkurrenter, og til slutt ulike målsettinger. Basert på disse sammenhengene, vil vi trekke frem hovedfunnene i studien. I konkurransesituasjoner hvor bedrifter har større frihet til å sette pris, er prisingsmetoder som utnytter kundenes betalingsvillighet mest brukt. Bedrifter med liten eller ingen markedsmakt baserer seg hovedsakelig på konkurrenters priser. Når bedrifter har lav informasjon om kostnader eller høy informasjon om kunder, er det samsvar med flere markedsbaserte prisingsmetoder. Når bedrifter har lav informasjon om konkurrenters priser, er det samsvar med bruk av kost-pluss. Kunderelaterte målsettinger ansees som de viktigste målsettingene, og kan sees i sammenheng med valg av gjeldende markedspris. Denne utredningen bidrar derfor til en dypere forståelse av hvilke prisingsmetoder norske industri- og servicebedrifter bruker, og hvordan valg av prisingsmetode kan sees i sammenheng med flere faktorer. Samlet sett, kan flere av hovedfunnene våre støttes opp med teori og tidligere studier.nhhma
Økonomisk bekymring hos nordmenn : En kartlegging av økonomisk bekymring i Norge, og empirisk analyse av faktorer assosiert med økonomisk bekymring
Get PDFDenne masterutredningen søker å kartlegge utbredelsen av økonomisk bekymring hos
nordmenn i alderen 20 til 70 år, samt undersøke hvilke subjektive og objektive faktorer,
som er assosiert med økonomisk bekymring. Det er gjort få undersøkelser på økonomisk
bekymring i Norge, men høy prisvekst, rentehevinger og lav økonomisk trygghet danner
grunnlaget for at utbredelsen er stor. Tapte dagsverk som følge av arbeidstakere som
bekymrer seg for personlig økonomi har estimerte samfunnsøkonomiske kostnader i
millardklassen. For å identifisere og håndtere økonomisk bekymring i befolkningen kreves
det innsikt i hvilke faktorer som er assosiert med økonomisk bekymring.
Datagrunnlaget for utredningen er en spørreundersøkelse blant kundene til Sparebanken
Vest med 4924 observasjoner. For å måle økonomisk bekymring utformer vi en konseptuell
modell som består av både opplevelsen av- og belastningen fra økonomisk bekymring.
Utbredelsen av økonomisk bekymring kartlegges gjennom en utforskende analyse av
undersøkelsessvarene, samt hypotesetesting av forskjeller mellom sosiodemografiske
inndelinger. Vi undersøker sammenhengen mellom økonomisk bekymring og økonomiske,
samt personlige faktorer ved OLS-regresjonsanalyse.
Kartleggingen dokumenterer betydelig økonomisk bekymring blant nordmenn. Over 50%
er bekymret for å gå tom for penger, og bekymringen går utover livskvaliteten til 4 av 10
nordmenn. Sammenlignet med ett år siden går bekymring mer utover tidsbruken til 54%
av nordmenn. Utbredelsen er størst blant unge voksne, lave inntektsgrupper og kvinner.
Blant personer under 50 år er 62% bekymret for å gå tom for penger, og 48% sier at
bekymringen går utover deres livskvalitet.
Vi finner statistisk signifikante sammenhenger tilknyttet flere faktorer, hvor de mest sentrale
er mestringstro, relativ økonomi, låneprodukter og stressnivå. Blant disse finner vi at det
er økonomisk mestringstro og stress som har størst økonomisk betydning. Resultatene
understreker at flere faktorer kan være viktige i identifikasjon av utsatte personer, men at
mestringstro og stress utviser de sterkeste sammenhengene med økonomisk bekymring.nhhma
Can an influential and responsible investor indeed be influential through responsible investments? Evidence from a $1 trillion fund
No full textpublishedVersio
Unleveling the Playing Field? Experimental Evidence on Parents’ Willingness to Give Their Child an Advantage
Get PDFParents play a pivotal role in shaping the opportunities and outcomes of their children. This paper provides unique evidence on parents’ willingness to give their child an advantage. I report from a large-scale lab-in-the-field experiment with 921 pairs of parents and their adolescent children, which is linked to high quality administrative data. In a situation with equal opportunities, parents are given the opportunity to increase the likelihood of their child winning in a competition. I find that a significant share of parents prioritizes their own child’s success at the expense of another child’s opportunity to succeed. A considerable share of parents helps their own child because they believe that the other parent also does so, in which case helping ensures a level playing field. However, I also find evidence suggestive of parents holding self-serving beliefs about the helping decision of other parents, which they use to justify helping their own child. Finally, I provide evidence of the helping decision in the experimental situation being strongly associated with children doing particularly well at school in situations where parents can directly influence their grade. Taken together, the paper provides the first set of systematic evidence on parents’ willingness to give their own children an advantage, and the findings provide new insights on parents’ role in human capital accumulation