NHH Brage (Norges Handelshøyskole)
Not a member yet
8813 research outputs found
Sort by
Optimal risk sharing with translation invariant recursive utility in continuous time
We consider optimal risk sharing where agents have preferences represented by translation invariant recursive utility. The dynamics in continuous time is driven by diffusion processes. The model has some appealing features compared to the scale invariant version. First, the model allows for heterogenous agents, where optimal risk sharing can be addressed. Second, a new endogenous variable allows for a variety of results, not possible in the standard model. The model allows for a new look at the mutuality principle. We also endow the model with a stock market and derive a consumption based capital asset pricing model
Sustainable Transformation Roadmap : How can organizations move from desired to actual sustainable transformation?
nhhma
Mellom inspirasjon og utmattelse : En kvalitativ studie om hva som fremmer og hemmer motivasjon hos pedagogiske ledere i barnehagen.
Temaet for denne masteroppgaven er motivasjon hos pedagogiske ledere i barnehagen. Vi har undersøkt hvordan pedagogiske ledere beskriver hva som fremmer og hemmer deres motivasjon i arbeidet. Problemstillingen vår er formulert slik:
Hvilke faktorer kan fremme eller hemme motivasjon hos pedagogiske ledere i barnehagen?
For å besvare problemstillingen har vi gjennomført kvalitative intervjuer av pedagogiske ledere i barnehagen. Vi har intervjuet fem pedagogiske ledere med mer enn fem års erfaring i yrket.
Funnene ble analysert og kategorisert i fem hovedtemaer: relasjoner til medarbeidere, foreldre og barn, ytre rammer, autonomi og variasjon i arbeidsoppgaver, profesjon, yrkesstolthet og faglig kompetanse, samt ledelse.
Resultatene viser at motivasjon hos pedagogiske ledere er tett knyttet til deres relasjoner på arbeidsplassen. Gode relasjoner med kolleger, barn og foreldre ble ansett som svært viktig for arbeidsglede og motivasjon. Informantene fremhevet også at det er viktig å ha autonomi i jobben og muligheten til å påvirke innholdet i arbeidsdagen. Variasjon i arbeidsoppgaver ble sett på som en motiverende faktor.
Ytre rammebetingelser som bemanningsproblemer, høyt sykefravær og krav om dokumentasjon påvirket motivasjonen negativt. Informantene påpekte at et støttende arbeidsmiljø og gode relasjoner kunne bidra til å motvirke de negative effektene av slike utfordringer. I tillegg ble profesjonell mestring og følelsen av å gjøre en forskjell i barns liv sett på som viktige motivasjonsfaktorer.
Leders rolle ble også fremhevet som avgjørende. En tilstedeværende, støttende leder som gir tilbakemeldinger og viser interesse for de ansattes arbeid, ble ansett som en motivasjonsfaktor. Manglende medvirkning og ressurser svekket derimot motivasjonen hos flere informanter. Flere uttrykte at ledelsen bør gi tydelige og realistiske tilbakemeldinger for å styrke de ansattes mestringstro.nhhma
Hva opplever skoleledere som utford r ende for å bygge kollektiv mestringstro for sine medarbeidere
Jeg har i denne masteroppgaven forsket på hva som kan utfordre skoleledere for å bygge kollektiv mestringstro. Det handler om de ansattes felles tro på å lykkes med å nå skolens mål og håndtere utfordringer. Forskning om temaet viser hva som vil kunne gjøre det utfordrende for ansatte i skolen. Jeg har gjennomført en kvalitativ, induktiv casestudie av to skoleteam hvor totalt fem skoleledere har deltatt. Min problemstilling belyses ved å vise til hvordan skoleledere opplever utfordringer med å bygge kollektiv mestringstro.
Mine funn viser hvordan flere faktorer utfordrer det å bygge kollektiv mestringstro i skolen og hvordan disse faktorene kan gjøre det krevende for skolens ansatte å bygge et profesjonelt læringsfellesskap. Årsakene til dette knyttes i masteroppgaven mot hvordan skoleledere opplever strukturelle rammer, støttende ledelse og tid til relasjonsbygging.
Hovedfunnene viser hva som kan gjøre det vanskelig for å utvikle felles praksis basert på samarbeid, medvirkning og eierskap. For det første er det funn om hvordan variasjon i holdningsgrunnlag påvirker ansattes engasjementet for å bidra til medvirkning og muligheten for å øke ledergruppens kapasitet. For det andre viser funnene hvordan samarbeidet i ledergruppen vil kunne påvirke hvordan kollektiv mestringstro bygges i organisasjonen. Sett i forhold til ansvarliggjøring og delegering vil det kunne virke inn på hvor effektivt organisasjonssamarbeidet fungerer. I forlengelsen av dette vil det kunne utvikle seg en organisasjonskultur som i mindre grad viser robusthet og raushet. For det tredje ser jeg funn om hvordan mangel på forventningsavklaringer synes å være forbundet med mindre grad av rolleforståelse og psykologisk trygghet. Ansatte i skolen vil kunne oppleve å utføre arbeidsoppgaver både fragmentert og mindre samarbeidsorientert. Svekkede relasjoner vil kunne undergrave samarbeid og tillit i organisasjonen hvor medarbeidernes psykologisk trygghet vil kunne rammes.
Funnene mine viser hvilke faktorer som kan utfordre skolens mulighet til å jobbe systematisk for å bygge kollektiv mestringstro. For å bygge kollektiv mestringstro vil det være hensiktsmessig for både ledelse og ansatte i skolen å jobbe under strukturerte rammer som fremmer medvirkning, støtte og samarbeid.nhhma
Lederstilens kraft : Et kvalitativt studie av hvordan ulike lederstiler påvirker psykologisk trygghet i barnehagens lederteam
I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan ulike lederstiler kan fremme eller hemme psykologisk trygghet i lederteam i barnehager. Temaet fanget vår interesse allerede mens vi gikk på styrerutdanningen, tok endringsledelse og barnehagemiljø og ledelse hos NHH.
Vi så også at gjennom vår egen praksis som styrere har interessen for temaet vært økende. Bakgrunnen for studien er også en større forståelse for at trygghet i lederteam er avgjørende for læring, samarbeid og utvikling, samt for å håndtere kompleksiteten og kravene som stilles til ledelse i barnehagesektoren.
Teorigrunnlaget bygger på sentrale perspektiver innen ledelse og psykologisk trygghet. Amy Edmondsons (1999, 2018) teori om psykologisk trygghet danner hoved fundamentet, og suppleres med nyere forskning fra blant annet Fyhn (2021), Sandvik (2011) og Lai (2023). Vi benytter også teorien om situasjonsbestemt ledelse (Hersey & Blanchard, 1993), som viser at ledere må tilpasse stil etter situasjon og medarbeidernes behov. Sentrale lederstiler som transformasjonsledelse, tjenende ledelse, myndiggjørende ledelse og autoritær ledelse drøftes inngående.
Metodisk er studiet forankret i en kvalitativ tilnærming. Det ble gjennomført totalt 11 intervjuer med både styrere og pedagogiske ledere fra ulike barnehager. Dataene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006), med støtte fra ChatGPT som refleksjonsverktøy. Funnene ble kategorisert i sentrale temaer knyttet til lederstilens betydning for trygghet, lederens tilstedeværelse, balansen mellom struktur og relasjon, og forskjeller i perspektiv mellom styrere og pedagoger. Etiske hensyn og selvrefleksjon har vært sentrale i gjennomføringen.
Drøftingen viser at relasjonsorienterte lederstiler, spesielt transformasjonsledelse, tjenende og myndiggjørende ledelse, har en positiv effekt på den psykologiske tryggheten i lederteam. Ledere som er tilgjengelige, anerkjennende og støttende skaper rom for åpenhet, læring og utvikling. På den andre siden viser studien at autoritær eller fraværende ledelse skaper utrygghet, stillhet og stress, og kan føre til redusert engasjement og kvalitet i det pedagogiske arbeidet. Perspektivforskjellene mellom styrere og pedagogiske ledere illustrerer viktigheten av felles refleksjon og tilpasning av lederstil. I tillegg belyser funnene hvordan strukturelle tiltak som teamkontrakter og felles refleksjon kan bidra til å utvikle et trygt og læringsfremmende klima i lederteam.
Studien konkluderer med at psykologisk trygghet i barnehagens lederteam er et resultat av bevisst og relasjonsorientert ledelse. For å lykkes med å utvikle og bevare trygghet, må ledere være villige til å jobbe med egen praksis, lytte til teamets behov og tilrettelegge for utvikling både på individ- og gruppenivå. Studien gir dermed viktige implikasjoner for lederutvikling i barnehagesektoren, og peker på behovet for videre forskning på hvordan trygghetsfremmende ledelse kan styrkes gjennom utdanning og praksis nær veiledning.nhhma
The importance of co-determination for gender diversity in the boardroom
This study examines the interplay of co-determination law and board gender quotas using novel board-director panel data for Norway. We present descriptive evidence suggesting that boards with employee representatives on boards of directors were more gender diverse before the gender quota. Difference-in-differences estimation results reveal that the differential effect of employee representation on gender diversity is negative after implementing the quota. Boards with employee representatives have recruited fewer women during the phase-in period and the flexible quota tended to be ineffective. We interpret the effect through employee representation as a potential mediating factor of board gender quotas on gender diversity
Investment universe-level returns to scale and active fund management
Research shows that competition negatively impacts fund alpha. I derive that fund managers can counteract this impact by adjusting the level of active management. In an international sample, I find that the impact of competition in funds’ investment universe depends on its source: funds face decreasing returns to the total size of active funds and increasing returns to the total size of passive funds. This implies that managers should increase active management when passive fund competition rises and reduce it when active fund competition increases. Empirical evidence suggests that managers adjust only to changes in competition from passive funds
Addressing Congestion in Time-Expanded Networks: A Lifeboat Allocation Model for Maritime Evacuations
This paper addresses the challenge of congestion in time-expanded networks, focusing on a case study related to maritime evacuations. The problem is made complex by an endogenous relationship between inputs and outputs, where the assignment of flow to an edge leads to increased congestion, which reflects in later arrivals and changes on the overall network topology. This dynamic interaction between flow and congestion is central to the problem, as it results in a feedback loop that complicates the identification of optimal evacuation paths. The study presents an iterative algorithm inspired by the network simplex method, designed to handle the evolving nature of congestion while minimizing evacuation time